Sentralbankene har brent så mye krutt etter finanskrisen at evnen til å takle nye tilbakeslag er svekket, mener sentralbanksjef Øystein Olsen. Med andre ord: Skulle det nå komme et nytt tilbakeslag, passer det dårlig, fordi handlingsrommet er begrenset. – Fortsatt er de finanspolitiske musklene små. Offentlig gjeld er i liten grad bygget ned. Samtidig er rentenivået lavt, og rommet for nye kutt er svært trangt, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale til norske samfunnstopper torsdag. – Evnen til å møte et nytt tilbakeslag i nær framtid er svekket, slo han fast. Olsen mener finanskrisen i 2008 viste at sentralbanker før krisen undervurderte betydningen av finansielle markeder for finansiell stabilitet. – Det aller viktigste man har lært, er at man ikke kan ha en finanssektor som vokser uhemmet og uregulert. Det var behov for mye tydeligere og strengere reguleringer av bankvesenet og finanssektoren. Det har kommet på plass, sier sentralbanksjefen til NTB. Norsk opptur Men mens Olsens taler de siste årene har vært preget av nettopp finanskrisens etterdønninger og oljeprisens bratte fall i 2014, ser bildet nå svært mye lysere ut, både internasjonalt og for Norges del. – I år kan renten bli hevet for første gang på sju år – det er et godt tegn. To år etter at konjunkturbunnen i Norge ble nådd, har veksten i økonomien fått godt fotfeste, og ledigheten nærmer seg et normalt nivå, sa han i talen. I tillegg er drahjelpen fra utlandet blitt sterkere, og eksporten er i ferd med å ta seg opp. Også kostnadskutt i oljebransjen og en oljepris på 60-tallet har gitt Norge drahjelp. – Optimismen er tilbake i oljenæringen. Flere store utbyggingsprosjekter vil de neste årene bidra til at oljeinvesteringene på nytt kan øke, oppsummerte sentralbanksjefen. Uvanlige tiltak, brutte barrierer Olsen brukte mye tid i talen på å forklare hvordan verdens sentralbanker i tiåret etter finanskrisen, har jobbet for å få økonomien på fote igjen. – Sentralbankene ble ført inn i ukjent terreng og satte i verk uvanlige tiltak. De har handlet verdipapirer i stor skala. I tillegg er en barriere brutt, sa Olsen, og viste til negative renter i land som Sverige og Japan og i euroområdet. Økt vekst og lavere ledighet i mange land viser at medisinen har virket, ifølge Olsen. – Behovet for ekspansiv pengepolitikk er dermed i ferd med å avta. Rentene internasjonalt har passert bunnen, sier han. Olsen mener også det er en lærdom etter finanskrisen at det internasjonalt ble lagt store, og prinsipielt sett for store, byrder på pengepolitikken. Turbulens og usikkerhet Sentralbanksjefen ser for seg en gradvis renteoppgang internasjonalt, men sier vi må være forberedt på at rentene også i mer normale tider vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden. – Etter en lang periode med svært lave renter er det usikkerhet knyttet til hvordan en økning vil påvirke økonomien. Hvor raskt lønns- og prisveksten vil ta seg opp når aktiviteten øker, er også en kilde til usikkerhet. Turbulensen verdens børser har opplevd den siste tiden, kan skyldes usikkerhet rundt hva som vil skje når verdens sentralbanker etter hvert reverserer den ekspansive pengepolitikken, ifølge Olsen. – Tiltakende vekst internasjonalt bidrar til å redusere risikoen for store utslag i aksjemarkedene. Men en kan likevel ikke utelukke en større korreksjon enn det vi hittil har opplevd. (©NTB)

Venstre går imot eget partiprogram og sier nei til forslaget fra MDG om å stanse tildelingen av nye oljelisenser i 24. konsesjonsrunde. – For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB. Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen. – Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes. Imot eget vedtak Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde. I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet. Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth. Smerter Unge Venstre Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen. Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han. (©NTB)

De siste årene har finanskrisens etterdønninger og oljeprisens stup dannet bakteppet for sentralbanksjef Øystein Olsens årstale. Men nå ser bildet lysere ut. – Jeg tror absolutt han vil tegne et mer positivt bilde både av norsk økonomi og verdensøkonomien, sier Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce til NTB «dagen før dagen». Torsdag står Øystein Olsens tradisjonelle årstale i sentrum for de økonomiske begivenhetene her til lands. Mens han gjør siste finpuss på talen kan sentralbanksjefen ta med seg en rekke gode nyheter: I Norge er krisen i kjølvannet av fallende oljepris for fire år siden, over. Ledigheten faller, mens vekst og aktivitet tiltar. Europa har i mange år slitt med laber vekst, men nå har Norges viktigste handelspartnere for alvor fått opp dampen. USAs økonomi går så det griner, og det går mot flere rentehevinger i år. Delikat balanse Det økonomiske oppsvinget har skapt forventninger om renteøkninger globalt, noe flere eksperter tror vil bli et sentralt tema i Olsens tale. Etter finanskrisen i 2008 har verden opplevd en lang periode med historisk lave renter, en periode som nå kan gå mot slutten. – I år tror vi at Olsen vil gå inn på vendepunktet fra ekstraordinært ekspansiv pengepolitikk til at stimulansene nå skal reverseres. I relasjon til dette kan det være naturlig å diskutere den høye gjelden mange steder, skriver DNB Markets’ makroøkonom Jeanette Strøm Fjære. Sentralbanksjefen ønsker ikke å sende signaler om rentesettingen, noe som betyr at han må veie sine ord på gullvekt. – Med utsikter for høyere renter og økt inflasjon internasjonalt, må han være forsiktig så han ikke ordlegger seg på en slik måte at markedet tolker ham dit hen at han skal sette opp rentene raskere enn ventet, sier Bruce. Norges Banks prognose er at en første renteheving i Norge kan komme mot slutten av 2018. Advarsler Også økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tror Olsen kommer til å være opptatt av hvordan høyere renter i USA vil påvirke verdipapirmarkedene, og hvilke virkninger det får for rentenivået ellers i verden. Og som alltid kan tilhørerne forberede seg på noen advarsler. – Han vil nok være opptatt av utfordringer knyttet til stigende gjeldsvekst og høye boligpriser, sier Holden til NTB. Veksten i husholdningenes samlede gjeld er fortsatt høy – 6,5 prosent det siste året. Samtidig er boligprisene i Norge nå 2,2 prosent lavere enn for ett år siden. – I den grad han snakker om det, vil han legge an en positiv holdning om at dette er en fornuftig korreksjon, sier Bruce. Ble klubbet ned Olsen kommer som regel med velmente råd til politikerne, men vil neppe gå så drastisk til verks som i 2012. Da foreslo han å senke handlingsregelen for bruk av oljepenger fra 4 til 3 prosent, ut fra en antakelse om at fondet ikke ville klare å nå en avkastning på 4 prosent i fremtiden. Forslaget ble kontant klubbet ned av daværende Ap-statsminister Jens Stoltenberg samme kveld. Men det hører med til historien at handlingsregelen senere er blitt senket til 3 prosent. En gjenganger i de siste talene har vært at Norge i årene fremover går «fra særstilling til omstilling». Norsk økonomi må bli mindre oljeavhengig, bruken av oljepenger må begrenses og det norske lønns- og kostnadsnivået må tilpasses nivået hos våre handelspartnere, har vært budskapet. Regjeringen har varslet at bruken av oljepenger kommer til å bli strammet inn nå som oljekrisen er over og aktiviteten i økonomien tar seg opp. (©NTB)