Denne uken sendte Statoil ut en pressemelding der de fortalte at deres Hywind-prosjekt i Skotland vil bli tilkoblet et gigantisk batteri for lagring av strøm fra vindparken. – Som en del av Statoils strategi for å gradvis supplere vår olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi, er det viktig å forstå hvordan energilagring foregår. Etter hvert som mer fornybar energi kommer i produksjon, blir lagring av energi avgjørende for å sikre forutsigbar energiforsyning i perioder uten vind eller sol, sier leder for Hywind Development i Statoil, Sebastian Bringsværd. Hywind er verdens største flytende havvindpark, og den produserer strøm tilsvarende forbruket til 650.000 britiske hjem. Samtidig er det en utfordring når det er lite vind, og det ønsker Statoil å gjøre noe med ved å installere et batterilagringssystem med en kapasitet på 1MW/1,3MWh. – Batwind kan skape økt verdi ved å motvirke perioder hvor det ikke blåser – noe som gjør vind til en mer pålitelig energiprodusent året rundt. Dette kan utvide bruken og markedet for vind og fornybare energikilder i framtiden, sier Bringsværd. For å utnytte vindkraften optimalt satser Statoil på å gjøre mer enn bare å lagre strømmen. De vil bygge en løsning med kunstig intelligens for å få mest mulig ut av batteriet. – Gjennom Batwind tilføyes programvare – eller en «hjerne» – til batteriet for å sikre at batteriet oppfører seg slik vi ønsker. Vi ønsker at batteriet automatisk skal vite når det skal holde igjen og lagre elektrisitet, og når det skal sende elektrisiteten til nettet. Batteribaserte energilagringssystemer har vært tilgjengelig i markedet i mange år og er under rask utvikling. Kunnskapene er imidlertid begrenset om hvordan man skal få et batteri til å opptre basert på dynamisk informasjon slik at verdien av den fornybare energien maksimeres, sier Bringsværd. Ingen batteriplaner i Norge Utfordringen med varierende kraftproduksjon fra vindkraften er ikke like stor i Norge, selv om vindkraftsatsingen trappes kraftig opp. Det er få eller ingen som bygger eller planlegger batteriløsninger tilknyttet verken eksisterende eller nye norske vindkraftprosjekter. – Jeg har ikke sett noen planer om batterier her hjemme, men jeg vet det jobbes med for eksempel hydrogenproduksjon. Det er ikke i første rekke for å jevne ut svingninger, men heller utnytte vindressursen på steder hvor nett er mangelvare, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i interesseorganisasjonen Norwea, til enerWE. Spesialrådgiver Andreas T. Aasheim i interesseorganisasjonen Norwea tror ikke det blir aktuelt med batteriløsninger i norske vindkraftverk. Han tror heller ikke at det vil bli aktuelt. – I teorien kan man se for seg batterier a lá det Elon Musk leverte til Australia forleden, men jeg tror det i så fall vil komme som følge av anstrengt nettdrift i regioner, sier Aasheim. Det kan vi i stor grad takke vannkraften for. I tillegg til å være en fornybar energikilde, har den også en god egenskap i form av at den er regulerbar. Når det er behov for mer strøm kan vannkraftprodusentene slippe mer vann gjennom og produsere mer strøm, og når strømforbruket faller kan de redusere kraftproduksjonen. Sånn sett er vindkraften en konkurrerende kraftkilde som også er avhengig av sin konkurrent, vannkraften. – Vi har ikke ett eneste sekund latet som annet enn at vind og vann går hand i hand. Selvsagt er det positivt for vindkraften at vi har vannkraften som balansekraft, men like selvsagt er det positivt for den regulerbare vannkraften at den blir frigjort til å fungere som nettopp det: regulerbar vannkraft, sier Aasheim. En av fordelen med vindkraft i Norge er at den genererer mest strøm på vinteren når nordmenn bruker mest strøm, samtidig som vannmagasinene gradvis tømmes. Det gjør også at vannkraftprodusentene kan styre sin produksjon etter når de får best betalt for den. Negative kraftpriser I land uten tilgang på egen vannkraft, men mye vindkraft, kan kraftprisene variere veldig. Tyskland har for eksempel hatt perioder med negative kraftpriser når det har blåst kraftig samtidig som forbruket har vært dekket. Aasheim mener det har sin naturlige forklaring. – Problemet er at vi har for mye fossil produksjon, og særlig den typen som ikke klarer å reagere på prissignaler, sier Aasheim til enerWE. Et av argumentene for kullkraft, foruten at den er relativt billig, er at den lett kan skaleres opp og ned avhengig av kraftetterspørselen. Aasheim mener at det ikke er fullt så enkelt i praksis, og at kullkraftprodusentene ikke reagerer så fort som de burde når prisene svinger kraftig. – Dersom kullkraften ønsker å produsere til negative priser må de gjerne gjøre det, men det er de som skal reagere på prissignalene og dermed stenge ned. Problemet er at de ikke er så fleksible som de gir inntrykk av, sier Aasheim. Samtidig står ikke vindkraften helt uten skyld. Subsidieordningene i for eksempel Tyskland er ikke innrettet på en måte som gjør at de reagerer som de burde på kraftige prissvingninger gjennom døgnet. – Vindkraften i Tyskland er gjennom støttesystemet ikke eksponert mot timesprisene, og har således null incentiver til å reagere på prissignaler, sier Aasheim. Ikke et problem i Norge Han tror imidlertid ikke at dette vil bli et problem i Norge. – I Norge har vi ikke sett negative priser, og vi er nok et stykke unna enda, selv om vi i enkelttimer midt på sommeren 2016 ikke var langt unna. Regulerbarheten i systemet er nok såpass stor at det går bra, men det er ikke utelukket at vi får timer ned mot null også her. Hvorvidt det er et problem eller ikke, gjenstår å se, sier Aasheim. Aasheim tror heller ikke at det vil skape problemer etterhvert som vindkraft går fra å produsere 1-2 prosent av Norges kraft og opp til 10 prosent. – Danmark har et innslag på over 40 prosent vindkraft i sitt system, helt uten problemer. Vi kommer til å være på 10 prosent i 2021, og det kommer til å gå uten problemer, sier Aasheim. Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge