Kommentar av Emil Yde Aasen, nyutdannet maskiningeniør fra NTNU
Hvor dumme tror dere egentlig vi er, spør Emil Yde Aasen i forbindelse med filmen #Fuckfossils
Nå er jeg lei av at klimadebatten dras ned oå et barnehagenivå der alt males i svart/hvitt. Nå er det nok forenklinger.
Hva mener du? Diskuter saken i facebook-gruppen for Oljebransjen.
Er jeg bekymret for klimaproblemene? Ja. Ønsker jeg å gjøre noe med det? Ja. Jeg ønsker å jobbe med noe som driver verden videre. Denne filmen driver ikke verden videre. Det den derimot gjør, er å skape enda større avstand mellom oss som land, som nasjon og som mennesker. Den vil skape opprør. Opprør slik at vi kan krangle mer, og gjøre mindre.
Det største problemet med klima i dag er at både klimaskeptikere og klimatilhengere er mer interessert i å ha rett, enn å faktisk snakke sammen. Derfor står de på hver sin haug og slår hverandre i hodet med idiotiske argumenter. Politikerne ljuger om biodrivstoff for å få fire år i rampelyset på Stortinget, klimaorganisasjonene spiller på dårlig samvittighet, og oljebransjen prøver å komme unna med at verden trenger energi. Alle vil ha rett, ingen vil ha feil, og ingen har planer om å lytte eller lære. Hva bidrar dette til? Ingenting. Større avstand, mer krangling, og NULL løsninger. Akkurat som denne filmen.
Alle er enige om hvor vi vil, men kan vi snart bli enige om hvor vi er? Selvsagt skulle jeg ønske at jeg kunne knipse med fingrene, og wips, så var hele verden malt i grønne, fornybare farger. Men er det så lett? Det siste året har jeg gjennom jobb fått en unik sjanse til å bruke nesten alle våkne timer på å sette meg inn i problemene knyttet til klima. Hvis det er én ting jeg sitter igjen med så er det at dette ikke er lett! Det er faen så vanskelig. Først og fremst fordi resten av verden ikke ser ut som Norge. Verden er fylt av millioner av mennesker som har bruker kubæsj til å oppvarming og definitivt ikke har rent vann i springen. Det er virkeligheten hvis man klarer å se litt forbi svenskegrensa! Kan vi fortsatt klare å redde klima? Ja, fordi vi vil. Fordi vi må. Men da må vi først stikke fingeren i jorda og se hvor vi er, og slutte å putte bomull i øra og tro at verden er malt i svart/hvitt. Vi vet bedre, egentlig.
Ikke bare hindrer denne filmen en skikkelig dialog om hvordan vi kan løse klimaproblemene, den er også feig. For hvem er den ment for? Jo, hele fanklubben til Skam, meg inkludert. Mine jevnaldrende og meg som så vidt har begynt å forstå hvordan verden henger sammen. Så vidt begynt å forstå at verden er en latterlig komplisert miks av mennesker, penger og makt, og at resten av verden ikke nødvendigvis er like godt stilt som oss her i Norge. Så kommer denne filmen med den svart/hvite penselen sin og maler et bilde av at alt godt i verden kan oppnås gjennom én ting – fuck fossils.
#FuckFossils er fordummende. Vi er smartere enn dette. #FuckForenklinger
Hva mener du? Diskuter saken i facebook-gruppen for Oljebransjen.
Kommentar av Emil Yde Aasen, nyutdannet maskiningeniør fra NTNU
Stor interesse for ny oljekonferanse
– Etter to tøffe år med krevende kostnadsreduksjoner og omstruktureringer ser vi nå stadig flere signaler på et marked i bedring. Vi er derfor glade for å kunne meddele at Statoil, Lundin og Norwegian Energy Partners stiller på Stavanger Energy Conference 7.-8, juni for å oppdatere leverandørindustrien på status og kommende kontraktsmuligheter, sier konferanseformann og en av initiativtakerne, Øistein Tømte, i en kommentar til enerWE.no.
Arild Grov, Prosjektleder broer og fakler i Johan Sverdrup, vil ha en session på et av de største industriprosjektene i norsk historie, og hvor hele 70% av de foreløpige kontraktene er tildelt norske leverandører. Dette er en gigant for bransjen, og med en forventet levetid på 50 år fra oppstart i 2019, kommer Sverdrup til å sysselsette og skape store verdier for samfunnet fremover.
– Lundin er en langsiktig aktør på norsk sokkel, sier Kristin Færøvik (bildet øverst) som stiller sammen med leder for prosjektutvikling, Karl Petter Løken, for en presentasjon med samme tittel.
Videre stiller Håkon Skretting, direktør i Norwegian Energy Partners med ansvar for Arktisk, Canada, USA, Mexico, Russland og Kazakhstan, for å gå gjennom mulighetene som følger av prosjektet «Arctic and Cold Climate Solutions».
