Kategoriarkiv: Enerwekat

Batteriteknologi som monner

Av Thor Bjørn Omnes, kommunikasjonssjef Skagerak Energi. Det skrives mye om batteriteknologi for tiden. Det forskes over en lav sko. Kapasiteten øker, og prisene reduseres raskt. Vi får først full effekt av fornybare energikilder som vind og sol når disse kan kombineres med batterier. Vi trenger jo energi når det ikke er sol eller vind også. Og vi trenger det i bilene våre, som for fremtiden skal gå på utslippsfri energi. Flere produsenter tilbyr batteripakker på alt fra noen få kilowattimer og opp til flere megawattimer. En megawattime (MWh) er tusen kilowattimer (kWh). I en elektrisk bil, som eGolf eller en Nissan Leaf, finnes batterier på om lag 25-30 kilowattimer. En Tesla har omtrent det dobbelte. Til sammenligning bruker en enebolig i Norge ca 25.000 kWh i løpet av et år. Et batteri på den størrelsen vil ha omfanget til 25 førti-fots kontainere. I California bygges det nå parallelt 3 batteriinstallasjoner som hver for seg ville vært verdens største. AES har installert et batteri på 30 MW / 120 MWh, og har planer for å bygge enda større (kilde: bloomberg.com). Men tenk om det fantes batterier som var enda større, ja mye større enn dette. Som var så store at vi kunne samle opp energi om sommeren for å bruke den om vinteren. Eller som var enda større, sånn at vi kunne samle energi i år med energi- overskudd, for å kunne bruke den i år med underskudd. Det hadde vært noe det. Hvis de i tillegg kunne bevare effektiviteten sin selv etter uendelig mange opp- og utladinger, ville det være fantastisk! Drømmen måtte være om vi hadde slike batterier som i tillegg var vakre å se på. Ikke som en haug med stålkontainere, men som skjønne elementer i landskapet. Og der tilvirkning og avvirkning førte til minimale problemer med ressursbruk og avfall. Vannmagasiner har alle disse egenskapene. De er enorme batterier som kan holde på energien så lenge vi ønsker. De kan produsere deilig, fornybar energi når vi trenger det, på sekunders varsel. De kan samle opp energi det ene året, for å bruke den det neste. Jeg er teknologioptimist. Jeg tror på en teknologisk utvikling som vil føre oss mot lavutslippssamfunnet. Batteriteknologi har en viktig rolle i dette. Men oppe i alt det nye må vi ikke glemme det fantastiske i vår eksisterende teknologi. Selv om den er gammel. Det er min påstand at vi aldri kommer til å ha batterier som kan erstatte de minste magasinene engang, og da langt mindre de større, som Svartevatn eller Blåsjø. Sønstevatn på Imingfjell er et lite magasin på 220 000 kubikkmeter vann. Av dette kan vi produsere over 400 GWh i kraftstasjonene Uvdal 1 og Uvdal 2. Egentlig brukes vannet igjen og igjen nedover Numedalslågen etter dette, men da i kraftstasjoner andre eier. Siden jeg er en beskjeden mann tas ikke dette med i regnestykket. Blåsjø er landets største magasin og rommer 7.8 TWh (Wikipedia). Det skulle bli 7.8 millioner kontainere det. Det er det ikke plass til på havna i Rotterdam engang. Sønstevatndammen på Imingfjell er et smykke i sine omgivelser, og rommer energi tilsvarende 404 GWh, eller 404 000 førti-fots batterikontainere. — Publisert med tillatelse fra Skagerak Energi.

Oljearbeider fikk nesten 12 millioner etter kreftdiagnose

En mann er tilkjent 11,7 millioner kroner i erstatning og sakskostnader etter at han fikk kreft etter å ha jobbet i oljeindustrien på 1980-tallet. Romsdal tingrett dømte nylig Tryg Forsikring til å betale mannen nesten 12 millioner kroner i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og sakskostnader, skriver Sunnmørsposten. Av disse skal 10,2 millioner utbetales nå, halvannen million er allerede utbetalt av forsikringsselskapet. Mannen begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre. Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne. I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem, og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben, melder NRK. Mannen forteller at saken har pågått i nesten ti år, og karakteriserer måten forsikringsselskapet har gått fram på, som absurd. – Det har vært en bevisst trenering og uthaling og en kynisk måte å opptre på. De har hatt alle slags dårlige unnskyldninger for at saken har tatt tid, alt fra dårlig kapasitet i skadeavdelingen til ferieavvikling, hevder mannen. Tryg Forsikring hevdet i retten at mannen ikke er påført noe tap som følge av at han ble syk ute på plattformen. De viste til at han også hadde kols og mente det uansett ville tvinge ham ut av arbeidslivet på et tidlig tidspunkt. Dommen er foreløpig ikke rettskraftig, og mannen sier han frykter en anke. Informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring sier til NRK de foreløpig ikke har bestemt seg for om de skal anke. (©NTB)

Inntil 90 mister jobben

Skudeneshavn-rederiet Solstad sier opp inntil 90 sjøfolk som følge av fusjonen med Rem Offshore i oktober fjor. Oppsigelsene skjer etter en lengre prosess sammen med de tillitsvalgte i selskapet, sier viseadministrerende direktør i Solstad Sven Stakkestad til Sysla. –  I utgangspunktet er det markedet som driver dette. Det går dårlig i spotmarkedet og skip kommer av kontrakt. Så er det en del som har vært permitterte, og som ikke kan være permitterte lenger. Tidligere denne uken fikk imidlertid den første Rem-båten ny kontrakt etter fusjonen, noe som ifølge Stakkestad kan føre til at det blir færre oppsigelser enn de 90 selskapet anslår. Det har allerede vært flere runder med oppsigelser i forkant av fusjonen, hovedsakelig i Rem. Ifølge Stakkestad er det 1.300 ansatte i Solstad, noe som ifølge Sysla betyr at det er 800 færre ansatte i de to selskapene sammenlignet med midten av 2015. En ny storfusjon står på trappene for Røkkes Solstad, som sammen med John Fredriksens Deep Sea Supply og Sunnmørsrederiet Farstad Shipping vil skape Norges desidert største og verdens fjerde største rederi med 154 skip. (©NTB)

– Norge har ren og stabil kraftforsyning, men det må bli enklere for sentrene å etablere seg her

EL- og IT-forbundet mener det statlige selskapet Siva bør klargjøre tomter for bygging av nye klimavennlige datasentre. I et brev til næringsminister Monica Mæland (H) tar LO-forbundet til orde for å styrke Siva. Statsforetaket har i oppgave å tilrettelegge for utvikling av nytt næringsliv, blant annet gjennom investeringer i eiendom. – Norge har ren og stabil kraftforsyning, men det må bli enklere for sentrene å etablere seg her. Vi må tilby byggeklare tomter slik at bedriftene slipper den papirmølla, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL- og IT-forbundet. Stortinget ba i mai i fjor regjeringen om å lage en strategi for etablering av datasentre i Norge. Andersen viser til at Facebook, Google og Apple allerede har etablert store datasentre i våre naboland og sier det planlegges opptil 200 nye sentre i Europa fram mot 2020. (©NTB)

Industriens ordrebøker blir stadig tommere

Ordrereservene i industrien har falt nesten 25 prosent på ett år, og som tidligere er det leverandører til oljesektoren som sliter mest med tomme ordrebøker. Ordrereservene har nå falt sammenhengende siden starten av 2015, viser kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Mens ordrereservene falt 3 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor, var nedgangen på 24,5 prosent sammenlignet med siste kvartal i 2015. Fallet er synlig både i hjemmemarkedet og eksportmarkedet. For eksportmarkedet er fallet størst, med hele 28,2 prosent. Som i tredje kvartal i fjor, er det innenfor næringene som leverer varer og tjenester til olje- og gassektoren at reservene faller mest. For maskinindustrien er fallet på hele 56 prosent, og aller størst innenfor eksportmarkedet. Også bygging av skip og oljeplattformer, samt kategorien annen verkstedsindustri, bidrar til at ordrebøkene blir tommere. Metallindustrien hadde på sin side en oppgang i ordrereservene på 26 prosent i perioden og bidro dermed til å dempe nedgangen. (©NTB)

