Kategoriarkiv: Enerwekat

Leggingen av sjøkabel mellom Norge og Tyskland har startet

De første meterne av en over 50 mil lang sjøkabel er lagt på sjøbunnen i Vollesfjorden i Vest-Agder. Kabelen skal knytte det norske og tyske strømnettet sammen. Hele strømforbindelsen blir på 623 kilometer. Av dette er 516 kilometer sjøkabel. I sommer legges den første delen på 124 kilometer fra Vollesfjorden ved Flekkefjord til dansk sektor av Nordsjøen. – Dette er et prosjekt som vi har jobbet med i flere år, og det er veldig flott å komme i gang med selve kabelleggingen. Nå er kabelen trukket i land gjennom en mikrotunnel fra fjordbunnen og kabelskipet har startet på veien ut mot åpent hav, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett. Det er kabelskipet Nexans Skagerrak som legger kabelen, som veier rundt 50 kilo per meter. Offshorefartøyet Polar King graver så kabelen om lag en meter ned i havbunnen. Kabelen har fått navnet NordLink og vil bli den sjette kabelen fra Norge til utlandet, i tillegg til strømforbindelser over land. Kabelen er en del av den tyske omleggingen til fornybar energi. Den vil også bidra til å gi Norge sikrere strømforsyning i perioder med lite vann i magasinene til norske vannkraftverk. (©NTB)

Norske skogeiere ønsker Støres klimavegring velkommen

EUs forslag til felles gjennomføring av klimaforpliktelsene vil ramme norsk skogbruk hardt, mener Norges Skogeierforbund. De er glade for Ap og Sps vegring. – Blir det ikke vesentlige endringer i modellene som nå foreligger, vil det være bedre både for klima og for evnen til å utvikle ny industri å ikke slutte seg til EUs felles gjennomføringsplan, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. Forbundet organiserer skogeiere og virksomheter som står for over 80 prosent av hogsten i Norge. Lahnstein mener klimaforslaget slik det nå foreligger fra EU, vil ha negative konsekvenser for Norge. – Vi vil få økte klimagassutslipp og svekke mulighetene for å utvikle ny grønn industri, sier Lahnstein. Fornøyd med Ap og Sp-utspill Lahnstein viser til at det er store mengder ubenyttede fornybare ressurser i norsk skog. Gjennom å ta dette i bruk istedenfor stål og betong, og komme i gang med produksjon av bioplast og biodrivstoff, mener han norsk skognæring kan bidra til flere millioner tonn i reduserte utslipp hvert år. EU-kommisjonens forslag vil ifølge Lahnstein sette en stopper for dette. Forslaget er å ta utgangspunkt i skogdekket slik det var i perioden fra 1990 til 2009. Ut fra dette skal man beregne et såkalt referansenivå for årene som kommer. Blir utviklingen liggende under dette nivået, pådrar man seg en utslippsgjeld som man må gjøre opp for. –Vi er derfor svært fornøyd med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet varsler at en eventuell ny regjering ikke uten videre vil ha en felles gjennomføringsmekanisme med EU, sier Lahnstein. –Må bygge på misforståelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet mener skogeierne tar feil og at deres bekymring må bygge på en misforståelse. Han viser til at forslaget til regelverk for skog er rettet mot nasjonale myndigheter og ikke mot den enkelte skogeier. – Forslaget legger ingen begrensninger på norsk skogpolitikk og får derfor ingen konsekvenser for norske skogeiere, uttaler statssekretæren til NTB. Lunde påpeker at EU-kommisjonens forslag har møtt motstand blant andre store skogland som har samme interesser som Norge. – Regjeringen følger derfor diskusjonen i EU med stor interesse og deltar i alle relevante fora, sier han. (©NTB)

Ambisiøse og målrettede salgskonsulenter

Arbeidsgiver: Essenticon AS Stillingstittel: Salgskonsulent Frist: 23.08.2017 Varighet: Fast Hva ser vi etter? Essenticon ser etter deg som elsker å jobbe med salg eller som går med en stor drøm om å gjøre det. I Essenticon tror vi at både den erfarne og uerfarne har gode muligheter til å lykkes. Viljen til å lykkes og det å jobbe systematisk over tid er det som skaper de gode resultatene. Hva får du i Essenticon:  I Essenticon vil du få grundig opplæring i selskapets tjenester og programvare som du skal selge. Du vil gå gjennom grunnleggende salgstrening fra oppstart. Deretter vil du bli fulgt opp ukentlig og månedlig med salgstrening i hverdagen for å sikre at du når dine og selskapets mål. Du blir en del av et salgsteam og vil kunne få større oppgaver og utfordringer ved gode resultater. Arbeidsoppgaver vil være:  Salg av tjenester og programvare (SafeUse stoffkartotek) til det norske markedet Gjennomføre møter hos kunde, på video eller telefon Ha ansvar for hele beslutningsprosessen fra tilbud til signatur Bruke telefon som verktøy Ønskede kvalifikasjoner: Tidligere salgserfaring eller er selger av natur Du motiveres av suksess og har konkurranseinstinkt Du er selvgående og har høy egenmotivasjon Du er nysgjerrig og kan tilegne deg selv kunnskap Du jobber strukturert og skremmes ikke av forandringer Du har servicefokus og sterk ansvarsfølelse Du er en god kollega og en lagspiller som bidrar til et godt miljø Vi tilbyr En spennende og variert salgsjobb Et selskap med høyt kompetansenivå og lang bransjeerfaring Et selskap i sterk vekst i et marked med store muligheter i og utenfor Norge Frihet under ansvar samt muligheter for økt fremtidig ansvar God opplæring i produkter og løsninger Meget godt arbeidsmiljø i moderne lokaler Fastlønn og provisjon Om arbeidsgiveren Essenticon leverer kjemikalie dokumentasjon og programvare som støtter bedrifter i å etterfølge kjemikalieregelverket. Selskapets kunder er innen bransjene olje og gass, industri, verksted, service samt offentlige og kommunal virksomhet. Kundene våre er både de som omsetter kjemikalier og de som forbruker kjemikalier i hverdagen. Essenticon skal være den foretrukne leverandøren av kjemikalie dokumentasjon. Nettverk: Facebook LinkedIn Sektor: Privat Antall stillinger: 2 Sted: Leif Weldingsvei 18, 3208 Sandefjord Kategori: IT-programvare, kjemisk industri, konsulent og rådgivning FINN-kode: 101159383

13 elbiler per ladepunkt

I snitt deler 13 elbiler på hvert allment tilgjengelig ladepunkt i sin kommune. Parkeringstilgjengeligheten begrenses i byområder på grunn av miljøhensyn. Det var totalt 230.000 offentlige biloppstillingsplasser i 2016 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I Oslo og i Østfold var over halvparten av disse plassene avgiftsbelagte. Flere elbiler stiller nye krav til parkeringsplasser og ladestasjoner. Allment tilgjengelig ladestasjoner finnes over hele landet, men noen få unntak. Men det er en stor variasjon i antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt. Blant større kommuner skiller Sarpsborg, Hamar, Oslo og Sandefjord seg ut med under ti elbiler per ladepunkt. I Asker og Sandnes må henholdsvis 38 og 36 elbiler dele hvert ladepunkt. (©NTB)

Venstre om Aps klimavegring: – Totalt knefall for Sps europaskepsis

Flere mulige samarbeidspartier er kritiske til at Ap-leder Jonas Gahr Støres nekter å binde seg til å nå klimamålene i fellesskap med EU. – Arbeiderpartiet gjør her et totalt knefall for Senterpartiets europaskepsis. Jeg er svært overrasket over at Ap nå sår tvil om de vil inngå en forpliktende klimaavtale med EU, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen. Bakgrunnen er at Ap-lederen mandag uttalte at han ikke uten videre ville forplikte seg til planen om å samarbeide med EU om utslippskutt. – Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sa Støre. En viktig grunn til dette er usikkerheten om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge. Krever avklaring Denne motbøren har blant annet kommet fra Aps potensielle regjeringssamarbeidspartner Sp. SV, som også er et av partiene Støre åpner for å diskutere et samarbeid med, krever nå en avklaring fra de to partiene. – Da Stortinget stemte over klimaloven, gikk Ap og Sp inn for å avskaffe de norske klimamålene, og kun ha felles mål med EU. Nå sår de tvil om sitt eget vedtak. Velgerne trenger en avklaring, sier SVs førstekandidat i Oslo, Kari Elisabeth Kaski. Det sentrale spørsmålet er hvorvidt et eventuelt brudd i forhandlingene om klimasamarbeid med EU, også innebærer at man går bort fra de ambisiøse klimamålene EU har satt seg. –Eneste som binder oss Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B foreløpig å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland. Tvilen er imidlertid stor om hvorvidt dette innebærer sterke nok forpliktelser, og det er usikkerhet rundt hva en eventuell alternativ plan fra Ap og Sp går ut på. –Dette kan i verste fall bety at klimapolitikken nok en gang blir hengende i løse lufta i årevis, og det har vi ikke tid til, sier Eivind Trædal, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder. Han får støtte fra Truls Gulowsen i Greenpeace Norge. Gulowsen betegner et rødgrønt flertall etter valget som et potensielt «fossilgrått mareritt». – Siden 1990 har Norge lovet kutt vi ikke har levert. Det er skremmende at Ap åpner for å droppe det eneste som binder oss til reelle kutt her i Norge. Dette viser hvor langt Støre vil gå for å tekkes Sp, sier Gulowsen. –Uthaling Terje Aasland, Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann, understreker at partiet står fast ved forpliktelsene fra Parisavtalen. – Høyre og Fremskrittspartiet bruker avtalen med EU som en mulighet til å drive uthalingstaktikk og å skyve ansvaret for norsk klimapolitikk over på EU, sier han. Han mener at avtalen med EU ikke må stoppe Norge fra å få på plass konkrete klimatiltak allerede nå. – Vi er for en avtale med EU, men må selvfølgelig se den først, så nå må regjeringen få fortgang i arbeidet. Forhandlingene pågår I EUs klimaplan er kuttene fordelt mellom medlemslandene slik at de rikeste landene må kutte mest og de fattigste minst. Norge skal etter planen bli med i fordelingen og må trolig kutte utslippene med 40 prosent. EU og Norge er i gang med å diskutere vilkårene for deltakelse. Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass. (©NTB)

Høyre vil ha mer olje ut av hvert felt

Høyre vil ha slutt på at oljeselskapene hopper til stadig nye felt framfor å utvinne mer av de gamle. De vil innføre krav om mer utvinning for nye konsesjoner. Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken. – Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB. Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene. Gir seg for lett – Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson. Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig. – Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg. Økte forskningsmidler Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel. Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet. – For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg. (©NTB)

Nå er det mulig å se Johan Sverdrup-installasjonen

Den første synlige delen av oljefeltet Johan Sverdrup kom på plass i forrige uke. Det skjedde da 26.000 tonn stål ble senket ned på Utsirahøyden. Stålunderstellet til stigerørsplattformen er det største på norsk sokkel og strekker seg 140 meter fra havbunnen. – Dette er en milepæl for oss fordi det blir det første synlige beviset på Johan Sverdrup-feltet. Framover vil stadig mer bli synlig på overflaten, sier Kjetel Degre, som er direktør for Johan Sverdrup i Statoil. Plattformen som skal stå på understellet, vil settes på plass neste år. Johan Sverdrup vil være blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel når produksjonen etter planen starter opp om to år. Ressursestimatet lyder på 1,9-3,0 milliarder tonn olje. Det er nok til 50 års produksjon, og på det meste vil Sverdrup-oljen utgjøre om lag 40 prosent av den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel. (©NTB)

