På sikt er planen å bygge ut nettverk av ladestasjoner over hele Europa. Fredag presenterte selskapene de tre landene hvor de første 20 stasjonene skal komme på plass før årsskiftet: Norge, Tyskland og Østerrike.
BMW, Ford, Volkswagen og Daimler samarbeider om prosjektet som har fått navnet Ionity. Andre bilselskaper er invitert til å bli med og bidra til utbyggingen av ladestasjonene.
Allerede i 2018 skal hundre stasjoner være på plass i ulike europeiske land. I 2020 skal antallet øke til 400.
I Norge har Tesla allerede bygget egne hurtigladestasjoner som kan brukes av den amerikanske produsentens egne modeller.
De nye ladestasjonene til de europeiske selskapene skal kunne brukes av en rekke ulike bilmerker.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslått det som raskt ble kalt «Tesla-skatten». Elbilene har avgiftsfritak i dag, og den nye avgiften går på vekten. Det gir utslag for store tunge elbiler. I praksis betyr det elbiler med store batterier og dermed lang rekkevidde.
Det er mange som har meninger om dette, og mye av kritikken går på at dette vil bremse overgangen til utslippsfrie biler.
Nå har Høyre fått SSB til å krysskoble kjøretøysregisteret med skattetallene for å finne ut hvor mye Tesla-eierne tjener. Ifølge NRK har de kommet frem til at de i snitt har en bruttoinntekt på hele 1,3 millioner kroner.
– Det at mange av dem eies av folk med mye penger, gjør jo at vi ikke frykter noen stor brems i elbil-salget, sier Mudassar Kapur som sitter i Stortingets finanskomite for Høyre, til NRK.no.
Av 20 tilgjengelige elbiler i det norske markedet, er det bare Tesla Model S og Tesla Model X som rammes av avgiftsforslaget. Det mener Høyre er helt greit.
– Det er på tide at også elbilene får en eller annen form for avgift, og da begynner vi med de største og tyngste bilene, sier Kapur.
Ifølge nettstedet Teslastats.no er det nå registrert 4242 Tesla Model X og 14.478 Tesla Model S i Norge. De som allerede er registrert slipper den foreslåtte avgiften, og det samme gjør de som får sin bestilte bil før jul.
Så spørs det om Tesla rekker å levere før avgiften slår inn. Ifølge historikken registreres det flest biler omtrent hver tredje måned, og den siste rekordmåneden var september da det ble registrert hele 2004 nye Teslaer på norske veier.
Les også:
Dagens Tesla-skatt vil bli en skatt på fremtidens familiebiler
Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
– Å innføre avgift på de store elbilene nå er uklokt. Det vil bremse den nødvendige utskiftningen av bilparken, skriver NAF i en pressemelding.
De argumenterer for at en renere bilpark er helt nødvendig hvis Norge skal nå klimamålene som Stortinget har vedtatt. NAF frykter også at det vil føre til ytterligere høyere avgifter på dieselbiler.
Stortinget har vedtatt et mål om at fra 2025 skal alle nye biler være nullutslipp.
– Tesla får avgift fordi den er tung, ikke fordi den er dyr. Elbilene med lang rekkevidde har store, tunge batteripakker. En Opel Ampera-E, en liten familiebil med lang rekkevidde, veier hele 1620 kilo. Den er på størrelse med en VW Golf – som veier kun 1268 kilo. Jo lengre rekkevidde og større bil, jo større og tyngre batterier, skriver NAF.
Sånn sett kan den nye avgiften ses på som en avgift på økt rekkevidde ettersom større batteri gir stort utslag på vekten.
– Familie-elbilene blir dyrere for alle som trenger en bil med plass til mange, med hengerfeste eller rekkevidde frem og tilbake til hytta, skriver NAF.
Interesseorganisasjonen trekker også frem at store elbiler er et godt alternativ for de som i dag kjører dieselbiler.
– Nærmere 70 prosent av bilene er i dag dieselbiler. Når disse en gang skal byttes ut, vil det med stor sannsynlighet være med elbiler. Da er det en fordel at det er størst mulig gode elbiler i markedet slik at flest mulig kan få en bil som passer sitt behov.
Les også:
Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Påstand
«Tesla-bilene er ‘store, tunge biler som sliter på veien’»
Hans Andreas Limi, Frp, 12.10.2017, Aftenposten
Konklusjon: Faktisk helt feil
Regjeringen foreslår en «Tesla-avgift» for de tyngste el-bilene. Frp´s parlamentariske leder forklarer at disse bilene er «store, tunge biler som sliter på veien». Men det er ikke støtte i Skandinavias fremste forsking på området for å si at en Tesla på 2,5 tonn sliter på veiene. Det er piggdekk og tungtransport som står for veislitasjen.
Gjennomgang
I forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 kunne Aftenposten avsløre at regjeringen ønsker å innføre en engangsavgift på de største el-bilene. Blant bilene på markedet i dag er det først og fremst Tesla-er som vil bli ilagt den nye avgiften. I dag er alle el-biler fritatt for både engangsavgift og moms.
Da finansminister Siv Jensen (Frp) la fram statsbudsjettet ble det klart at avgiften vil gjelde el-biler som veier mer enn to tonn. Den tyngste Teslaen på markedet veier nesten 2,5 tonn og vil med forslaget til regjeringen får en vektavgift på rundt 70 000 kroner.
Aftenposten skriver:
– I regjeringspartiene har fordelingsvirkningen og signaleffekten ved at så mye av elbil-fordelene tilfaller velstående Tesla-eiere i Oslo-området skapt bekymring og irritasjon. Det er noe av bakgrunnen for grepet som nå gjøres.
