På Grønt Samspill-seminaret som ble arrangert av Sweco 12. oktober snakket Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero varmt om elbiler, og hva som må til for å få flere til å bytte. Han trakk frem borettslagene som en flaskehals, og spissformulerte seg litt om hvorfor det er et problem.
– Borettslag er en stor utfordring i Oslo. Det bor en Narvestad i hvert borettslag, sa Holm.
Det finnes selvsagt folk som er motstandere av elbiler, men problemstillingen er ikke så enkel som at det dreier seg om vrangvilje. Flere personer som har sittet i styret i borettslag forteller enerWE at det ikke står på vrangvilje, men store utfordringer med å finne ut av de mange problemene som dukker opp når man begynner å ta tak i dette.
enerWE har derfor snakket med kommunikasjonsleder Petter Haugneland i Elbilforeningen for å finne ut av hvorfor det er så vanskelig med elbillading i borettslag.
Elbil og enebolig
– De fleste som har elbil i dag bor i eneboliger, sier Haugneland til enerWE.
Det er kanskje ikke så rart ettersom en av elbilens store fortrinn er at den gjør det raskere å komme seg inn til storbyene i rushtiden på morgenen. Samtidig burde elbilenes til tider korte rekkevidde være et mindre problem for beboere i borettslagene innenfor bygrensene enn for de som bor langt utenfor.
– 87 prosent av de som bor i enebolig lader hjemme mot bare 15 prosent av de som bor i borettslag. Veldig mange kunne byttet til elbil hvis de hadde hatt lading i borettslaget, sier Haugneland.
Det er imidlertid lettere sagt enn gjort.
Komplisert
– Det er mye problematikk rundt organiseringen av borettslaget, påpeker Haugneland.
Han viser til at det er flere organiseringsformer, store forskjeller i størrelsen og dermed også stor forskjellig hva slags kompetanse styret i borettslaget besitter.
– I utgangspunktet er det enkelt for det er jo bare å tilgjengeliggjøre strøm, og det gjør borettslag på mange andre ting, sier Haugneland.
Samtidig er det ikke så enkelt likevel. Mange etablerte borettslag er gamle, og det kan bli nødvendig å oppgradere strømanlegget. Det er også forskjellige typer ladestasjoner og forskjellige kontakttyper.
– Strømselskapet leverer strøm inn til bygget, men det kan bli dyrt å oppgradere det, sier Haugneland.
Penger er også en utfordrende faktor. Det blir fort snakk om betydelige investeringer, samt også noen løpende kostnader.
– Hvem som skal betale for installasjonen og strømutgifter blir ofte en utfordring, i følge Haugneland.
Det er også et spørsmål om hvordan man skal løse dette. Ettersom lademulighetene er såpass dårlige i dag, er det ikke så mange i borettslag som eier en elbil. Da er det kanskje ikke hensiktsmessig å oppgradere hele anlegget med en gang og installere elbil-lading på hver enkelt beboers parkeringsplass.
– Når du først har bestemt for at dette skal du gjøre, så er neste barriere å velge teknologi, sier Haugneland.
Det skjer mye på elbil-fronten, og det er ikke klart hvilke løsninger som vil vinne frem i årene fremover. Dersom styret gjør en feilinvestering, kan det bli nødvendig med ytterligere investeringer og oppgraderinger på et senere tidspunkt.
Veiledning
Elbilforeningen har laget en egen veileder for borettslag der de beskriver hvordan de går frem. De har også begynt å levere rådgivningstjenester til borettslag som står i villrede og ikke vet helt hvordan de skal løse dette.
På spørsmål fra enerWE om ikke dette illustrerer hvor vanskelig og komplisert det faktisk er for borettslagene, er Haugneland enig. Han viser til at utviklingen går fort, og trekker frem at man f.eks. i Oslo har en støtteordning for borettslag. Det er imidlertid ikke nok, og Elbilforeningen mener det burde vært ytterligere tiltak for å få til dette.
– Det burde vært etablert egne støtteordninger for dette fra Enova, mener Haugneland.
Nybygg uten elbil-støtte
Man skulle kanskje tro at dette med lading i borettslag var er noe som bare må løses på de gamle etablert borettslagene, men slik er det ikke.
– Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sier Haugneland.
Han mener derfor at vi må forvente at også kommende nybygg vil være uten eller med dårlig støtte for elbilladning i de nærmeste årene. Samtidig håper han å se en bedring snart.
– Hvis det er utbyggere som ikke tar hensyn til dette i dag så vil det virke rart, sier Haugneland.
