Kategoriarkiv: Enerwekat

Millioner strømmer til amerikanske byer for å se solformørkelse

På mandag vil en fullstendig solformørkelse gå over USA for første gang på 99 år, og Charleston vil være den siste byen som får oppleve den. Innbyggerne i den historiske byen Charleston i South Carolina gjør seg klar til å ta imot solformørkelsen og tusener av tilreisende. – Det har vært galskap siden fredag kveld. Dette blir mest sannsynlig vår travleste helg i hele året, sier bareier Chaz Wendell. – Vi er veldig spent, sier Brandy Mullins, som flyttet til byen for seks uker siden. Det britiske ekteparet Nick Willder, 59, og Sarah Boylan, 60, planla sin to uker lange ferie i sørstatene slik at de så de ville ende opp i Charleston i tide til solformørkelsen. Dette er deres tredje forsøk på å se en fullstendig solformørkelse. Tidligere forsøk i England og Kina regnet bort, forteller Willder. Været kan legge en demper på stemningen også i Charleston. Værmeldingen viser overskyet og spredt torden når solformørkelsen er over byen. Solformørkelsen vil bevege seg diagonalt over USA fra nordvest til sørøst, og vil begynne i Oregon klokken 9.05, med total solformørkelse 75 minutter senere. Delstaten forventer en million tilreisende mandag. Omtrent 12 millioner mennesker i 14 delstater vil kunne oppleve total solformørkelse, og mange millioner flere vil kunne se en begrenset formørkelse, ifølge American Astronomical Society. I South Carolina er det ventet det opp mot ti millioner besøkende. I Charleston stenger noen lokale etater for å begrense antall arbeidere som kjører under formørkelsen. I tillegg har nødetatene ekstra personell på vakt for å håndtere folkemengdene, melder lokalavisen the Post and Courier. (©NTB) Les også: Solformørkelse kan skape problemer for solenergien

Vil vurdere å endre støtten til oljeindustrien

Marianne Marthinsen (Ap), mener det bør diskuteres hvor stor risiko staten skal ta for selskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. – Det er på sin plass å ha en løpende diskusjon om hvor stor risiko staten faktisk skal ta i letefasen, sa Marthinsen, som er finanspolitisk talsperson for Ap, i en debatt i Arendal forrige uke. Norge har betalt 70 milliarder kroner til oljeselskaper som har lett etter olje på norsk sokkel og gått med underskudd, skriverAftenposten. Staten dekker 78 prosent av kostnadene til selskaper som går i underskudd på leting etter olje gjennom leterefusjonsordningen. Det tilsvarer 70 milliarder kroner fra 2013 til 2016, ifølge Finansdepartementet. På den andre siden krever staten like høy skatt på overskuddet fra selskapene. – Dette er i aller høyeste grad et nytt signal fra Arbeiderpartiet. Dette er faktisk et linjeskifte i partiets petroleumspolitikk, sier statssekretær Elnar Remi Holmen (Frp) i Olje- og energidepartementet. – Det er alvorlig og ikke bra for Norges største og viktigste industri, legger han til. (©NTB)

Nav: Flere kommer i jobb når det er slutt på dagpenger

Nesten halvparten av de langtidsledige hadde fått seg jobb seks måneder etter at dagpengene tok slutt. 20 prosent var fortsatt arbeidssøkere, ifølge Nav. – Vi ser at flere kommer i jobb rundt tidspunktet der man mister dagpengene. Det skyldes nok at man søker på flere stillinger når det nærmer seg slutten på dagpengene, og at man kanskje også sier ja til stillinger man tidligere ikke ville tatt. Kanskje takker man f.eks. lettere ja til stillinger i andre deler av landet eller i andre bransjer enn man tidligere har jobbet i, sier Navs arbeidsmarkedsekspert Johannes Sørbø til E24. Nav har nylig gjennomført en undersøkelse for å se hvor mange som var kommet tilbake i arbeid seks måneder etter at de hadde nådd maksgrensen for dagpengeytelser, som er på to år. Konklusjonen var at nesten halvparten, 44 prosent, av de 6.113 personene som var med i undersøkelsen, var i jobb igjen et halvt år etter dagpengestopp. Av dem som ikke var i jobb, var blant annet 21 prosent ute av NAVs registre, enten som selvstendig næringsdrivende, hjemmeværende, døde eller utvandret, 19 prosent arbeidssøkende uten NAV-støtte, seks prosent var blitt pensjonister og fire prosent mottok sosialhjelp eller deltok i et kvalifiseringsprogram. (©NTB)

