ExproSoft, leverandør av programvare for brønnintegritet og -pålitelighet til olje-, og gassnæringen, har kjøpt Miriam, leverandør av programvare for RAM-analyse. Overtakelsen styrker ExproSoft’s portefølje og selskapets evne til å bidra til økt oppetid på brønner, samt reduserte kostnader til intervensjon og vedlikehold.
Det er store inntekter som hentes ut av oljefeltene, men det er også store utgifter. Spesielt hvis nedetiden for vedlikehold er lengre enn nødvendig.
– Dette er kostnader hvor det ofte er mulig å gjøre besparelser i 100 millionersklassen på et subsea-felt med mange brønner, sier Jørgen Nøvik, pressekontakt i ExproSoft til enerWE.
Miriam’s RAM Studio er et verktøy for å utføre pålitelighet, tilgjengelighet og vedlikeholdsanalyser (RAM). Programvaren hjelper olje- og gassoperatører oppnå høy oppetid på olje- og gassfelt og prosesseringsanlegg. RAM Studio er en skybasert plattform som enkelt integreres med andre systemer.
ExproSofts programvare WellMaster er en global løsning for brønnintegritet og pålitelighetsanalyse. Med over 40,000 brønnår med historiske utstyrsdata hjelper programvaren operatører med å identifisere risiko for utslipp, samt hvilke utstyr som gir kritiske feil og nedetid. Kombinert med online overvåkning og brønntesting bidrar løsningen til redusert nedetid og kostnader.
Integrering av Miriam RAM Studio med WellMaster lar olje- og gassoperatører forutsi feil, nedetid og intervensjoner for nye og eksisterende felt.
– Miriam har vist seg å være neste steg innen RAM-analyse. ExproSoft er svært fornøyd med å kunne tilby disse to produktene, Miriam og WellMaster, til industrien. Kombinert gir disse systemene analytiske evner som vil endre hvordan olje- og gassnæringen ser på vedlikeholdsoptimalisering gjennom hele verdikjeden, sier Odd Are Svensen, administrerende direktør i ExproSoft.
Miriam-sjefen er godt fornøyd med å nå bli en del av ExproSoft.
– Etter dette oppkjøpet ser Miriam store muligheter til å akselerere utviklingen og markedsføringen av RAM Studio, og dermed levere bedre og raskere til eksisterende og fremtidige kunder. Synergien mellom selskapene vil gjøre veien til verdiskapning kortere for RAM Studio og WellMaster i årene som kommer,» sier Christophe Spaggiari, Teknisk direktør i Miriam.
Det børsnoterte oljeserviceselskapet Subsea 7 forteller i en børsmelding at har fått en stor kontrakt i Egypt av Pharaonic Petroleum Company på Atoll-feltet.
Subsea 7 anslår kontrakten til å være verdt mellom 150 og 300 millioner dollar, noe som tilsvarer mellom 1,2 og 2,4 milliarder norske kroner.
Selskapet skal levere ingeniører, konstruksjon og installasjon av mer enn 40 kilometer med oljerør og tilhørende infrastruktur. Arbeidet er allerede påbegynt, og offshore-arbeidet vil skje i siste halvdel av 2017 og de første månedene i 2018.
Subsea 7 bruker fartøyene Seven Borealis, Seven Eagle og Seven Arctic i arbeidet.
– Vi er godt førnøyd med å styrke vår tilstedeværelse i Egypt. Denne storkontrakten anerkjenner vår tekniske ekspertise og gode historikk på vårt arbeid for Pharaonic Petroleum Company, sier Gilles Lafaye, regionssjef for Africa i Subsea 7, i en børsmelding.
Norge er avhengig av inntektene fra oljebransjen, og det gikk hardt utover både oljebransjen og statsbudsjettet da oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet til ned under 30.
10. oktober i år kom det et lyspunkt. Da satte oljeprisen årsbeste med 53,4 dollar fatet. Det kommer godt med, men er ikke mer enn hva økonomene i finansdepartementet forventer. De har lagt til grunn at oljeprisen vil bringe inn 425 kr pr. fat i snitt neste år, og med dagens dollarkurs tilsvarer det en oljepris på ca. 53 dollar fatet.
Onsdag denne uken nærmet oljeprisen seg årsbeste, og var oppe i 53,01 dollar fatet. Den endte imidlertid på 52,52 dollar.
