Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene.
I forrige uke la SSB fram Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som viser at andelen av befolkningen som er i arbeid eller søker arbeid, går nedover. For nordmenn under 25 år er fallet dramatisk, skriver Dagens Næringsliv.
Utviklingen der norske ungdommer havner utenfor arbeidslivet skyldes at andelen langtidsledige har økt, at færre utenfor arbeidsstyrken kommer i arbeid og færre studenter har deltidsjobb, forklarer seniorrådgiver Erik Herstad Horgen i SSB. I 2016 var 55 prosent av personene mellom 15 og 24 år i arbeidsstyrken, den samme andelen som fra 1993 til 1995. På slutten av 90-tallet kom det imidlertid en oppgang som førte til at flere unge kom seg inn i arbeidsmarkedet.
– Man kan ikke ta for gitt at det samme vil skje igjen. På 90-tallet opplevde Norge et kraftig oppsving etter krisen med sterk vekst i oljevirksomheten, investeringer og sterk sysselsettingsvekst. Det ble et veldig gunstig arbeidsmarked utover på 90-tallet, sier forsker Jon Erik Dølvik ved forskningsinstituttet Fafo. Dagens situasjon er en annen med nedgang i oljepris, -investeringer og -inntekter, i tillegg til at et teknologisk skifte kan eliminere jobber.
– Denne gangen trengs det kraftigere innsats for å bidra til å løfte kompetansen til dem som er mest utsatt for å falle ut eller allerede har falt ut, sier han.
(©NTB)
Venstre foreslår at oljefondet satser på passiv forvaltning av formuen fremfor såkalt aksjeplukking. Andre partier vurderer nå saken.
Aksjeplukking er ifølge Dagens Næringsliv at oljefondets forvaltere «vedder» på hvilke aksjer de tror kan gjøre det bedre enn markedet for øvrig.
– Erfaringene viser at man kan stille spørsmål ved om resultatet av aksjeplukkingen veier opp for kostnadene og risikoen, sier finanspolitisk talsmann Terje Breivik i Venstre.
Ifølge avisen har den aktive aksjeforvaltningen i oljefondet vært kostbar på grunn av høye forvalterhonorarer, men har gitt dårlige resultater. Oljefondet har avvist dette.
Finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier det ikke er noen grunn til å tro at oljefondet er bedre enn andre forvaltere.
– I gjennomsnitt er det ikke mulig å få ekstraavkastning på aksjeplukking, og etter kostnader blir avkastningen derfor typisk lavere enn indeks, sier hun. Finansprofessor Bernt Arne Ødegaard ved Universitetet i Stavanger er uenig og sier det er negativt for fondet om det blir mer passivt.
Regjeringen har foreslått å øke aksjeandelen i oljefondet til 70 prosent, men har ikke det påkrevde stortingsflertallet bak seg. Venstre vil være med på å øke aksjeandelen, men da må fondet kvitte seg med den aktive aksjeforvaltningen. KrF avviser ikke en økning i aksjeandelen, men ønsker mer informasjon før de gjør seg opp en mening om aktiv forvaltning, mens Arbeiderpartiet opplyser at de er åpen for diskusjonen. Statssekretær Tore Vamraak (H) i finansdepartementet opplyser at diskusjonen om den aktive forvaltningen av oljefondet først vil bli vurdert neste år.
(©NTB)
Ståle Lindblad i Areca Social har laget en løsning for å analysere Facebook-sider, og har brukt det innsamlede grunnlaget til å se på hvordan forskjellige bedrifter og organisasjoner gjør det på Facebook. I utgangspunktet lager han rapporter for hver enkelt bedrift, men nå har han også løftet blikket litt og begynt å se på utvalgte bransjer.
Først ute er en Facebook-analyse av energibransjen, herunder kraftselskaper, oljeselskaper og andre virksomheter som jobber med energiproduksjon og – distribusjon.
– Energiselskapene gjorde det brukbart på Facebook i 2016. Innholdet traff målgruppen bra, men bransjen har potensiale for å få mer effekt ut av aktivitetene, skriver Lindblad.
I snitt publiserer bransjeaktørene 3,2 innlegg pr. uke, noe som er markant lavere en snittet for alle bransjer som ligger på 5,6 innlegg.
Det er heller ikke så mange klikk på innleggene. I snitt ligger det på 22 klikk pr. 1000 visninger, noe som er omtrent halvparten av snittet for alle bransjer som ligger på 45 klikk.
Enda verre er det med likes. Der ligger energibransjen helt nede på 6,7 likes pr. 1000 visninger, noe som er markant lavere enn bransjesnittet på 119,1 likes pr. 1000. Det er generelt sett lite engasjement med bare 0,9 kommentarer og 0,6 delinger pr. 1000 visninger.