– Det som utfordrer avgiftsfordelene mest, er Tesla, sa Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi til Aftenposten før nyheten om neste års «elbil-avgift» var kjent.
Videre skriver de:
– Limi påpeker at selv om Tesla var innovatører på området, er Tesla-bilene «stor, tunge biler som sliter på veien».
Frp´s parlamentariske leder bekrefter til Faktisk. no at han er riktig sitert, og det er det siste han her sier som vi ønsker å se nærmere på. De fleste som leser Limis utsagn vil forstå ham som at i motsetning til lettere el-biler så sliter Tesla´er så mye mer på veien at det forsvarer en avgift. Men er det slik at Tesla-bilene er så tunge at de sliter merkbart mer på veien?
– Spiller ingen rolle
Trafikkøkonomisk institutt (TØI) har i rapporten «Marginale eksterne kostnader ved vegtrafikk» regnet på hvilken trafikk som utløser kostnader til vedlikehold av vei. I rapporten (side 66) står det:
– De marginale kostnadene kan knyttes til trafikkavhengig slitasje. Denne er i Norge spesielt knyttet til slitasje pa? vegdekke pa? grunn av piggdekkbruk og nedbryting av bærelag som følge av høye aksellaster.
Det er altså tungtrafikk og piggdekk som sliter på veien. I Norge er det begrensninger for lastebiler med akseltrykk fra seks til 24 tonn. De største Teslaene har et maksimalt akseltrykk bak på 1,8 tonn.
Da rapporten kom ut i 2014 sa forskningsleder Harald Thune-Larsen ved TØI dette til Aftenposten :
– Alle analyser jeg har sett viser at all slitasje kommer av de tunge bilene, null fra privatbiler.
Når Faktisk tar kontakt med Thune-Larsen viser han også til den svenske rapporten « Redovisning av regeringsuppdrag kring trafikens samhällsekonomiska kostnader ». Han mener dette er den beste beregningen som er gjort av kostandene ved vegslitasje. Faktisk.no ringer professor Jan-Eric Nilssonved svenske «Statens väg- och transportforskningsinstitut» (VTI). Han er helt klar på at vekten på en personbil ikke har noen innvirkning på veislitasje:
– Det avgjørende er vekt per aksel på tunge kjøretøy, samt bruken av piggdekk på personbiler. Om en bil veier ett eller to tonn spiller ingen rolle. Det er når bilene veier over åtte-ti tonn det begynner å skje noe med veiene.
Han sier at dersom noen ønsket å skattelegge adferd som sliter på veiene burde de øke gebyrene for piggdekk. Arild Ragnøy er sjefingeniør i Vegdirektoratet.
– Det spiller ingen rolle hvor mange personbiler som kjører på veiene. Det er bare tungtransporten som bryter veien ned. Og da snakker jeg ikke om biler på ett eller to tonns akseltrykk. Jeg snakker om 50-tonnere med akseltrykk på åtte tonn og oppover.
Han peker på det paradoksale i at det er privatbilene som betaler for veinettet i Norge, mens det er tungtransporten som sliter veiene ned.
Dobbel vekt er seksdobbel slitasje
Thune-Larsen på TØI har regnet ut hva slitasje på vegdekket koster per kjørte kilometer. Prisen er ett tusendels øre per personbil per kilometer. Han skriver til Faktisk.no:
– Så teoretisk 6-dobles slitasjen fra 1 til 2 tonn akselvekt mens tunge kjøretøy påfører langt høyere slitasje. Men beregnet teoretisk kostnad for en personbil er 0,001 øre/km. Det tilsvarer 300 kr for en bil som kjøres 300 000 km i sin levetid. En 6-dobling øker da (ytterst teoretisk) kostnaden med 1500 kr over bilens levetid.
Marginal betydning
De fleste som hører uttalelsen vil forstå den som at grunnlaget for avgiftsøkningen er at Tesla´er sliter mer på veiene enn andre biler, siden de er så store og tunge. Så registrerer vi at når vi etterspør dokumentasjon for påstanden så sier Limi at det ikke er dette han mener (se tilsvaret under). Vi faktasjekker likevel hva som er sagt og hvordan vi tror folk flest oppfatter det.
Gjennomgangen viser at det ikke er støtte i skandinavias fremste forskning for å si tunge personbiler som Tesla sliter mer på veiene enn andre biler. For veislitasjen har det bare marginal betydning om en bil veier ett eller to eller tre tonn.
Tilsvar
Limi presiserer at sitatet var en del av en større resonnement.
– Den teknologiske utviklingen har ført til flere nye elbilmodeller på markedet som har komfort, ytelse og sikkerhet som er mer sammenlignbare med tradisjonelle biler enn tidligere. Bruk av elbiler påfører også samfunnet kostnader, blant annet knyttet til kø, ulykker, veislitasje osv. Slike kostnader skal prises gjennom veibruksavgiften. Mitt poeng er at det er for stor forskjellsbehandling mellom store, tunge elbiler og tradisjonelle personbiler.
Han mener derfor det er riktig å gjøre en liten justering i avgiften, som ikke rammer små og mellomstore biler. Videre skriver han:
– Viktig å presisere at jeg ikke mener at Tesla sliter mer på vei enn tradisjonelle biler inkl ladbare hybrider, men heller ikke mindre, og derfor grunn til større likebehandling.
Les faktasjekken på Faktisk.no
Les også:
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus