Folkeaksjonen og partitoppene i Rødt, SV, Venstre og MDG mobiliserer lørdag i Svolvær til ny kamp mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Lørdag formiddag vil i overkant av 1.000 mennesker samle seg i Lofot-byen, der Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har invitert til folkefest.
I samarbeid med naturvernforeningen og Natur og Ungdom, har de også invitert til partidebatt om det som har vært en politisk verkebyll siden midten av 1970-tallet: Skal det åpnes for å lete etter olje i området, eller ikke?
– Vi forventer at dette blir en sentral sak i år også. Det engasjerer fryktelig mange mennesker. Det er også et misforhold her, mellom at de største partiene er for, mens flertallet i befolkningen er mot, sier arrangementssekretær Kjersti Hellesøy til NTB.
Hovedsak
Venstre-leder Trine Skei Grande er en av partilederne som tar turen til folkefesten i Svolvær.
Hun utpeker det å verne Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) mot oljeboring som en av partiets hovedsaker også i år.
–De siste fire årene har vi brukt vår vippemakt for å stoppe det, men kampen fortsetter. Det er fordi de store ikke gir seg, selv om vi andre har folkeviljen bak oss, sier hun til NTB.
Lørdagens debatt ledes av Silje Ask Lundberg og Ingrid Skjoldvær, som leder henholdsvis Naturvernforbundet og Natur og Ungdom (NU). Det er imidlertid ikke kun aktivister og lokalbefolkning som er mot.
Da InFact spurte 1.000 nordmenn for om temaet for VG i januar, svarte 42 prosent at de er negative til oljeboring utenfor LoVeSe.
– Synd
Ap sitter med nøkkelen til oljeutvinning i området. Sammen med Høyre og Frp kan de danne et stort flertall for å åpne for oljeboring.
Etter intens intern kamp endte årets Ap-landsmøte med et kompromiss der partiet vil åpne områdene sør for Lofoten for konsekvensutredning, og ikke gjøre noe i resten av LoVeSe-området i kommende stortingsperiode.
SV-leder Audun Lysbakken har tatt sterkt til orde mot dette kompromisset, som han mener er første steg mot oljeboring.
Han tror vedtaket vil bidra til at temaet nok en gang vil bli sentralt i årets valgkamp.
–Og det er trist, for nå syns jeg Høyre, Arbeiderpartiet og oljedirektørene snart må gi seg. Nå har de tapt denne kampen så mange ganger, sier han til NTB, og gjentar at det er uaktuelt å sitte i regjering med et parti som åpner for oljeboring i LoVeSe.
Hansson frykter Sp
Kun motstandspartiene har valgt å stille med partitoppene sine i Svolvær. I tillegg til Lysbakken og Grande, stiller MDG-talsperson Rasmus Hansson og Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
KrF sender nestleder Kjell Ingolf Ropstad, mens fra Sp stiller 2. nestleder Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Hansson varsler at han vil ta opp kampen med Sp, som han mener bevisst stiller med den mest miljøvennlige av nestlederne sine.
–Jeg frykter at Ola Borten Moe blir oljeminister i en ny Ap/Sp-regjering. Sist gang han var oljeminister, var han tydelig på at han ønsket å åpne Lofoten for oljeboring – selv om partiet hadde sagt nei, sier han.
– Stiller sterkt
Ap stiller med sentralstyremedlem Bjørnar Selnes Skjæran, mens Høyre sender leder for Nordland Høyre Jonny Finstad. Fra Frp kommer Kjell-Børge Freiberg.
SV og Venstre mener de tre partiene vifter med det hvite flagget når de ikke sender toppene til Svolvær, men denne kritikken avvises blankt.
– Freiberg er vår 1.-kandidat i Nordland, og er tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet. Det er valgkamp, og han kan dette feltet godt. Vi stiller sterkt i denne debatten, sier statssekretær Elnar Remi Holmen (Frp) i Olje- og energidepartementet.
(©NTB)
Verdien av utbyggingsplanene som oljeselskapene leverer i år vil øke med 100 milliarder kroner fra i fjor, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
I løpet av årets første halvår er det levert inn utbyggingsplaner til Olje- og energidepartementet med en verdi på rundt 43,9 milliarder kroner. Til sammenligning ble det i løpet av hele fjoråret levert inn fem utbyggingsplaner til en verdi av 26 milliarder kroner, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det sier litt om at det er arbeid på gang og nye utbygginger på gang som vil generere både sysselsetting og store verdier for fellesskapet. Det er positive utviklingstrekk, sier Søviknes.
Han legger til at departementet forventer å få inn totalt ti utbyggingsplaner til en verdi av 125 milliarder kroner ved slutten av året.
(©NTB)
Miljøvernerne er storfornøyde etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) signerte en miljøavtale med den amerikanske delstaten California.
– California og guvernør Jerry Brown har vært den tydeligste motpolen til Trumps klimapolitikk. Det er fint at Norge, Sverige og resten av Europa viser at vi vil samarbeide med de positive kreftene i USA. Dette er konkret og progressivt, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB.
Norges klimaminister møtte onsdag Californias miljøsjef, Matt Rodriguez, i delstatens hovedstad Sacramento.
Under møtet ble de to enige om en samarbeidsavtale om miljø, som ifølge Helgesen gir store muligheter for norske myndigheter og bedrifter.
– Her i California er beskjeden klar fra både næringslivet og myndighetene om at de styrker arbeidet for å få ned utslippene av klimagasser. Dette gjør de ikke bare for å bremse klimaendringene, men også fordi de ser store forretningsmuligheter innen ren teknologi, sa han.
Uvanlig
Avtalen mellom Norge og California innebærer styrking av samarbeidet i klimapolitikken. De skal utveksle informasjon og erfaring om virkemidler og mål, spesielt innen fornybar energi og reduserte utslipp fra transport.
Samarbeidet vil også dreie seg om tiltak som reduserer klimagassutslipp fra tropisk skog, og om analyser om overgangen til en grønn økonomi.
Mens California i stor grad kan bidra med teknologi, kan Norge bidra med ledende kunnskap om elbilpolitikk, framholdt delstatens miljøminister Matt Rodriguez ifølge Aftenposten.
– Vi er «slackers» sammenlignet med Norge. Vi må skjerpe oss, sa han, da han fikk høre at 27 prosent av bilene som ble solgt i Norge i juni, var elektriske.
Uvanlig
California er den mest folkerike delstaten i USA, og hadde de vært et eget land, ville de vært verdens sjette største økonomi.
Både den og flere andre delstater har gått klart ut og sagt at de ønsker å bidra til Parisavtalen.
Dette gjør delstatene også ved å inngå samarbeid med andre land, til tross for at USAs president trekker i motsatt retning.
Selv om dette historisk sett er svært uvanlig, tror ikke USA-forsker Espen Moe ved NTNU at Donald Trump vil blande seg inn.
–Ikke så lenge det ikke går utover andre utenrikspolitiske spørsmål. Delstater har lov til å innføre strengere regler enn det som er standard, og det er vel ikke så fryktelig mye Trump kan gjøre, sier han til NTB, og legger til:
–Dessuten er California så langt ute til venstre for mange amerikanere, at de på en måte kun er et slags irritasjonsmoment. De blir ikke definert som ordentlige «hard working americans».
Nest viktigste
Etter å ha møtt Californias miljøminister, ble Helgesen tatt imot av delstatens guvernør Jerry Brown.
I den forbindelse ble det sørget for at Norge følger blant andre Sverige inn som medlem i den såkalte Under 2-alliansen. Der har i alt 175 myndigheter på nasjonalt og lokalt nivå, fra til sammen 35 land, sluttet seg til et mål om å kutte klimagassutslippene med 80–95 prosent innen 2050, fra 1990-nivå.
– Å inngå disse avtalene er kanskje det nest viktigste regjeringen har gjort på klimafronten etter avtalen med EU, sier Gulowsen.
Han understreker likevel at han håper Helgesen vil være like offensiv hjemme.
– Regjeringen har satt rekord i åpning for ny oljeleting, og det er en politikk vi er nødt til å snu. Men det å binde våre kutt til løfter med andre land, det er en god og viktig ting, sier Gulowsen.
(©NTB)
Russiske statsoljeselskaper raser over nye amerikanske sanksjoner, men sier de vil klare å omgå dem.
De statlige selskapene Rosneft og Transneft er oppgitt over nok en runde med sanksjoner, men tror ikke de vil bli særlig hardt rammet. Uansett vil de forsøke å finne måter å omgå dem på.
– I prinsippet blir vi ikke berørt, sier sjefen for oljeledningsselskapet Transneft, Nikolaj Tokarev, i en kommentar til det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti. Han legger til at 94 prosent av alt utstyret som selskapet bruker, kommer fra russiske produsenter.
Den siste pakken med sanksjoner omfatter blant annet forbud mot investeringer i statlige russiske selskaper på energiområdet. Det er også forbudt å delta i utviklingen av det russiske ledningsnettet.
Sjefen for Rosneft, det største statlige oljeselskapet, sier at det vil forsøke å finne måter å minimalisere følgene av sanksjonene på.
– Det er beklagelig at Exxon må lide, sier Igor Setsjin. Han sikter til at det amerikanske selskapet nylig ble ilagt en bot på to millioner dollar for å ha hatt kontakt med Rosneft.
(©NTB)
Utsiktene til en oljepris på rundt 50 dollar fatet betyr ikke lenger dommedag for verdens store oljeprodusenter.
De siste halvårsrapportene viser at de store selskapene gjennom kostnadskutt klarer å sikre en pen fortjeneste, selv med såpass lave oljepriser. De fem store – BP, Chevron, ExxonMobil, Shell og Total – hadde en netto fortjeneste på til sammen 23 milliarder dollar.
Resultatene viser at de enten har økt sine overskudd eller omgjort underskudd til overskudd, en noe annen situasjon enn den som var på samme tid i fjor.
Men unntak av ExxonMobil har alle tjent på å øke produksjonen i forhold til samme periode i 2016. Viktigere for bunnlinjen har det vært at alle tjente på økte priser som følge av at OPEC og Russland ble enige om å begrense produksjonen.
Prisen på basiskvaliteten Brent crude lå i gjennomsnitt på 51,7 dollar fatet gjennom første halvår, opp betydelig fra 39,8 dollar i samme periode i fjor.
Men om fortjenesten er milevidt unna det selskapene hanket inn da oljeprisen for tre år siden lå på 100 dollar fatet, viser tallene at de store kan tjene penger selv om prisen blir liggende på dagens nivå. Og det tror mange den blir framover.
– Det er tøffe tilstander, og slik kan det nok bli noen tid framover. Men vi er nå som selskap satt opp til å stå imot svingninger i prisen, sier BPs toppsjef Bob Dudley.
(©NTB)
Heller ikke Høyre vil binde seg ubetinget til planen om å nå klimamålene sammen med EU hvis det forutsetter at samarbeidet havner i vedleggene til EØS-avtalen.
De siste dagene har flere Høyre-politikere kritisert Ap-leder Jonas Gahr Støre for å skape usikkerhet om klimapolitikken. Det skyldes uttalelser der det kommer fram at Støre ikke uten videre vil binde seg til planen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene.
Men også Høyre tar et lite forbehold.
– Jeg kan ikke nå, på vegne av regjeringen, si at vi vil akseptere en annen løsning enn det som er den norske forhandlingsposisjonen. Det vil bare ødelegge forhandlingene med EU, sier statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet.
– Jeg kan ikke slippe forhandlingskortene nå og spekulere i andre alternativer enn det som er regjeringens utgangspunkt, sier han.
Vil ikke gi blankofullmakt
Det regjeringen jobber for, er at samarbeidet skal forankres i EØS-avtalens protokoll 31. Det er en forhandlingsposisjon som også Arbeiderpartiet har støttet opp om.
EU-kommisjonens holdning er derimot at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen.
Støre har uttalt til NTB at det er for tidlig å ta stilling til om også en slik løsning kan aksepteres.
– Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Støre.
– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han.
EØS kan bli utvidet
Havner klimaplanen i vedleggene til EØS-avtalen, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet.
EU-kommisjonens krav har derfor møtt motbør på norsk side. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som i dag ligger utenfor EØS. Frykten er at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalens virkeområde blir utvidet, slik at landbrukspolitikken i Norge blir svinebundet av EU i større grad enn før.
Skepsisen har vært spesielt uttalt hos Senterpartiet, en av Støres foretrukne koalisjonspartnere hvis de borgerlige mister flertallet.
Protokoll 31
Forslaget Norge har forsøkt å selge inn, er at samarbeidet i stedet skal forankres i EØS-avtalens protokoll 31.
Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde oss til også å godta framtidige reguleringer.
Etter det NTB kjenner til, har det så langt ikke vært noe gjennombrudd i samtalene mellom EU og Norge. Lunde har likevel tro på at EU til slutt vil godta kompromissforslaget.
– Vi oppfatter signalene på politisk nivå slik at det skal være mulig å komme i mål med en protokoll 31-løsning, sier Lunde.
(©NTB)
Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet. 44 mot 42 prosent sier ja til dette, ifølge ny meningsmåling.
I undersøkelsen, utført av Ipsos for Dagbladet, ble deltakerne spurt om de er villige til å begrense norsk oljevirksomhet for å begrense utslipp. Av de 1.002 spurte var 44 prosent for, 42 prosent imot, mens 15 prosent svarte «vet ikke».
Leder Truls Gulowsen i Greenpeace sier resultatet er fantastisk.
– Alvoret i dobbeltrollen Norge har som miljøbevisst nasjon og oljestat, begynner å sive inn hos stadig flere. At vi nå får en større andel som er enig i at vi må begrense oljevirksomheten av hensyn til klima, er veldig positivt, fortsetter han.
Blant dem som er for miljøvern er 52 prosent kvinner, og 36 prosent menn, mens prosentandelen for dem som imot begrensing av oljevirksomheten er 54 prosent menn og 29 prosent kvinner.
Viljen til å prioritere miljøet er derimot relativt jevnt fordelt utover landet. Det er bare på Sørvestlandet at andelen som er imot begrensing av oljeaktivitet er størst.
(©NTB)
Klimakamp og jobber for unge er hovedsakene når sommerleirene braker løs for politisk ungdom. Både FpU og Unge Høyre kan skilte med rekorddeltakelse.
– Rekordpåmelding i år gleder oss! Det tyder på at det er stor optimisme i Unge Høyre om dagen. Det er mange som vil bidra i valgkampen – og som vil gi jernet de siste ukene før valget, konstaterer leder Kristian Tonning Riise for Unge Høyre overfor NTB.
I alt 400 ungdommer strømmer til Tromøy i Arendal torsdag, når ungdomspartiets sommerleir åpner. Allerede fredag gjester partileder og statsminister Erna Solberg leiren.
– Hovedformålet med sommerleiren er å ruste medlemmene til valgkamp. Samt å gi den siste vitamininnsprøytingen. Før de skal delta i debatter og stands – og forhåpentligvis lose Erna inn til fire nye år som statsminister, understreker Riise.
Også Anniken Hauglie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøker leiren i løpet av uka, samt nestleder og kommunalminister Jan Tore Sanner.
– Risikabel oljepolitikk
Når i alt 90 medlemmer av Grønn Ungdom møtes på Risøya i Tvedestrand, holder det ikke å skape nye arbeidsplasser for unge. De må også være grønne.
