2017 var et rekordår for havvind i Europa. Ifølge en pressemelding fra WIndEurope, en interesseorganisasjon for vindkraft, økte den europeiske havvind-kapasiteten med 3,1 GW i fjor. Dermed endte den totale kapasiteten på 15,8 GW, og det er en økning på 25 prosent.
Totalt ble 13 nye havvindparker ferdigstilt, og det inkluderer Hywind Scotland der norske Statoil har en fremtredende rolle.
Storbritannia og Tyskland sto for brorparten av den nye havvindkapasiteten med henholdsvis 1,7 GW og 1,3 GW.
Totalt har Europe nå mer enn 4.000 vindturbiner på havvind-prosjekter fordelt på 11 europeiske land. Tilsammen har de en installert kapasitet på 15,8 GW. I snitt har de nye turbinene en kapasitet på 5,9 MW, noe som er en 23 prosents økning sammenlignet med 2016.
– 25 prosents økning er spektakulært. Havvind er nå en naturlig del av kraftsystemet, og kostnadene har falt raskt, sier Giles Dickson, administrerende direktør i WindEurope.
Han tror på fortsatt kraftig vekst de nærmeste årene, men er bekymret for satsingen på mellomlang og lang sikt.
– Vi vil se ytterligere vekst i 2018 og 2019, men på lengre sikt er utsiktene for havvind usikker. Veldig få land har definert hvor mye de vil ha investert i frem til 2030, sier Dickson.
Norge er en energinasjon, og totalt sett gjennom året produserer vi mer strøm enn vi bruker. Det gir oss en kjærkommen ekstrainntekt når vi selger strøm til utlandet, og inntektene derfra er med på å betale for blant annet nettinfrastrukturen. Det gir lavere nettleie for norske strømforbrukere.
På den andre siden gjør strømeksporten det mulig å tjene mer penger på å selge norsk strøm til et marked som i snitt har høyere strømpriser enn i Norge. Mange er derfor sterkt negative til at det skal bygges flere og kraftigere strømforbindelser til utlandet.
Situasjonen er imidlertid ikke så sort/hvit som mange tror og påstår.
enerWE har tatt en titt på import- og eksporttallene for strømmen i januar, og tallene fra Statnett viser at Norge totalt sett importerte mer strøm enn vi eksporterte i fem av januaråmånedens 31 dager:
14. januar
15. januar
24. januar
28. januar
29. januar
Det utgjør 16,1 prosent av tiden.
Går vi litt dypere ned i tallene, og ser på import/eksport på timesbasis blir det imidlertid raskt en annen virkelighet. I januar var det totalt 744 timer fordelt på 31 dager, og i 229 av disse timene importerte Norge mer strøm enn vi eksporterte. Det betyr at vi faktisk importerte mer strøm enn vi eksporterte i 30,8 prosent av tiden.
Setter vi opp klokkeslettene, ser vi at det er på nattestid at Norge importerer mest strøm:
På natten importerer Norge mer strøm enn vi eksporterer.
Årsaken til dette er at Norge gjennom vannkraften har muligheten til å regulere produksjonen i henhold til etterspørselen. Når strømmen er dyr økes produksjonen, og når den er billig holdes den igjen. Det gjør at det norske markedet gjennom internasjonal strømutveksling får mer stabile priser ettersom vi nyter godt av at strømprisene svinger mer i våre naboland.
Les også:
– Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft i Norge enn i 2017
2017 var et av de våteste årene noensinne
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Forretningsleverandøren IFS forteller i en pressemelding at Odfjell Drilling, et internasjonalt bore-, engineering og oljeserviceselskap har valgt å implementere IFS IoT Business Connector for å gjøre datafangsten fra sine borerigger tilgjengelig i forretningssystemet IFS Applications.
Odfjell Drilling er et internasjonalt bore-, engineering og oljeserviceselskap med pågående prosjekter i over 20 land. For boreselskap er langsiktig asset management og vedlikehold en topp prioritet, fordi nedetid har en direkte påvirkning på fortjenesten og resultatene. For å kunne overvåke ytelsen på anlegg og utstyr bedre, skal Odfjell implementere IFS Business Connector, som vil være klar til bruk.
– Nå mer enn noensinne må vi tilpasse oss til smarte nye digitale løsninger for å være konkurransedyktige og lønnsomme. IFS hjelper oss med å oppnå dette og vi har meget positiv erfaring med selskapet, menneskene og teknologien deres etter at vi først tok i bruk IFS Applications for tre år siden. IoT Business Connector kommer til å gi oss bedre kontroll over vedlikeholdet av våre assets og vi er spente på å se de positive resultatene dette vil ha for driftssikkerheten, serviceytelse og kostnadsbesparingen til selskapet vårt, sier Tor Tjeldnes, CIO i Odfjell Drilling.
IoT Business Connector integreres sømløst med IFS Applications, som lar data hentes ut fra et stort antall målepunkter for økt læring, tilpasning og optimalisering på en høyst effektiv måte. Løsningen lar Odfjell Drilling bruke målepunktene på sine rigger til å sende tilstandsrapporter i sanntid inn i IFS Applications. Dette lager grunnlaget for planlegging og optimalisering av forskjellige vedlikeholdsaktiviteter. Dette lar Odfjell Drilling agere hurtigere for å imøtekomme vedlikeholdsbehov og jobbe aktivt med å forhindre problemer før de i det hele tatt oppstår.
Mens Harald Dirdal i Havgul håper at bunnfast havvind kan føre til titusenvis av arbeidsplasser i Norge, har Statoil skyhøye ambisjoner for flytende havvind i Storbritannia.
– Min spådom er at bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år. Turbinene kan bygges mye større offshore. Dermed trenger man færre turbiner. Dessuten er det mindre turbulens offshore, sier vindkraftgründer Harald Dirdal til enerWE.
Harald Dirdal har vært sentral i utviklingen av Norges første storskala havvindpark Havsul 1. Prosjektet er solgt, men han er med videre som konsulent. Foto: Fredrik Drevon.
Dirdal er daglig leader i Havgul, som utviklet Havsul 1, den bunnfaste 350 MW-havvindparken som etter planen skal lokaliseres seks kilometer utenfor Harøy i Møre og Romsdal.
Det er Vestavind offshore som skal bygge Havsul 1. Konsesjonen ble utdelt i 2009. Årlig middelproduksjon skal ligge på 1TWh.
Havsul 1 har ligget på is i mange år grunnet manglende politisk vilje, ifølge en rekke medier.
Harald Dirdal sier til enerWE at vindparken kan stå ferdig i 2021-22, og at byggekostandene i Europa er cirka 2,5 – 3 millioner euro per installert MW.
– Dette er byggekostandene på det europeiske kontinentet. Jeg vet ikke hva byggekostnadene blir for Havsul 1, sier Dirdal.
Ifølge bransjenettstedet 4offshore.com vil det koste syv milliarder kroner å bygge Havsul 1. Antall turbiner på Havsul 1 blir sannsynligvis 44, med en effekt på rundt 8 MW. Rundt 50,000 husstander skal få strøm fra vindparken. Når vi spør om drifts- og vedlikeholdsutgifter, henviser Dirdal igjen til hva dette koster i Europa, som ifølge ham er 20 euro per kWh.
Vestavind Offshore eier Havsul 1, men etter hva enerWe erfarer vil prosjektet bli kjøpt av en annen aktør før byggestart.Ifølge bransjenettstedet 4offshore.com vil det koste syv milliarder kroner å bygge Havsul 1.
Dirdal anslår at Havsul kan gi 30 direkte arbeidsplasser når vindparken er satt i drift, og kanskje 100 arbeidsplasser indirekte. Han anslår at byggefasen vil skape 200 – 300 arbeidsplasser.
Nesten uten subsidier
Mange lurer på når usubsidiert havvind blir konkurransedyktig på pris. Dirdal mener dette allerede har skjedd i Europa.
– I både Nederland og Tyskland har bunnfaste havvindprosjekter vunnet anbudskonkurranser uten subsidier, sier Dirdal.
Dirdal understreker likevel at offshore vind ikke bygges helt uten subsidier i dag.
– Både i Tyskland og Nederland betaler nettselskapene ut til parkene, sier Dirdal.
– Hvor mange arbeidsplasser kan skapes innen havvind i Norge de neste 10 eller 20 årene?
– Først og fremst må vi ha fokus på bunnfast havvind, som er et gigantisk marked. Hvis vi kan få opp Havsul 1, bør vi etterhvert kunne skape titusenvis av arbeidsplasser innen denne industrien i Norge. I Storbritannia, Tyskland og Nederland har de titusenvis av arbeidsplasser i bransjen, sier Dirdal.
Her har havvingründer Harald Dirdal plutselig blitt forvandlet til en vindmølle. Foto: Fredrik Drevon
– Billigere på land enn på vann
Daniel Willoch er rådgiver hos Norwea, en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon
Ifølge Willoch er det ennå ikke bygget noen storskala offshore vindparker i Norge fordi vi har billig kraft, veldig mye vannkraft, og gode muligheter for vindparker på land, der han mener det er billigere å bygge enn på havet.
– Norge bygger Europas billigste vindkraft på land. Konsensus er at det foreløpig er mer enn nok muligheter på land til å dekke eget strømforbruk. Vi har store vindressurser i Nordsjøen, men utfordrende bunnforhold, sier Willoch til enerWE.
Turbindrømmen som brast
E24 skriver at Norske industriselskaper eksporterte teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.
Men på tross av vår stolte industrihistorie, og mye omtalte offshore-ekspertise, klarte altså ikke Norge å lage Hywind-turbinen selv.
Vindmøllene på Hywind består av deler produsert i flere europeiske land. Delene er montert sammen på Stord. Siemens har levert turbiner og tårn.
Ifølge Teknisk Ukeblad har 30 prosent av kontraktsverdien, altså omkring 600 millioner kroner, gått til norske leverandører.
Her er noen av selskapene som er involvert i Hywind.
Norsea Group: Satt sammen vindmøllene på Stord.
Nexans: Leverte alle strømkabler.
Subsea 7: Installerte strømkabler.
Technip: Transporterte moduler til Norge, og slepte ut vindmøllene.
Aibel: Engineeringarbeid.
Mac Gregor Pusnes: Forankringsarbeid.
Hywind-turbinene har en total høyde på 258 meter.Illustrasjon: Statoil
Ifølge Harald Dirdal, daglig leder i Havgul, er drømmen om å bygge vindturbiner i Norge en saga blott.
– Det toget gikk i 2006 Stoltenberg-regjerningen ikke ville være med i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Nå er turbin-industrien blitt så moden og proff at den er nesten umulig å komme inn i. Du får ikke finansiert dette i Norge nå. Bankene vil se proven technology, før de låner ut penger, sier Harald Dirdal.
Stein Hernes, rådgiver for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, sier at Stoltenberg ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker i norsk politikk.
Hernes henviser ellers til Stoltenbergs selvbiografi, Min historie.
Stoltenberg ønsket ikke at Norge skulle delta i et grønt sertifikatmarked med Sverige fordi «Det ville ha ført til en urimelig økning i norske strømpriser og liten miljøgevinst.»
Slik lød forklaringen Stoltenberg ga i Stortinget 1. mars 2006, ifølge Teknisk Ukeblad.
Les hva Rasmus Hansson (MDG) og Terje Halleland (FrP) mener om havvind, lenger ned i saken.
Verdens første flytende vindpark
Hywind, 25 kilometer utenfor Peterhead i Skottland, kostet to milliarder kroner og er verdens første flytende havvindpark. De fem turbinene på totalt 30 MW installert effekt, leverer strøm til 20,000 husstander.
Turbinene er 253 meter høye, med en rotordiameter på 154 meter. De nederste 78 meterne av konstruksjonen er en ballasttank, eller sparbøye, som inneholder vann og stein. Sparbøyen har tre moringskabler som er festet i havbunnen med forankringspæler.
Vekten på konstruksjonen er totalt 12,000 tonn. Diameter ved vannlinjen er på 9-10 meter, mens diameteren på delen under vann er på 14-15 meter.
To viktige argumenter for havvind, versus vindparker på land, er at man kan produsere strøm på områder der vinden ikke møter hindringer, og man legger ikke beslag på landområder. Hywind kan brukes på opptil 800 meters dyp.
Flytende vindparker er i dag dyrere enn bunnfaste vindparker.
– Hywind Peterhead har produsert strøm i henhold til hva vi beregnet på forhånd, men tallene for strømproduksjon i den første fasen er ennå ikke klare, sier Plant Manager Hywind, Halvor Hoen Hersleth, til enerWE.
5 turbiner på Hywind Scotland. Foto: Øyvind Gravås, Statoil
Hemmelige driftskostnader
Dessverre kunne ikke Hersleth si hvor mye vindparken koster å drifte.
Pressetalsperson for New Energy Solutions i Statoil, Elin Isaksen, sa i forkant av intervjuet at Statoil ikke vil gå ut med spesifikke tall om enkeltprosjekter.
– Men vi er på rett vei når det gjelder å redusere kostandene for flytende vind. Når det gjelder økonomien på Hywind har vi redusert kostnadene fra demoen, den single turbinen vi satt opp i 2009 utenfor Karmøy, med over 70 prosent, sier Isaksen.
Hersleth har ikke tallet på mange ganger i snitt mannskap har vært ut på selve vindparken siden den kom i drift, men driften har vært stabil. Rundt 15 personer jobber på heltid med drift. Planlagt vedlikehold utføres på sommerstid, men det første året er mannskap klar for å dra ut dersom noe uforutsett skulle skje med driften.
