Kategoriarkiv: Enerwekat

Det beste vi kan gjøre med tanke på rekruttering til petroleumsfag er å ansette nyutdannede, sier toppsjefen i Lundin Norway

Siden 2014 har 50.000 oljejobber forsvunnet. Oljeprisen er halvert, og bransjen har gått gjennom en enormt krevende omstilling. Morgendagens helter ønsker ikke lenger å jobbe i oljebransjen. enerWE tok en prat med  Benedicte Gjersdal under Offshore Technology Days (OTD). Hun representerer OTD Students, og forteller at de deltar for å motivere petroleumsstudenter til å fullføre sine studier til tross for at det etter endt utdanning kan være vanskelig å få en relevant jobb. Petroleumsstudenter må holde motivasjonen oppe! – Vi har satt opp en stand på OTD der studenter kan snakke med oljeselskapene, forteller Benedicte Gjersdal til enerWE. De som studerer petroleumsfag nå må fortsette og stå på. Følg markedet. Det er en lysere tid som kommer i vente. Man må bare holde seg motivert og satse på at man klarer det ut masterstudiet sitt.  Hun står på utstillerstand sammen med Morten Dethloff i Halliburton – Vi ser at oppturen har begynt, forteller Morten Dethloff til enerWE. Vi søker talenter fordi vi mangler et gap i kompetanse. Vi kan ikke bare la de beste og mest erfarne folkene slutte. Vi må også få de beste inn fra bunnen av. Se hele videointervjuet. Oljebransjen har behov for kloke hoder i mange år fremover enerWE har tatt kontakt med flere ulike aktører i industrien for å høre hvordan de vurderer situasjonen. –  Andelen søkere til petroleumsfag har gått drastisk ned. Hvorfor er dette alvorlig? – Det er utrolig viktig at også kommende generasjoner har interesse for og kunnskap om vår nasjonale «kompetanseformue», forteller Kristin Færøvik, Managing Director i Lundin Norway til enerWE. Vi skal forvalte Norges petroleumsressurser på en forsvarlig måte også i fremtiden, og det krever høy kompetanse og stor arbeidsinnsats av mange kloke hoder i mange år fremover. Da er det alvorlig hvis vi får for store hull i kommende kohorter, eller utdanningskull. Også Statoil ser på rekruttering som ekstra viktig tiden som kommer. Spesielt med tanke på at mange i bransjen nå snart skal pensjonere seg. – Statoil har et langsiktig perspektiv – både på norsk sokkel og internasjonalt, forteller Andreas Holst, Vice President Learning and Development i Statoil til enerWE. Få bransjer er så langsiktige som vår – bare feltene vi har i dag vil kreve generasjoner av fagfolk, og nye felter vil komme. Mange av våre ansatte vil pensjonere seg i årene som kommer, og da trenger vi nye om bord. -Kan du utdype det med aldersfordelingen i Statoil, med tanke på naturlig avgang og behov for nye unge krefter? – Frem mot 2030 vil nærmere halvparten av våre 20.000 ansatte pensjonere seg. Det betyr at vi trenger påfyll og fornying av arbeidsstyrken. Vi er nødt til å sikre jevn tilgang på kompetanse innenfor våre kjerneområder. – Hva er ditt råd til ungdom som vurderer å søke seg til petroleumsfag eller andre studier som er relevante for en jobb i oljebransjen? – Velg et fagfelt som inspirerer og motiverer deg, og i Statoil er vi selvfølgelig særlig opptatt av at ungdommen velger realfag og petroleumsfag, sier Andreas Holst. Søk våre fag, og bidra i en spennende endring som både redusere utslipp fra vår produksjon og ikke minst utvikling av nye energiformer. Verden trenger energi, og vi former energifremtiden gjennom innovasjon og nytenkning. Oljebransjen er Norges viktigste teknologilaboratorium Kristin Færøvik er enig med Andreas Holst. – Vår industri er Norges viktigste teknologilaboratorium, hvor det hver dag jobbes med helt konkrete tekniske løsninger for å utvinne olje- og gass på en stadig mer forsvarlig måte. Mitt råd er derfor at hvis du har lyst til å påvirke morgendagens løsninger, og synes det er spennende å utfordre vedtatte sannheter så skal du søke deg til fag som er relevant for olje-og gassbransjen. Statoil skal bruke opp mot 2 milliarder på digitalisering – Mediene skriver om at alt skal digitaliseres. Har du forståelse for at ungdom velger andre studieretninger innen for eksempel IT fremfor petroleum? – Digitalisering er høyst relevant også for vår industri; vi har alltid hatt behov for høy IT kompetanse og det behovet blir ikke mindre i fremtiden, sier Kristin Færøvik. Vi kommer til å få brukt for mange flere med IT bakgrunn fremover enn før. Vår arbeidshverdag ute på plattformen og på land vil se helt forskjellig ut om bare 10 år. Mange av disse endringene muliggjøres av nye IT løsninger. – Statoil skal bruke opp mot 2 milliarder kroner på digitalisering i perioden frem mot 2020. Hvilke muligheter gir det til de som ønsker å jobbe med digitalisering? – Vi går inn mot en digitalisert framtid og digital kompetanse blir viktigere og viktigere, sier Andreas Holst. Med det menes kompetanse innen for eksempel robotics, analytics og programmering. For å klare å bruke det datamaterierialet vi har smartere, bedre, og på helt nye måter som antagelig kommer til å drastisk endre måten vi jobber på – ja, så trenger vi påfyll av smarte, engasjerte og innovative unge mennesker Vi trenger både spesialister innenfor digitalisering, så vel som ingeniører innenfor andre fagfelt som er gode på digitale verktøy og forstår mulighetene de gir. Det er denne kombinasjonen som er spennende. Lundin Norway har planer om å rekruttere nyutdannede Kristin Færøvik understreker at hun har forståelse for at ungdom velger fagretninger hvor de tror det er best utsikter til fast jobb. – Så det beste vi kan gjøre med tanke på rekruttering til petroleumsfag er å ansette nyutdannede. Hun forteller til enerWE at Lundin Norway har planer om å rekruttere nyutdannede. I skrivende stund har også Statoil mange ledige stillinger ute til graduates (nyutdannede). – Betyr det at Statoil igjen har begynt å ansette jevnt? – På grunn av lav oljepris og omstilling, så har vi rekruttert litt mindre siste 3-4 årene. I fjor tok vi inn 43 graduates, i år har vi akkurat on-boardet 70 graduates og vil øke dette til ca 100-150 for 2018. Vi har og intership-ordninger, så mulighetene er gode. Andreas Holst forteller at Statoil rekrutterer innenfor hele verdikjeden av deres kjernefag, innen stabsområder og i økende grad innen fornybar. Dag Vevatne, partner i Visindi er enig med Kristin Færøvik og Andreas Holst. – Jeg mener det fremdeles er viktig med petroleumsfag, og det kommer det til å være fremover, sier Vevatne til enerWE. Jeg håper ungdom bruker tid på å vurdere hva det vil være behov for i fremtiden sett i kombinasjon med hva de liker å holde på med. Hva med rekruttering til styreverv? Visindi jobber med utvelgelse av styremedlemmer og toppledere. – Mange bedrifter i oljebransjen har økonomiske utfordringer. Styreansvaret er personlig, og ethvert styremedlem hefter personlig for det ansvar styret har i henhold til lover og regler. Er det vanskeligere å rekruttere styremedlemmer nå enn før nedturen i oljebransjen? – Vi merker ingen forskjell, forteller Dag Vevatne til enerWE. Vi bistår både mindre selskaper og børsnoterte selskaper. Det er fortsatt slik at de mindre selskapene i stor grad bruker eget nettverk når de skal finne styremedlemmer, mens de større selskapene er mer bevisste og gjør en kartlegging av hvilke kompetanser de ulike styremedlemmene skal ha.  – Du har jobbet med rekruttering av ledere både gjennom den formidable oppturen som oljebransjen tidligere har opplevd, og i perioden 2014 og frem til nå. Er bransjen fortsatt på vei nedover, eller ser du tendenser til at bunnen er nådd? – Visindi i Stavanger opplever høy aktiv innen lederutvelgelse og 2017 vil bli «all time high» for oss, men vi jobber ikke utelukkende med olje- og gass, derfor har vi ikke vært fullt så sårbare som gjerne andre kan ha vært. Han forteller til enerWE at de merker en gryende optimisme i oljebransjen. – Det er flere spennende utbyggingsprosjekter på gang som medfører at operatørene trenger å bygge opp sine prosjektorganisasjoner. I tillegg vet vi at det kommer et etterslep på vedlikehold og modifikasjon som vil sørge for at leverandørindustrien vil ha aktivitet fremover. Men oljebransjens gullalder er nok kanskje over. – Jeg tror ikke vi kommer til å se en lignende opptur igjen, og selv om korrigeringen har vært sunn så er det fælt for de som blir rammet og opplever at det er vanskelig å finne ny jobb. Dag Vevate håper man klarer å balansere behovet mellom riktig kompetanse og etterspørsel slik at bransjen ikke går på samme «smellen» som da oppturen var på topp og tilgangen på kvalifiserte ressurser for liten. Godt tenkt I går arrangererte Lundin en ettermiddagskonferanse med tittel ”Godt tenkt”. – Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å gi noe tilbake til det samfunnet vi er en del av, enn å bidra til å dele kunnskap. Konferansen handlet om teknologi og arbeidsmetoder som ligger foran oss, og for at vår industri skal være relevant og konkurransedyktig, så må vi stadig dele, fornye oss og forbedre oss, avslutter Kristin Færøvik.

180 ansatte mister jobben når rigg sendes ut av Norge

Alle de 180 ansatte på riggen Stena Don mister jobben når den sendes til Skottland for å legges i opplag. Ifølge Sysla blir de ansatte sagt opp med virkning fra 1. desember. – Det er veldig trist at vi må si opp det norske mannskapet. Det er en av de tøffeste beslutningene jeg har tatt i min karriere. Slik markedet er nå, hadde vi imidlertid ikke noe annet valg. Med utsiktene framover var heller ikke en midlertidig løsning et alternativ. Vi må sørge for at selskapet drives på en sunn måte, sier administrerende direktør Erik Rønsberg i Stena Drilling. Det er ennå ikke avgjort hva som skjer med de ansatte på selskapets kontor i Bergen. Hovedkontoret ligger i Aberdeen i Skottland. Tillitsvalgt i Safe i Stena Drilling, Stig-Rune Refvik, omtaler avgjørelsen som et sjokk. – Det oppleves som et sjokk når dette ble utfallet. Det er veldig dumt å se at så mye kompetanse pulveriseres, sier Refvik til Sysla. (©NTB)

Aksjeinvesteringer løftet oljefondet

Oljefondet noterte en avkastning på 3,2 prosent i tredje kvartal. Det tilsvarer 192 milliarder kroner. Sterke aksjemarkeder har mye av æren. – Vi må være forberedt på at aksjemarkedene svinger, og kan ikke forvente en slik avkastning hvert kvartal, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad. Fondet har nå hatt seks kvartaler på rad med positiv avkastning. Denne gang er det i særdeleshet avkastningen på aksjeinvesteringene som har trukket opp. Aksjeinvesteringene ga i kvartalet en avkastning på 4,3 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,8 prosent. Investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på 2,7 prosent. I tredje kvartal var den samlede avkastningen 0,1 prosentpoeng høyere enn referanseindeksens avkastning. –I tredje kvartal ble det tatt ut 10 milliarder kroner av fondet. Kronekursen styrket seg mot hovedvalutaene i løpet av kvartalet. Dette bidro til å redusere fondets verdi med 250 milliarder kroner, sier Slyngstad. Fondet utgjorde totalt 7.952 milliarder kroner per 30. september 2017. 65,9 prosent av fondets midler var investert i aksjer, 31,6 prosent i rentepapirer og 2,5 prosent i unotert eiendom. (©NTB)

