EU har et mål om flere kraftkabler mellom land, men kan ikke gi pålegg om å bygge slike. Det er norske politikeres beslutning.
Om Norge skal innlemme EØS-avtalens rettsakter som inngår i EUs tredje energimarkedspakke er nå til behandling i Stortinget. I europeisk sammenheng er Norge en stor energinasjon. Europa er Norges viktigste marked for naturgass og eksporten representerer enorme inntekter til landet vårt. Å kunne delta i dette markedet på like vilkår og spilleregler er derfor avgjørende for Norge. Og det er nettopp dette mye av tredje energimarkedspakke handler om.
Norge er også en stormakt innen produksjon av fornybar kraft. Denne kraften har gjennom generasjoner bidratt til å skape arbeidsplasser, verdier og velstand som har kommet hele folket til gode. Stortinget har bestemt at vannkraftressursene våre skal være i offentlig eie og slik komme hele folket til gode. Energimarkedspakken vil ikke endre på det.
Kraftmarked fra 1991
Elektrisk kraft har likevel vært en ordinær handelsvare siden senterpartistatsråd Eivind Reiten fikk gjennomslag for energiloven og det nordiske kraftmarkedet ble etablert. Denne etableringen av kraftmarkedet i 1991 har gjort at vi fortsatt har det mest velfungerende kraftmarkedet i Europa. Det er i dette markedet kraftprisene i Norge i all hovedsak settes.
Takket være den norske kraftforedlende industrien har det vært et innenlands marked for det meste av kraften som produseres i Norge. Industrien nyter godt av god tilgang på ren kraft, kraftprodusentene nyter godt av store kunder som etterspør kraft, og vi som fellesskap nyter godt av verdiene som skapes. Slik har det vært, og slik vil det fortsatt bli. EUs andre energimarkedspakke, som vi alt har innført i Norge, har ikke hindret dette. Det vil heller ikke den tredje energimarkedspakke gjøre.
Ved innlemmelse av tredje energimarkedspakke vil Stortinget fortsatt sikre at Norge kan delta i det europeiske gassmarkedet. Alternativet er vanskelig å se konsekvensene av, men andre land som Russland og Qatar vil trolig være svært tilfreds dersom Norge mister særstillingen som følger av å være en del av EUs gassmarkedssamarbeid.
Tettere på EUs beslutninger
Gjennom tredje energimarkedspakke vil Norge også komme tettere på EUs beslutninger som berører det europeiske kraftsamarbeidet og reguleringen for dette. Gjennom deltagelse i et byrå for samarbeid mellom energiregulatorer, Acer, vil vi med unntak av stemmerett delta på linje med EU-landene.
EØS-avtalen har gitt industrien tilgang til de viktigste og nærmeste eksport-markedene på like vilkår som EU-landene
Det er bra at regjeringen i denne sammenheng tar debatten om myndighetsoverføring på alvor og utreder de grunnlovsrettslige spørsmålene og sikrer riktig saksgang i så måte. Men i den daglige, praktiske politikken er det ingen tvil om at deltagelse vil gi oss betydelig bedre påvirkning på og innsikt i Acers arbeid enn det vi har i dag. For Norge som en betydelig energinasjon er dette en stor fordel.
I debatten som går om energimarkedspakken blir det fra flere hold hevdet at Acer kan pålegge Norge å bygge flere utenlandskabler. Det er feil. Det er norske politikere som har vedtatt å bygge de som er byget eller er under bygging, og det er bare norske politikere som kan vedta eventuelt nye utenlandskabler.
EU har en målsetning for flere mellomlandsforbindelser, men kan ikke pålegge land å bygge slike. Å si at Acer kan pålegge Norge å gjøre dette, er å tåkelegge debatten om utenlandskabler. Dessuten overoppfyller Norge EUs målseting allerede.