Tidligere i år, og spesielt gjennom sommeren var det mye snakk om hvorvidt oljeprisen ville klare å bryte gjennom 50 dollar-barrieren. Det greide den, og nå har den holdt seg stabil der. Så langt i oktober har oljeprisen holdt seg stabilt over 50 dollar.
I dag var et stort antall representanter fra bygg, anlegg og eiendomsbransjen samlet på lanseringslunsj for VEKST.media – vår søstekanal for bygg, anlegg og eiendomsbransjen.
– Vi er utrolig stolte, forteller Per-Tore Meiholm, salgsdirektør i selskapet. Vi fikk inn en del påmeldinger i går kveld, så vi fikk luksusproblemet med at det ble helt fullt i salen.
Redaksjonell profil
Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør i selskapet forklarer hvordan Vekst.media skal være en kanal med både redaksjonelt og kommersielt innhold. Han er tydelig på at han er ansvarlig for produksjon av det redaksjonelle innholdet, og at det inkluderer et overordnet ansvar for at også det kommersielle innholdet holder seg innenfor regelverket som er nedfelt i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
– Vi er en fagpressepublikasjon som skal skrive om bransjen for bransjen, men også på en måte som gjør at folk flest forstår det, sier Brenna.
Han trekker frem at det er viktig at bransjen ikke bare vender blikket innover, men at bransjens problemstillinger også løftes ut av bransjen og opp på samfunnsagendaen.
“Hva innebærer det?”, er redaktørens favorittspørsmål, og han trekker frem at dette spørsmålet er ekstra viktig for fagpressen.
– Vi får bedre politiske vedtak hvis branjepublikasjonene stiller dette spørsmålet før politikere og andre gjør sine vedtak, sier Brenna.
Datastøttet journalistikk blir en viktig del av arbeidet med å grave frem sakene som Vekst.media jobber med, og Brenna forteller at arbeidet med dette er i gang.
Kommersielt innhold
Cecilie Svabø er byråleder i Vekst.media. Hun har lang erfaring fra radiobransjen, og bruker sin erfaring derfra for å hjelpe medlemmene med å skape godt kommersielt innhold.
– Vi vil ta oppmerksomheten, og så skal vi ikke gå i fellen og begynne å fortelle om oss selv. Vi skal fokusere på hva vi sammen kan gi leserne, og bygge på det når vi produserer innholdet, sier Svabø.
—
Saken oppdateres.
Et flertall i LO-kongressen kan si ja til varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja etter at tre store LO-forbund har gått inn for dette. Frp ser rødt, mens miljøorganisasjonene jubler.
Onsdag vedtok landsmøtet til Handel og Kontor å følge i sporene til Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag og støtte innstillingen om å verne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring.
– Med dette vedtaket vil det ikke være grunnlag for konsekvensutredning i disse områdene, sier Trine Lise Sundnes, forbundsleder i Handel og Kontor, til VG.
Historisk
Også El- og IT-forbundet har varslet at de støtter forslaget. Dermed øker sannsynligheten for et flertall for vern på LO-kongressen i mai neste år. Det vil endre norsk oljepolitikk, mener miljøorganisasjonen Bellona.
– LO har alltid vært en av de største pådriverne for å åpne disse sårbare områdene. Nå er vinden åpenbart i ferd med å snu i Lofoten-debatten, sierBellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding.
Også leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær jubler over vedtaket og mener det er historisk.
– Fagbevegelsen viser at de har tatt innover seg at vi må la oljen ligge i våre mest sårbare områder, sier hun.
Bør konsekvensutredes
LO-leder Gerd Kristiansen står derimot fast ved at områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja bør konsekvensutredes for oljeutvinning.
Hun viser til handlingsprogrammet som LO-kongressen vedtok i 2013, der det heter at «LO vil arbeide for igangsetting av konsekvensutredninger i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak».
– Jeg synes dette er et godt og balansert vedtak som tar opp i seg ulike hensyn, sier Kristiansen til Dagsavisen.
Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi har på sin side varslet kamp for å unngå et vedtak om vern av områdene.
Hårreisende
Også Frps energipolitiske talsmann Øyvind Korsberg ser rødt etter vedtaket i Handel og Kontor.
