Kategoriarkiv: Enerwekat

– Positivt at Venstre vil satse på vannkraften

Venstre vil gjøre det mer attraktivt å investere i vannkraft, ved å øke den såkalte friinntektsrenten i grunnrenteskatten. Det fremgår av partiets forslag til statsbudsjett som ble fremlagt i dag. I en pressemelding forteller Energi Norge at de er glade for at Venstre vil legge tilrette for vannkraften. – Venstre vil legge til rette for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Dette er svært positivt og i tråd med ønsket fra 17 organisasjoner som har sendt et felles opprop til Stortinget etter at statsbudsjettet ble fremlagt i oktober, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. I dagens særskatt for vannkraft gis det ikke fradrag for rentekostnader, bare et lavt skjermingsfradrag på rundt 0,5 prosent. Ingen kraftselskaper får lånt penger i banken til en så lav rente. Venstre foreslår nå å øke skjermingen til 1,5 prosent, mens næringen selv har bedt om 2,5 prosent. – Dette er et skritt i riktig retning. Venstre følger nå opp konklusjonene fra Energimeldingen som Stortinget behandlet i 2016, om behovet for oppgradering av norske vannkraftverk. Det er dessuten i tråd med hva både Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vedtatt i sine partiprogrammer, sier Ulseth. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen til det norske kraftnettet. Nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970 og nærmer seg teknisk levealder. Ifølge NVE må det investeres 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens kraftproduksjon. Energi Norge roser også Venstre for ikke å dekke inn en rimeligere vannkraftbeskatning ved å øke elavgiften. – Det er positivt at Venstre ikke har falt for fristelsen til å skyve regningen over på forbrukerne gjennom økt elavgift, som i realiteten straffer bruk av fornybar energi. Elavgiften er blitt kraftig økt den siste stortingsperioden for å få budsjettene til å gå opp. Det bør ikke gjentas i år, presiserer Ulseth. Venstre går også inn for å innføre fritak for elavgift for ladestasjoner til elbiler og for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter). Partiet vil øke den såkalte Enova-avgiften med 1 øre/kWh, øremerket utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler. – Vi er positive til å bygge ut bedre ladeinfrastruktur for å fullelektrifisere Norge, men skeptiske til å øke avgiftsbyrden for folk flest, sier Ulseth. Venstre foreslår videre å doble tilskuddet til utjevning av nettleie til 20 millioner kroner neste år. Les også: Vil ha nye regler for eiendomsskatt KrF vil beholde maskinskatten – Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

Her er nettleien billigst og dyrest

De færreste har et aktivt forhold til prisen de betaler for strømmen som brukes. Kort fortalt består den av følgende elementer: Strømpris pr. kWh Nettleie (fastpris + pr. kWh) Elavgift Merverdiavgift Som strømkunde må man ha strømavtale med to forskjellige strømselskaper. Den ene avtalen går på kjøp av strøm, og der kan man velge hvilken som helst av kraftleverandørene i markedet. Den andre avtalen går på nettleien, og den må du inngå med nettleverandøren som drifter strømnettet der du bor. Det du betaler i nettleie skal dekke kostnadene ved å transportere strømmen til din bolig, og det inkluderer drift, vedlikehold, utbygging og offentlige avgifter i form av elavgiften. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Strømprisen kjøpes og selges på timesbasis av kraftaktørene, mens sluttkundene typisk betaler en pris som fastsettes for hvert døgn. Den avhenger veldig av værforholdene i form av tilgjengelig vannkraft, og hvor mye vind og sol det har vært, samt prisen på kull. Nettleien er derimot mer stabil. Den holder seg på samme nivå over lang tid, men den varierer veldig etter hvor man er i landet og hvilket selskap som driver det lokale strømnettet. Prisen på nettleien består av en fast årlig pris, samt en pris pr. kWh. enerWE har tatt en titt på datagrunnlaget til NVE for å se hvor mye nettleien koster hos de forskjellige aktørene rundt om i landet. Tallene viser at det er store prisvariasjoner, og at det også er store forskjeller i hvordan selskapene tar betalt. Vi ser for eksempel at fastleddet, det vil si den faste årlige prisen, ligger på mellom 600 og 6720 kroner. I snitt ligger den på 2457,52 kroner, og medianen ligger på 2400 kroner. Det betyr ikke nødvendigvis at selskapene som har høyest eller lavest fastledd er dyrest eller billigst. Før vi kan avgjøre det må vi også se på prisen selskapene tar pr. kWh. Her ser vi at prisen pr. kWh varierer fra 9,8 øre til 40,9 øre, og at den i snitt ligger på 23,0 øre og en median på 22 øre pr. kWh. Her er det verdt å påpeke at disse prisene ikke inkluderer elavgiften eller merverdiavgiften. Prisvariasjonene blir veldig store hvis vi bare ser på fastleddet som svinger mer enn 11-gangeren mellom 600 og 6.720 kroner eller på energileddet som svinger 4-gangeren mellom 9,8 og 40,9 øre pr. kWh. Fullt så store variasjoner blir det ikke hvis vi tar utgangspunkt i et normalt forbruk på 20.000 kWh pr. år. Da svinger prisforskjellene litt mindre, men det er fortatt store forskjeller. På sitt laveste ligger prisen på 22,4 øre kWh og på sitt høyeste koster den 53,0 øre pr. kWh når vi tar utgangspunkt i et forbruk på 20.000 kWh. I snitt ligger den på 35,3 øre pr. kWh, og medianverdien ligger på 35,8 øre pr. kWh. Det kan være store forskjeller fra selskap til selskap, men i et overordnet perspektiv er det trolig mest interessant å se på prisnivået på fylkesnivå. På fastleddet ser vi at Oppland, Finnmark, Nordland og Hedmark skiller seg ut med høye fastpriser, mens Oslo er i en klasse for seg selv med en årlig fastpris på kun 600 kroner. På fylkesnivå svinger den gjennomsnittlige årlige fastprisen mellom 600 og 3971 kroner, med en snittpris på 2156 kroner. Ser vi på energileddet, prisen pr. kWh ser vi at bildet endrer seg betraktelig. Her er det Sogn- og Fjordane, samt Hordaland som skiller seg ut med de høyeste prisene, mens Vestfold og Oppland har lave priser pr. kWh. På fylkesnivå svinger den gjennomsnittlige variable nettleieprisen mellom 12,6 og 29,3 øre pr. kWh. Gjennomsnittet ligger på 21,8 øre pr. kWh. Mest interessant blir det imidlertid når vi ser på den utregnede verdien for hvor mye prisen blir når vi legger sammen fastleddet og energileddet for et forbruk på 20.000 kWh. Da ser vi at nettleien er dyrest i Sogn og Fjordane, Finnmark, Hordaland og Nordland. Oslo og Vestfold kommer på sin side best ut med lavest pris. Omregnet for et normalforbruk på 20.000 kWh pr. år ligger den gjennomsnittlige prisen på fylkesnivå på mellom 22,6 og 40,4 øre pr. kWh med en snittpris på 32,6 øre pr. kWh. Så kommer det store spørsmålet. Hvilket selskap har den dyreste og den billigste nettleien? Her gir det mest mening å ta utgangspunkt i den omregnede prisen for hva det vil koste pr. kWh, og da ser vi at disse selskapene troner øverst med de høyeste nettleieprisene: Lærdal Energi AS (Sogn og Fjordane) 53,0 øre pr. kWh Fitjar Kraftlag SA (Hordaland) 52,9 øre pr. kWh Repvåg Kraftlag SA (Finnmark) 52,4 øre pr. kWh Nord-Salten Kraft AS (Nordland) 49,6 øre pr. kWh Tysnes Kraftlag SA (Hordaland) 49,0 øre pr. kWh Sandøy Energi AS (Møre og Romsdal) 48,8 øre pr. kWh Fjelberg Kraftlag SA (Hordaland) 47,8 øre pr. kWh Årdal Energi KF (Sogn og Fjordane) 47,8 øre pr. kWh Lofotkraft AS (Nordland) 47,8 øre pr. kWh Sør-Aurdal Energi BA (Oppland) 47,5 øre pr. kWh Tilsvarende er dette listen over de ti nettselskapene med lavest nettleie: Klepp Energi AS (Rogaland) 22,4 øre pr. kWh SKAGERAK NETT AS (Vestfold) 22,6 øre pr. kWh SKAGERAK NETT AS (Telemark) 22,6 øre pr. kWh BKK Nett AS (Hordaland) 22,8 øre pr. kWh BKK Nett AS (Sogn og Fjordane) 22,8 øre pr. kWh Nordkraft Nett AS (Nordland) 22,9 øre pr. kWh Hafslund Nett AS (Østfold) 23,0 øre pr. kWh Hafslund Nett AS (Akershus) 23,0 øre pr. kWh Hafslund Nett AS (Oslo) 23,0 øre pr. kWh Jæren Everk Kommunalt foretak i Hå (Rogaland) 23,1 øre pr. kWh Som nevnt tidligere i artikkelen er dette priser uten elavgift og uten merverdiavgiften. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Statoil investerer for økt produksjon på Fram-feltet

Statoil og partnerselskapene har bestemt seg for å øke olje- og gassproduksjonen på Fram-feltet.  Det betyr en kontrakt på 600 millioner kroner til Aibel. Selskapene bak Fram-lisensen skal til sammen investere en milliard kroner i en ny gassmodul på Troll C-plattformen som skal bidra til å øke produksjonen, opplyser Statoil. – Statoil er glad for at vi sammen med partnerne har tatt en investeringsbeslutning for dette strategisk viktige prosjektet, sier direktør for undervanns- og ombyggingsprosjekter Siv Irene Skadsem i Statoil. Aibel har fått oppdraget med å bygge den nye gassmodulen. – Kontrakten har en estimert verdi på over 600 millioner kroner. Aibel i Bergen vil ha ansvaret for engineering, og modulen vil bli fabrikkert i Aibels verksted i Haugesund. Arbeidet er påbegynt, og prosjektet tar sikte på oppstart i slutten av 2019, opplyser Statoil. Statoil eier 45 prosent av Fram-lisensen. De andre selskapene på lisensen er ExxonMobil (25 prosent), Engie E & P (15 prosent) og Idemitsu (15 prosent). (©NTB)

Vil ha nye regler for eiendomsskatt

EL og IT Forbundet foreslår et lovarbeid som kan løse uenighetene om fjerning av eiendomsskatt på verk og bruk. Det skriver fagforeningen i en pressemelding. Regjeringen ønsker å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk. Kommunene protesterer mot forslaget, mens næringslivets organisasjoner ønsker det velkommen. EL og IT Forbundet foreslår en løsning som går ut på å lage mer detaljerte regler for hva som skal omfattes skatten. – I dag definerer ikke loven hva som er verk og bruk. Derfor foreslår vi et lovarbeid som lager mer detaljerte regler for hva som skal omfattes og ikke. Reglene bør sørge for at kommunene beholder det meste av inntektene til velferdstjenestene, samtidig som næringslivet får den forutsigbarheten de ønsker, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet. Endringen begrunnes av regjeringen med blant annet behov for lettelser i beskatningen av datasentre. – Det er en god intensjon. Derfor bør reglene definere at serverne som står i datahallene ikke skal skattlegges, sier Andersen. Les også: KrF vil beholde maskinskatten – Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

Tidligere statsråder slutter seg til oljesøksmålet mot staten

Besteforeldrenes klimaaksjon går sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom i søksmålet mot staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. Flere tidligere statsråder er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, skriver Dagsavisen. Blant dem er Werner Christie som var helseminister under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. – Jeg støtter søksmålet fordi det tvinger fram en debatt om hvorvidt oljepolitikken er i samsvar med overordnede menneskerettigheter om trygghet mot usunne helseforhold og miljøødeleggelser, sier Christie. Også tidligere statsminister Kåre Willoch og Rakel Surlien, som var miljøvernminister i Willochs regjering, er med. Surlien er blant flere som ikke ønsker å ta stilling til søksmålet. – Som tidligere dommer vil jeg helst ikke ha noen oppfatning om dette søksmålet, sier hun. Ifølge Greenpeace og Natur og Ungdom ble Grunnlovens paragraf 112 brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. – Det er intet som truer den globale helsen mer enn et sammenbrudd i klimaet. Det vil utløse sult, migrasjon og konflikt med tilhørende fattigdom og elendige leveforhold for millioner. Det igjen vil utløse sykdom og epidemier av dimensjoner vi aldri tidligere har sett på planeten, fortsetter Christie. Rettssaken starter i Oslo tingrett 14. november. (©NTB)

Elektrisk fergesatsing koster 600 millioner i året

Det er kostbart for Hordaland å være foregangsfylke for elektriske ferger. Årlig må de ut med 600 millioner kroner i tilskudd. Hordaland fylkeskommune har vedtatt at alle deres 17 fylkesveiferger skal drives elektrisk innen 2020. Men det koster å være foregangsfylke. Hvert år må kommunen ut med 600 millioner kroner i årlige tilskudd. En dobling sammenlignet med tilskuddene til de gamle dieselfergene, skriver Klassekampen. Den største årsaken til prisøkningen er at fergene er dyre å bygge. I tillegg må det på kaiene installeres ladeutstyr. Prislappen er 420 millioner kroner. Fylkesvaraordfører Pål Kårbø (KrF) vedgår at det er kostbart, men mener miljøgevinsten gjør det verdt det. – Miljøresultatene etter omstillingen har vært enda bedre enn da vi vedtok å satse på lavutslipp. Det vises at det var rett av oss å være visjonærer, og ikke bare tenke på kostnader, sier han. Kårbø mener det er viktig at ikke elektrifiseringen av fergene i landet ikke stopper opp på grunn av kostnadene, og håper staten kan være behjelpelig. Til det svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Enova har bidratt med tilskudd til landstrøm på over en halv milliard kroner. Han roser Hordaland og sier satsingen er særdeles positiv og helt i tråd med regjeringens politikk. – Men når det blir invitert til en dugnad, kan det ikke være slik at staten kan ta hele regningen, sier han til Klassekampen. (©NTB)

Venstre vil kutte 300 millioner i petroleumsforskningen

For å kunne bruke nesten 2,5 milliarder kroner mer på klima- og miljøtiltak kutter Venstre blant annet i satsingen på oljeaktivitet. I Venstres alternative budsjett mandag kommer det fram at partiet vil redusere satsingen på petroleumsforskning med nesten 300 millioner kroner. I tillegg kuttes titalls millioner til kartlegging av oljevirksomhet, og Petoros engasjement i leteboring rundt Island foreslås avviklet. Besparelsen vil være en del av inndekningen når Venstre bruker nesten 750 millioner kroner på forskning innen miljø, transport og næringsvirksomhet. – Dette er en omstilling vi trenger. Vi må forske mer på det som er fremtidens løsninger, sier partiets nestleder Ola Elvestuen til NTB. Han er ikke redd for at forslaget om oljekutt vil provosere Høyre og Fremskrittspartiet før budsjettforhandlingene denne uken. Elvestuen viser til at det er liten uenighet om at forbruket av olje og gass vil måtte gå ned, selv om det kan være uenighet om når det skjer. – Da vil betydningen av olje og gass bli mindre for Norge, og den endringen må vi forberede oss på, sier han. Miljøtiltak i egen bolig Samtidig plusser Venstre kraftig på i flere klima- og miljøsatsinger. – Målet om å begrense den globale temperaturøkningen i tråd med Parisavtalen må være førende for all norsk politikk. Vi må særlig satse på å dyrke fram det nye, grønne næringslivet som skal skape arbeidsplasser for framtida, sier Elvestuen. Partiet vil bruke 250 millioner kroner på skattefradrag for investeringer i energieffektiviseringstiltak på inntil 50.000 kroner i egen bolig. Venstre vil også ha en kraftig opptrapping av utbyggingen av ladestasjoner for hybridbiler og elbiler. 640 millioner kroner er satt av til dette formålet. En rekke satsinger på å utvikle renere teknologi og et mer klimavennlig næringsliv handler ikke bare om at norsk industri skal redusere sine utslipp, ifølge Elvestuen. – Dette handler også om å utvikle teknologien for å redusere utslippene internasjonalt. Reversere kutt til karbonfangst Totalt beløper påplussingene på klima- og miljøsiden i tiltakspakken NTB har fått se, seg til nesten 2,5 milliarder kroner. Regjeringens foreslåtte kutt i satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS) foreslår Venstre å reversere med 310 millioner. – Vi kan ikke risikere at prosjektene nå stopper opp i forkant av en beslutning på Stortinget, de må drives fremover, sier Elvestuen, som mener CCS er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. En kjernesak for Venstre er også et grønt skatteskifte, som gjør det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlige løsninger. Elvestuen vil ikke røpe hva som konkret kommer på dette området mandag, utover at det foreslås forslag til skatte- og avgiftsendringer også i år. Under fjorårets budsjettforhandlinger var det spørsmålet om bilavgifter som skapte størst problemer for de fire partiene på borgerlig side. (©NTB)

Selskap oljefondet har investert i, kobles mot korrupsjon

Et gruveselskap i Kongo som det norske oljefondet har investert i, kobles til korrupsjon i dokumentlekkasjen Paradise Papers. Dokumentlekkasjen Paradise Papers som Aftenpostenpubliserte flere saker om søndag kveld, skal avsløre detaljer om et tett samarbeid mellom gruveselskapet Glencore og den israelske forretningsmannen Dan Gertler. – Samarbeidet mellom Glencore og Gertler burde definitivt få alle varsellamper til å lyse hos oljefondet. Alle ingrediensene i den klassiske korrupsjonssaken er på plass: Selskaper i skatteparadiser, verdens mest korrupsjonsutsatte industri, og handlingen foregår i et av verdens mest korrupte land, sier Guro Slettemark, leder i Transparency International Norge til Aftenposten. Avisen omtaler blant annet at Glencore ga Gertles selskap i skatteparadiset De britiske jomfruøyene et lån på 282 millioner kroner på betingelse av at Gertler fikk landet forhandlingene om en sammenslåing mellom to gruveselskaper. Gruveselskapet Glencore var den nest mest lønnsomme investeringen til det norske oljefondet i fjor, etter Shell. Oljefondet eier 3 prosent av selskapet, en investering verdt 13 milliarder kroner. Presseansvarlig Marthe Skaar i oljefondet sier til Aftenposten at de er kjent med anklagene og har tatt dem opp med selskapet. Oljefondet har hatt flere møter med representanter i Glencore og bedt om en redegjørelse av hvordan de jobber med anti-korrupsjonsarbeid. (©NTB)

SV truer med å klage inn oljeministeren til kontrollkomiteen

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kan bli klaget inn til kontrollkomiteen etter hans håndtering av Goliat-saken. SV er så misfornøyde at de vurderer å klage ham inn til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, bekrefter SVs Lars Haltbrekken overfor Dagbladet. Goliat-plattformen, som drives av ENI, har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. De ble stengt ned, men gjenåpnet igjen 3. oktober tross alvorlige feil på plattformen og advarsler fra tilsynsmyndighetene. Kun to dager senere ga Petroleumstilsynet ordre om å stenge produksjonen igjen. – Dette er en forferdelig alvorlig sak. Søviknes framstår som en statsråd uten styring, sier Haltbrekken. Sammen med SV har han sendt spørsmål til Søviknes hvor de spør om oljeministeren mener ENI er skikket til å drive Goliat-feltet, og om de gjentatte sikkerhetsproblemene vil få konsekvenser for selskapet. Om ikke Haltbrekken svarer godt nok for seg, vurderer SV å ta saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Oljeministeren sier han vil samarbeide med kontrollkomiteen om saken går så langt. Samtidig ber han Haltbrekken sette seg mer inn i petroleumsforvaltning. (©NTB)

Bilgiganter skal bygge ladestasjoner for elbiler i Norge

Flere europeiske bilgiganter samarbeider om å få på plass nye ladestasjoner for elbiler i Norge og andre europeiske land. På sikt er planen å bygge ut nettverk av ladestasjoner over hele Europa. Fredag presenterte selskapene de tre landene hvor de første 20 stasjonene skal komme på plass før årsskiftet: Norge, Tyskland og Østerrike. BMW, Ford, Volkswagen og Daimler samarbeider om prosjektet som har fått navnet Ionity. Andre bilselskaper er invitert til å bli med og bidra til utbyggingen av ladestasjonene. Allerede i 2018 skal hundre stasjoner være på plass i ulike europeiske land. I 2020 skal antallet øke til 400. I Norge har Tesla allerede bygget egne hurtigladestasjoner som kan brukes av den amerikanske produsentens egne modeller. De nye ladestasjonene til de europeiske selskapene skal kunne brukes av en rekke ulike bilmerker. (©NTB)