– Er det mulig å robotisere drift og vedlikehold, slik at man slipper å ta turen de 25 kilometrene ut til vindparken?
– Det kan tenkes at det kan bli mulig i fremtiden, men vi er langt unna dette nå, sier Hersleth.
Statoil regner med at flytende vindparker kan konkurrere på pris med konvensjonelle offshore vindparker rundt 2030. Da forventer Statoil at flytende vindparker produserer strøm til 30-40 euro pr MW/h.
Ifølge Reuters produserer Hywind Peterhead strøm til 190 britiske pund per MWh.
Avhengig av subsidier
Hywind-prosjektet er et samarbeid mellom Statoil og Abu Dhabi-selskapet Masdar. Prosjektet er subsidiert gjennom den britiske regjeringens Renewable Obligation Certificates.
Hersleth vil ikke si noe om når Statoil kan bygge flytende vindparker uten subsidier.
Isaksen sier Statoil er på jakt etter «kreativ bruk» av flytende vindparker, for eksempel er det mulig å koble dem til olje og gass-installasjoner for å erstatte bruk av gassturbiner som produserer kraft, og dermed redusere CO2-utslipp. Dette er noe Statoil ser på i en tidlig fase. Forslag fra enerWE om å bygge hotell i turbinene blir godtatt som kreativt forslag, men regnes ikke som realistisk av Hersleth.
Statoil ønsker å bygge det som kan bli verdens største havvindpark utenfor Storbritannia: Dogger Bank. Prosjektet har fått godkjenning for utbygging av fire havvindparker til en total kapasitet på 4,8 GW, og Statoil har 50 prosent eierandel i tre av disse prosjektene.
Dermed vil Statoil potensielt kunne levere elektrisitet til 3-4 millioner britiske husstander med dette prosjektet, som altså «modnes frem på lengre sikt.»
Kalddusj på vindmølla
En politiker som fikk seg en kalddusj da Statkraft i fjor meldte seg ut av havvind, er Rasmus Hansson, talsperson for MDG.
– Erkjenner MDG at Statkraft er ute av havvind?
– Ja, fordi regjeringen drepte satsningen økonomisk, ikke fordi Statkraft ville det, skriver Hansson i en epost til enerWE.
– Ønsker MDG å tvinge Statkraft tilbake inn i havvind?
– Nei. Men Statkraft vil trolig gjerne satse på havvind igjen bare de får beholde såpass av overskuddet sitt at de har investeringsmidler. Staten burde i stedet ta mer av Statoils overskudd som de nå investerer i klimaødeleggende oljefelt i utlandet, skriver Hansson.
Hansson mener videre at statens heleide fornybarselskap bør være i front av fornybarteknologi som kan utnytte norske ressurser.
– Regjeringens kvisting av Statkraft som norsk fornybarlokomotiv er ikke fremtidsrettet. Statkraft blir en nedstøvet administrator av vannkraftteknologi. Det virker som Erna Solberg bare er interessert i Statkraft som et kasseapparat for vannkraft, og ikke som nyskapende fagmiljø.
– Nei, Solberg-regjeringen er ikke bakstreversk. Vi har lagt frem en Havvindstrategi med fokus på muligheter for leverandørindustrien, ENOVA er satt opp til å støtte teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekt for offshore vind, sier olje- og energiminister, Terje Søviknes, til enerWE.
– Vi har satset tungt på forskning og vi er i gang med å åpne et eller to områder for offshore vind langs kysten,
Søviknes legger til at det er Statkrafts styre og ledelse som er ansvarlig for selskapets strategi og investeringsplaner.
– Statkraft har stor tro på havvind
Statkrafts Torbjørn Steen,?kommunikasjonssjef, Wind Power, District Heating and Projects, skriver i en epost til enerWE at både havvind og vannkraft er svært kapitalintensivt. Derfor måtte Statkraft for en tid tilbake gjøre et strategisk valg på grunn av selskapets finansielle situasjon.
– Statkraft har stor tro på havvind, og vi skapte store verdier på gode prosjekter i tiden vi var involvert. Vi har valgt å realisere de verdiene vi har skapt innenfor havvind for å kunne satse på flere fornybarteknlogier og i flere markeder for Statkraft.
Ifølge Steen vil kraftgiganten fremover prioritere oppgraderinger og vekst innenfor vannkraft, men satser også sterkt på vindkraft på land, solenergi, fjernvarme og andre nye teknologier. Sammen med Södra bygger Statkraft nå et demoanlegg for avansert biodrivstoff på Tofte i Hurum.