OPEC-land kutter som avtalt

OPEC-landene retter seg nesten fullt og helt etter avtalen om å kutte oljeproduksjonen, opplyser Det internasjonale energibyrået (IEA). Ifølge IEA er overholdelsesraten på 90 prosent, noe som er rekordhøyt. Enkelte oljeproduserende land, som Saudi-Arabia, kutter dessuten mer enn de har forpliktet seg til. IEA oppgraderer samtidig anslaget for veksten i oljeetterspørselen i 2016 og 2017. Avtalen, som ble inngått i fjor høst, er ment å hindre fall i oljeprisene og gjenopprette balanse i oljemarkedet. I fjor falt oljeprisen til under 30 dollar fatet. Oljeselskapene regner 50 dollar fatet som en nedre grense for å være lønnsomme. Kuttene ble iverksatt rett etter nyttår. (©NTB) Les også: Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg Norge tjente 1,6 milliarder mer på høye oljepris i januar

Regjeringen vil utrede egnede områder for vindkraft

Regjeringen forteller i en pressemelding at vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Olje- og energidepartementet gir i dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. – Det skal bygges ut vindkraft i Norge også etter 2020. Ved å utpeke egnede områder for vindkraft, vil vi legge til rette for å utnytte de fantastiske vindressursene vi har her til lands samtidig som vi unngår utbygging i de mest konfliktfylte områdene. Vindkraft bidrar positivt til verdiskaping og sysselsetting og det kan være store muligheter for vindkraft i Norge fremover. Vi har trolig de beste vindkraftresursene i hele Europa, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.                Det skal utpekes større områder der det kan ligge til rette for utbygging, med utgangspunkt i vindressurser og eksisterende og planlagt nettkapasitet. – Jeg mener dette er et godt tidspunkt for å ta grep innen vindkraftpolitikken vår. Vannkraften er bærebjelken i kraftforsyningen vår, men vindkraften vil også spille en viktig rolle framover. Vi har allerede sett stor teknologiutvikling og kostnadsreduksjon på dette området, sier Søviknes. I 20016 utgjorde vindkraft 1,4 prosent av den totale norske kraftproduksjonen. Dette kan øke kraftig i årene fremover. Les også: Nå bygges det mer vindkraft enn vannkraft i Norge Rekordstor kraftproduksjon og kraftforbruk

LO støtter innstramming av handlingsregelen

LO stiller seg bak forslaget om å stramme inn i handlingsregelen for bruk av oljepenger. Flere partier har gått inn for det samme. Tidligere i uken ble det kjent at Arbeiderpartiets sentralstyre vurderer å nedjustere handlingsregelen fra 4 til 3 prosent av oljefondets verdi. Både NHO og regjeringens støttepartier, KrF og Venstre, har tidligere tatt til orde for dette. Ifølge Klassekampen er også LO positive til innstramminger i regelen som setter et tak for hvor mye av den norske oljeformuen som kan brukes. LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen viser til at avkastningen fra oljefondet var en helt annen da 4-prosentgrensen ble vedtatt i 2001. – Utsiktene framover tilsier en mye lavere avkastning, og dessuten er jo også fondet langt større. Da er det klart at et lavere innfasingsnivå enn fire prosent vil være et fornuftig grep, sier han. Gabrielsen vil foreløpig ikke låse seg på at nivået bør strammes inn til akkurat tre prosent. I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 225 milliarder oljekroner, noe som tilsvarer rundt 3 prosent av oljefondet.

Bygging av omstridt oljerør i Dakota er i gang

Byggingen av siste del av oljerøret Dakota Acces er i gang. Donald Trump har sørget for at olje kan strømme gjennom den omstridte rørledningen om noen måneder. Utbyggeren opplyser at arbeidet med delen av rørledningen som skal gå under vannmagasinet Lake Oahe, begynte torsdag. Byggingen ble igangsatt umiddelbart etter at prosjektet mottok den endelige tillatelsen fra den amerikanske hæren. Prosjektet ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama, men beslutningen ble raskt omgjort av Trump. Urfolksgruppen Standing Rock sioux bor like ved Lake Oahe og har lenge kjempet for å stanse rørledningen. Siouxene frykter oljeforurensning, og anser dessuten Lake Oahe for å være et hellig sted. Fortsatt håper siouxene at rettsvesenet skal stanse prosjektet. Torsdag ba de en føderal dommer stanse arbeidet mens et tidligere søksmål vurderes. Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har det siste året demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet.