Verdens største flyttbare metallkonstruksjon er plassert over det ødelagte Tsjernobyl-kraftverket i Ukraina for å hindre stråling.
Bygget, som minner om en gigantisk idrettshall i rustfritt stål, kom på plass tirsdag. Dermed skal det ikke lenger være fare for nye radioaktive utslipp fra kraftverket som ble ødelagt i tidenes verste atomulykke i 1986.
– Dette er den største flyttbare konstruksjonen som menneskeheten noen gang har bygget, sa Ukrainas president Petro Porosjenko under seremonien hvor stålbygget ble presentert.
Det er 108 meter høyt og rager dermed høyere enn Frihetsgudinnen i New York. Bygget er tre ganger så tungt som Eiffeltårnet i Paris.
– Radioaktivt støv blåser ut
Prislappen tilsvarer 20 milliarder kroner, og kostnadene er delvis dekket av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).
Formålet er å hindre at radioaktive stoffer slipper ut av betongkonstruksjonen som ble bygget over atomkraftverket etter ulykken. Betongen har allerede begynt å sprekke opp, og det har vært frykt for at den gamle konstruksjonen kan rase sammen hvis den rammes av ekstremvær.
– Radioaktivt støv inne i konstruksjonen blåser ut av sprekkene, forklarer Sergej Paskevitsj fra Det ukrainske instituttet for sikkerhetsproblemer ved atomkraftverk.
Stålbygget er bygget for å tåle både jordskjelv, og tornadoer som antas å ramme området én gang per 1 million år. Meningen er at det skal beskytte Europa fra nye radioaktive Tsjernobyl-utslipp de neste hundre årene.
Opprydding
Etter at stålkonstruksjonen nå er på plass over den ødelagte reaktor nummer 4, skal brannslukkingsanlegg og annet utstyr monteres.
Deretter begynner det møysommelige arbeidet med å rive den gamle betongkonstruksjonen og fjerne radioaktivt avfall. Hvor lang tid dette vil ta, er uvisst.
Om lag 50 brannmenn og redningsmannskaper som deltok i slukkingen av brannen som oppsto etter ulykken i 1986, døde senere av strålingsskader. Radioaktive partikler spredte seg over store områder i nabolandet Hviterussland og så langt unna som i Norge.
Hvor mange mennesker som til sammen vil få forkortet livet på grunn av strålingen fra Tsjernobyl-ulykken, har vært svært vanskelig å beregne. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener antallet ligger rundt 9.000. (©NTB)
Fakta om Tsjernobyl-ulykken:
Natt til 26. april 1986 eksploderte en tre år gammel reaktor ved kjernekraftverket Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kiev, like ved grensen til Hviterussland.
Rundt 50 brannmenn og redningsmannskaper døde av strålingsdosene de fikk mens de prøvde å slukke brannen.
Enorme mengder radioaktive partikler ble ført med vinden nordover i det som regnes som tidenes verste atomulykke.
70 prosent av det radioaktive nedfallet havnet i Hviterussland, men også Norge og Sverige ble hardt rammet.
Det er stor uenighet om de mer langsiktige helsekonsekvensene av Tsjernobyl-ulykken.
Anslag viser at 8.000– 10.000 barn, de fleste i Hviterussland, fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod. De aller fleste overlevde.
WHO har tidligere anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9.000 mennesker livet, mens organisasjonen Greenpeace mener ti ganger så mange vil dø som følge av strålingen.
Regjeringen vil skape flere arbeidsplasser og mer verdier i grønne næringer som henter ressurser fra jord, skog og hav og lanserer en egen strategi for bioøkonomi.
– Rike naturressurser og høy kompetanse gir oss konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen legger til rette både for omstilling av tradisjonell industri og utvikling av helt nye næringer, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Flere departementer står bak regjeringens strategi for bioøkonomi. Helt konkret vil regjeringen fra neste år bruke 50 millioner kroner på forskning og sette i gang to testsentre.
Det skal også etableres et investeringsselskap for støtte til klimavennlig teknologi, og låneordningen i Innovasjon Norge skal styrkes med 300 millioner kroner.
Strategien tar også opp behovet for å lette transporten av tømmer, utvikle skogsveinettet og øke utnyttelsen av arter i havet.
Økt bruk av biodrivstoff er også en del av strategien.
– Bruke råstoffer bedre
– Det er nødvendig å øke produksjon av fornybare ressurser fra skog og jordbruk, samt bedre bruk av råstoffene for å utnytte mulighetene som ligger i bioøkonomien, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp)
Bioøkonomi handler om tradisjonelle næringer som jordbruk og fiske som produserer mat og tømmer. Men i framtiden håper både næringsliv, politikere og miljøbevegelsen at vi vil bruke naturressurser til å lage mer miljøvennlige produkter, materialer, kjemikalier og legemidler.