Se hvem som vant årets HMS-pris

Denne uken samlet enerWE og Vekst.media i underkant av 150 deltakere på Høydekonferansen. Hensikten med konferansen er å bidra til erfaringsoverføring på tvers av selskap og bransjer når det gjelder sikkert arbeid i høyden. Landets viktigste møteplass – Konferansen har blitt landets viktigste møteplass for alle som jobber i høyden, forteller Tore Rønstad, faglig leder i SOFT. De nominerte Hvert år deler Høydekonferansen ut en presisjetung pris til en person eller bedrift som har utmerket seg når det gjelder sikkert arbeid i høyden. I år var seks kandidater nominert. Robert Kolsing i Spektro. SN/K 279. Dette er en komite opprettet av Standard Norge. Det er denne komiteen som reviderer NS 9600 Arbeid i tau og som lager nasjonal standard for fallsikring i Norge. Finn Gunnar Jacobsen i Aak Safety. Oddbjørn Granlund i Ramirent skolen Bjørn Jacques i CAN Anne Bjørg Helle i Westcon Løfteteknikk Vinneren er… På konferansemiddagen delte Jens O. Gran fra Standard Norge ut prisen til den kandidaten som fikk flest stemmer. Programkomitéen for konferansen fungerte som jury. – Vinneren av årets HMS-pris er Finn Gunnar Jacobsen i AAK Safety, fortalte Jens O. Gran til en fullsatt sal. Han mottar prisen fordi han er en engasjert og dyktig instruktør og en meget god ambassadør for sikkert arbeid i høyden. Etter den formelle prisutdelingen tok Pål Gundersen fra Beerenberg mikrofonen. – Jeg ønsker også å si noe til Finn Gunnar, sa Pål Gundersen. Du gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg den første gangen jeg møtte deg. Jeg tror det var på Høydekonferansen i 2007. Du var tydelig og utfordret bransjen til å dele Erfaringer på tvers på selskap. Det var noe bransjen den gang ikke hadde tradisjon for å gjøre. Du var en pioneer. Pål Gundersen fra Beerenberg roser Finn Gunnar Jacobsen som en verdig vinner av HMS-prisen. Gundersen fortsatte med å fortelle at Finn Gunnar Jacobsen har  kurset opp 1000 vis av mennesker fra de fleste bransjer. – Jeg tør påstå at Finn Gunnar har reddet menneskeliv på grunn av sin solide kompetanse, brede erfaring fra ulike bransjer og sin fantastiske formidlingsevne. Få om ingen deltagere på kursene til Finn Gunnar, vil glemme viktigheten med å sikre seg ved alt arbeid i høyden og kunne redde arbeidskollegaen sin. Også Sverre Njål Bersås, daglig leder i AAK Safety ønsket si noen ord til sin gode kollega. – Du er helt unik, Finn Gunnar. Både som kursholder, kunderådgiver og kollega. Vi setter utrolig stor pris på deg. Prisutdelingen ble avsluttet med trampelapp fra salen, der både kunder, kolleger og konkurrenter hyllet en verdig vinner av Høydekonferansens HMS-pris 2017. — Det opplyses om at AAK Safety er medlem i TEAM enerWE. For å unngå habilitetskonflikter deltok ikke enerWE i avstemmingen. 

God oljepris hjalp børsen over 800 poeng for første gang

Hovedindeksen på Oslo Børs har for første gang passert 800 poeng. En stigende oljepris og gode kvartalsresultater er noen av årsakene. Milepælen ble passert fredag morgen klokken 9.13 da hovedindeksen noterte seg for 800,06 poeng. Den steg ytterligere til 800,28 poeng og holdt seg over 800 poeng i tre minutter før den falt under grensen igjen. Hovedindeksen på Oslo Børs har dette året stadig satt nye rekorder, og mange eksperter har tidligere spådd at dette kunne skje etter at flere selskaper har levert gode resultater for tredje kvartal. Oljeprisen bidro også til rekorden ved å ligge godt over 59 dollar da den nye poengrekorden ble satt. (©NTB) Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Én av tre vil jobbe til de er 70 år eller eldre

Stadig flere ønsker å jobbe til de er minst 70 år gamle. Samtidig mener halvparten av de yrkesaktive at arbeidstakere over 50 år er lite attraktive. Det viser Seniorpolitisk barometer som ble lagt fram fredag. – Det er positivt at mange ønsker å jobbe lenge, men det er nødvendig med flere grep for å få folk til å jobbe lenge nok til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Ett års forlenget yrkesaktivitet vil gi opp mot 40 milliarder kroner i økt verdiskapning, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk. Undersøkelsen viser at nesten halvparten av de yrkesaktive mener at folk over 50 år er lite ettertraktet på arbeidsmarkedet. Lederne som er spurt i undersøkelsen, vil i gjennomsnitt nøle med å kalle inn personer over 58,5 år til intervju. – Når du er 58 år, har du i prinsipp 12–14 år igjen av arbeidslivet. Ved den alderen kan mange være på toppen, både erfaringsmessig og med hensyn til arbeidskapasitet. Det ser dessverre ut til at diskriminering av seniorer øker, og nå svarer én av fem arbeidstakere at det foregår diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Vi opplever at måten vi snakker om seniorer på i den offentlige debatten også har blitt mer negativ, sier Østerud. Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos for Senter for seniorpolitikk og baserer seg på svar fra 1.000 arbeidstakere og 750 ledere i privat og offentlig sektor. (©NTB)

Mediesky kraftspekulant tjente mest – og skattet mest

46 år gamle Einar Aas fra Grimstad hadde en inntekt på 832,8 millioner kroner i 2016. Den mediesky kraftspekulanten skattet også mest. Skattelistene som ble lagt ut fredag morgen viser at Aas hadde en inntekt på 832,8 millioner kroner, melder Dagens Næringsliv. Aas har bygget sin formue ved å spekulere i kraftmarkedet, og han er kjent for å være mediesky. På andreplass er investor Øystein Stray Spetalen som tjente 324,7 millioner kroner i 2016. På tredjeplass ligger forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten som tjente 305,6 millioner kroner. Aas topper ikke bare listen over hvem som tjente mest. Ved å ha betalt 227 millioner kroner i skatt i 2016, topper han også årets skatteliste. Neste på skattelisten er mannen som troner formuestoppen i Norge, laksearving Gustav Magnar Witzøe. Han skattet 137 millioner kroner i 2016, fulgt av investor Spetalen som skattet 111 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. (©NTB)

– Olje- og gassmarkedet har vært volatilt i tre år

Kværner fikk et driftsresultat på 219 millioner kroner i tredje kvartal i år, mot 198 millioner kroner i samme periode i fjor. Omsetningen går imidlertid ned. Selskapet hadde driftsinntekter på 1.683 millioner kroner, en nedgang fra 1.975 millioner kroner i samme periode i fjor, men likevel noe opp fra andre kvartal i år (1.502 millioner kroner). Legger man til Kværners andeler i felleskontrollert virksomhet inn i driftsinntektene, er omsetningen 1 milliard kroner lavere enn samme periode året før, fra 2.727 millioner kroner i 2016 til 1.727 millioner kroner i år. Kværner-sjefen er likevel fornøyd. – Vi er fornøyde med å presentere enda et kvartal med solid drift. Olje- og gassmarkedet har vært volatilt i tre år. Kværners robuste ordrereserve kombinert med omfattende forbedringsarbeid har likevel gjort det mulig å opprettholde gode resultater gjennom denne syklusen, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner i en børsmelding. Resultat før skatt endte på 208 millioner kroner, opp fra 162 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Kværners ordrebok var på 8.207 millioner kroner ved slutten av tredje kvartal, marginalt lavere enn for ett år siden (8.397 millioner kroner) – Vi ser nå et marked med mange prospekter som representerer viktige muligheter til å fylle på ordreboken. Tidspunktet er nå perfekt for operatører som planlegger å starte nye prosjekter, sier Haugan. (©NTB) Nøkkeltall fra Kværner ASAs resultat for tredje kvartal i 2017 Tall for tredje kvartal i 2016 i parentes: Driftsinntekter: 1.683 millioner kroner (1.975 millioner kroner) Driftsresultat: 219 millioner kroner (198 millioner kroner) Resultat før skatt: 208 millioner kroner (162 millioner kroner)

Studenter ma? fylle et kunnskapgap i markedet

På Offshore Technology Days (OTD) tok enerWE en prat med OTD Students. De satte opp en egen stand for studenter som er nysgjerrig på en karriere innen olje og gass. – Her kan de snakke med bedriftene og s hva kan man gjøre etter at man er ferdig utdannet, og se hva slags muligheter offshore-bransjen har for studentene, sier Benedicte Gjersdal. Bransjen mener at dette og lignende initiativ er viktig for oljenæringens fremtid. – Det er viktig for rekrutteringen av de beste talentene til oljenæringen, sier Morten Dethloff i Haliburton. – Vi ser at oppturen har begynt, og vi søker etter studenter, sier Dethloff. Se videointervju øverst i saken.

Alcoa Norway sikrer seg vindkraft fra Troms

Vindkraftprosjektene Kvitfjell og Raudfjell inngår en langsiktig kraftavtale med Alcoa Norway. Avtalen mottar statlig garanti på 526 millioner kroner av GIEK. På Kalvøya ved Tromsø bygger Prime Capital vindkraftverkene Raudfjell og Kvitfjell. Prosjektet har fått flere investorer, deriblant tyske Westfalen-Lippe. Nå skal aluminiumselskapet Alcoa Norway benytte seg av den fornybare kraften derfra. Avtalen får statlig garanti av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) på rundt 526 millioner kroner. Det er første gang GIEK bruker kraftgarantiordningen siden den først ble vedtatt av Stortinget i 2009. – GIEKs kraftgarantiordning har gjort det mulig for oss å inngå en kraftkontrakt med den høyeste form for sikkerhet i ryggen. Vi er takknemlige for tryggheten som GIEK leverer, og nå kan vi jobbe fokusert mot målet om å levere grønn og resirkulerbar aluminium til verdensmarkedene, sier Alcoas norgessjef Kai Rune Heggland. Vindkraftverkene vil bestå av 67 vindturbiner, og skal ha en samlet produksjonskapasitet på 281 megawatt. Kun vindkraftverkene på Storheia har større kapasitet i Norge, med 288 megawatt. (©NTB)