– Vi er kjempebekymret for at ledigheten som har rammet unge, kommer til å ramme igjen dersom vi ikke kommer oss ut av oljeavhengigheten, sier nasjonal talsperson Anna Kvam for Grønn Ungdom til NTB, også førstekandidat i Hordaland.
Hun mener at nåværende oljepolitikk er risikabel.
– Når statsminister Erna Solberg (H) nylig sa at unge ikke skal gi opp oljedrømmen, så mener vi at det er en felle. Om vi ikke omstiller arbeidet nå, tror vi at det byr på problemer for framtidige arbeidstakere, understreker Kvam, som sier at også flyktningkrisen blir ett hett tema.
– Tøffe krav
Det blir også rekorddeltakelse når samferdselsminister og nestleder for Frp, Ketil Solvik-Olsen og FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud åpner sommerleiren til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) torsdag. Snaut 200 ungdommer deltar i leiren på Skottevik feriesenter i Høvåg i Lillesand.
– Vi kommer til å være tydelige overfor Frp om våre forventninger de neste fire årene, når partileder Siv Jensen kommer på fredag, røper FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud til NTB.
Ungdomspartiet skal overlevere en kravliste til partilederen, der hovedsakene er styrking av dyrepolitiet og flere helsesøstre i skolene. Men først og fremst er det eldreomsorgen som skiller FpU fra de andre ungdomspartiene.
– Så vidt vi har registrert, er det ingen av de andre ungdomspartiene som har eldreomsorg som valgkampsak. Vi ønsker å løfte fram ting som ikke bare handler om oss unge. Vi mener at de eldre skal få større valgfrihet ved at omsorgstjenester legges ut på anbud, forklarer Svendsrud.
– Høydepunktet er Gro
For tredje året på rad deltar over 1.000 ungdommer til AUFs sommerleir på Utøya.
– Vi blir ofte kalt valgkampmaskineriet til Ap. Det blir deilig å skolere oss og å diskutere. For så å reise hjem på søndag – med full motivasjon til å gjøre tidenes valgkamp, sier AUF-leder Mani Hussaini til NTB.
Både speed-dating og fotball står på programmet. Men leiren handler først og fremst om å stille tøffe krav til Ap-leder Jonas Gahr Støre – som kommer fredag.
– Årets valg skal bli et klimavalg. Vi trenger ikke å se til USA for å finne klimaskeptikere. Under Frp og Høyres regjeringsmøter sitter de på rekke og rad. Vi trenger en regjering som kutter utslippene og som samtidig gir flere jobber, sier Mani.
Onsdag kveld troppet Nato-sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg opp på Utøya som kveldens store overraskelse. Men Mani har imidlertid et ekstra ess i ermet.
– Høydepunktet under årets sommerleir blir besøket av Gro Harlem Brundtland lørdag. Hun åpner valgkampshowet, røper AUF-lederen.
(©NTB)
Etter en vellykket testperiode med førerløs buss på lukket bane på Forus utenfor Stavanger, er det opp til Stortinget når neste fase kan sparkes i gang.
– Vi er ferdig med første av to faser i prosjektet, som innebærer at vi har hatt nærmere 300 timer med testing. Det er utspilt flere scenarioer uten inngripen av fører, forteller daglig leder Linn Terese Marken i Forus PRT til Stavanger Aftenblad.
Prosjektet med førerløse busser er et samarbeid mellom kollektivselskapet Kolumbus, Forus Næringspark og Forus PRT. Første fase viste imidlertid at uvær kan gi noen utfordringer, noe man har tatt opp med leverandøren av bussene.
Foreløpig er det ikke lov å sende førerløse busser ut i trafikken, men regjeringen la i juni fram et lovforslag for Stortinget som skal tillate utprøving av selvkjørende kjøretøy. Først når lovforslaget er vedtatt i Stortinget, vil fase to av prosjektet kunne settes i verk. Det innebærer testing med en såkalt pilot om bord på en kort rute der den passerer tre kryss, hovedsakelig etter kjøring på gang- og sykkelveier.
Neste fase blir testing i åpen trafikk, men fortsatt med en pilot om bord.
(©NTB)
Toppsjefene i tysk bilindustri møter tirsdag politiske ledere for å drøfte dieselbilenes framtid.
Bakteppet kunne ikke vært mer dramatisk. Det begynte hos Volkswagen, men involverer trolig en rekke etablerte bilprodusenter. Kortversjonen er bevisst juks med utslippsmålinger. Mye mer av den helseskadelige Nox-partikkelen ble sluppet ut enn det produsentene oppga.
Millioner av biler kalles inn til ettermontering av utslippsfiltre, og i USA står rettssakene i kø. Volkswagen alene må punge ut med milliarder av euro. Hele bilindustrien er fortsatt i sjokk, og usikkerheten er stor i en næring som gir arbeid til 800.000 mennesker.
To måneder før valget på ny nasjonalforsamling er partiene i statsminister Angela Merkels koalisjon ikke innstilt på å ta med silkehansker på en industri som dag for dag mister tillit i opinionen.
I grøfta
Transportminister Alexander Dobrindt, som kommer fra Merkels bayerske søsterparti CSU, sier at industrien har kjørt seg selv i grøfta og at næringen på toppmøtet må legge fram en troverdig og akseptabel vei ut av uføret.
Dobrindt representerer regjeringen sammen med den sosialdemokratiske miljøvernminister Barbara Hendricks. De to regjeringspartiene er imidlertid ikke helt enige seg imellom om hva som trengs.
Et av tiltakene som blir vurdert på regionalt nivå av delstatsledere, er rett og slett å forby eldre dieselbiler å kjøre i sentrum av sterkt forurensede byer.
Et annet og mer kostnadskrevende forslag er å tvinge bilprodusentene til å installere ny programvare som kan få ned Nox-utslippene dramatisk allerede innen utgangen av året. Bilprodusentene har så langt vegret seg for å gjøre mer enn å justere dagens programvare.
På møter deltar toppsjefene for Volkswagen, Porsche, Audi, Mercedes, BMW, Opel og Ford.
Demonisering
Statsminister Merkel skal ikke selv delta på det tyske medier kaller «toppmøtet», men hun har tidligere i uken sagt at bilindustrien er av strategisk betydning for Tyskland og at den derfor må være sterk og nyskapende, men også ærlig. Men Merkel advarer mot «demonisering» av dieselmotoren.
Saken sprakk i september 2015 da Volkswagen innrømmet å ha jukset med utslippsmålingene. Programvaren i bilene var innstilt slik at utslippene viste lavere verdier ved testing enn ved normal bruk ute på veiene.
Mistanken om at VW ikke var alene om å gjøre dette, bredte seg raskt. Også Daimler, som produserer Mercedes, og BMW kom under lupen. Nå har begge selskaper, på frivillig basis, kalt inn millioner av biler for ettermontering av renseutstyr.
Rene dieselmotorer
Bilindustrien har i flere år investert tungt i produksjon av «rene» dieselmotorer, som slipper ut stadig mindre av det miljøskadelige stoffet CO2. Baksiden av medaljen er at disse motorene samtidig slipper ut mer Nox. Dette stoffet blir liggende i nærmiljøet som tynne, små partikler og skaper luftveis- og hjerteproblemer.
Bilindustrien håper å unngå et forbud, ved frivillig å gjøre mer på programvaresiden for å få ned utslippene. Slik vil industrien kjøpe seg tid til å nedskalere diesel, samtidig som de satser stadig mer på utvikling av elbiler.
VW har som mål å bli verdens ledende elbilprodusent innen 2025. Tyske bilprodusenter har også forpliktet seg til å samarbeide med andre EU-land for å skape et nettverk av ladestasjoner som dekker hele kontinentet.
(©NTB)
