Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. enerWE
Hva du mener om oljebransjen og det grønne skiftet avhenger av hvor i landet du bor.
Jeg har to type venner
Jeg studerte på NTNU i perioden 1996 til 2001. De aller fleste av mine studievenner begynte å jobbe i oljebransjen i Stavanger. Jeg har fortsatt god kontakt med mange av mine tidligere studievenner.
Like før jul var jeg i et 40-årslag til en god venn i Stavanger. Ut på kvelden penset praten seg mer og mer inn på hvordan vi kan redde oljebransjen.
Flere hadde også syrlige kommentarer om Oslo-folket. En gjentakende kommentar fra mine venner i Stavanger var:
Folk i Oslo tror vi skal kunne leve av det grønne skiftet allerede nå…de forstår lite om hvor pengene kommer fra!
Jeg har ukependlet til Stavanger i 12 år, men jeg har hele tiden bodd i Oslo.
Når jeg er sammen med mine venner i Oslo prater de som oftest negativt om oljebransjen. En gjentakende kommentar fra mine venner i Oslo er:
Folk i Stavanger må snart forstå at vi ikke kan bruke VÅRE penger på å redde en døende bransje.
Mine venner i Oslo leser Shifter og prater om disruption, innovasjon, delingsøkonomi og det grønne skiftet. Noen går så langt at de ønsker bruke hashtaggen #FUCKOIL på arrangementer finansiert av den norske staten som omhandler innovasjon.
Det går et stort skille mellom mine venner i Oslo og mine venner i Stavanger. La oss kalle det oljeskillet (takk for forslag, Andreas Veggeland).
Ikke god nok statistikk
Selv om jeg ikke har gjort et bredt utvalg av Norges befolkning, så synes jeg det er interessant å se hvor stor forskjell det er blant mine venner når det gjelder synet på oljebransjen basert på om de bor i Stavanger eller Oslo.
Spesielt sett i lys av at det handler om så store spørsmål som:
Vil oljeboring i nordområdene være med på å ødelegge jordkloden vår?
Hvordan skal vi erstatte 20 % av statsbudsjettet (som er prosentandelen som kommer fra petroleumsindustrien).
Vi må se fremover
Jeg tror det er viktig at mine venner i Oslo tar inn over seg at også etter at vi har gått av med pensjon så vil verdens energibehov ikke alene dekkes alene av sol, vind og foss.
Samtidig så må vi våge å se fremover. En dag tar olja slutt.
Det er foreløpig et alt for lite miljø av investorer i Norge som har kompetanse innenfor høyteknologi som driver frem det grønne skiftet. Uten å starte på denne reisen vil vi aldri bli dyktige her.
Jeg mener vi skal fortsette å lete etter olje- og gass. Samtidig mener jeg at vi må bruke mer av overskuddet fra petroleumsindustrien på forskning og utvikling innenfor høyteknologi som kan bidra til det grønne skiftet.
Det er trist at vi i dette landet har skatteincentiver som gjør at de fleste som lykkes med en god exit og tjener gode penger i oljebransjen putter pengene sine i eiendom istedenfor å bruke gevinsten på innovasjon og utvikling.
Like før jul deltok jeg i en debatt sammen med blant annet Innovasjon Norge der vi diskuterte Innovasjon Norge sin rolle. Her var jeg tydelig på at jeg mener det store problemet med innovasjon i dette landet er at så alt for mange private aktører putter sin gevinst fra oljebransjen inn i død eiendom.
Tenk hvilken kraft vi kunne utløst dersom vi brukte private penger fra oljebransjen inn i innovasjon innen fornybar energi.
…Både i Stavanger og Oslo.
—
Av: Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. enerWE.
Les også: 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Les også: Forstår ikke ekkeet norske folk tallet 38 %
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Les også: Schjøtt-Pedersen ser ingen argumenter mot oljeutredning
Les også: Dersom vi skal styre etter gjeldende skatteincentiver, så er det eiendom politikerne ønsker at vi skal leve av etter olja
Les også: Hva hvis Innovasjon Norge ikke hadde eksistert?
—
Om Chul Christian Aamodt
Chul Christian Aamodt er utdannet Sivilingeniør i Marin Teknikk ved NTNU. Han har tidligere vært med på å bygge opp et selskap i oljebransjen som i 2014 ble solgt til et internasjonalt Private Equity-fond. Nå leder han enerWE AS. I tillegg har han etablert et investeringsselskap som investerer i oppstartsselskaper, Aamodt har også investert i eiendom.