Rekordmotstand mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen

Oppslutningen om å holde områdene utenfor Lofoten og Vesterålen fri for oljeboring øker, ifølge en undersøkelse utført av Norsk medborgerpanel. Ut fra tallmaterialet øker motstanden i hele landet, i alle aldre og hos velgere i nesten alle partier. Den siste målingen viser et markant byks i oljemotstandernes favør fra høsten 2016 til våren 2017. 58 prosent vil nå at oljen skal bli liggende, mens 27 prosent vil utvinne, skriver Bergens Tidende. Rundt 4.000 personer har svart på spørsmålet om oljeboring. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener nasjonale hensyn bør veie tyngst i striden om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. – Dette handler om verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst inntekter til finansiering av velferden vår, sier han. Tallene fra Norsk medborgerpanel viser at to av tre spurte i Nord-Norge sier nei. Også majoriteten av vestlendingene vil verne (57 prosent), men motstanden er mindre enn i nord. Blant dem som stemte Høyre i 2013, er det for første gang nå flere som vil verne enn utvinne i Lofoten og Vesterålen (45 mot 41 prosent). Fremskrittspartiet er det eneste partiet med flest oljetilhengere, men flertallet krymper (46 ja mot 41 prosent nei). (©NTB)

Olje- og gasselskapene satser på strøm

Shell har store gassreserver Royal Dutch Shell’s beslutning om å selge elektrisitet direkte til industrielle kunder er både intelligent og kreativ, skriver Nick Butler i en kommentator i Financial Times. Skiftet er strategisk og demonstrerer hvordan olje- og gasselskaper kan tilpasse seg en ny verden med lavere utslipp av karbon. Shell har tilgang til store gassreserver og kan gi stor forutsigbarhet når det gjelder produksjon av strøm. Det gjør at de kan inngå lange avtaler med industrielle kunder. Butler skriver videre at Shells satsning utgjør en trussel for de som allerede tilbyr strøm. Statoil selger allerede strøm Statoil opererer allerede i strømmarkedet ved å selge kraft fra egen produksjon fra offshore vind. – Hvor langt ned i sluttbrukerkjeden vi ønsker å opererer vil vurderes løpende med utgangspunkt i markedsutviklingen og størrelsen på vår egen portefølje, forteller Bård Glad Pedersen, Vice President, Media Relations Corporate affairs i Statoil.    En trussel for tradisjonelle strømleverandører enerWE har kontaktet strømleverandører for å høre om de ser på olje- og gasselskapene som fremtidige trusler også på privatmarkedet. – Det er allerede sterk konkurranse i strømmarkedet. Vi er vant til å konkurrere, og dersom oljeselskapene blir med i konkurransen er dette bare en ekstra spennende utfordring, forteller Jan Jansrud, daglig leder i Gudbrandsdal Energi til enerWE. – Det må være godt nytt for alle som er opptatt av klima og fornybar energi at oljeselskapene tenker på nye forretningsområder, forteller Jeanne Katralen Tjomsland, Direktør HR og kommunikasjon i Fjordkraft til enerWE. Shell vil helt sikker bli en dyktig og spennende aktør, og ønskes hjertelig velkommen. Hun påpeker at en eventuell strømsatsning i Norge vil være en strategisk endring for A/S Norske Shell. – Shell har jo vært i privatmarkedet i Norge for mange år siden, og solgte sine omlag 70.000 kunder til NorgesEnergi i 2004. Shell trakk seg ut av bedriftsmarkedet for strøm i 2015 og Fjordkraft kjøpte og overtok