Utfordringen er at boligbyggerne ikke har krav om å implementere støtte for elbillading i dag, og for de er dette en betydelig ekstra kostnad. Elbilforeningen håper at det etterhvert blir et krav fra kjøperne slik at det blir vanlig å oppgi elbillading som et vesentlig argument i prospektet når boligen legges ut for salg.
– Det burde komme i prospektene om det er tilrettelagt for elbillading, sier Haugneland.
Han forteller også at EU jobber med et direktiv om at nybygg skal tilrettelegge for elbil-lading, men at det gjenstår en del før de er i mål. Norge er langt fremme på å ta i bruk elbiler, mens det i resten av Europa går litt sakte. Det kan derfor ta litt tid, og det gjenstår å se om et slikt direktiv blir utvannet eller om det blir konkrete krav for å sikre elbil-lading i fremtidige borettslag.
(Denne saken ble først publisert på vårt søsternettsted Vekst.media.)
ABB og Microsoft inngår et strategisk samarbeid som vil hjelpe industrikunder med å skape ny verdi med digitale løsninger. Det skriver ABB i en pressemelding.
Kundene vil dra nytte av den unike kombinasjonen av den intelligente dataskyen Microsoft Azure og ABBs dype bransjekunnskap og omfattende portefølje av industriløsninger.
Begge parter forplikter seg til å styrke det digitale skiftet i kundesegmenter som robotikk, marine og havner, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Ved å velge Microsoft Azure som integrert tilkoblingsplattform, får ABBs kunder tilgang til en datasky i storformat der det kontinuerlig investeres milliarder av dollar.
– Sammen med ABB gir vi industrikunder digital teknologi og en skyplattform som gir hver medarbeider, team og forretningssystem i en organisasjon bedre innsikt og muligheter for raskere beslutninger som kan gi ny vekst og nye muligheter, sier Satya Nadella, CEO i Microsoft.
Klikk her for å se videointervjuer om robotisering med INTEK Engineering – Et medlem i TEAM enerWE
– Dette samarbeidet vil gi unike fordeler for våre kunder innen energi, vann og avløp, industri, transport og infrastruktur der vi bygger på Microsofts og ABBs kombinerte styrke. Vi bygger videre på vår installerte base med over 70 millioner tilkoblede enheter og mer enn 70 000 digitale styringssystemer, og det neste steget er å utvikle en av verdens største industrielle dataskyer, sier Ulrich Spiesshofer, CEO i ABB.
ABB Ability-tilbudet, som presenteres i dag, kombinerer selskapets portefølje av digitale løsninger og tjenester for alle kundesegmenter og styrker derved ABBs lederskap innen det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen. ABBs nye, integrerte dataskyplattform vil bli en viktig faktor for ABB Ability og forventes å skape et stort, åpent, digitalt og industrielt økosystem for kunder, partnere, leverandører og utviklere.
ABB og Microsoft vil sammen sette fart på digitale løsninger som forbedrer kundenes produktivitet ved å øke oppetiden, hastigheten og virkningsgraden. Ettersom ABB standardiserer sin plattform på Azure, og utvider lederskapet innen det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen, vil selskapet til fulle utnytte Azure-funksjoner som Azure IoT Suite og Cortana Intelligence Suite for å kapitalisere på innsikt som samles fra hvert nivå – fra tilkoblede enheter til system, til virksomheten, til dataskyen.
ABB og Microsoft har et langvarig og framgangsrikt samarbeid og har levert transformerende helhetsløsninger innen områder som robotikk, smartgrid, marine og havner samt hurtigladeinfrastruktur for elektriske biler.
enerWE har tidligere publisert en artikkel om at strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030. Det er NVE som har utførtberegningene. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.
Strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030, viser beregninger NVE har utført. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.
– For å redusere utslippene fra veitrafikk, er det nødvendig med langt flere nullutslippsbiler på veiene enn vi har i dag. Elbiler er både energieffektive og klimavennlige, og i 2030 kan halvparten av person- og varebilen gå på strøm. Beregninger NVE har gjort, viser at strømnettet vil klare å levere strøm til å lade 1,5 millioner elbiler, som Nasjonal Transportplan har som ambisjon, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE i en pressemelding.
Det antas at for å få 1,5 millioner elbiler, eller rundt halvparten av person- og varebilene, i 2030, må det aller meste av nybilsalg fra 2025 være nullutslippsbiler. Disse bilene vil til sammen bruke rundt fire TWh strøm, noe som tilsvarer kun tre prosent av det norske strømforbruket.
En viktig forutsetning for at elbilene ikke skal føre til problemer for strømnettet eller til høye nettkostnader for strømkundene, er at ladingen fordeler seg utover døgnet.