– Dette er det største prosjektet vi har gjort siden INTSOK ble startet i 1997″ sier Skretting, og «prosjektet går i korthet ut på å kartlegge markeder for hva som kan komme til å skje frem til år 2030, og hvilke utfordringer industrien står overfor. De påfølgende fasene er å kartlegge industriens nåværende kompetanse og legge den i en søkbar database, for så å markedsføre denne internasjonalt.
– Vi kommer til å slippe stadige drypp og nyheter rundt arrangementet de kommende ukene, men det er viktig å understreke at SEC2017 skal være åpent for alle og et felles bransjeløft. Vi holder derfor dørene åpne så lenge som mulig for gode idéer og seriøse aktører som kan bidra til å løfte arrangementet, og få opp spiriten i regionen. Dette gjør vi sammen!, avslutter Øistein Tømte.
Stavanger Energy Conference er et lokalt initiativ som arrangeres i samarbeid med Rosenberg WorleyParsons, og forventer 5000-10000 besøkende og opp mot 100 utstillere på det historiske verftsområdet. Foruten en hands-on utstillingsdel hvor fokus er produkt og løsninger, avholdes en rekke spennende seminar, konferanse og møtebørs der leverandørene kan speeddate innkjøpere i de større selskapene. Selve messedelen er priset så lavt som mulig for ikke å være ekskluderende, og vi oppfordrer utstillerne til å fokusere på teknologi, produkt og løsninger fremfor å bruke mye penger på fancy standløsninger som kastes etterpå. Vi skal som en samlet industri bretter opp ermene og vise hva vi kan få til, og at vi er på vei ut av bølgedalen.
I følge arrangøren er 2 av 3 utstillingshaller utsolgt, og den siste er i ferd med å fylles opp.
– Arrangementet sammenfaller med 120 års jubiléet for den første leveransen fra Rosenberg Verft (DS Karmö), og ved å benytte det historiske verftsområdet som bakteppe ønsker vi å vise at vi ved hardt arbeid og kostnadsfokus igjen kan reise oss som en primus motor i norsk økonomi og samfunnsutvikling, sier Daglig Leder Bjørn Olaf Helgøy i en avsluttende kommentar.
—
Det opplyses om at enerWE er mediepartner på Stavanger Energy Conference.
Statsminister Solberg erter SV med at partiets ambisiøse klimakrav alt er oppfylt av regjeringen med støtte av Venstre og KrF. – Gal sammenligning, svarer SV.
Med statsministeren i spissen kunne de fire samarbeidspartiene onsdag legge fram nye tall som viser at Norge beveger seg i retning av å nå klimamålene for 2020.
For tre år siden viste fremskrivningene et gap på 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nå er gapet redusert til 3 millioner tonn – og inkluderes den vedtatte opptrappingen av biodrivstoff, er man nede på 2 millioner tonn.
– Mange mente at målet var helt umulig å nå. Nå har vi helt nye tall, og gapet har krympet, sier Solberg.
Hun kom med et lite spark mot SV, som nylig stilte klimakrav til et mulig regjeringssamarbeid. I løpet av fire år skal utslippene ned med 3 millioner tonn.
– Jeg har registrert det har vært landsmøte, hvor SV stilte klare krav til Arbeiderpartiet om hvor stor utslippsreduksjonen skal være. Det er allerede gjennomført med disse tallene her, sa Solberg.
Epler og pærer
SV avviser at Solberg og samarbeidspartnerne innfrir deres klimakrav. Kuttet de snakket om skulle nemlig være fra de reelle utslippene i 2016, og gjaldt ikke fremskrivninger. Det blir å sammenligne epler og pærer, mener partisekretær Kari Elisabeth Kaski.
– Det eneste Erna har vist i dag er anslag i en prognose, men det eneste hun har levert til nå, er økte utslipp, sier Kaski til NTB.
– SVs klimakrav har til hensikt å kutte reelle utslipp, ikke avvik i referansebaner eller reduksjon av «gap» i prognoser. Vi må vente på den nyeste utslippsstatistikken og beregne. De tallene kommer først i mai, legger hun til.
– Virkeligheten mer positiv
Både Venstre og KrF mener framskrivningen viser at det er fullt ut realistisk å nå klimaforlikets mål innen 2020. Prognosen er nå at man vil ha et utslipp på 51,8 tonn i 2020, mens klimaforlikets maksgrense var på 48,6 tonn.
– Med de rødgrønne bommet man med åtte tonn, og nå er vi nede på to. Dette er helt fantastiske tall. Det er ingen grunn til å gi opp målet, det viser snarer tvert imot at det er mulig å nå, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Klimaminister Vidar Helgesen (H) mener teknologiutviklingen skjer så raskt på transportområdet, at utslippene i 2020 vil være enda lavere enn prognosene nå tyder på.
– På de siste ti-tjue årene har man faktisk bommet gang på gang. Virkeligheten har vært mer positiv enn prognosene, og det kan komme til å skje igjen, sier han.
Biltrafikk
Nedgangen i klimagassutslippene anslås å fortsette mot 2030. Det største bidraget forventes å komme fra veitrafikk. Regjeringen viser til at avgiftskutt på nye, miljøvennlige biler har hatt en betydelig effekt på utslippsreduksjonen.
– Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler har avtatt markant de senere årene. Ser vi fremover mot 2030, ventes utslippene fra personbiler å gå ned med nesten 2 millioner tonn, en tredel av den samlede reduksjonen, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Framskrivningene viser at strategien med satsing på biodrivstoff virker, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Målet om økt omsetning av biodrivstoff er omstridt fordi kritikerne mener det fører til økte utslipp globalt sett.
Effekten av det nedlagte gasskraftverket på Mongstad er tatt med i regnestykket og utgjør om lag 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, får NTB opplyst.
Norske klimagassutslipp vil trolig være nede på 1990-nivå i 2020, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte nye beregninger onsdag.
Solberg viste til at klimaforliket fra 2013 hadde som mål å redusere klimagassutslippene ned til 48,6 millioner tonn CO2 i 2020. Nå viser nye anslag at utslippene vil være på 51,8 millioner tonn i 2020.
Så sent som i 2014 ble avstanden mellom klimamålet og faktiske framskrivninger målt til 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nå er det altså på 3,2.
– Mange mente at målet var helt umulig å nå. Nå har vi helt nye tall, og gapet har krympet, sier Solberg.
Dersom den vedtatte opptrappingen av biodrivstoff regnes med, anslår regjeringen at avstanden til klimaforlikets ambisjon for 2020 er nede i om lag 2 millioner tonn.
1990-nivå
– Utslippene i 2020 vil være omtrent tilbake på 1990-nivå, sier Solberg og legger til at innsatsen fra regjeringen og de to samarbeidspartiene skal ha mye av æren for at det går rett vei.
For å komme helt i mål, må Norge gjennom en betydelig omstilling, påpeker statsministeren. Hun fastslår at det vanskeligste gjenstår.
– Oppgaven vår framover er å gjennomføre klimatiltak som gjør at vi oppnår klimamålene våre, sier Solberg.
Under onsdagens pressekonferanse kom hun for øvrig med et stikk til SV, som på landsmøtet krevde utslippsreduksjoner på 3 millioner tonn CO2 i neste stortingsperiode. Statsministeren anførte at regjeringens politikk sørger for at dette kravet så å si er innfridd allerede.
Biltrafikk
Nedgangen i klimagassutslippene anslås å fortsette mot 2030. Det største bidraget forventes å komme fra veitrafikk. Regjeringen viser til at avgiftskutt på nye, miljøvennlige biler har hatt en betydelig effekt på utslippsreduksjonen.
– Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler har avtatt markant de senere årene. Ser vi fremover mot 2030, ventes utslippene fra personbiler å gå ned med nesten 2 millioner tonn, en tredel av den samlede reduksjonen, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Framskrivningene viser at strategien med satsing på biodrivstoff virker, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Målet om økt omsetning av biodrivstoff er omstridt fordi kritikerne mener det fører til økte utslipp globalt sett.
Effekten av det nedlagte gasskraftverket på Mongstad er tatt med i regnestykket og utgjør om lag 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, får NTB opplyst.
Hvis du er en miljøverner forventer du neppe at oljebransjen står opp for Paris-avtalen, men det gjør faktisk bransjen.
enerWE har tidligere intervjuet bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass om dette, og de fortalte at de og alle medlemsbedriftene stiller seg bak Paris-avtalen.
– Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner fullt ut og arbeider ut fra at vi skal bidra til å nå det såkalte togradersmålet, sa Tore Killingland, spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk olje og gass til enerWE.
Nå har ExxonMobil gjort omtrent det samme. Ifølge Financial Times, har ExxonMobil sendt et brev til Trump-administrasjonen der de ber om at han sørger for at USA forholder seg til Paris-avtalen.
– Det er lurt av USA å fortsatt være en del av Paris-avtalen for å sikre like rammevillkår slik at det globale energimarkedet forblir fritt og åpent for konkurranse, skriver Peter Trelenberg, ExxonMobil’s sjef for miljøtiltak- og planlegging i brevet, ifølge Financial Times.
I brevet argumenterer ExxonMobil for at Paris-avtalen er et effektivt rammeverk for å adressere risikoen for klimaforandringer som følge av CO2-utslippene. Oljegiganten påpeker også at gass produserer mindre CO2-utslipp enn kull, og at det derfor egner seg bedre til strømproduksjon.
ExxonMobil mener også at Paris-avtalen er mye bedre enn Kyoto-protokollen fra 1997 fordi den også får med seg raskt utviklede land som Kina og India med på utslippskutt.
ExxonMobil er verdens største oljeselskap, og de eier blant annet olje- og bensinselskapene Exxon, Mobil og Esso.
Les hele artikkelen hos Financial Times.
Les også:
Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner
Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist
Olje og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
– CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
Derfor tar klimaskeptikeren feil