Viktig for reduksjon av klimagassutslipp
Norges tilknytning til EUs energimarked er også nært knyttet til samarbeidet vi har med EU om å redusere klimagassutslippene. Disse to politikkområdene er gjensidig avhengige. Som medlem av kvotehandelssystemet, EU ETS, løser vi blant annet klimaforpliktelsene i industrien sammen med EU. Mister vi det samarbeidet kan det få dramatiske konsekvenser for den norske kraftintensive industrien.
EØS-avtalen har gitt industrien tilgang til de viktigste og nærmeste eksportmarkedene på like vilkår som EU-landene. Avtalen er en av de viktigste grunnene til at vi har kunnet utvikle en grønn prosessindustri og som har redusert klimagassutslippene med om lag 40 prosent siden 1990, samtidig som verdiskapingen har økt med 30–40 prosent. Dette har kommet mange lokalsamfunn over hele landet til gode i form av arbeidsplasser, store ringvirkninger og betydelig verdiskaping.
En annen forutsetning for at vår kraftforedlende industri skal være konkurransedyktig, er tilgang på ren kraft. Det er det først og fremst norske politikere som styrer, for eksempel gjennom hvor mange utenlandsforbindelser de sier ja eller nei til.
Vi løser det ikke med å si nei til samarbeid med et av det viktigste markedene for produktene industrien produserer.
(Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 22. februar 2018.)
Jan Arve Haugan slutter som konsernsjef i Kværner for å overta som toppsjef i det nyetablerte Aker Energy.
Haugan har vært konsernsjef i Kværner siden utskillelsen fra Aker Solutions og etableringen som eget børsnotert selskap sommeren 2011. Han overtar som konsernsjef i Aker Energy allerede 1. mars.
– Med opprettelsen av Aker Energy kom det opp en ny spennende mulighet for meg. Etter min mening er dette et godt tidspunkt for å overlate stafettpinnen til andre. Selskapet er solid. Kværners viktigste styrke er de 2.700 ansatte, en fantastisk gruppe mennesker, samt en god bedriftskultur og to veldrevne anlegg på Stord og i Verdal, sier Haugan.
Kværners styre har konstituert finansdirektør Idar Eikrem som midlertidig konsernsjef fram til de finner Haugans etterfølger.
– Vi vil evaluere både interne og eksterne kandidater. Inntil en ny leder er på plass, vil Idar Eikrem fungere midlertidig som konsernsjef, sier Kværners styreleder Leif-Arne Langøy.
Nyopprettede Aker Energy er et såkalt joint venture mellom Aker og TRG. Nylig inngikk selskapet en avtale om å kjøpe Hess’ interesser i Ghana for 100 millioner dollar. Selskapet vurderes børsnotert og skal drives som et selvstendig selskap i Akers portefølje.
– Vi er glade for at Jan Arve Haugan har takket ja til å overta som konsernsjef i Aker Energy. Jan Arve har bred erfaring fra internasjonal toppledelse og olje- og gassindustrien. Han har også vært ansvarlig for å implementere et av Norges største industriprosjekter i utlandet, sier Akers president og styreleder Øyvind Eriksen.
Kommersiell kommentar av Chul Christian Aamodt, Gründer og Utviklingsdirektør i enerWE AS.
Det er mange årsaker til at jeg ved årsskiftet 2013/2014 valgte å hoppe av en trygg og godt betalt jobb for å etablere enerWE. Den viktigste grunnen var kanskje at jeg savnet det å utfordre de etablerte aktørene.
Jeg hadde lenge jobbet som salgs- og markedsdirektør i et selskap som etterhvert ble markedsledende innen HR og opplæring på norsk sokkel.
Selskapet hadde som visjon å gjøre mennesker rikere på kunnskap.
Vi skapte en skybasert portal for kursadministrasjon der det etterhvert ble booket et kurs i minuttet, døgnet rundt, året rundt. Vi lykkes også med å internasjonalisere selskapet, og nå har selskapet kontorer i Norge, Storbritannia, Dubai og Singapore.
Jeg følte at jeg var ombord i et cruiseskip. Jeg ønsket heller å krysse havet med seilbrett.