– Vi har et kraftsystem som takler elbilene vi har i dag, og vi er godt rustet for en ytterligere overgang til elektriske person- og varebiler. Tall NVE har hentet inn, viser at mye av elbil-ladingen i dag skjer på natten. De nye smarte målerne som skal installeres hos alle strømkunder, gjør det mulig å lade bilen når strømmen er rimelig og belastningen på kraftsystemet lav, understreker Skrivarhaug.
Lokale utfordringer
Nettselskapene er pålagt å ta hensyn til forventet forbruksutvikling når de fornyer strømnettet, og de må også ta hensyn til elbillading når de bytter ut gamle komponenter som kabler og transformatorer.
I rapporten «Hva betyr elbiler for strømnettet», peker NVE på at det kan oppstå lokale utfordringer. Dette vil typisk være på steder med svakt nett, eller i områder der mange lader elbilene sine samtidig. Slike utfordringer kan blant annet oppstå i hytteområder.
Det norske strømnettet er langstrakt, og enkelte steder kan det forekomme problemer med spenningskvalitet og kapasitet. Vi forventer at nettselskapene er i forkant av utviklingen, men vi ser at strømkunder med kraftige såkalte enfaseladere må være forberedt på å tilpasse seg kapasiteten i lokalnettet, sier Anne Vera Skrivarhaug i NVE.
Elektrifisering nødvending
Uten elektrifisering av transportsektoren, vil Norge ha vansker med å nå de foreslåtte utslippsmålene i ikke-kvotepliktig sektor
Etter mange år med sterk vekst, nådde fossil energibruk til transport en topp i 2012. I 2015 ble 96 prosent av samlet innenlands energibruk til transport, fiske, maskiner og redskaper i Norge dekket av fossile energivarer. Lavere aktivitet innen sjøtransport og fiske, overgang fra bensin- til dieselbiler og mer energieffektive motorer, har imidlertid gjort at utslipp av klimagasser fra transport har flatet ut, og var på samme nivå i 2015 som i 2006. Elektrifisering av veitransport kan være en effektiv måte for å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.
Forventet befolkningsvekst og økonomisk vekst vil gi økt transportbehov. Dersom transportsektoren ikke omstiller seg til utslippsfrie teknologier, har NVE i rapporten «Energibruk til transport» anslått at energibruk til transport, maskiner og redskaper kan øke med 25 prosent til over 80 TWh i 2050. I 2015 var tilsvarende tall 69 TWh.
Overgang til elektrisitet i transportsektoren vil gi lavere energibruk og lavere klimagassutslipp. Dette kommer av at elektriske motorer er over tre ganger så effektive som dagens forbrenningsmotorer. Økt andel av befolkningen som kjører kollektivt, går eller sykler, vil også dempe vekst i energibruk til transport.
Dette kan du gjøre for å få mest mulig problemfri elbillading:
Kontakt elektroinstallatør for å få foretatt en sjekk av det elektriske anlegget.
Installer egen hjemmeladestasjon. Benytt trefase om mulig. Be installatør vurdere behovet for å melde inn ladestasjonen til nettselskapet.
Lad gjerne på natten.
Pass på at elbillader og komfyr ikke trekker strøm fra samme faser. Kontakt elektroinstallatør dersom du er i tvil.
Lading fra vanlige stikkontakter (schuko) bør av sikkerhetshensyn foregå på egen kurs og ikke overstige 10 A.
Sju av ti som kjører elbil, har også en bensin- eller dieselbil. Og to av ti elbilister sier de kjører mer bil enn før de kjøpte elbilen.
Med en gjennomsnittlig kjørelengde på 15.500 kilometer i året, kjører elbilistene 2 til 4 prosent lenger enn dem som holder seg til bensin-, diesel- eller hybridbiler, skriver Dagsavisen og viser til tall fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).
«Elbileierne har et spesielt bilbasert reisemønster, og ser ut til å være en undergruppe av nybilkjøpere som bruker bil svært aktivt for å få hverdagen med barn og lang vei til arbeid til å gå opp», skriver forskerne i rapporten. Trafikkforsker Erik Figenbaum påpeker at selv om elbiler er utslippsfrie, så løser de ikke alle problemer knyttet til bilbruk.
– En elbil tar like mye plass i trafikken som andre biler. Elbilene bidrar altså til å løse utslippsproblemet, men ikke køproblemene, understreker han.
De fleste av dem som sier de kjører mer etter at de fikk elbil, opplyser at de går, sykler og reiser kollektivt mindre enn før.
Nesten alle elbileierne – 99 prosent – som har svart på den nettbaserte undersøkelsen, sier de vil kjøpe elbil igjen.