Biologisk materiale kan for eksempel erstatte plast og andre produkter basert på olje.
– Mangler tiltak
Miljøstiftelsen Zero er enig med regjeringen i at det ligger store muligheter i å ta i bruk ressurser fra jord, skog og hav. Men fagsjef Kåre Gunnar Fløystad mener regjeringens strategi kommer til kort.
– Strategien identifiserer en god del relevante problemstillinger, men mangler tiltak for å gjøre noe med dem, sier han til NTB.
Han sier regjeringen ikke endrer rammevilkårene som vil gjøre det mulig å få nye biobaserte produkter og materialer ut fra laboratoriene og til markedet.
– Vi hadde trengt tiltak for å gjøre det lønnsomt å velge fornybart og gjør fornybare bærekraftige produkter konkurransedyktige, sier han.
Fløystad mener vi i dag bare har gode finansieringsløsninger for grønn energi og drivstoff. (©NTB)
Norge var lenge blant topp tre på fornybar energi i Europa. Nå går land etter land forbi oss.
I 2014 lå produksjonen av fornybar energi i Norge på 151 terawattimer, ifølge tall fra Eurostat. Det aller meste kom fra vannkraft.
Tallet er høyt, men viser samtidig at Norge har mistet pallplassen i fornybarkappløpet i Europa. Fram til 2002 var det bare Frankrike og Sverige som produserte mer fornybar kraft enn oss. I 2003 gikk Tyskland og Italia forbi. Spania passerte oss i 2009.
Samtidig klatrer land som Storbritannia og Østerrike stadig nærmere det norske nivået, med gode muligheter til å gå forbi de nærmeste årene.
Ambisiøst fornybarmål
Det er EUs ambisiøse klimapolitikk som ligger bak. Mens produksjonen av fornybar energi i Norge har økt med bare 14 prosent de siste 25 årene, vil produksjonen om få år være tredoblet i EU.
Målet er å nå 27 prosent fornybar kraft i EU som helhet i 2030.
Den største fornybarkjempen i Europa er i dag Tyskland, som har mer enn seksdoblet sin produksjon. Tyskland produserer nå nesten tre ganger så mye fornybar energi som Norge.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) syns ikke det er så rart.
– Tyskland har tross alt et kraftmarked som er mange ganger større enn vårt, sier han til NTB.
Høy fornybarandel
Selv om produksjonen av fornybar energi øker kraftig i Europa, er det få som kan konkurrere med Norge når det kommer til fornybarandel.
– Jeg syns vi skal være stolte av det vi har fått til i Norge, sier Lien.
Norge produserer fornybar kraft tilsvarende 110 prosent av det som forbrukes her i landet, slik at et overskudd kan eksporteres til utlandet. Samtidig har investeringene tatt seg betydelig opp de siste årene.
I alt 8 nye terawattimer er på vei.
– Vi bygger ut nok fornybar kraft til å forsyne 300.000–400.000 husstander, og det skjer i en situasjon hvor vi allerede produserer 10 prosent mer fornybar kraft enn vi bruker, sier Lien.
Samlet sett står fornybar energi for 69 prosent av energiforbruket i Norge, bare slått av Island, som har en fornybarandel på 71 prosent. Sverige er nummer tre med 53 prosent. (©NTB)
Les også:
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varsler en ny stortingsmelding om sikkerheten på norsk sokkel etter flere alvorlige hendelser det siste året.
– Petroleumstilsynet har også stilt spørsmål om sikkerheten står ved et veiskille, og det er uenighet mellom partene om kostnadskuttene medfører press på sikkerheten, sier Hauglie.
– I denne situasjonen vi er i nå, er det kanskje enda viktigere enn noen gang at partene finner gode løsninger sammen, at de som har skoene på også blir hørt når man skal komme med gode forslag til hvordan man skal kutte kostnadene uten at det går utover sikkerheten, sier Hauglie.
Dette blir den første meldingen om sikkerheten på norsk sokkel siden 2011.
Flere ulykker og nestenulykker
Tall som Stavanger Aftenblad har hentet inn viser at antall saker om ulykker og hendelser på norsk sokkel i politiet øker.
Politiet i Stavanger etterforsker for tiden 13 saker fra sokkelen, ifølge avisen. I tillegg kommer saker som er under etterforskning lenger nord på norsk sokkel.
Hendelsene inkluderer blant annet to gasslekkasjer og en brann på Statoils felt i Nordsjøen i oktober. Senest 22. november oppsto det brann i et maskinrom på en borerigg på Njord-feltet.