Så var det på´n igjen
Da jeg hoppet av og etablerte enerWE startet vi med kontor på kaféer rundt omkring i Oslo sentrum. Vi startet forsiktig. Det var også fornuftig, for like etter av vi startet så gikk oljebransjen fullstendig ned for telling. Læringskurven ble bratt.
Vi har sakte, men sikkert bygget oss opp i nedgangstider. Nå er jeg at den oppfatning at bunnen i oljekrisen er nådd. Det begynner å se lysere ut. I tillegg har vi i enerWE vektet oss tungt inn mot fornybar energi, så vi har flere bein å stå på.
Vi vokser – og vi rekrutterer
Nylig kunne vi også med glede fortelle at enerWE rekrutterer. Ovidia Eriksen har lenge jobbet som freelancer for oss. Denne måneden takket hun ja til fast stilling i enerWE.
Jeg synes det er utrolig motiverende å kunne være med å skape arbeidsplasser i olje- og energibransjen.
enerWE skal bli ledende på stillingsannonser i olje- og energibransjen
Man kommer ikke noen vei ved å stå med luen i hånden. Jeg ønsker derfor å gå offentlig ut og fortelle at om et personlig mål jeg har satt meg.
enerWE – Energibransjens digitale kanal har som mål å bli ledende på stillingsannonser i olje- og energibransjen.
For å klare dette er vi avhengig av å levere over forventning når vi bygger opp denne satsningen. Nettopp derfor bør alle dere rekruttere i olje- og energibransjen vurdere et samarbeid med oss.
Vår prismodell er enkel og oversiktlig
Årsavtale: 95.000,- ekskl. mva. + NOK 1.000,- per annonse
Vi har allerede fått med oss store oljeselskap som Statoil, Lundin og DEA på årsavtale på stillingsannonser.
Enkeltannonse: NOK 7.900,- ekskl. mva. per annonse
Den siste tiden har Statkraft, BBK, Otovo, Sintef, Faroe Petroleum, Langset Rope Access, Oliasoft, Standard Online, INTEK Engineering, 4Subsea, Dossier, AAK Safety, Langset Rope Access og flere andre hatt stillingsannonser på enerWE.no.
Om enerWE:
enerWE er energibransjens digitale kanal. Vi holder energidebatten levende gjennom saklig, faktabasert og informativ journalistikk om olje- og energibransjen, for olje- og energibransjen. I tillegg løfter vi saker ut av bransjen og opp på samfunnsagendaen.
I tillegg til tekst og video så har vi også en podcast som når ut til rundt 8000 lyttere hver uke. Her samarbeider vi med Nettavisen.no/lyd.
Vi arrangerer også flere årlige konferanser. Neste store konferanse er enerWE Communication Conference som samler kommunikasjonsdirektørene i olje- og energibransjen. Konferansen åpnes av Olje- og energiminister Terje Søviknes.
Vi håper du har lyst til å bli bedre kjent med oss! Vi er en hyggelig gjeng!
Tieto har inngått avtale om å kjøpe Petrostreamz, en raskt voksende leverandør av avansert programvare og tjenester for integrert modellering og optimalisering av olje- og gassfelt. Oppkjøpet utvider Tietos portefølje av løsninger og konsulenttjenester innen oppstrømsaktivitet for olje- og gassindustrien, skriver selskapene i en pressemelding.
Petrostreamz er et norskbasert selskap med utspring fra NTNU-miljøet, med kontorer i Houston, Dubai, Rio de Janeiro og London. Selskapet har global virksomhet og flere av verdens ledende olje- og gasselskaper på kundelisten.
Innen olje- og gassektoren er det stort potensial for å hente ut mer verdi fra data, og de fleste selskaper har dette høyt på sin agenda. Tietos Energy Components (EC) har de siste årene utviklet nye løsninger som gir bedre digital innsikt til aktører i olje- og gassektoren. Tieto lagrer den offisielle oversikten over alle produksjonsdata i EC, og er i kontinuerlig dialog med sine kunder om hvordan man kan øke verdien fra disse dataene.
