Kategoriarkiv: Enerwekat

Nav Rogaland sent på banen med etablererkurs

Etter at arbeidsledigheten steg i Rogaland i 2015, brukte Nav to år på å få på plass etablererkurs. Da de begynte var ledigheten allerede på vei ned igjen. Den regionale Nav-ledelsen innrømmer at feil førte til at det tok så lang tid å få i gang kursene, skriver Aftenbladet. – Vi må være ærlige og innrømme at det skjedde ting i prosessen som forsinket kursene. Dette skyldes arbeidspress og inkurier, uten at dette skal være noen unnskyldning, sier avdelingsdirektør Egil Tengs. To ganger avlyste Nav sin egen konkurranse før kontrakten for å drive etablererkurs i Sør-Rogaland endte hos et firma på Østlandet. To lokale selskaper har klaget inn tildelingen. Rogaland er ett av fylkene som ble hardest rammet da oljenedturen førte til at titusener mistet jobben. Mange av dem som sto uten noe å gjøre hadde høy utdannelse og ideer som kunne settes ut i livet. Derfor ble også deler av den statlige tiltakspakken satt av til etablererkurs og gründeropplæring. – Vi hadde få ressurser og et stort trykk på oss i denne tiden. Da skjedde det noe som ikke skulle skjedd, og vi gjorde en feil. Men vi ryddet opp etter oss. Vi vet at om vi ikke gjør dette riktig, så kan vi bli forfulgt rettslig, sier Hanne Buvik, som leder for Nav Tiltak Rogaland. Hun sier antall arbeidsledige på den tiden ble doblet til 12.000-13.000. – Hele Nav-organisasjonen var under sterkt press, og vi prioriterte ressursene til oppfølging av arbeidssøkere (©NTB)

Irak ber BP om hjelp til å utvikle oljefelt i Kirkuk

Irak har bedt den britiske energigiganten BP om å bidra til å utvikle og øke produksjonen i oljefelt som er gjenerobret fra kurderne i Kirkuk-regionen. Iraks oljeminister Jabbar al-Luaibi sier til nyhetsbyrået AFP at han ønsker å drøfte med BP en henvendelse om å utarbeide en studie om økning av produksjon når oljeselskapets sjef besøker Kirkuk i løpet av de nærmeste dagene. – Jeg foreslo at de vurderer mitt forslag og jeg venter på at de skal svare, sier oljeministeren. BP er den største utenlandske aktøren i Iraks oljesektor og driver Rumaila-feltet i det sørlige delen av Irak, som produserer 1,5 millioner fat per dag – nesten en tredel av Iraks oljeproduksjon. I 2014 undertegnet det irakiske oljedepartementet en avtale med BP som ga BP rett til å undersøke oljereservene i Baba Gurgur- og Havana-feltene og ulike produksjonsmåter for dem. Men myndighetene i Bagdad mistet kontrollen over oljefeltene til kurdiske styrker under offensiven mot IS samme år. Dermed ble rakk avtalen mellom Bagdad og BP aldri å tre i kraft. (©NTB)

Mange strømløse i Agder-fylkene – som fryktet

Rundt 4.000 husstander var uten strøm på Sørlandet søndag formiddag. Agder Energi hadde på forhånd advart om strømbrudd på grunn av mye våt, tung snø. Kraftselskapet kan ikke love umiddelbar bedring for alle og advarer om at flere kan miste strømmen utover dagen. – Vi forbereder oss på at mange vil bli strømløse i løpet av dagen, sier kommunikasjonsrådgiver Yvonne Ødegård i Agder Energi til NRK. Strømmen kan komme og gå mens montørene forsøker å spore opp alle feilene på strømnettet i Agder-fylkene. – Vi jobber på spreng med å rette feilene. Det er tøffe forhold for montører som er ute for å finne feil og hogge ned trær. Det er store snømengder og tung snø å gå og arbeide i. I tillegg har de med seg tungt utstyr, sier Ødegård. Store snømengder førte til at så mange som 22.400 husstander i Sør-Norge mistet strømmen i midten av januar. Varslene om mye tung snø i Agder-fylkene denne helgen førte til at Agder Energi derfor har vært i beredskap. – Agder Energi Nett anbefaler kundene å være godt forberedt dersom det skulle oppstå strømbrudd ved for eksempel å ha alternative oppvarmingsmuligheter, lommelykter og stearinlys tilgjengelig, i tillegg til å tappe opp vann dersom en er avhengig av strøm for vannforsyningen, opplyste kraftselskapet lørdag. (©NTB)

