Kategoriarkiv: Enerwekat

Kina kan kutte to tredeler av CO2-utslippet innen 2050

Kina er det landet i verden som slipper ut mest klimagasser, men med en ambisiøs politikk kan landet begrense CO2-utslippet med over to tredeler innen 2050. Ifølge rapporten China Renewable Energy Outlook 2017 kan Kina klare å kutte utslippene fra dagens 10 milliarder tonn årlig til 3 milliarder ved midten av århundret. Rapporten, som er utgitt av Kinas nasjonale senter for bærekraftig energi (CNREC) med støtte fra Danmark, ble presentert på klimakonferansen i Bonn i Tyskland. På tross av at Kina er på god vei til å oppfylle klimamålene for 2020, må landet gjøre en betydelig innsats for å minske bruken av kull som kraftkilde i industrien, understreker CNREC-sjef Wang Zhongying. De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind. (©NTB)

Rødgrønn jubel over oljeråd fra Norges Bank

Miljøpartiet De Grønne og SV applauderer Norges Banks råd om å trekke oljefondet ut av olje- og gassaksjer. – Nå må Siv Jensen og resten av regjeringen lytte til fagekspertisen. Om ikke vi får tydelige signaler om at regjeringen raskt vil følge opp anbefalingen fra Norges Bank, så kommer De Grønne til å ta initiativ til et eget forslag om dette Stortinget, sier stortingsvararepresentant og økonom Per Espen Stoknes. MDG mener rådet fra banken er et kraftig markedssignal til investorer og energiselskaper i hele verden. – Det er også et tydelig varsku til norsk energisektor om at fornybarrevolusjonen skyter fart og omsider er på vei til Olje-Norge, sier Stoknes. Også SV er strålende fornøyd med anbefalingen fra Norges Bank. – Oljefondet bør trekke seg ut av all fossil energi, og dette er et veldig stort steg i riktig retning. Så seint som i vår sa vi at oljefondet måtte redusere investeringene i fossil energi, både av hensyn til klima og av risikoen forbundet med å ha store investeringer i fossilindustrien, sier SV-leder Audun Lysbakken. Miljøstiftelsen ZERO er også blant dem som jubler over forslaget, som de mener er i tråd med anbefalingene de har delt over flere år. – Verden er i rask endring, og det er svært risikabelt å legge for mange egg i samme kurv. Når verden beveger seg bort fra olje, bør Norge gjøre det vi kan for å redusere vår eksponering mot oljeprisen, sier ZERO-leder Marius Holm. (©NTB)

– Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har

Statssekretær Elnar Remi Holmen i olje – og energidepartementet var til stede på Norwea’s høstkonferanse som vindkraftorganisasjonen arrangerer i samarbeid med Arntzen de Besche. I sitt foredrag om norsk energipolitikk i vinden tok han til ordet for økt kraftproduksjon i Norge. – Vi blir mye mer avhengig av å ta kraften i bruk i Norge fordi det er det som er avgjørende for fremtidig næringsutvikling, sier Holmen. Han trakk frem vindkraft som en av de fornybare energikildene med stort potensiale. – Det å ta krafta i bruk handler om å skape nye verdier og nye lønnsomme arbeidsplasser som gir inntekter til fremtidig velferd. Lønnsom produksjon av vindkraft kan være med å bidra til det i mye større grad i årene foran oss, sier Holmen. Han gjorde et poeng av at vindkraftprosjekter kan være enorme prosjekter hvor investeringene gir store ringvirkninger. – Utbyggingen av Fosen er den største investeringen på fastlandet på lang tid, sier Holmen. Selv om vindkraft i seg selv i en driftsfase ikke genererer så mange faste ansatte, så bidrar det med mye gjennom investeringene. Etter at et nytt vindkraftverk er oppe og går bidrar det også med inntekter til den lokale kommunen gjennom eiendomsskatten. Holmen anerkjenner at mange innen vann- og vindkraft har påpekt at eiendomsskatten er en utfordring, og trekker spesielt frem den delen som gjerne kalles ”maskinskatten”. Det vil si den delen av eiendomsskatten som ilegges maskiner og utstyr på kraftverkene. – Vi vil eiendomsskatten på maskiner og utstyr til livs, sier Holmen. Han mener at det vil komme alle kraftverkene til gode, men trekker samtidig frem datasentre som et viktig område. Dette ønsker han og regjeringen å løfte som et satsingsfelt for Norge. – Datasentrene krever store mengder med strøm, og i Norge har vi det som trengs. Vi har den fornybare kraften de etterspør, og vi har et kjølig klima som egner seg godt til lagring av varme servere, sier Holmen. Han mener at Norges tilgang på ren kraft gir oss som nasjon noen store muligheter og noen gode fortrinn. – Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har, sier Holmen. Vindkraften vokser raskt, og er spådd en stor rolle i Europas overgang til fornybar energi i strømnettet. Fortsatt er den avhengig av subsidier, men dette forventes å være et tilbakelagt stadium om få år. – Målet må være lønnsom produksjon uten subsidier, sier Holmen.