– Dette oppkjøpet styrker vår posisjon som den globalt ledende leverandøren av løsninger innen området Hydrocarbon Management generelt og beslutningsstøtte spesielt. Vår ambisjon er å støtte kundene i de endringene som skjer i bransjen og å skape varige konkurransefortrinn gjennom bedre bruk av data, sier Kåre Lunde, direktør for olje og gass i Tieto.
Petrostreamz’ løsning Pipe-It gir Tieto større tyngde innenfor segmentet for integrert modellering og optimalisering av olje- og gassfelt, såkalt IAM. Ved å kombinere Pipe-It og EC for optimalisering, prognoser og beslutningsstøtte, er Tieto i stand til å levere integrerte løsninger for Hydrocarbon Management (HCM) basert på dataene som allerede finnes i EC.
De to selskapene har allerede samarbeidet på nøkkelprosjekter globalt og har erfart hvordan forretningsmuligheter og synergier gir kundene økt verdi av samarbeidet.
Tieto vil bistå virksomheter med å finne den rette balansen mellom produktivitet og kostnadseffektivitet, og dermed øke verdien i et konkurranseutsatt marked. Løsningene har blitt industristandarden for mange av verdens største olje- og gasselskaper, som drar nytte av Tietos ekspertkunnskap og banebrytende programvareløsninger.
Tieto Oil & Gas har i dag over 330 løsningseksperter på 12 kontorer over hele verden. I tillegg til EC, leverer Tieto Oil & Gas løsninger for personelllogistikk for både regionale olje- og gassklynger og enkeltselskaper. Tieto vil vokse innen olje og gass, både gjennom videre markeds- og kundeoppkjøp, nye tjenester og økosystem-samarbeid.
4,1 prosent av arbeidsstyrken her i landet var uten arbeid i november, ifølge SSB. Det er opp 0,1 prosentpoeng fra september.
Det er imidlertid samme ledighetsandel som i august, og også uendret fra AKU-ledigheten som ble presentert i januar.
Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det 113.000 arbeidsledige i desember (snitt november-januar). Fra september (snitt august – oktober) gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten opp med 2.000 personer, men dette er klart innenfor feilmarginen i AKU.
I samme periode steg sysselsettingen med 3.000 personer. Det siste året har tallet på sysselsatte gått opp med 23.000 personer, og nesten hele økningen er blant de over 24 år.
Som ventet
–Ledigheten var som ventet uendret i desember. AKU-tallene svinger en del fra måned til måned, men er på en nedadgående trend. Sysselsettingen ser ut til å være forsiktig stigende, men AKU gir inntrykk av et betydelig svakere sysselsettingsbilde enn nasjonalregnskapet, som trolig er en mer presis kilde, skriver DNB Markets’ makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i en kommentar til tallene.
De ga marginalt utslag i valuta- og rentemarkedet, og DNB tror de i liten grad vil påvirke Norges Banks rentebeslutning.
– Sentralbanken signaliserte i desember i fjor en renteoppgang i desember i år. Vi venter en heving i mars 2019, skriver Fjære.
Lavest
Arbeidsledigheten har falt fra toppen på 4,9 prosent sommeren 2016 til det laveste nivået siden januar 2015.
SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre, og den viste en nedgang på 4.000 personer fra september til desember.
Antallet store datasentre globalt vil øke kraftig de neste årene. Regjeringen har en strategi for å få flest mulig av disse gullgruvene til landet.
Torsdag formiddag skal næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) presentere regjeringens nye datasenterstrategi. Det skjer hos hyperscale senteret Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger.
Såkalte hyperscale-sentre er svært store, kundetilpassede datasentre som tilbyr drift og vedlikehold av IT- og nettverksløsninger. I 2015 var det ifølge Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 259 slike sentre globalt, i 2020 vil det være 485. Disse vil stå for over halvparten av all datatrafikk i verden. Regjeringen ønsker at så mange som mulig av disse sentrene skal legges til Norge og har arbeidet med å finne ut hvordan investorer kan fristes til å komme hit. Å få store mengder av verdens datatrafikk håndtert i og via Norge kan bety mange nye arbeidsplasser og inntekter, opplyser NFD til NTB.
Energi og kjøling
For å fungere optimalt trenger et stort datasenter mye energi, helst fornybar energi, noe Norge kan tilby sikker og stabil tilgang på, til en svært gunstig pris. Det er også behov for nødløsninger og tilgang til nødstrøm. I tillegg er det en forutsetning med et kjølig klima når sentrene skal tempereres. Norge regnes også som svært trygt å operere i og ligger som nummer to i verden på konsulentselskapet Cushman & Wakefields risikoindeks for datasentre , med god infrastruktur, stabilt demokrati og EU-tilpasset regelverk.
Datasenteret Green Mountain markedsfører seg nettopp med tilgang til 100 prosent fornybar energi og gratis kjøling 365 dager i året, men nevner også kompetansenivå og teknologiske fortrinn som årsaker til at de er lokalisert i Norge.
Dyrt
Under besøket på Rennesøy skal statsrådene få høre om utfordringene med å legge datasentre til Norge. Norsk skatte- og avgiftsnivå kan være et hinder, noe regjeringen trolig har tatt høyde for i sin nye strategi.
I september i fjor lovet regjeringen også støtte til å bygge ut fibernett for datatrafikk med utlandet, og foreslo 100 millioner kroner til det.
– I Norge har vi mange spennende prosjekter innenfor for eksempel grønne datasentre, men vi trenger bedre fiberkapasitet og fibertilknytning. Målet er å bedre datasikkerheten, men også å skape enda bedre rammevilkår for en voksende norsk datasenterbransje, sa statsminister Erna Solberg (H) da.
Det er mulig å kutte 400.000 tonn CO2-utslipp fra industrien utenfor kvotepliktig sektor ved å bruke strøm istedenfor fossil energi, viser fersk rapport.
Kuttene tilsvarer årlige utslipp fra rundt 330.000 personbiler, går det fram i rapporten som DNV GL har laget på oppdrag fra Energi Norge.
– Rapporten viser at elektrisitet kan erstatte fossil energibruk i store deler av industrien utenfor kvotepliktig sektor. Men det krever investeringer i nytt utstyr og infrastruktur som kan være vanskelig for små bedrifter alene. Derfor er det viktig at industrien kan få støtte, blant annet gjennom Enova, understreker direktør Sigrid Hjørnegård i Energi Norge.
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, avfall og bygg. Det antas at Norge i denne sektoren må kutte utslippene med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
Lønnsomt
Hjørnegård understreker at det kan lønne seg for mange bedrifter å bli mer klimavennlige, og viser til gjenvinningsbedriften Glasopor i Skjåk, som lager byggematerialer av resirkulert glassemballasje.
Bedriften har gjort produksjonen utslippsfri ved å bruke kortreist strøm istedenfor gass. Klimaet spares for 2.000 tonn CO2-utslipp i året, og bedriften sparer ca. 2, 3 millioner kroner i året på lavere energi- og vedlikeholdskostnader.
Må tas i Norge
For å nå de norske forpliktelsene om utslippskutt av klimagasser mener Hjørnegård at det viktig å identifisere ethvert utslipp som kan fjernes.
– Det er slike utslipp denne rapporten viser oss. Det er ekstra spennende fordi det er i ikke kvotepliktig sektor, og at disse kuttene derfor må tas på norsk jord, sier hun til NTB.
Solberg skal ifølge Statsministerens kontor til Colombia 9. til 11. april for å snakke om fredsprosessen i landet, FNs bærekraftmål og klimatiltak. I tillegg til politiske samtaler skal statsministeren også på feltbesøk.
Turen går så videre til Mexico, der Erna Solberg skal være fra 12. til 13. april. Blant annet skal migrasjon, energi, klima og hav være sentrale temaer.
Kommentar av Johan Hustad, Direktør for NTNU Energi.
Nå skal jeg straks si noe positivt om Gardemoen og Avinor!
Fra å ha vært borte fra mitt eget fagmiljø noen år, tok jeg sjansen på å delta på Lignofuels & Materials 2018 (Advanced Biofuels & Materials Conference) i Amsterdam 7.- 8. februar for å oppdatere meg på hvor dette fagfeltet står når det gjelder industriell implementering av all kunnskap fra forskning på biobaserte ressurser. Jeg vil derfor dele noen refleksjoner fra konferansen. Biomasse er jo en svært interessant ressurs som kan lede til så utrolig mange prosesser og produkter innen svært ulike anvendelsesområder som byggematerialer, papir, mat, helse, energi; you name it og det er det meste!
Biodrivstoff, som ikke fortrenger matproduksjon
Lignofuels er noe mer snevert siden det handler om anvendelse av brensler basert på lignocellulose, ofte referert til som 2. generasjons drivstoff. Men det er mer enn det. Her snakker vi om kjemikalier og materialer også. Så blir begreper BioRefinery brukt på de mest avanserte og integrerte prosessene som har multi-produkter som resultat. Dette gir en robust situasjon for slike raffinerier og de kan grovt sammenlignes med raffinerier fra petroleumsprodukter, forskjellen her er bærekraft fordi disse raffineriene er basert på fornybare biobaserte ressurser. Disse ressursene kan innen energianvendelser håndtere drivstoff for alle typer transport (vei, maritim, fly), de kan produsere kraft- og varme i små og mellomstor skala for å nevne de viktigste. Slik sett er det den ressursen som kan dekke alt som petroleum-sektoren har dekket (også plast-produkter som er nedbrytbare), dette fordi de består av de samme byggeklossene, nemlig Karbon og Hydrogen (samt oxygen og andre mindre stoffer).
Biodrivstoff har vært mye diskutert i Norge og for så vidt i hele Europa, det har handlet om påbud om en viss fraksjon av at bensin og diesel skal komme fra fornybare ressurser. Og man skiller mellom 1. og 2. generasjon, sistnevnte grovt sett konkurrerer ikke med matproduksjon.
Så er det fortsatt stor diskusjon om Palmeolje og derivater derfra er bærekraftig og hvordan dette påbudet skal inn i lovgivningen. 2G har i flere land en «double counting» dvs teller dobbelt så mye når det gjelder GHG reduksjoner som igjen gjør det mer lønnsomt.
Status bio
Hva er så mitt inntrykk av status på noen av disse områdene når det handler om bioraffineri og biodrivstoff med produkter spesielt rettet mot status og nye muligheter innen fly- og maritim transport?
Så lar jeg andre bioplastprodukter og rene kjemikalieprodukter være selv om dette er svært interessant også. Selv om bioraffinerikonseptet handler om integrerte prosesser med alle disse produktene (inkludert kjemiprodukter ++) som resultater for så å skape grobunn for en sunn økonomi. Når det gjelder bioprodukter for energi og transport handler det i basis om to ting, gitt at man lager produkter med en spesifikasjon som er sertifisert for en anvendelse (ASTM (USA)-sertifisering, CEN (EU)-sertifisering etc) og for det andre at det er forutsigbare langsiktige rammebetingelser som muliggjør en investering med redusert/minimal risiko.
Med riktige insentiver på biodrivstoff vil markedene utvikle seg og nye prosesser og produkter bli konkurransedyktige over tid (slik som for sol- og vindkraft og nå elbiler også i Norge). Så er det noen bedrifter som utmerker seg med en betydelig strategisk evne og kraft over tid til å utvikle både ny kunnskap, nye prosesser og ny teknologi for fremtiden innen denne sektoren. Disse bedriftene er Nordiske bedrifter som har sin basis i treforedling som eks UMP og NESTE (Finland) og Sødra og Preem (Sverige) som har vært strategisk fremsynte og sett utviklingen innen biobaserte produkter til forskjell til hva vi nå ser med Norske Skog med ensidig satsning på et marked som er i nedgang. UMP, NESTE og Sødra/Preem er i ekspansjon, Norske Skog er konkurs! Kobling av råstoff til raffinerier som Preem som kan håndtere bioråstoffer i tillegg til petroleumsprodukter vil være avgjørende i noen markeder.