denne porteføljen med storkunder. Begge gangene ble årsakene til at de trakk seg ut av strømsalg ikke inngikk i selskapets fremtidige strategi. Oljeselskapene blir energiselskap Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea forteller at Shells satsning er fortsettelsen på en trend. – Shell beveger seg mer og mer mot å bli et energiselskap med økende fokus på gass og fornybar fra å være et oljeselskap, forteller hun til enerWE. Shell satser også på fremtidens transport hvor hydrogen og elektrisitet vil komme inn i porteføljen som vil erstatte bensin og diesel. Vi kan ikke se bort fra at Shell etter hvert kan bli en konkurrent også på det norske strømmarkedet, men i utgangspunktet antar jeg at de i første rekke vil satse i land hvor de kan konkurrere med i første rekke kull og olje. Norge er jo i utgangspunktet nesten 100 % fornybart gjennom vannkraft. Saltvedt sier at hvis vi skal følge opp om Parisavtalen så må utslippene ved energiproduksjon og forbruk ned. Gass er renere enn kull – Gass er et renere alternativ til kull og olje i elektrisitetsproduksjon, sier Saltvedt. Shell lanserte også i fjor en ny avdeling New Energies som vil fokusere på lav-karbon alternativer og fornybar energi. I tillegg er som sagt Shell opptatt av fremtidens transport og ønsker nok derfor ta del i endringene som skjer i transportsektoren. Storbritannia publiserte for kort tid siden at de vil forby salg av diesel- og bensinbiler etter 2040 – det samme hadde Frankrike allerede gjort. Shell har vært veldig tidlig fremoverlente med å tilpasse seg de store endringene i energimarkedene og dette er en fortsettelse av denne prosessen. Må tilby produkter med lav produksjonspris Andreas Thorsheim er gründer og daglig leder i solcelleselskapet Otovo. Han forteller til enerWE at det er gledelig at flere ser at fremtiden er elektrisk, og at verdiene i energimarkedet i hovedsak vil gjøres nært kunden, ikke produksjon eller distribusjon. – Man må jo tilby produkter som har lav produksjonspris, og der ser sol og vind stadig mer ut som vinnerne og kull, olje og atom ut som taperne. Jeg forstår aktører som vil vekte seg opp i de mest interessante kraftformene for fremtiden. Jan Soppeland er kommunikasjonsdirektør i A/S Norske Shell. Han forteller til enerWE at de følger med på det som nå skjer. – A/S Norske Shell har i dag ikke konkrete planer på dette området, men som resten av Shell-gruppen er vi åpne for muligheter som fremtidens energiløsninger og markeder kan skape.   

Økt olje- og gassproduksjon i juli

Foreløpige produksjonstal i juli 2017 fra oljedirektoratet viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på to millioner fat olje, naturgass og kondensat. Dette er en oppgang på 93.000 fat sammenlignet med juni. – Det totale gassalget var 10,6 milliardar standard kubikkmeter, dette er 2,0 GSm3 mer enn måneden før og er høyere enn noen gang for juli måned, skriver Oljedirektoratet.  Oljeproduksjonen ligger ca. 7,0 prosent under produksjonen i fjor. Den totale petroleumsproduksjonen så langt i år utgjør om lag 140,1 millionar standard kubikkmeter oljeekvivalentar (MSm3 o.e.). Av dette er om lag 55,5 MSm3 o.e olje, om lag 13,1 MSm3 o.e NGL og kondensat, og det er solgt om lag 71,5 MSm3 o.e gass. Totalvolumet er 2,1 MSm3 o.e. høgare enn i 2016. Oljeproduksjon så langt i 2017. Gassproduksjon så langt i 2017. Væskeproduksjon så langt i 2017.