Terje Søviknes tok over som olje- og energiminister 20. desember 2016 etter at Tord Lien overaskende ønsket å gå av. I dag holdt han sitt første foredrag som olje- og energiminister på Solamøtet, og der benyttet han anledningen til å fremheve hvor viktig oljebransjen er og har vært for det norske velferdssamfunnet.
– Siden oppstarten har næringen bidratt med 12.000 milliarder kroner til det norske samfunnet. Til velferd. Til vekst. Til velstand. Det er barnehager, skole, helse, forsvar, politi. Det har vi lov å være stolte av. Det er fortsatt lov å være stolt over å jobbe i «oljå», sa Søviknes, ifølge Norsk olje og gass.
Han poengterte likevel at det fortsatt blir omstillinger i årene fremover, og at petroleumsnæringen må forberede seg på å møte klimakravene.
– Men de som tror vi gjør det ved å stenge ned olje- og gassproduksjon tar feil. En bærekraftig omstilling, som vi må inn i, trenger inntekter og kompetanse fra olje- og gassnæringen, sier Søviknes.
Statsminister Erna Solberg var også tilstede. Hun tror ikke at næringen vil klare å sysselsette like mange som i glansdagene selv om det åpnes for nye områder.
– Men bransjen vil likevel bli Norges viktigste næring i flere tiår til. Vi politikere skal ikke bare skru av og legge ned. Det vil være utrolig uklokt for både omstillingen vi må gjennom og velferden i Norge, sa Solberg.
Han er mest kjent som oljearbeideren, en aktiv blogger med klare meninger om arbeidsforhold og politikk i og rundt oljebransjen. Der jobber Idar Martin Herland som elektriker hvor han har fagbrev som skopselektriker, elverksmontør gruppe A, elektriker gruppe L og automatiker.
– Jeg begynte på begynnelsen av 2000-tallet å jobbe offshore. Først som kontraktør, og så i Statoil, sier Herland.
Han har jobbet i Statoil siden 2008, og er ikke redd for at hans mange til tider kontroversielle meninger skal skape problemer for ham.
– Nei, jeg er elektriker og trives godt i jobben. Jeg har ingen planer om å klatre på karrierestigen, så jeg er ikke redd for at dette skal slå tilbake. Jeg blogger generelt om politikk, og mine innlegg er ikke direkte mot Statoil. Jeg er ikke redd for at Statoil skal gi meg fyken pga. bloggingen. Jeg forventer at det er lov å ha meninger om de store spørsmålene i samfunnet, selv om jeg er Statoil-ansatt, sa han til enerWE i et tidligere intervju.
I sine mange engasjerte innlegg går han ikke av veien for å slå hardt til mot meningsmotstandere, og han er oppgitt over at mange ikke forstår hvor viktig oljebransjen er for det norske velferdssamfunnet.
Oljeindustriens Arbeidersamfunn
Nå har han og et par andre tatt initiativ til å etablere gruppen Oljeindustriens Arbeidersamfunn. Målet er å forme Arbeiderpartiets politikk innen arbeidsliv og olje/energi.
– Vi er åpen for alle som en gang i livet har hatt nytte av petroleumsprodukter. I praksis betyr det alle, sier Herland.
Oljeindustriens Arbeidersamfunn er opptatt av spørsmål om hva Norge skal leve av, samt hvordan næringen drives. De er skeptiske til utflagging og de de mener er sosial dumping i bransjen.
– Politikken i Norge må styres av politikerne og ikke markedet, mener Herland.
Herland har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 2013, og mener partiet sitter med nøkkelen til oljebransjens fremtid. Han viser til at Loven om Petroleumsvirksomheten, og mener at de 10 oljebudene er sosialdemokratiske byggverk:
At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.
Mener regjeringen er passiv
Herland mener at den sittende regjeringen er mye mer passiv enn den tidligere rødgrønne regjeringen.
– 2003 og 2015 har store likhetstrekk, men i 2005 fikk vi en rødgrønn regjering som satte inn konkrete tiltak. Dagens regjering overlater en større grad av styringen til markedskreftene, og det blir destruktivt, mener Herland.