Avinor leder an i verden
Nye markeder vil vokse opp, her er både maritim langtransport på tvers av kontinenter og flytransport svært viktige markeder. KLM har vært en for-runner og kjører nå biodrivstoff på langtransport mellom LA og AMS nå i tre år for å skaffe erfaringer med sertifiserte «Aviation fuels», andre selskaper følger opp. Avinor har vært svært fremoverlent og fra 2016 har det vært mulig å fylle biodrivstoff til fly ved Gardemoen – verdens første!
Innen maritim transport som representerer omtrent like store GHG utslipp som flyindustrien globalt går det noe tregere, IMO (International Maritime Organisation) har i sine planer utsikter til 2023 å sette krav om påbud om biodrivstoff-innblanding. Her er det snakk om ulike typer biodrivstoff avhengig av motorteknologi. Sertifiseringen er her av avgjørende betydning (Helse, Miljø, sikkerhet og brensels-spesifikke egenskaper). Og hva med andre miljøutslipp (slik som SOx, NOx og flere andre komponenter).
Hva imponerte meg?
Det mest imponerende var UPM sin satsning med oppbygging av et bioraffineri i Lappeenranta med strategiske beslutninger i 2006 og produksjon i 2015, senere ekspansjon i Uruguay. UPM Biofuels lager biodrivstoff av rester fra treforedling og produserer fornybar UPM BioVerno diesel og UPM BioVerno nafta. Dette er verdens første trebasert bioraffineri i kommersiell skala. Produksjonen i Lappeenranta av diesel og nafta på 100000 tonn/år med en investering på 180 MEuro. I tillegg arbeider de med en bil basert på både biodrivstoff og biobaserte materialer (showcase) som er 150 kg lettere enn tradisjonelle biler (Sammenlignet med Aluminium og Hydro’s inntog i dette markedet). Her er Helsinki Metropolia University of Applied Sciences med i et prosjekt over 4 år, 50 studenter og 50,000 arbeidstimer. Dette er sirkulær økonomi så det holder!
CRI Catalyst Company er det globale katalysatorteknologiselskapet i Shell-konsernet. CRICC driver forskningslaboratorier, utviklingsanlegg, produksjonsanlegg og forretningsenheter over hele verden.
Shell India Markets Pvt Ltd (SIMPL) installerer et demonstrasjonsanlegg på 5 tonn/dag på IH2 teknologi på nettstedet til SIMPLs nye teknologisenter i Bangalore, India. IH2-teknologi er en kontinuerlig katalytisk termokjemisk prosess som omdanner et bredt spekter av skogbruk- / jordbruksrester og kommunalt avfall direkte til fornybare transportbrensler. IH2-teknologien ble utviklet av det amerikanske gassteknologinstituttet i 2009, og blir videreutviklet i samarbeid med CRI Catalyst Company (CRI), Shells Catalyst-virksomhet. IH2-teknologien konverterer et bredt spekter av fornybar biomasse og demonstrasjonsanlegget er utformet for å tillate stor variasjon i råstoffsammensetningen. Uavhengig av råstoffet, produserer IH2-hydrokarbonene både bensin, jet- og dieselproduklter.
* IH2 er et varemerke for Gas Technology Institute
Sødra satser på ulike produkter fra flere av sine prosesser; Diesel basert på tallolje i Piteå (sammen med bla Preem), Biometanol i Mønsterås og avansert biodiesel på Tofte (Silva Green Fuel) sammen med Statkraft. De satser på at alle deres kjøretøyer i produksjon og foredling inkludert transport og logistikk skal være CO2 nøytrale. Høye ambisjoner og store utfordringer for et globalt selskap. Sødra rapporterer at bare ¾ av tilveksten høstes og 2/3 av dette igjen utnyttes til tømmer (1/2), papirmasse (1/3) og Energi (1/10).
Dette betyr at i de Nordisk landene (generelt) er det mulig å ta ut en betydelig større andel biomasse til energi på en bærekraftig måte og som er i stor kontrast til bruken av Palmeolje:
Hvordan står det til i Norge?
Norge har et stort flaggskip innen bioraffineri, nemlig Borregaard. Her er drivstoff mer et biprodukt og hovedproduktene er finkjemikalier. Sødra og Statkraft forprosjektering på Tofte (Silva Green Fuel) nevnt over er spennende. Og St1 sin mulige satsning på Follum kan bli til interessante resultater. Sammen med Elkem, Avinor, energiselskapet Vardar og Treklyngen (et datterselskap i Viken Skog-konsernet) har de felles planer om industriell produksjon av trekull og biodrivstoff på Follum. I 2017 ferdigstilte Biokraft verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass drivstoff (LBG) på Skogn i Trøndelag. AGA og Biokraft har inngått langsiktig avtaler om kjøp av flytende biogass. Råvarene til biogassproduksjonen er avfall og biprodukter fra industri. Drivstoffet skal benyttes til å erstatte fossilt drivstoff i busser og tungtransport i Norge, og vil kunne gi et vesentlig bidrag til å kutte klimagassutslipp i norsk transportsektor.
Når det gjelder flydrivstoff så har over 70 land har underskrevet FNs internasjonale sivile luftfartsorganisasjons (IATA) frivillige program for karbonnøytral luftfart, som vil starte i 2020. Avinor fokuserer sin innsats på å fremme blanding av biodrivstoff med jetbrensel. På de to mest trafikkerte flyplassene – Oslo og Bergen – er en spesiell blanding av jetbrensel blandet med biodrivstoff gjort tilgjengelig for alle fly. Bergen tilbyr biodrivstoff via BP Biojet og Oslo er den første flyplassen i verden som tilbyr biodrivstoff til alle flyselskapene fra 2016. Et samarbeid mellom KLM, Lufthansa, SAS, AirBP og Avinor har vist at det ikke er nødvendig med en separat distribusjonskjede og Avinor har investert 11 MEuro i denne satsningen.
Oslo først ut
Selv om enkelte flyselskaper rundt om i verden har drevet spesifikke flyruter på biodrivstoff, var Oslo den første flyplassen som tilbyr dem via flyplassens viktigste drivstoffsystem med en biodrivstoff laget av olje fra camelina sativa planter (et blomstrende medlem av sennepfamilien, også kjent som falsk lin) som ble importert fra Spania. Raffinert av det finske selskapet Neste i en 50:50 blanding med tradisjonelt jetbrennstoff. Japan har også planer om at alle fly fra Japan Airlines og Nippon Airways skal bruke biojetbrensel under Tokyo 2020-OL. Både Norwegian og SAS støtter fullt ut IATAs visjon om at det innen 2050 vil være mulig å fly kommersielt uten klimapåvirkning. Norwegian konsernet brukte i alt 1,5 millioner liter Air BP i 2016. Begge selskapene har målsettinger om å redusere sine utslipp gjennom en kombinasjon av ny teknologi, mer effektiv flytrafikkstyring, nye drivstoff.
Når det gjelder Maritim sektor, så går det betydelig tregere, her styres mye fra IMO som nevnt over. I Norge har vi mange muligheter, vi er godt i gang med elektriske ferger og transport over korte avstander, og det utformes også transport med hydrogen og brenselceller. På lengre og tyngre distanser og last, vil biodrivstoff kunne ha et markedssegment. For å møte EU målene om utslippsreduksjon i Maritime sektor vil Europa trenge 60 Mtonn av bærekraftige marine drivstoff i 2050. Og Biodrivstoff er den mest kostnadseffektive løsningen beregnet av Lloyds, gjengitt av Goodfuels.
Så her er mulighetene mange for Norsk maritim industri og leverandører både innen elektrifisering og batterier, brenselsceller og hydrogen samt biodrivstoff på de lengre distansene.
—
Kommentaren ble først publisert på Forskning.no, og gjengis med forfatterens tillatelse.