– Energibransjen skaper relativt lite engasjement med sine poster på Facebook. Både likes, kommentarer og delinger ligger godt under snittet i analysen, skriver Lindblad.
Alt er imidlertid ikke helsvart. I analysen trekker Lindblad frem at det er god variasjon i hva slags typer poster som deles på Facebook, samt at energibransjen er flinke til å poste videoinnlegg.
Les hele Facebook-analysen av energibransjen på stalelindblad.no.
EU-kommisjonen ønsker å skjerpe målet for energisparing i årene fram mot 2030. Forslaget møter motstand i flere av EUs medlemsland.
EU-kommisjonens forslag er å skjerpe målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Forslaget ble tatt opp til diskusjon da EUs energiministre møttes i Brussel mandag. Meningene er delte, og flere østlige medlemsland gjorde det klart at de ikke kunne støtte skjerpingen.
– Vi vet alle hvor sensitivt dette spørsmålet er. Det blir ikke enkelt å nå enighet, sier en EU-diplomat anonymt om diskusjonene.
Rammer gass
Sparemålet er også sensitivt for petroleumsnæringen i Norge. Grunnen er at energisparing vil dempe EUs behov for gass, noe som kan ramme norske eksportører.
EUs egne beregninger viser at skjerpingen vil føre til at behovet for importert gass blir 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent.
EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i dag. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet. Det skyldes først og fremst at EUs egen produksjon av gass er på vei ned.
Frokostmøte
Norge var vertskap for en nordisk-baltisk frokost i Brussel før mandagens ministermøte. Der kom det fram at det også innad i Norden og Baltikum er splittelse om sparemålet.
Mens land som Sverige støtter det nye målet, ønsker andre å gå tilbake til 27 prosent. Det er også ulikt syn på om målet bør gjøres bindende på EU-nivå.
–De enkelte landene ser selvfølgelig dette ut fra sitt eget ståsted. Det er ulike land med ulik energimiks, og inntrykket jeg satt igjen med, var at de representerte utgangspunktene sine, sier statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) i Olje- og energidepartementet etter møtet.
Nølende holdning
Norge har så langt vegret seg for å flagge et klart standpunkt i saken.
– Vi jobber med dette ennå, sier Tybring-Gjedde til NTB.
–Det som er viktig for oss, er å høre hvordan vi skal innrette oss, og hvordan de ulike landene ser på det, sier hun.
Det er likevel ikke til å legge skjul på at forslagene skaper bekymring. Det skyldes ikke bare norsk gasseksport, men også at vi har et uttalt mål om å lokke til oss mer kraftkrevende industri og bruke mer av kraften hjemme.
Stor energipakke
Sparemålet inngår i en stor pakke med forslag om hvordan EUs energipolitikk skal innrettes fram mot 2030. På ministermøtet mandag sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete at EU-kommisjonen bevisst har gått inn for en ambisiøs tilnærming.
– Vi kunne ha gått inn for et mindre ambisiøst rammeverk, men det ville ha vært meningsløst, sa Arias, som likevel merket seg motstanden.
Polen var blant landene som gikk hardest ut mot energipakken.
– Forslagene fra Kommisjonen er skadelige for Polen på en partisk måte, sa Polens energiminister Krzysztof Tchórzewski.
Han beskyldte Kommisjonen for å ha «tvangstanker» om å bekjempe kull, som Polen er sterkt avhengig av.
(©NTB)
Det er stor pågang fra utenlandske studenter til petroleumsfag ved NTNU, men lave søkertall blant norske studenter bekymrer.
– Det er riktig at vi ser en betydelig nedgang i antall norske studenter som tør å satse på petroleumsfag. Dette er en naturlig konsekvens av usikkerheten i bransjen. Vi vil presisere at dette er snakk om norske studenter.Vi har fremdeles enorm søknad fra utenlandske studenter, sier Egil Tjåland, instituttleder for geovitenskap og petroleum ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Hele 1.200 utenlandske studenter kjempet om 30 studieplasser på petroleumsfag ved universitetet i 2016.
Dagens Næringsliv skrev forrige uke at det bare er to studenter på førsteåret, men ifølge Tjåland er det riktige 19. De til sammen 266 studentene med studierett som studerer petroleumsfag, fordeler seg på 196 nordmenn på femårig studium, samt 63 internasjonale og 7 norske på toårig studium.
– Petroleumsnæringen er en internasjonal bransje, og det er fremdeles mange dyktige studenter ved NTNU som vil bli rekruttert inn i norsk oljeindustri når de er ferdig utdannet. Vi er selvfølgelig bekymret over søknadstallene for norske studenter, og dette er noe vi på sikt tror vil snu, sier instituttlederen.
Tjåland sier de ennå ikke kan fastslå hvor mange av førsteårsstudentene som søker seg videre, men at de jobber for at flere skal studere petroleumsfag videre.
(©NTB)
Den første januar i år trådte de nye bensinavgiftene i kraft. De består nå av:
Veibruksavgift: 5,19 kroner
CO2-avgift: 1,04 kroner
Merverdiavgift: 25 prosent
Dette var en økning som skulle tilsi at bensinprisen ville stige med 33,75 øre pr. liter fra desember til januar. Prisen steg imidlertid mer enn det. Ifølge SSB steg snittprisen på bensin med 84 øre, altså nesten 2,5 ganger mer.
Det betyr at nordmenn i januar betalte 14,73 kroner pr literen i snitt når de fylte bensin. Mange betalte også mer ettersom bensinprisen svinger kraftig både fra sted til sted, samt fra dag til dag gjennom uken.
Hvis vi tar utgangspunkt i denne snittprisen på 14,73 kroner literen betyr at nordmenn betaler 5,55 kroner bensinen og 9,18 kroner i avgifter.
enerWE har tatt en titt på bensinprisstatistikken til EU, og der ser vi at Norge har den dyreste bensinprisen i Europa:
Land
Pumpepris
Bensinpris
Avgifter
Avgiftsandel
Norge
kr 14,73
kr 5,55
kr 9,18
62,3 %
Nederland
kr 14,06
kr 4,72
kr 9,34
66,4 %
Italia
kr 13,75
kr 4,83
kr 8,92
64,9 %
Hellas
kr 13,68
kr 4,75
kr 8,94
65,3 %
Danmark
kr 13,43
kr 5,28
kr 8,15
60,7 %
Sverige
kr 13,30
kr 4,75
kr 8,55
64,3 %
Portugal
kr 13,24
kr 5,01
kr 8,24
62,2 %
Finland
kr 13,16
kr 4,84
kr 8,32
63,2 %
Frankrike
kr 12,55
kr 4,63
kr 7,92
63,1 %
Belgia
kr 12,52
kr 4,83
kr 7,68
61,4 %
Storbritannia
kr 12,48
kr 4,38
kr 8,10
64,9 %
Tyskland
kr 12,45
kr 4,67
kr 7,77
62,5 %
Irland
kr 12,37
kr 4,68
kr 7,68
62,1 %
Slovakia
kr 11,77
kr 4,68
kr 7,09
60,3 %
Malta
kr 11,58
kr 4,96
kr 6,62
57,2 %
Kroatia
kr 11,52
kr 4,63
kr 6,88
59,8 %
Slovenia
kr 11,47
kr 4,31
kr 7,16
62,4 %
Spania
kr 11,09
kr 5,09
kr 6,00
54,1 %
Estland
kr 11,00
kr 5,43
kr 5,57
50,7 %
Kypros
kr 10,99
kr 4,90
kr 6,08
55,4 %
Ungarn
kr 10,69
kr 4,79
kr 5,91
55,2 %
Østerrike
kr 10,66
kr 4,52
kr 6,14
57,6 %
Luxembourg
kr 10,52
kr 4,91
kr 5,61
53,4 %
Latvia
kr 10,38
kr 4,66
kr 5,72
55,1 %
Litauen
kr 10,30
kr 4,67
kr 5,63
54,6 %
Tsjekkia
kr 10,17
kr 4,21
kr 5,97
58,6 %
Polen
kr 9,72
kr 4,49
kr 5,23
53,8 %
Romania
kr 9,47
kr 4,72
kr 4,75
50,1 %
Bulgaria
kr 9,18
kr 4,44
kr 4,74
51,6 %
Merk at snittprisene tar utgangspunkt i innsamlet statistikk fra de respektive land, og at prisene er regnet om til norske kroner etter at de først er regnet om til euro. Det kan derfor være noe variasjon i det faktiske prisnivået. Vi har også valgt å kun forholde oss til 95 blyfri i denne omgang.
Norge er ikke kjent for å være et billig land, og det er neppe noen overraskelse verken at Norge har høye bensinpriser eller at vi har høye bensinavgifter.
Ser vi på avgiftsnivået ser vi imidlertid at Norge ikke topper listen. Det gjør Nederland. Der betaler de 9,34 kroner i avgifter pr. liter, mot 9,18 kroner i Norge.
Norge har altså nest høyeste avgifter målt i pris pr. liter selv om vi har den høyeste pumpeprisen. Samtidig er land som Hellas og Italia rett bak oss med en avgift på henholdsvis 8,94 og 8,92 kroner pr. liter.
I Norge utgjør avgiftene 62,3 prosent av pumpeprisen. Det er således mange EU-land som betaler større prosentandel av bensinprisen i avgifter:
Nederland: 66,4%
Hellas: 65,3%
Storbritannia: 64,9%
Italia: 64,9%
Sverige: 64:3%
Finland: 63,2%
Frankrike: 63,1%
Tyskland: 62,5%
Slovenia: 62,4%
Norge: 62,3%
Les også:
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Nav mottok varsler om mulige oppsigelser og permitteringer av totalt 2.900 personer i januar. Dette er mer enn en halvering siden i fjor.
1.100 av varslene i januar gjaldt oppsigelser. Til samme tid i fjor fikk 3.100 varsler om oppsigelser.
– Vi ser en fortsettelse av trenden det siste halvåret med flere varsler om permitteringer enn oppsigelser. I perioden med nedgang i oljenæringen har vi som oftest sett det motsatte. At bedrifter nå i større grad bruker permitteringer kan bety at næringslivet forventer bedring i markedssituasjonen fremover, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Rogaland og Hordaland varsler fortsatt om flest oppsigelser og permitteringer, men betydelig færre enn for ett år siden. Rogaland har hatt en nedgang fra 1.900 varsler i januar i fjor til 560 varsler i januar i år. I Buskerud og Nord-Trøndelag kom det ingen varsler i januar.
51 prosent av alle varslene i januar kom fra industrien. Dette gjaldt totalt 1.472 personer.
Arbeidsgivere som planlegger masseoppsigelser eller permitteringer gir varsel om dette til Nav en gang i måneden, og disse tallene danner grunnlag for statistikken. Det er ikke alle varslene som resulterer i oppsigelser eller permitteringer, og det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav.
(©NTB)
Norske vindkraftverk hadde et rolig år i fjor, noe som gjorde at strømproduksjonen falt med 15 prosent.
– Vindforholdene i 2016 var de nest dårligste på flere tiår. I referansedatasettet vårt som går tilbake til 1981, var det bare 2010 som var dårligere, sier rådgiver David Edward Weir hosNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE)til Sysla.
Den totale vindkraftproduksjonen i fjor var 15 prosent lavere enn året før.
NVE årlige rapport om norsk vindkraftproduksjon, som legges fram mandag, viser at det i fjor ble produsert totalt 2,1 TWh vindkraft i Norge. Det tilsvarer 1,4 prosent av total strømproduksjon.
Produksjonsindeksen for norske vindkraftverk var på 92 prosent, som er det laveste siden begynnelsen av 2000. Produksjonsindeksen viser hvor mye som ble produsert målt opp mot produksjonen i et normalår.
Det ble ikke satt i drift ny vindkraft i fjor, ifølge NVE-rapporten.
(©NTB)
Prisen på biodrivstoff har steget kraftig etter årsskiftet. Posten og Bring er blant aktørene som nå går bort fra det miljøvennlige alternativet.
Biodrivstoffet HVO koster nå to til tre kroner mer enn vanlig diesel, skriver Aftenposten og Bergens Tidende. Ved årsskiftet ble HVO mindre tilgjengelig på grunn av nye norske krav til råstoffet palmeoljeavfall. Dermed selger drivstoffselskapene heller til land som ikke har disse kravene til sporing.
– Når vi fyller 30 millioner liter drivstoff i året i Norge, tåler vi ikke å måtte betale tre kroner mer for hver liter, sier direktør for miljø og samfunnsansvar Colin Campbell i Bring.
Utslippene fra lastebilene i Posten, Bring og Asko er ventet å øke igjen i 2017 etter fjorårets utslippsreduksjon. Nå krever de sammen med NHO logistikk og transport tiltak for å sikre satsingen på fossilfri næringstransport.
Regjeringen har ambisjon om å øke andelen biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent i 2020.
(©NTB)
Iran har bedt om tillatelse til å kjøpe 950 tonn uran fra Kasakhstan i løpet av den neste treårsperioden, opplyser iranske myndigheter.
Forespørselen er sendt via Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som har til oppgave å passe på at Iran overholder atomavtalen som er inngått med seks stormakter.
De 950 tonnene fordeles over tre forsendelser i løpet av de neste tre årene, opplyser Ali Akbar Salehi, som leder den iranske atomenergiorganisasjonen, til nyhetsbyrået ISNA.
Urankjøpet skal benyttes i Irans sivile atomenergiprogram.
I henhold til avtalen har Iran lov til å anrike uran opptil en styrkegrad på 3,5 prosent. Atomvåpen krever en anrikningsgrad på 80 prosent eller mer.
Iran har siden avtalens ikrafttredelse i januar i fjor, mottatt 382 tonn uran.
I henhold til avtalen kan Iran til enhver tid ha 300 kilo lavanriket uran liggende. Til nå har landet 101,7 kilo lavanriket uran som kan brukes i landets kjernefysiske reaktorer, ifølge en rapport fra IAEA.
(©NTB)