Han er sterkt kritisk til hva som skjedde i budsjettforhandlingene, og mener at det blir for mye symbolpolitikkk når regjeringen må forhandle med sine støttepartier.
– Nå har vi hatt en regjeringskrise, og det de har kranglet om er bensinavgiften. Nå har vi 140000 arbeidsledige, og 40.000 er folk fra oljebransjen. Denne regjeringskrisen skulle handlet om landets levebrød fremfor symbolpolitikk, sier Herland.
Som så mange andre, er han redd for at bransjekrisen langt fra er over selv om oljeprisen har tatt seg kraftig opp den siste måneden.
– Jeg er redd 2017 gir oss mange konkurser, sier Herland.
Ønsker regjeringsskifte
– Jeg håper at vi får et regjeringsskifte til høsten, og jeg håper at oljeindustriens arbeidersamfunn blir hørt når den nye regjeringen skal stake ut sin kurs, sier Herland.
På spørsmål om det ikke må forventes at Arbeiderpartiet vil få akkurat de samme utfordringene med sine eventuell støttepartier, er Herland optimist på Arbeiderpartiets vegne. Han tror og håper at de vil klare seg uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.
– Jeg ser det at MDG har mistet ganske mange medlemmer. Mange ser at MDG mangler realisme. De har egentlig ikke en politikk. De er mer en interesseorganisasjon med en enkeltsak de kjører på. Vår viktigste jobb er å sørge for at Arbeiderpartiet blir så store at de klarer seg uten MDG, sier Herland.
Så håper han at Arbeiderpartiet blir såpass sterkt at de får gjennomslag også overfor SV.
Konsekvensutredning
Selv om Herland og Oljeindustriens Arbeidersamfunn får det de ønsker seg i valget, er det likevel ikke gitt at de får gjennomslag får sitt syn om f.eks konsekvensutredning av Lofoten. Arbeiderpartiet er sterkt splittet i dette spørsmålet, og AUF presser hardt på får å få moderpartiet til å verne Lofoten.
– Vi i oljeindustriens arbeidersamfunn kan bidra til fakta slik at beslutningen fattes på bakgrunn av fakta og ikke følelser. Jo flere medlemmer vi får jo mer innflytelse får vi på Arbeiderpartiet, sier Herland.
Samtidig erkjenner han at det kan gå galt hvis man presser på for hardt.
– Det er viktig å ikke presse på for hardt hvis vi da risikerer varig vern. Da er det bedre å vente til vi har mer fakta slik at vi kan ta en faktabasert beslutning. Vi må ikke ta viktige nasjonale beslutninger kun basert på følelser, sier Herland.
Les Oljearbeiderens kronikker:
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Kan Norge leve av å selge strøm
Hvor er oljeindustriarbeiderne i Arbeiderpartiet?
Hvem tjener hva, og er det rettferdig?
SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for strømproduksjonen og strømforbruket frem til og med november 2016.
Tallene viser at det totalt ble produsert 13.167 GWh, hvorav 96,1 prosent kom fra vannkraft. Resten kom fra varmekraft (2,1%) og vindkraft (2,1%). Sammenlignet med november i 2015 var dette en marginal økning på 0,3 prosent.
Totalt ble det brukt 11.844 GWh. Av dette gikk 5,4 prosent til forbruk i forbindelse med utvinning av råolje og naturgass. Den kraftkrevende industrien sto for 25,2 prosent.
For de siste 12 månedene endte totalproduksjonen på 149.367 GWh, en økning på 2,7 prosent. Her er det interessant å merke seg at produksjonen fra varmekraft og vindkraft faktisk falt med henholdsvis 1,7 og 14,7 prosent.
Totalt importerte Norge 57.13 GWh, en nedgang på hele 23,9 prosent. Samtidig eksporterte vi 21.839 GWh, en nedgang på marginale 1,7 prosent.
Olje- og energibransjen er under press og har de siste årene fått mye negativ omtale.
enerWE ønsker å gi anerkjennelse til en person som gjennom 2016 har løftet frem bransjen på en konstruktiv måte.
Du kan foreslå din kandidat.
Programkomitéen for enerWE Communication Conference fungerer som jury.
Prisen deles ut under festmiddagen på enerWE Communication Conference den 10. mai 2017.
Siste frist for å sende inn ditt forslag er 2. mai 2017.
Klikk her for å lese mer.
Det opplyses om at enerWE as har inntekter fra enerWE Communication Conference.