– Å avvikle oljenæringen over natten er ikke noe godt klimabidrag og vil ødelegge norsk økonomi

Å avvikle oljenæringen over natten er ikke noe godt klimabidrag og vil ødelegge norsk økonomi, mener statsminister Erna Solberg (H). EU og Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene i kvotepliktig sektor med 43 prosent innen 2030. – Vår olje- og gassindustri er en del av kvotepliktig sektor, som betyr at den er en del av det europeiske systemet for å få utslippene ned. Derfor vil det ikke bidra til reduksjon av verdens utslipp om vi stenger ned norsk petroleumsindustri nærmest over natten, sier Solberg. – Da vil Norge bli fattigere og i dårligere stand til å bruke de samme milliardene av kronene jeg har snakket om, på gode klima- og miljøtiltak. Norsk økonomi vil bli ødelagt, og arbeidsledigheten vil øke betydelig, slo hun fast i en bredt anlagt tale om regjeringens klimapolitikk til Høyres sentralstyremøte søndag. – Petroleumssektoren vil sakte, men sikkert bidra mindre og mindre i norsk økonomi, men det er ikke noe godt klimabidrag å gi den aktiv dødshjelp. Krevende Statsministeren varslet at det blir krevende på flere måter for Norge å nå klimamålene som er satt for det neste tiåret: Norske bedrifter må forberede seg på at høyere kvotepris fremover vil gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser. Avgifter vil bli brukt til å prise utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Regjeringsplattformen tar til orde for en flat CO2-avgift, også innen landbruk og fiskeri. Avtalen Norge skal inngå med EU, blir strengere enn den norske klimaloven, ifølge Solberg. – Det betyr i praksis at vi må levere i en utslippsbane. Det holder ikke at vi når målene i 2030, vi skal ha reduksjoner hele tiden i årene mellom 2020 og 2030, sier hun. – Vi må ha et tempo som er høyere enn det vi har hatt så langt i Norge, sier Solberg til NTB. Ikke-kvotepliktig Statsministeren mener regjeringen er i ferd med å få til et grønt skifte andre bare har snakket om. – Nå går utslippene ned, samtidig som den økonomiske veksten går opp, sa hun, og viste til at regjeringen ønsker å bruke markedskreftene til å kjempe klimaets sak. Hun trakk fram den norske bilparken og elbilsatsingen som et eksempel på dette. Samtidig viser Høyre-lederen til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var en økning i «antall arbeidsforhold» fra 4. kvartal i 2016 til 4. kvartal i fjor på 50.000 jobber. Innen ikke-kvotepliktig sektor må det ifølge statsministeren kuttes kraftig innen bygg, transport, jordbruk og avfallshåndtering. Solberg peker på at økt salg av elbiler, mer nyttetransport på null- eller lavutslippsfarkoster og økt bruk av biodiesel bidrar til å få ned transportutslippene. Hun understreker samtidig at veksten i persontransport i byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. – De neste tolv årene vil vi bruke 66,4 milliarder kroner til belønningsordning, bymiljøavtaler og byvekstavtaler, sier hun. (©NTB)

Oljefeltet vil med dagens priser tjene 9,6 millioner i timen fra 2022

Med dagens oljepris vil gigantfeltet Johan Sverdrup tjene 9 millioner kroner i timen om noen år. – Dette er et fantastisk felt, sier Margareth Øvrum, direktør for prosjekter og teknologi i Statoil til Aftenposten. Stortinget godkjente i 2015 utbyggingen på 124,6 milliarder. På kapitalmarkedsdagen i London sist uke slapp Statoil nyheten om at prisen blir 88 milliarder, en kostnadsreduksjon på 30 prosent. De kan også forvente seg et stort overskudd fra og med år 2022. Fredag var oljeprisen på 64,27 dollar fatet, og dollarkursen på 7,9 kroner. Med slike tall vil Johan Sverdrup gå med 9,6 millioner kroner i overskudd – hver time – når oljefeltet når topproduksjon på 660.000 fat olje i døgnet. Det skjer en tid etter at fase 2 starter i 2022. (©NTB)

