Miljø- og urfolksaktivister nekter å gi opp kampen mot en omstridt oljerørledning i North Dakota. SV krever at Oljefondets investeringer må respektere urfolks rettigheter. Søndag kveld kom det til harde sammenstøt mellom flere hundre demonstranter og politiet ved en bru, og demonstrantene og politiet samlet seg på hver sin side av brua igjen mandag. Ifølge politiet kastet demonstrantene stein og brennende vedkubber mot dem søndag. Demonstrantene anklager på sin side politiet for å ha brukt en vannkanon mot dem til tross for kuldegrader i luften. – Det var en brutal handling og intet annet enn livstruende og inhumant, sier leder for miljøorganisasjonen Sierra Club, Michael Brune. 17 av demonstrantene skal ha blitt skadd i sammenstøtene, enkelte av dem ble brakt til sykehus med symptom på kraftig nedkjøling, såkalt hypotermi. Politiet avviser at de brukte vannkanon, men sier det ble brukt vannslanger for å slukke branner demonstrantene skal ha startet og for å få demonstrantene til å trekke seg tilbake fra et voldelig sammenstøt med politiet. Ifølge demonstrantene ble det tent bål for å varme iskalde og våte personer. Norske interesser Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen strekker seg fra Bakken-feltet i North Dakota, via South Dakota og Iowa til Illinois. I grenseområdet mellom North- og South Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock. Indianerne frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning for dem. Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951, men selskapet er ikke involvert i byggingen av rørledningen. Representantforslag DNB-fondene solgte nylig sine eierandeler i ett av selskapene som bygger rørledningen, men har bidratt med rammelån på til sammen 2,8 milliarder kroner til prosjektet. Dette låneengasjementet er nå til vurdering. Statens pensjonsfond utland har investert 6,7 milliarder kroner i de tre selskapene som bygger, eier og skal drifte rørledningen. Disse investeringene er til vurdering i Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet. SV legger nå fram et representantforslag i Stortinget om at alle oljefondets investeringer må respektere urfolks rettigheter. – Vi mener investeringene som er gjort i selskapene som står bak rørledingen i North Dakota, er et brudd på urfolksrettigheter, skriver partiet i en pressemelding. Partiet ber regjeringen ta inn en henvisning til urfolksrettigheter i de etiske retningslinjene i forvaltningen av oljefondet. Siouxindianerne har fått bred støtte fra nesten 300 urfolksgrupper verden over i sin kamp mot Dakota Access-rørledningen, blant annet fra norske samer. Sametinget vedtok i høst en støtteerklæring som peker på at siouxindianerne har rett til å bli involvert i beslutninger som angår dem. (©NTB)

Statoils klimastrategi kommer best ut i en analyse fra en gruppe av verdens største investorer. Organisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP) har analysert klimastrategien til verdens største olje- og gasselskaper. Statoil er rangert på topp i undersøkelsen, fulgt av italienske Eni og franske Total, skriver Dagens Næringsliv. CDP har 827 av verdens største institusjonelle investorer i ryggen. Samlet forvalter de mer enn 100.000 milliarder dollar. – Vi har hatt et grundig og langvarig arbeid i hele organisasjonen med å redusere klimautslipp. For oss er dette et viktig konkurransefortrinn på vei mot lavutslippssamfunnet, sier bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Statoil blant annet. Det er første gang CDP gjennomfører en undersøkelse av olje- og gassindustrien og hvordan selskapene er i stand til å møte klimatrusselen. Selskapene blir målt på en rekke områder som strategi, miks av produksjon og utslipp i dag. Undersøkelsen viser at olje- og gassindustrien og bruken av produktene utgjør rundt halvparten av de globale CO2-utslippene. De fem beste selskapene i rangeringen er alle europeiske. (©NTB)

Alle kommunene i Lofoten er imot en konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er klart etter at kommunestyret i Vågan snudde i spørsmålet om utredning da det ble tatt opp mandag. Etter en lengre debatt ble et fellesforslag fra Venstre, Rødt og SV vedtatt med 19 mot 10 stemmer, skriver Lofotposten. Et forslag fra ordfører Eivind Holst (H) om å si ja falt. – Det beste alternativet er å si ja til en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det vil skape utvikling, sa Holst. Forslaget la opp til at kommunen i forkant av et eventuelt endelig vedtak skulle få anledning til å uttale seg og få alle forhold på bordet. Men mange gikk på talerstolen med argumenter mot. – Konsekvensutredning er en åpningsprosess. Vi har kunnskap i bøtter og spann. Det er vanvittige mengder med rapporter som er skrevet siden 2000, og det er brukt over en milliard kroner på kunnskapsinnhenting, sa Gaute Wahl (V) som la fram fellesforslaget. SV-leder Audun Lysbakken sier en kommentar til NTB at han håper Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ta det tydelige signalet, legge saken død og i stedet satse på fornybare arbeidsplasser i nord. – Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har i flere tiår vært en svært viktig sak for SV. Nå er vi nærmere en varig seier enn noensinne, sier Lysbakken. (©NTB)

Statsminister Erna Solberg (H), Ap-leder Jonas Gahr Støre og Frankrikes tidligere utenriksminister Laurent Fabius deltar på Zero-konferansen i Oslo denne uken. Fabius ledet klimatoppmøtet i Paris i fjor og spilte dermed en svært viktig rolle da Parisavtalen ble vedtatt. Donald Trumps valgseier i USA har imidlertid skapt usikkerhet rundt avtalen, siden Trump i valgkampen lovet å «kansellere» den og oppheve amerikanske klimatiltak. – Vi må gjøre klimaløsningene Trump-sikre, mener miljøstiftelsen Zeros leder Marius Holm. Han erkjenner at USAs neste president vil kunne forsinke overgangen til mer miljøvennlig teknologi. Men prosessen kan ikke stanses, mener Holm. Også FNs klimasjef Patricia Espinosa, klimaminister Vidar Helgesen (H) og EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard deltar onsdag på konferansen. Hedegaard har ledet regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft sammen med Finans Norge-sjef Idar Kreutzer, som også vil være til stede. (©NTB)

Nordkraft Magasin AS i Narvik er ilagt et gebyr på 1,5 millioner kroner for brudd på konsesjonsvilkåret om slipp av minstevannføring. Bruddet foregikk ifølge NVE i perioden 1982-2014. Konsesjonsbruddet gjelder Hunddalselva i Narvik kommune, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). – Selskapet har ikke sluppet den minstevannføringen de er pålagt, og som er nødvendig for å opprettholde økosystemet i og langs vassdraget. I tillegg har selskapet utvist sendrektighet i å forvisse seg om at kravet til slipp av vann blir etterlevd, sier seksjonssjef Øyvind Leirset i NVEs miljøtilsyn. Nordkraft Magasin kan klage vedtaket inn for Olje- og energidepartementet innen tre uker. (©NTB)

De med høyest inntekt i Norge slipper ut omtrent tre ganger så mye CO2 som dem med lavest inntekt, viser ny norsk forskning. To forskere ved Universitetet i Oslo har sett på sammenhengen mellom inntekt og CO2-avtrykk, skriver Klassekampen. – Vi har prøvd å regne på hvordan karbonavtrykket varierer for ulike inntektsgrupper, og har kommet fram til at det i Norge er tilnærmet et-til-et-forhold mellom inntekt og utslipp, sier stipendiat Elisabeth T. Isaksen. Sammen med Patrick A. Narbel har hun publisert resultatene i en artikkel i tidsskriftet Ecological Economics. I 2014 hadde de 10 prosent rikeste husholdningene i Norge 2,9 ganger høyere inntekt enn de 10 prosent på bunnen. Resultatene til forskerne indikerer dermed at denne gruppen rike forurenser tre ganger så mye som de fattige. – Dette er et argument for mer progressiv beskatning. I tillegg til å redusere økonomisk ulikhet vil slik skatt redusere utslippene, sier Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. – Det er ikke slik at alle har like mye skyld i klimagassutslippene. De rike slipper ut mye mer enn de fattige. Dette er et aspekt som sjelden eller aldri er oppe i klimadebatten, sier han. (©NTB)