– Det er helt hårreisende at Norges største organisasjon for fagarbeidere vil sette en stopper for nye arbeidsplasser i en svært presset bransje. Disse oljefeltene vil gi jobber til titusenvis, samtidig som det vil gi store inntekter til statskassen, sier han.
Nå frykter han at Arbeiderpartiet vil bli regelrett overkjørt av fagorganisasjonen.
– LOs makt i Arbeiderpartiet er udiskutabel. Jeg frykter at LO vil bestemme over Arbeiderpartiet i denne saken, som i praksis vil bety over og ut for verdiskapning i Nord-Norge, påpeker han.
Høyre: Usolidarisk
Høyres Tina Bru (bildet) mener vedtaket er usolidarisk.
– Mange av medlemmene i disse forbundene går hver dag på jobb i en velferdsstat som vi sammen har bygd. Mer enn noen andre burde disse forbundene forstå at inntektene fra olje- og gassnæringa har vært med på å finansiere denne velferden, sier hun til NTB.
Oljebremsen gjør seg også gjeldende i Nord-Norge der leverandørindustrien i fjor opplevde et fall i omsetningen på 16,7 prosent. Leverandørene venter ytterligere fall i år.
Rapporten «Levert» oppsummerer for sjette gang aktiviteten i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien i de tre nordnorske fylkene.
Omsetningen falt med 940 millioner kroner til 4,7 milliarder kroner i fjor. Fra rekordåret 2014 ble også antall årsverk redusert med nær en femdel til 2.210 i fjor.
Forventet fall
Det er Kunnskapsparken i Bodø som står bak undersøkelsen som viste en vekst på 59 prosent i årene 2010 til 2014. Aktiviteten i fjor var på 2013-nivå.
– Etter fem år med vekst kom det et ventet fall i 2015. Hovedårsaken er oljeprisfallet kombinert med behovet for omstilling og effektivisering, sier seniorrådgiver Carl Erik Nyvold Kunnskapsparken.
Verre i år
De 207 bedriftene som har hatt leveranser til oljeindustrien, antar at omsetningen vil gå ytterligere ned i år med nær en firedel, til 3,54 milliarder kroner. Da vil aktivitetsnivået være tilbake på 2010-nivå.
Klargjøringen av problemplattformen Goliat i Hammerfest gjorde at omsetningsfallet er mindre i Finnmark enn i nabofylkene. Men også her regner leverandørene med at omsetningen i år vil gå ned med 11 prosent. I Nordland anslår bedriftene en reduksjon på hele 36,4 prosent i år.
Optimist
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er likevel optimist på vegne av næringa i nord. En stor andel av de gjenværende ressursene er i Norskehavet og Barentshavet, påpeker oljeministeren.
– I likhet med fiskerinæringa er også olje- og gassnæringa konjunkturavhengig og preget av sterke oppturer og kraftige nedturer. Olje og gass er fortsatt den desidert viktigste næringa i
Norge som skaper verdier over hele landet, sier Lien.
Han ser flere lyspunkter for den nordnorske leverandørindustrien. Neste år er det ventet at Statoil og lisenspartnerne på det store Johan Castbergfeltet vil ta en investeringsbeslutning. I 2018 kommer Aasta Hansteen utenfor Nordland i produksjon.
– For første gang på mer enn 30 år har petroleumsindustrien fått tilgang til nye leteområder med utlysningene i Barentshavet i 23. runde. Vi har forventninger til hva som finnes i Alta/Ghota-området og Whisting i Barentshavet, sier Lien.
Robust og konkurransedyktig
«Levert»-rapporten måler ikke oljeselskapenes direkte aktiviteter i Nord-Norge, men leveransene fra lokal industri. Statoil er den desidert største aktøren utenfor Nord-Norge og investerer i år 10 milliarder og bruker 11 milliarder til vedlikehold på sine felt i Norskehavet og Barentshavet.
– Hvis det tas en investeringsbeslutning på Johan Castberg, snakker vi om 60 milliarder kroner. Av dette tror vi 1,1 milliarder vil gå til nordnorsk leverandørindustri. Det er viktig å ha en konkurransedyktig leverandørindustri i nord. Vi opplever den som både robust og konkurransedyktig, sier områdedirektør for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem, til NTB.