Solberg glad for lysere tider i oljefylkene

Statsminister Erna Solberg (H) gleder seg over stadig færre oljeledige på Vestlandet, men hun kan ikke love at regionen nå er fullt og helt over kneika. Krisen i oljebransjen har rammet mange familier i Rogaland hardt de siste årene. Mandag fikk statsministeren komme hjem på lunsj til en av dem. For Gunvald Gundersen og familien på Randaberg utenfor Stavanger ble tilværelsen snudd på hodet da han før jul 2016 mistet jobben etter 17 år i oljebransjen. Solberg besøkte familien også for et og et halvt år siden, da alt så som mørkest ut. I dag kunne Gundersen invitere til lunsj i familiens splitter nye hus og fortelle om lysere tider med ny, fast jobb i eventbransjen. Statsministeren gledet seg over de gode nyhetene for trebarnsfaren og hans familie. – Dette viser at det kan gå bra, og at den erfaringen som man har med seg fra oljebransjen, kan brukes på helt andre områder og i helt nye type jobber, sa Solberg. Ledigheten synker Ferske arbeidsledighetstall fra SSB viser også at ledigheten nå er på vei nedover med henholdsvis 4,3 prosent på landsbasis og 4,7 prosent ledige i Rogaland. Til sammenligning var ledigheten i juli i fjor på henholdsvis 5 prosent og 5,2 prosent i juli. – Bunnen er nådd nå, og alle piler peker oppover igjen. Det viser at regjeringens tiltak har virket, mener Solberg. Hun understreker samtidig at utfordringene ikke er over for folk i de tradisjonelle oljefylkene. – Vi vet at det vil gå opp og ned i oljebransjen også i årene fremover. Det er kontrakter som går ut, og vi trenger mer stabil tilførsel av nye prosjekter innen oljeindustrien. Ifølge tall fra Norsk olje og gass i 2016 var det ventet at ytterligere 12.000 jobber i olje- og gassindustrien kom til å forsvinne i 2016 og 2017 i tillegg til de 38.000 som på det tidspunktet allerede var blitt borte. Solberg oppfordrer folk på Vestlandet til å være innstilt på fortsatt omstilling og for å sørge for påfyll av kompetanse fremover. -Ingen skal gå ut på dato Under vestlandsturneen mandag lovet Høyre-lederen å gjennomføre en ny, stor kompetansereform dersom hun får fortsette i regjering etter valget. – Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det, skal få en ny sjanse. Derfor legger vi nå fram en plan for kompetansepolitikk i neste periode. Da må vi sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering. Ingen skal oppleve at de går ut på dato, sier Høyre-lederen til NTB. Hun peker på tall som viser at om lag 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing. Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse, og hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter. Kompetansereformen har fått navnet «læringsløftet» og inneholder ti konkrete punkter. Ett av hovedgrepene er at alle som står utenfor arbeidslivet, skal få rett til kartlegging av sine grunnleggende ferdigheter. Et annet er en ny og utvidet belønningsordning for bedrifter som vil investere i de ansatte og dessuten mer støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Høyre har foreløpig ikke tallfestet hvor mye reformen vil koste. Mellom Gunvald Gundersen sier det var et hardt slag å miste jobben. – Den følelsen at de ikke har behov for deg lenger, den er ganske tøff å få, konstaterer han overfor NTB. Nå stortrives han i ny jobb i eventbransjen, men han har fremdeles flere kollegaer som ikke er tilbake i jobb. Solberg sier regjeringen vil satse mer på å følge opp langtidsledige fremover, og peker på økte bevilgninger til dette i revidert nasjonalbudsjett. – Det er mange her som fremdeles har det tungt, men din historie viser at man ikke må gi opp håpet, sa hun til Gundersen. Høyre-lederen startet sin fire dager lange vestlandsturné lørdag i Bergen og skal innom rundt 15 kommuner i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder for hun avslutter velgersankingen i Dyreparken i Kristiansand tirsdag. (©NTB)

Hvem ønsker Øystein Meier Johannessen egentlig å ramme?

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS. Samfunnspartiet ble grunnlagt av Øystein Meier Johannessen i 1985 og beskriver seg selv som et anarkistisk parti, tuftet på nestekjærlighetens budskap i Det nye testamente og på humanismens idealer om å respektere menneskeverdet. Reiser nidstang mot oljeutvinning utenfor Røst En nidstang er en stang med et avkappet hode på toppen, som regel et hestehode, som i norrøn tid ble reist for å håne fiender og for ved magisk kraft å nedkalle ulykke og uhell over dem. Samfunnspartiet åpnet årets valgkamp på Røst – med et hestehode på stake. Dette som en protest mot oljeutvinning utenfor Lofoten. – Denne nidstang reises i protest mot den menneskeforaktelige grådighet som har utviklet seg i kjølvannet av den internasjonale storkapitals evige jakt etter lukrativ avkastning og forrentning på sin kapital, skriver Meier Johannessen i en pressemelding. Hvem ønsker han å ramme med magien? Jeg forstår at Øystein Meier Johannessen egentlig ikke tror at nidstangen har magiske krefter. Men hva om nidstangen til Meier Johannessen allikevel har magiske krefter slik man trodde i norrøn tid? Hvem rammes da av magien? Vil han ramme de som bidrar til verdens klimautslipp? Kan Meier Johannessen da forsikre seg om at han ikke også nedkaller ulykke og uhell over de som bidrar til verdens klimautslipp? Kanskje vil forbannelsen fordele seg prosentvis i henhold til utslippene? Produksjon av elektrisitet, varme og kjøling – 25 % Jordbruk, skogbruk mv – 24 % Industri – 21 % Transport – 14 % Annet – 16 % (Kilde: epa.gov) Vil han ramme de som nyter godt av den norske velferdsstaten? Olje og gass finansierer 18 % av A/S Norges statsbudsjett. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) i år. Kan Meier Johannessen være sikker på at han ikke nedkaller ulykke og uhell over alle de som gjennom statens inntekter fra olje og gass får muligheten til å ta høyere utdanning? Eller alle de som skal forsvare landet vårt? Eller alle de som jobber i regionale helseforetak (kanskje også pasientene)? Kanskje går Meier Johannessens niding som en boomerang? Jeg har vært på Røst da jeg en gang på 90-tallet hadde sommerjobb i Kystdirektoratet. Røst er et vakkert sted. Freelance journalist Fredrik Drevon har også vært på Røst. Han intervjuet blant annet Tor Arne Andreassen (AP), ordfører på Røst. Les intervjuet her: Kan Lofoten klare seg uten olje? Ifølge Andreassen produserer Røst fisk for 600 millioner i året. Likevel var gjennomsnittsinntekten på Røst 286 220 kroner. Benyttede midler til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Røst kommune var i 2015 på 171 500 kroner, ifølge et dokument enerWE har fått innsyn i. Røst kommunes netto lånegjeld er 102,445 kroner per innbygger. Tallet for hele landet er 62,704 kroner per innbygger. Ordføreren gir ikke noe klart svar på hvorfor kommunen har så stor gjeld, utover at Røst var på ROBEK, et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. Ordføreren sier til enerWE at han aldri tror Røst vil klare å komme seg i økonomisk balanse. De har blant annet behov for å bygge en ny skole, og det betyr et nytt lån på 40 millioner. Jeg kan lite om det å reise nidstang. Men kanskje har Meier Johannessen sin niding gått som en boomerang og truffet hans egen kommune, Røst, der Norge setter punktum. Etter hva jeg forstår, så vil Røst være mer tjent med å bli velsignet med statens inntekter fra olje og gass, enn at noen lyser sin forbannelse over dem med et avkappet hestehode. Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.

Norge i front med å fjerne fossilbiler

Norge har gått inn for å fase ut fossilbiler innen 2025, som er tidligere enn de fleste andre europeiske land. Men Ap og Høyre vil ikke lovfeste forslaget. Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero. Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030. Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall. Vil ikke lovfeste Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli. – Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han. Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land. – Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land. – Unødvendig Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark. – Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru. At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå. – Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust. Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys. – Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun. (©NTB)