Stavanger-politiet vil ikke kommentere sikkerhetssituasjonen offshore, men seksjonsleder Åslaug Høgemark ved Nordsjø- og miljøseksjonen i Rogaland politidistrikt understreker at politiet tar slike saker alvorlig.
– Vi vurderer hver sak for seg. Vi vurderer alltid sakene ut ifra personskade, død og potensialet i hendelsen, sier hun.
Setter ned arbeidsgruppe
Arbeidsminister Anniken Hauglie setter ned en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en full gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen, skriver departementet i en pressemelding.
Gruppa skal gi en beskrivelse av risikoen og sikkerheten i oljenæringen og se på mulige nye tiltak i en rapport som leveres i oktober neste år.
Gruppa skal ledes av Ole Andreas Engen, professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere ledet flere store forskningsprosjekter om risikoregulering av petroleumsvirksomheten, luftfarten og maritim næring. (©NTB)
Tillitsvalgte i oljebransjen lover kamp for konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja på Aps landsmøte til våren.
– Man bør egentlig ikke verne noe før man har gjennomført konsekvensutredning, sier Leif Sande, leder i LO-forbundet Industri Energi, til Klassekampen.
I helga sa både Troms og Finnmark Ap nei til konsekvensutredning. Det samme har alle de seks kommunene i Lofoten vedtatt. Nordland Ap er fortsatt for konsekvensutredning.
Dag Unnar Mongstad, tillitsvalgt i Statoil og med i Industri Energi, sier han har vanskelig for å skjønne hvorfor Ap-lagene vedtar det de gjør.
– Jeg greier ikke å skjønne hvorfor de takker nei til konsekvensutredning. Konsekvensutredning skal gi oss grunnlag for å si hva vi sier ja eller nei til, ikke avgjøre at det skal åpnes, sier han.
Atle Tranøy, tillitsvalgt i Aker, var en av dem som i slutten av oktober truet med å gå ut av LO dersom LO gikk mot oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vedtakene fra Arbeiderparti-lagene i nord har ikke endret hans holdning.
– Både Ap og andre bør fatte sine vedtak basert på den mest presise kunnskap i så viktige spørsmål sier han.
Både Ap og LO går i sine gjeldende programmer inn for konsekvensutredning. (©NTB)
Flere har reagert på at ESA skal ha krevd at Norge opphever flyforbudet av helikoptertypen som var involvert styrten ved Turøy i Hordaland i april. ESA sier de ikke har kommet med et slikt krav.
TV 2 meldte søndag at overvåkingsorganet ESA krever at Norge opphever flyforbudet på linje med resten av EU. I Norge er to typer såkalte Super Puma-helikoptre satt på bakken av sikkerhetsårsaker etter Turøy-ulykken i april, der tolv menn og en kvinne omkom. Flere har reagert på nyheten, blant annet Industri Energi og Norsk Flygerforbund.
I en epost til NTB sier ESA at de ikke har fremmet noe krav om at Norge må oppheve flyforbudet for helikoptertypen, og at de derfor ikke kan se hvordan ESA presser på for å få opphevet flyforbudet i Norge.
«Derimot konkluderte Det europeiske byrået for flysikkerhet (EASA) 7. oktober i sin gjennomgang med å anbefale at flyforbudet heves – forutsatt at detaljerte krav til sikkerhet og vedlikehold innfris. Anbefalingene fra EASA gjelder for alle de 31 landene i EØS-området, og den videre håndteringen av disse anbefalingene blir det fremover opp til ESA å stå for», skriver ESA.
– Dersom Norge mener det trengs ytterligere sikkerhetstiltak på toppen av dem EASA anbefaler, kan norske myndigheter melde dem inn. ESA vil da vurdere slike nasjonale tiltak i samarbeid med EASA, står det videre. (©NTB)
Den russiske ministeren Sergej Donskoj møtte mandag tre norske statsråder. Det er det første bilaterale møtet på dette nivået siden våren 2014.
Donskoj, som er minister for naturressurser og miljø, traff næringsminister Monica Mæland (H), olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i Oslo.
Lien diskuterte energi og petroleumsspørsmål med Donskoj.
– Møtet ble holdt i god samarbeidsånd mellom to land som er opptatt av forsvarlig og sikker oljevirksomhet i Barentshavet. For å legge til rette for god ressursforvaltning har vi blitt enige om å dele de geologiske data vi sitter på nær grenselinjen, og om raskt å ferdigstille en avtale om seismiske undersøkelser inntil grenselinjen, sier Lien.