– Stortingets enstemmige beslutning i revidert nasjonalbudsjett i juni om ny utbyttepolitikk for selskapet vil bidra positivt til Statkrafts investeringskapasitet. Dette styrker Statkrafts rolle som fornybarlokomotiv, mener Torbjørn Steen.
– Må baseres på lønnsomhet
Stortingsrepresentant Terje Halleland sitter i Energi- og miljøkomiteen for FrP. Når man kommer fra Vindafjord i Rogaland, takker man ikke nei til et intervju om vindkraft.
– Mener du at vi bør bygge storskala havvindparker i Norge, eller bør fokus ligge på vannkraft, og eventuelt vindparker på land?
– Vindkraft til havs er i vekst, men nesten all slik vindkraft er bunnfast. Kostnadene for bunnfast vindkraft har sunket mye de siste årene, og er nok en stor del av årsaken til veksten.
– Flytende vindkraft derimot, er en mindre moden teknologi, men hvor vi grunnet lang erfaring fra flyteteknologi fra vår petroleumsnæring, har store muligheter, skriver Halleland i en epost til enerWe.
Halleland minner om at kostnadene på flytende havvind er store, og det finnes kun få turbiner på demonstrasjonsstadiet.
– Flere land jobber med å realisere nettopp demo-prosjekter for denne segmentet fordi mange land mangler grunne havområder som egner seg for bunnfaste innretninger.
Halleland trekker frem Statoils flytende vindpark Hywind som et prosjekt der man jobber med å få kostnadene ned på nivå med bunnfaste innretninger.
– Demonstrasjonsprosjekter i Norge kan søke støtte hos Enova. Det er et viktig prinsipp, som jeg støtter, at kraftutbygginger må baseres på lønnsomhet. Men det er klart at norske leverandørbedrifter innenfor flere segmenter vil ha mye interessant teknologi og erfaring å bringe til torgs, enten det skal bygges her hjemme eller internasjonalt.
Halleland ønsker ikke å anslå hvor mange arbeidsplasser som kan skapes i Norge i havvindindustrien.
– Det er vanskelig å gi noe tall på dette. Vindkraftens fortrinn er at den er fornybar, ikke at den er arbeidsintensiv. I byggefasen vil det kreves flere årsverk enn i driftsfasen, mener Terje Halleland.
Dette er en av flere artikler i en serie om det grønne oljeskiftet på enerWE.no som er delvis finansiert med støtte fra Fritt Ord.
Les også:
Kan Lofoten klare seg uten olje?
– Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor
Miljøorganisasjonene som stevnet staten for oljeleting i Barentshavet, anker dommen fra Oslo tingrett der staten ble frifunnet.
Det bekrefter Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon mandag. De tre organisasjonene ble i Oslo tingrett dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner i begynnelsen av januar.
Rettssaken var Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig.
Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.
I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.
Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte 18. oktober 2016 staten for oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon ble med som juridisk partshjelp i juli i år.
Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 14. til 22. november 2017.
Staten ble representert av regjeringsadvokaten.
Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet, bryter med paragrafen og i tillegg er i strid med Parisavtalen.
Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.
Miljøorganisasjonene varslet mandag at de anker dommen.
(Kilder: NTB, Greenpeace Norge)
Årets første måned er unnagjort, og det har vært en god måned for Norge og norsk olje.
Oljeprisen tok seg kraftig opp i fjor, og den har i januar vært over 70 dollar fatet. I snitt lå den på 69,07 dollar fatet i årets første måned.
Oljeprisen holdt seg i snitt på 69,07 dollar fatet i januar.
Samtidig har dollarkursen falt noe. Den har gått fra litt over 8 kroner til å nærme seg 7,50 kroner. Det gir litt utslag for hva Norge får for oljen når vi måler i norske kroner.
Dollarkursen svingte mellom 7,66 og 8,14 kroner i januar.
I statsbudsjettet for 2018 legges det til grunn en forventning om en gjennomsnittlig oljepris på 438 kroner fatet. I januar lå prisen langt over dette. I snitt lå den på 545,67 kroner fatet, og det betyr at Norge har fått hele 17,67 kroner mer enn forventet pr. fat.
Et grovt anslag tilsier at hvis dette skulle forbli gjennomsnittsprisen gjennom hele 2018, så vil det tilsi en kjærkommen ekstrainntekt på hele 46,3 milliarder kroner til den norske statskassen.
For å sette det i perspektiv, så er det mer penger enn de 39 milliardene Norge bruker på høyere utdanning og fagskoler, og det er litt mer enn de 55 milliardene vi bruker på Forsvaret.
Oljeprisen svingte mellom 528,90 og 558,67 kroner fatet i januar. I snitt lå den på 545,67 kroner.