Norges Bank: Oljefondet bør ut av olje

Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass. Tanken er å redusere sårbarheten ved fall i oljeprisen. Banken foreslår i et brev til Finansdepartementet å ta disse aksjene ut av referanseindeksen for fondet. Norges Bank mener det vil redusere sårbarheten for et varig fall i oljeprisene. – Rådet er utelukkende basert på finansielle argumenter og analyser av statens samlede oljeeksponering og gjenspeiler ikke et bestemt syn på utvikling i oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i olje- og gassektoren, sier visesentralbanksjef Egil Matsen i en pressemelding. 300 milliarder Olje- og gassaksjer utgjør i dag omtrent 6 prosent av fondets referanseindeks for aksjer, til en verdi av omtrent 300 milliarder norske kroner. Norges Banks analyser viser at olje- og gassaksjer i langt større grad enn andre sektorer er eksponert for endringer i oljeprisen. Olje- og gassaksjer har hatt betydelig lavere avkastning enn det brede aksjemarkedet i perioder med fallende oljepriser, påpeker banken. Norges Bank tar også utgangspunkt i verdien av statens fremtidige olje- og gassinntekter og statens direkte eierskap i Statoil. – Investeringene i fondet og eierskapet i Statoil gir i sum staten om lag dobbelt så stor eksponering mot olje- og gassaksjer enn hva som følger av en bred global aksjeindeks, heter det i pressemeldingen. Beslutning neste år Beslutninger om sammensetningen av oljefondets referanseindeks skal tas av Finansdepartementet. Departementet tar sikte på at regjeringen kan legge fram sin konklusjon høsten 2018 – Problemstillingen som Norges Bank tar opp, er omfattende og har mange sider. Rådet fra banken må behandles på en grundig og god måte, slik praksis er for alle viktige veivalg i forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet). Regjeringen har ansvar for helheten i norsk økonomi og må se bredt på problemstillingen, sier finansminister Siv Jensen.

Regjeringen godkjenner to nye vindkraftverk

Regjeringen støtter opp om tillatelsen til bygging av to ny vindkraftverk. Ett i Kvinesdal i Vest-Agder og ett i Bjerkreim i Rogaland. De to vindkraftverkene har tidligere fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og regjeringen stadfester disse konsesjonene med sin avgjørelse. Til sammen har de to kraftverkene fått konsesjon til å produsere strøm tilsvarende årsforbruket til om lag 23.000 husstander, ifølge Olje- og energidepartementet. Det er selskapet HybridTech som ønsker å bygge og drive Faurefjell vindkraftverk i Bjerkreim kommune, mens Buheii Vindkraft står bak Buheii vindkraftverk i Kvinesdal kommune. Konsesjonen for Buheii vindkraftverk er på inntil 81 megawatt, mens Faurefjell vindkraftverk kan produsere inntil 60 megawattimer. (©NTB)

Klart for oppstart av Maria-feltet – ti måneder før planen

Utbyggingen av Maria-feltet i Norskehavet har både gått raskere og blitt billigere enn forventet. Produksjonen starter i desember. Olje- og gassfeltet ligger 240 kilometer nordvest for Trondheim. Ifølge anslagene inneholder det 28,9 millioner kubikkmeter utvinnbar olje, 1,32 millioner tonn NGL og 2,31 milliarder SM3-gass. Det skal etter planen produsere i 22 år. – Produksjonsstarten skjer i desember. Dette er om lag 10 måneder tidligere enn opprinnelig plan som var fjerde kvartal i 2018. Et godt gjennomført prosjekt og raske og effektive boreoperasjoner har bidratt til dette, skriver Oljedirektoratet. I tillegg har utbyggingen blitt rimeligere enn forventet. – Investeringskostnadene er snaut 12 milliarder kroner, mens estimatet i Plan for utbygging og drift (PUD) var på 15,7 milliarder kroner, skriver direktoratet. Det er Wintershall som er operatør på feltet. (©NTB)

Skatteøkning på 27 milliarder kroner i år

Hittil i år er det betalt inn 657 milliarder kroner i skatt. Det er drøyt 27 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor. Personlige skattytere står så langt i år for 537 milliarder kroner av innbetalingene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skatteøkningen har vært størst i Oslo. Vest-Agder og Rogaland er de eneste fylkene som har nedgang i skatteinnbetalingene. Oljeskattene har hatt en jevn nedgang de siste årene, men har nå økt igjen. Hittil i år er det betalt inn drøyt 56 milliarder kroner i oljeskatt, noe som tilsvarer en økning på nesten 6 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor. (©NTB)

Fyllingsgraden i vannmagasinene går nedover igjen

I uke 45 var fyllingsgraden i de norske vannmagasinene 85,0 prosent. Det er litt ned fra uken før, men fortsatt over normalnivået for denne tiden av året. – Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 1,3 prosentpoeng, litt mer enn nedgangen på 0,3 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering. Fyllingsgraden er forbi det som normalt er årets toppnivå, og normalt går det gradvis nedover helt frem til sent på våren. NVE har oppdatert sin oversikt over vannkraftverk og vannmagasiner. Sørvestlandet Østlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge

Klimaframdriften ikke på topp i Bonn

Klimaminister Vidar Helgesen (H) erkjenner at framdriften ikke er helt på topp i Bonn. Den såkalte høynivådelen av klimakonferansen ble innledet onsdag ettermiddag, to dager før toppmøtet avsluttes. Helgesen sporer framgang, men ikke på alle områder. – Hvis Parisavtalen skal bli en realitet, så må landene bli enige om et regelverk og et system for måling og rapportering. Her er det gjort visse framskritt, sier Helgesen. Mye gjenstår Også når det gjelder urfolks rett til å delta i klimaforhandlingene har diskusjonene gått framover, ifølge Helgesen. – Men det er langt mindre framgang å spore i spørsmål om finansiering og utslippsreduksjoner, sier han. Helgesen vil torsdag holde et innlegg under konferansen, der han redegjør for norske posisjoner. – Fleksibilitet Når det gjelder finansiering, er Norges holdning klar: – Vi skal innfri forpliktelsene i Parisavtalen. Samtidig ønsker vi et felles regelverk for alle land, med en viss fleksibilitet for utviklingsland, sier Helgesen. Her er det uenighet på Bonn-konferansen, der særlig de store utviklingslandene vil tilbake til ordningen som fantes før Parisavtalen, da det var ulike regler for ulike kategorier av land. Viktigere neste år Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Avtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen. På forhånd la ikke Helgesen lista altfor høyt når det gjaldt egne forventninger. – Bonn-møtet skal legge forholdene til rette for at 2018-møtet blir en suksess. Det er da de store beslutningene skal tas. Det viktigste nå blir å sørge for at klimaforhandlingene ikke går av sporet, sa han før avreisen til Tyskland. (©NTB)

– Fortsatte investeringer i fossile brensler gir ikke mening

Fortsatte investeringer i fossilt brensel vil bety en framtid som ikke er bærekraftig for menneskeheten, advarer FNs generalsekretær António Guterres. Tiden er snart ute for å klare å forhindre katastrofale klimaendringer som skyldes utslipp som skader atmosfæren, sa Guterres på FNs klimatoppmøte COP 23 i Bonn onsdag. Guterres anslår at verden kanskje har så lite som fem år på seg til å ta de skrittene som trengs for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det vil kreve strenge tiltak, men målet er oppnåelig, sa Guterres. Guterres sa at fortsatte investeringer i kull, olje og gass ikke gir økonomisk mening. FNs generalsekretær mener markedet må «omskoleres bort fra det kontraproduktive». Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Angela Merkel er blant statslederne som deltar på klimatoppmøtet. (©NTB)