Kraftselskap ber folk forberede seg på strømbrudd i Agder-fylkene

Agder Energi frykter strømbrudd på grunn av tung snø og is på strømlinjene mange steder og ber folk finne fram lommelykter og stearinlys. – Agder Energi Nett anbefaler kundene å være godt forberedt dersom det skulle oppstå strømbrudd ved for eksempel å ha alternative oppvarmingsmuligheter, lommelykter og stearinlys tilgjengelig, i tillegg til å tappe opp vann dersom en er avhengig av strøm for vannforsyningen, opplyser kraftselskapet lørdag. Store snømengder førte til at så mange som 22.400 husstander i Sør-Norge mistet strømmen i midten av januar. Nå er det meldt mye tung snø i Agder-fylkene, også i kystnære strøk, og Agder Energi er derfor i beredskap. – Mer nedbør det neste døgnet i form av tung snø, i kombinasjon med vind, øker risikoen for strømbrudd. Meteorologene melder om at snøgrensen vil kunne gå helt ned til kysten, og Agder Energi Nett er forberedt på at det kan oppstå strømbrudd også i de kystnære områdene på Agder, opplyser selskapet. Allerede ligger det mye tung snø og is på strømlinjene flere steder, og dersom vekten blir så stor at linjene ryker, kan det oppstå strømbrudd. Snøtunge trær utenfor ryddebeltet kan også forårsake strømbrudd dersom de bøyer seg eller brekker over strømlinjene. Ifølge meteorologene blir det mest nedbør natt til søndag. Siden det er umulig å bruke helikopter i mørket for å avdekke hvor det er feil på linjenettet, vil det da ta lengre tid å finne feilstedene. Montørene må dermed befare linjenettet til fots. Agder Energi gjentar at det er livsfarlig å berøre strømlinjer, som mange steder henger i farlig lav høyde på grunn av den tunge snøen og isen. – Det er viktig at foreldre og foresatte informerer barn og unge om at strømlinjene ikke må berøres, verken med hender, skistaver, greiner eller noe annet. Det er også farlig å være nær eller berøre vegetasjon som er i kontakt med strømlinjene, presiserer selskapet.

TEMAPODCAST: Statoil skal bruke 2 mrd. på digitalisering og mye tilfaller leverandørindustrien

Energibransjens temapodcast løfter frem temaer i olje og energibransjen. I en serie på tre episoder ser vi nærmere på digitalisering i olje- og gassbransjen. I første episode pratet vi med Christian Møller, Chief Technology Officer i Kongsberg Digital. I denne episoden har vi tatt turen over til Stavanger for å prate med Torbjørn Folgerø, Chief Digital Officer i Statoil ASA. I denne episoden prater vi med Torbjørn Folgerø, Cheif Digital Officer i Statoil. Han forteller at oljebransjen startet med digitalisering på 70-tallet, men at bransjen den siste tiden har økt taktskiftet. Lytt til praten med Torbjørn Folgerø i Statoil I perioden frem mot 2020 har Statoil satt av opp mot 2 milliarder kroner på toppen av det ordinære IT-budsjettet til digitalisering. Over en tiårsperiode har Statoil satt et potensiale på økt inntjening på hele ti milliarder kroner før skatt ved hjelp av digitalisering. Energibransjens temapodcast er produsert av enerWE og sponset av ABB, Kongsberg Digital og Oilasoft. Medvirkende: Torgeir Folgerø, Chief Digital Officer i Statoil og Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE. Produsent Cecilie Svabø. Originalfoto: Øyvind Sætre Om enerWE sin podcast Lytt til podcast på iTunes Abonner på Soundcloud (RSS) Du kan også lytte til Energibransjens ukeslutt på Nettavisen.no/lyd.

Statnett og Svenska Kraftnät starter felles selskap for å utvikle digitale løsninger

Integrasjonen av fornybar energi, mer aktive strømforbrukere og tettere samarbeid i Norden og Europa, gjør det mer komplekst å holde kraftsystemet i balanse. Nå etablerer Statnett og Svenska Kraftnät et felleseid datterselskap sammen for å utvikle digitale løsninger for balansering av det nordiske kraftnettet. – For å lykkes med det grønne skiftet og sikre forsyningssikkerheten, trenger vi et tett og godt samarbeid med Svenska Kraftnät og andre systemansvarlige i Norden. Ved å etablere Fifty AS tar vi dette samarbeidet et skritt videre og styrker vår evne til å utvikle avanserte IT-verktøy for den nye virkeligheten, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett, i en pressemelding. IT-løsningene fra Fifty sørger for effektiv håndtering av reserver og balansering av kraftsystemet. Balanseringsreservene må være tilgjengelig hvert minutt hele døgnet, året rundt. Fremover vil samarbeidet også dekke utvikling av nye IT-løsninger som er nødvendige for implementering av nytt nordisk balanseringskonsept. Statnett og Svenska kraftnät har samarbeidet om utviklingen av felles balanserings- og markedssystem siden slutten av 2015. Med opprettelsen av Fifty formaliseres dette samarbeidet. – Selskapet blir et strategisk viktig verktøy for å sikre felles nordisk handlekraft og effektivitet i utviklingen av nye IT-løsninger som understøtter driften av kraftsystemet, sier generaldirektør Ulla Sandborgh i SvK.

Halve Norge har fått ny smart strømmåler

Kraftselskapene har et stort prosjekt på gang der alle strømmålere skal byttes ut med automatiserte strømmålere (AMS) som automatisk leser av strømforbruket og sender det inn til strømselskapene. Nå forteller NVE at ved utgangen av 2017 hadde halvparten av strømkundene fått installert den nye strømmåleren. – Smarte strømmålere er en nødvendig brikke i fremtidens kraftsystem. De nye målerne gir strømkundene bedre oversikt over eget strømforbruk, og legger tilrette for såkalt forbrukerfleksibilitet. Med mer uregulerbar strømproduksjon, som for eksempel vindkraft, og mer effektkrevende utstyr i hjemmene våre, er det viktig at vi bruker strømmen smart. Det gjør at vi holder nettkostnadene så lave som mulig, sier Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE i en kommentar på NVE.no. Halvparten av strømkundene vil si omtrent det har blitt installert omtrent 1,6 millioner automatiske strømmålere så langt. Det skal bare være ca. 1,6 prosent av installasjonene som ikke har vært i henhold til planen, og det betyr at de fleste nettselskapene tror de skal klare å komme i mål til fristen 1. januar 2019. – IKT-sikkerhet og personvern er kritiske områder som krever særlig oppfølgning. Vi oppdaterer gjeldende forskrifter og gir tilsyn hos nettselskapene. Nettselskapene tar IKT-sikkerhet på alvor, og vi følger opp at de gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre strømmålerne, understreker Flataker. AMS kommer med en bryte- og strupefunksjon som nettselskapet kan fjernstyre. Det gjør at de i spesielle tilfeller kan avgrense strømuttaket, for eksempel hvis krafttilgangen blir redusert som følge av ekstremvær. I slike tilfeller blir det mulig å gi litt strøm til alle, istedenfor å kutte strømmen helt. Det har vært enkelte som har vært redde for stråling fra de nye AMS-ene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har målt stråling og sendeaktiviteten, og målingene viser at strålingen er langt under en tusendel av grenseverdiene for stråling fra radiosendere. Det underbygger det Statens strålevern hele tiden har sagt om stråling fra smarte strømmålere.

Fyllingsgraden falt til under 60 prosent

De siste tallene viser en fyllingsgrad på 57,0 prosent i hele landet. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 60,2 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 53,8 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 57,0 prosent tilsvarer det 46.858 GWh. Elspotområde 1 Elspotområde 1 – Østlandet For en uke siden var vannmagasinene 41,4 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 46,2 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 36,1 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 41,4 prosent tilsvarer det 2.396 GWh. Elspotområde 2 Elspotområde 2 – Sørvestlandet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 68,0 prosent i elspotområde 2. Det er 2,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 70,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 57,8 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 22.263 GWh. Elspotområde 3 Elspotområde 3 – Midt-Norge De siste tallene viser en fyllingsgrad på 44,4 prosent i elspotområde 3. Uken før lå fyllingsgraden på 48,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 50,1 prosent. Totalt har elspotområde 3 en kapasitet på 7.809 GWH og vannreservene tilsvarer nå 3.468 GWh. Elspotområde 4 Elspotområde 4 – Nord-Norge Tallene viser at fyllingsgraden lå på 51,7 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 54,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 58,0 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 51,7 prosent tilsvarer det 10.012 GWh. Elspotområde 5 Elspotområde 5 – Vestlandet For en uke siden var vannmagasinene 52,7 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 56,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 49,0 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 8.719 GWh.