Norge har sluttet seg til sanksjonene EU har innført mot Russland som følge av stormaktens framferd i Ukraina, men har samtidig fortsatt det bilaterale samarbeidet med nabolandet på flere områder.
– Vi er positive til å gjenoppta den politiske dialogen om handel og økonomisk samarbeid med Russland, slik flere EU-land allerede har gjort, sier Mæland i en pressemelding. Hun omtaler møtet som konstruktivt.
De to statsrådene representerer hvert sitt land i en regjeringskommisjon for økonomisk samarbeid, men denne har ikke har hatt noe møte siden juni 2013. Nå har Donskoj invitert til et nytt møte i kommisjonen til våren. (©NTB)
Norsk Flygerforbund og Industri Energi er bekymret og mener det er uakseptabelt at ESA krever at Norge opphever flyforbudet av helikoptertypen som var involvert styrten ved Turøy i Hordaland i april.
TV 2 meldte søndag at overvåkingsorganet ESA krever at Norge opphever flyforbudet på linje med resten av EU. I Norge er to typer såkalte Super Puma-helikoptre satt på bakken av sikkerhetsårsaker etter Turøy-ulykken i april, der tolv menn og en kvinne omkom.
Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået (EASA) mener at nødvendige sikkerhetstiltak er iverksatt, samtidig som en nå kjenner til ulykkens årsak, som var et tretthetsbrudd i et tannhjul i girboksen. Dermed krever de at flyforbudet må oppheves. Norske luftfartsmyndigheter mener imidlertid at flere svar må på plass før flyforbudet oppheves.
Industri Energi mener ESAs krav er fullstendig uakseptable og krever at flyforbudet opprettholdes inntil havarikommisjonens konklusjoner er på plass.
– Vi har svært liten tillit til måten EASA går fram i denne saken og krever at flyforbudet i Norge opprettholdes, sier helikopterekspert Henrik Fjeldsbø, og får støtte fra Norsk Flygerforbund.
– Vi avventer en grundig rapport fra havarikommisjonen, og forventer at deres integritet blir respektert, og at de får arbeide videre uten eksternt press, sier Jo Bjørn Skatval, leder av Flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund. (©NTB)
EU vil stramme kraftig inn på energibruken for å bli mindre avhengig av gass. Men det vil ikke nødvendigvis ramme Norge, forsikrer klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Klimakommissæren har lenge vært klar på at EU må spare mer på energien for å få ned importen av gass utenfra. For å få til dette vil han onsdag foreslå at EU skjerper sitt mål for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent.
Det vil føre til en betydelig reduksjon i gassbehovet.
– Men jeg har aldri sagt at vi skal redusere gassimporten fra Norge, sier Arias til NTB.
«Pålitelig»
Klimakommissæren hadde bare godord å komme med om norsk gass da han tok imot klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) på sitt kontor i Brussel mandag formiddag.
– Norge har alltid vist seg å være en pålitelig partner, i motsetning til andre som ikke har vært like pålitelige, og som har brukt energi som et politisk pressmiddel, sier Arias.
Det er med andre ord Russland som skaper bekymring, heller enn Norge.
– Men det er veldig klart at energiforbruket vil gå ned hvis vi går fra 27 prosent til 30 prosent. Det gjelder ikke bare gass, men også elektrisitet og olje, påpeker Arias.
Vinterpakken
EU-kommisjonen vil presentere en hel håndfull med forslag til nye lover og reguleringer for energipolitikken fram mot 2030 når den såkalte Vinterpakken legges fram på onsdag.
En skjerping av målet for energieffektivisering til 30 prosent er ventet å bli ett av de sentrale grepene.
NTB har fått tilgang til lekkede dokumenter som viser hvordan endringen vil påvirke gassmarkedene:
* Behovet for importert gass vil bli 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent.
* EU vil spare til sammen 70 milliarder euro på redusert gassimport fra 2021 til 2030.
Fortsatt mer enn i dag
EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i 2014. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet.
Hovedårsaken er at EUs egen gassproduksjon går ned, påpeker olje- og energiminister Tord Lien (Frp).
– EU kommer til å være et stort og viktig marked for norsk gass, uavhengig av om de velger 27 prosent eller 30 prosent. Det kan vi ta for gitt, sier Lien til NTB.
Statoils konklusjon er at både redusert gassproduksjon i EU og styrkede tiltak for å fase ut kull vil virke i Norges favør.
– Kombinasjonen av alt dette vil gjøre at behovet for gassimport øker, og der er norsk gass godt posisjonert for å spille en viktig rolle fram mot 2030 og videre, sier pressekontakt Elin A. Isaksen. (©NTB)