Solformørkelse kan skape problemer for solkraften

21. august skal det være en solformørkelse der månen dekker solen. Ifølge nettstedet Himmelkalenderen, som drives av astronomen Jan-Erik Ovaldsen, er det snakk om en ørliten solformørkelse i Sørvest-Norge. I USA derimot, er det snakk om en total solformørkelse, og det er noe som kan skape problemer for kraftnettet. Der utgjør solenergi mellom en og to prosent av strømmen som produseres til kraftnettet. Det er i seg selv ikke et kjempestort problem, og det forventes ikke store strømavbrudd under solformørkelsen. USA har flere tidssoner, og klokken 14:21 lokal tid vil solformørkelsen starte i California. – Månen vil dekke 76 prosent av solens stråler i Nord-California, og 58 prosent i Sør-California, sier Anne Conzalez, talskvinne for en uavhengig systemoperatør i California, til Wired. De forventer at solformørkelsen vil være omfattende nok til at strømproduksjonen faller med hele 6.000 megawatt i de to og en halv timene som solformørkelsen vil vare. Ifølge Wired tilsvarer det strømforbruket til 6 millioner hjem i California. Den tapte strømproduksjonen er en liten utfordring. Det store problemet er at solformørkelsen gjør at strømproduksjonen reduseres raskt og kommer raskt tilbake. Det fører til press på resten av kraftnettets evne til å produsere og absorbere nok strøm. Etterhvert som månen dekker for solen forventer kraftselskapet at de vil miste 70 megawatt pr. minutt. De har forberedt seg på dette i et år nå, blant annet med hjelp fra NASA. For å sikre en stabil strømforsyning gjennom solformørkelsen har de lagt opp til å bruke mer naturgass, og de har lagt ned mye jobb i å sørge for at ingen kraftanlegg er nede for vedlikehold. De har også sørget for at alt ligger tilrette for et jevnt trykk i rørene som frakter naturgassen. I Norge er ikke solkraften like utbredt, og som nevnt vil heller ikke solformørkelsen gi så stort utslag her i landet. Det blir derfor neppe noe mer en et kuriøst tilfelle å følge med på for entusiaster med egne solpanel. Dersom Norge hadde kommet lenger i utbyggingen av solkraft ville det heller ikke skapt store problemer ettersom vi har vannkraften som enkelt kan regulere hvor mye strøm som produseres. De er nå 79,5 prosent fulle, og ville således hatt mer enn nok å gå på hvis det skulle blitt behov for det – Norsk kraft kan absorbere mer solenergi på grunn av vannkraften. Solkraften produserer mye på våren før snøen smelter og magasinene er tomme, forklarte Bjørn Thorud i MultiConsult til enerWE tidligere i sommer. Så mens USA’s kraftanlegg jobber på spreng med å forberede seg på problemene som solformørkelsen kan skape, kan norske kraftprodusenter ta det med ro og bare nyte solformørkelsen i ro og mak. Les også: Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Fagbevegelsen tar felles grep for å snu medlemsfrafallet

LO, Unio, YS og Akademikerne slår seg for første gang sammen for å styrke arbeidet i landets fagforeninger. Fram til starten av 90-tallet steg andelen av yrkesaktive i Norge som er medlem i en fagforening. Så begynte den å falle og var under 50 prosent i 2008. – Vi er alle enige om at en sterk fagbevegelse er viktig for en god samfunnsutvikling, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Klassekampen. De fire organisasjonene har laget en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for prosjektet. Første skritt blir å analysere årsakene til nedgangen. De vil deretter settes inn felles tiltak på tre felt – hva de selv kan gjøre, hva slags politiske tiltak som kan settes i verk og hva slags informasjonstiltak som trengs. – Det er behov for et mye sterkere fokus fra grunnskolen og opp. Man lærer ikke om hovedavtalen på grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående, påpeker LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Lied legger til at det ikke blir så mye bedre senere i utdannelsesløpet. – Etter- og videreutdanning for ledere har vi en stor utfordring med. De er ofte preget av amerikansk ledelsesideologi, langt fra vårt arbeidsliv. Her må vi snakke med fagmiljøene og jobbe med læreplanene, sier hun. (©NTB)

Greenpeace-aktivister tauet vekk av Kystvakten

Greenpeace-aktivistene som tok seg inn i sikkerhetssonen ved Statoils borerigg nord i Barentshavet, ble torsdag kveld fraktet bort av Kystvakten. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise er i Barentshavet for å overvåke og protestere mot Statoils boringer, og aktivister tok seg torsdag inn i den 500 meter brede sikkerhetssonen rundt boreriggen. – Her blir vi så lenge vi kan, sa Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB tidligere torsdag. Og miljøorganisasjonens aksjon varte i flere timer før de ble fjernet av Kystvakten, som tauet dem til Tromsø. – Det var forventet at vi til slutt ville bli tauet vekk fra oljeriggen, men vi er likevel glade for at vi fikk fram standpunktet vårt og gjorde det vi kunne for å stanse Statoils oljeboring, sier Gulowsen torsdag kveld. – Vi er uenige i Kystvaktens beslutning om å borde vårt skip Arctic Sunrise. Dette er internasjonalt farvann, til og med utenfor Norges økonomiske sone. Havrettskonvensjonen er tydelig på at vi har minst like stor rett til å protestere og beskytte klimaet og sjøfuglene som holder til her, som Statoil har til å bore, fortsetter Greenpeace-lederen. Miljøorganisasjonen hevder at boringen kommer til å påvirke fuglelivet på Bjørnøya. – Uansvarlig Statoil, som tidligere har tilbakevist påstandene, opplyser at de har hatt en dialog med aktivistene, som tok seg inn i området med lettbåter og kajakker. – Det er ulovlig og uansvarlig å bryte sikkerhetssonen. Vi har anmodet dem om å flytte seg ut, men de har ikke etterkommet dette, sa pressetalsmann Morten Eek i Statoil til NTB. – Dette er en situasjon vi ikke liker. Riggen ligger i operasjon og går på propelldrift, så sikkerhetssonen er der av en grunn. Pålegg Politiet ga Greenpeace-skipet Arctic Sunrise med tilhørende småbåter og mannskap pålegg om å fjerne seg fra sikkerhetssonen. De er til hinder for leteboringen, noe som er i strid med norske interesser etter petroleumsloven, heter det i en pressemelding fra politimesteren i Troms. (©NTB)

Greenpeace-aktivister pålagt å avslutte aksjon mot oljerigg i Barentshavet

Greenpeace-aktivistene som har tatt seg inn i sikkerhetssonen ved Statoils borerigg nord i Barentshavet, er av politiet fått pålegg om å fjerne seg. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise er i Barentshavet for å overvåke og protestere mot Statoils boringer, og aktivister har tatt seg inn i den 500 meter brede sikkerhetssonen rundt boreriggen og levert en flytende jordklode. – Her blir vi så lenge vi kan, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB. – Riggen har tatt kontakt og fortalt oss at de er lei av at vi er der, og vil anmelde tilstedeværelsen. Det bryr vi oss ikke noe om. Greenpeace hevder at boringen kommer til å påvirke fuglelivet på Bjørnøya. – Uansvarlig Statoil, som tidligere har tilbakevist påstandene, bekrefter at boreriggen har hatt en dialog med aktivistene, som tok seg inn i området med lettbåter og kajakker. – Det er ulovlig og uansvarlig å bryte sikkerhetssonen. Vi har anmodet dem om å flytte seg ut, men de har ikke etterkommet dette, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til NTB. – Dette er en situasjon vi ikke liker. Riggen ligger i operasjon og går på propelldrift, så sikkerhetssonen er der av en grunn. Pålegg Politiet har gitt Greenpeace-skipet Arctic Sunrise med tilhørende småbåter og mannskap pålegg om å fjerne seg fra sikkerhetssonen. De er til hinder for leteboringen, noe som er i strid med norske interesser etter petroleumsloven, heter det i en pressemelding fra politimesteren i Troms. Om miljøaktivistene ikke forlater området frivillig, vil de bli fjernet med bistand fra Kystvakta. (©NTB)