Flere skip, helikoptre og andre ressurser er mobilisert for å bidra med hjelp til de voldsomme skogbrannene i Australia, som til nå har krevd 27 menneskeliv. Det inkluderer to norske ankerhåndteringskip tilhørende Solstad Offshore – Far Saracen og Far Senator – som normalt jobber for Esso med forsyningstjenester til gass- og oljeplattformer i Bass Strait. Les også: Krise-rederi får storkontrakt, starter omfattende mobilisering Grunnet naturkatastrofen som utspiller seg i området, spurte australske myndighetene om Solstad-fartøyene kunne bistå i logistikkoperasjonen i Mallacoota, skriver Sjøfartsdirektoratet på sine nettsider. – Det sa vi selvsagt ja til, sier Lars Peder Solstad, toppsjef i Solstad Offshore, til direktoratet. Les også: SV og MDG ber Listhaug skrinlegge Equninors oljeboring utenfor Australia Fraktet viktige forsyninger Rederiet har flere fartøy som opererer i regionen, og skipene har i flere dager fraktet nødvendige forsyninger som mat, vann og medisiner til brannofre. Til tider var det under 50 meters sikt som følge av brannen. Foto: Solstad Offshore   Solstad-skipet Far Saracen ble anmodet av australske myndigheter om å bistå i en logistikkoperasjon i Mallacoota i delstaten Victoria. Skipet brakte med seg livsnødvendige forsyninger til tusenvis av mennesker i nød, skriver den australske avisen ABC. – De ankom flere dager før marinen, skriver Chris Nairey, en australsk politibetjent, på Facebook, ifølge avisen. Barn og andre sårbare bodde om bord i Far Saracen inntil marinen ankom. Evakueringen som fulgte er en av de største som har skjedd i Australia i fredstid. – Fantastisk innsats I tillegg til 30 paller med mat og vann, brakte skipene diesel for å holde generatorene i byen i gang, etter at brannen hadde tatt strømmen i byen. Solstad-sjefen Lars Peder Solstad roser mannskapet for innsatsen. – Det er viktig å bidra når katastrofer som dette inntreffer. Alle om bord har gjort en fantastisk innsats både når det gjelder å få levert det mest nødvendige, og ta vare på de som trenger det mest, sier Solstad. Les også: «West Mira» truffet av bølge. Mistet livbåt. Også ABC lovpriser hjelpen de fikk fra de to Solstad-skipene: “De jobbet utrettelig med å se etter syke mennesker, eldre, småbarn og tenåringer med spesielle behov”, skriver avisen. – De har gitt oss mat, senger og sørget for at vi kunne ta en pust i bakken. Dette er det mest organiserte, velholdte og profesjonelle stedet jeg noen gang har sett, og kapteinen og hans mannskap fortjener å bli anerkjent, skrev politibetjent Chris Nairey i et Facebook-innlegg, som siden er blitt delt over 23.000 ganger verden rundt. De mest sårbare bodde om bord i Solstadskipet Far Saracen inntil marinen var på plass. Foto: Solstad Offshore Solstad Senator var ett av seks Solstad-fartøy som i høst fikk kontrakt med Woodside for å støtte flere offshore borekampanjer i Australske farvann. Aksjen steg 19 prosent på Oslo Børs etter nyheten. Kontrakten kom i en krevende tid for rederiet. Før avtalen var omlag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip i opplag uten arbeid, samtidig som selskapet har en samlet gjeld på om lag 30 milliarder kroner. Les også: Solstad Offshore får utsatt skjebnedatoen På slutten av fjoråret fikk selskapet forlenget en avtale om rente- og avdragsfrihet med flere kreditorer frem til 31. mars 2020. Gjeldssituasjonen i offshorerederiene har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post Solstad-skip deltok i hjelpearbeidet i brannrammede Australia appeared first on SYSLA.

GC Rieber Shipping har gjennom sitt 50/50 joint venture med Prisco inngått en ny ettårig kontrakt med Sakhalin Energy Investment Company (SEIC), med mulighet for forlengelse i ett år. Det skriver selskapet i en melding fredag. Seiler under russisk flagg Avtalen gjelder for crewbåtene Polar Baikal og Polar Piltun, og operasjonen under den nye kontrakten vil begynne i juni 2020. Les også: Nå får disse skipene mer jobb Crewbåtene skal jobbe i Okhotskhavet i Russland under russisk flagg. I 2009 ble begge fartøyene bygd om til spesialbygde mannskapsbåter for å betjene Sakhalin Energy-riggene i seks år, og ble forlenget i fem år i 2015. Skipene har kapasitet til 70 passasjerer hver. Mulighet for forlengelse Nå skal arbeidet fortsette i et år til, med en opsjon til å forlenge avtalen ut 2021. Bergensrederiet opererer crewbåtene ut fra sitt kontor i den russiske byen Juzjno-Sakhalinsk. Crewbåtene ble levert fra Fjellstrand verft i henholdsvis 2000 og 1998. Les også: Bergensrederi har nå syv ganger mer jobb enn i fjor Mange snakker om at oljenedturen er over. Er dette tilfellet også for offshorerederiene? Er de på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i? Hør episoden av Det vi lever av: The post GC Rieber-crewbåter får oppdrag i Russland appeared first on SYSLA.

I desember trakk Frederik Mohn og Brita Eilertsen seg fra Fjord1-styret med umiddelbar virkning. Mohn reagerte på at majoritetseier Per Sævik sammen med det amerikanske fondet Vision Ridge tok kontroll over fergeselskapet, og samtidig lanserte muligheten for å slå det sammen med Havila Kystruten. Les også: Mohn trekker seg fra styret i Fjord1 Denne uken ble amerikanske Reuben Munger, som er administrerende parter i Vision Rigde, valgt inn som nytt styremedlem i fergeselskapet Fjord1, sammen med Birthe Cecilie Lepsøe. Les også: Nok et styremedlem trekker seg fra Fjord1 Flere aksjonærer har reagert på muligheten for en sammenslåing, og på fremgangsmåten til Sævik og Vision Ridge. – Problemet er intensjonen med å slå sammen et velfungerende børsnotert selskap med et privat selskap som har hatt masse problemer, uttalte Philipe Sissner i Sissner Corporate Bond, som eide deler av gjelden i selskapet, til Dagens Næringsliv. Havila Kystruten skal ta over deler av rutene til Hurtigruten, men har møtt på problemer med å få bygget skip i tide. Les også: Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip Fakta Forlenge Lukke Fjord1-styret Styret i Fjord1 består etter den ekstraordinære generalforsamlingen denne uken av: Per Sævik, daglig leder i Havila. Styreleder Vegard Sævik, sønn av Per Sævik og eier og styremedlem i Havila. Reuben Munger, administrerende partner i Vision Ridge Birthe Lepsøe Siri Hatland Atle Trollebø, ansattrepresentant (eier 2000 aksjer i Havila Shipping, et børsnotert selskap Havila eier 51 prosent av) Terje Hals, ansattrepresentant       Leder av valgkomiteen: Kandidaten fra Vision Ridge er uavhengig I referatet fra valget går det frem at Perestroika, som er Frederik Mohns selskap, vurderer at kandidaten fra Vision Ridge “ikke er uavhengig”, og at fondet må sees som konsolidert med Sæviks Havila. Vision Rigde ga finansiering til Havilas kjøp av aksjer i Fjord1. Anders Talleraas, leder av valgkomiteen som fremmet forslaget om de to nye kandidatene til styret, mener de er uavhengige. – Ja, det er de. Den ene, representanten for fondet i USA, eier tre-fire prosent av selskapet, og at de har et finansieringsforhold til hovedaksjonæren hindrer ikke det. Han representerer en relativt stor aksjonær, og har sine fulle rettigheter til å bli representert, sier Talleraas til Sysla. I en uttalelse til Dagens Næringsliv skriver Mohns advokat Marianne Sahl Sveen at de noterer at valgkomiteen mener at Vision Ridge er uavhengig. «Dette fremstår som noe anstrengt i en situasjon hvor Havilafjord i børsmeldinger har sagt at de vil samarbeide strategisk med Vision Ridge rundt videreutviklingen av selskapet», heter det i uttalelsen fra Sveen. På spørsmål fra Sysla om det er mulig for kandidaten fra Vision Ridge å være både uavhengig og samtidig representere en part i selskapet, svarer Talleraas: – Hvis man tar en fot i bakken og går tilbake, så var jo Mohn styremedlem, og han representerte jo Perestroika som satt med 6–7 prosent av aksjene. Du er fortsatt uavhengig styrerepresentant selv om du eier aksjer, sier han. Talleraas legger til at Perestroikas stemte blankt til forslaget. – Det ble ikke fremmet noen andre kandidater. Det var en stille protest, sier Talleraas. Det har foreløpig ikke lyktes Sysla å komme i kontakt med Mohns advokat. Per Sævik: – Har ikke rot i virkeligheten Per Sævik, som leder Havila, mener det ikke er grunn for å frykte en sammenslåing mellom Havila Kystruten og Fjord1. – Ingen har besluttet at vi skal slå sammen selskapene, eller at det skal være tema i det hele tatt. Det er en analyse som ikke har rot i virkeligheten, sier Sævik til Sysla. I forbindelse med at Havila og Vision Ridge tok kontroll over Fjord1 opplyste de i børsmeldinger at deres intensjon var å «utvikle Fjord1 til et integrert selskap», «herunder gjennom en mulig konsolidering med Havila Kystruten». – Er det ikke rimelig å tolke dette som en mulig eiermessig konsolidering av Fjord1 og Havila Kystruten? – Nei, det er å trekke en konklusjon som det ikke er grunnlag for, sier Sævik. Les også: Sævik om Fjord1-kjøp: – Ikke sikkert det blir sammenslåing The post Mohn reagerer på nytt Fjord1-styre appeared first on SYSLA.

Havnevakta i Tromsø opplyste at slepingen startet rundt klokken 14 torsdag, ifølge Nordlys. To slepebåter, «Boa Odin» og «Boa Balder», utfører slepet til Hanøytangen i Bergen. Det ble gjort forsøk på å slepe tråleren i romjulen, men operasjonen ble avbrutt. Bakgrunn: Tolv til legevakten etter brann i russisk tråler i Tromsø Arbeidet med å heve tråleren startet i begynnelsen av desember. Det begynte å brenne i tråleren 25. september. Dagen etter gikk den rundt, og brannen ble slokket. Siden da har den ligget i havna. The post Russisk tråler i Tromsø slepes til Bergen appeared first on SYSLA.

– Elektrifiseringen av øybåtene i 2021 vil gjøre Oslo til et utstillingsvindu for grønn skipsfart og ta oss et skritt nærmere målet om å bli verdens første utslippsfrie storby, sier samferdselsbyråd Arild Hermstad (MDG) i en pressemelding. Han sier all kollektivtransport i hovedstadsregionen skal være utslippsfri i 2028. For Nesoddbåtene nås målet allerede i 2020, øybåtene i 2022 og ambisjonen er 2024 for hurtigbåtene. Fra sommeren 2022 vil alle de fem nye elektriske båtene være i drift. Det er første gang Boreal Sjø inngår kontrakt med Ruter, etter anbudskonkurranse med totalt fem tilbydere. Øyene i Indre Oslofjord er et populært reisemål, og i 2019 var det 867.000 påstigende. 2018 var et rekordår for øybåtene, med 1,2 millioner påstigende etter en varm og solrik sommer. Ifølge Hermstad vil det nye tilbudet, som har høyere produksjon, ha omtrent samme årlige kostnader som dagens tilbud. De nye båtene har alle plass til 350 passasjerer, mens de gamle bare hadde plass til 236 passasjerer. I forbindelse med kontraktsoppstart blir det virksomhetsoverdragelse for de ansatte, som jobber for Oslo-Fergene. The post Oslofergene blir elektriske appeared first on SYSLA.

Odfjell sin kjemikalietanker «Bow Fortune» kolliderte med en 81 fots fiskebåt i havnen i Galveston havn i Texas tirsdag ettermiddag. Det skriver selskapet i en pressemelding. Fiskebåten «Pappy’s Pride», som hadde et mannskap på fire, kantret etter kollisjonen. To av mannskapet er fortsatt savnet, og én av de to som de to som ble plukket opp skal være omkommet. Den siste av de fire skal være reddet. Tankskipet skal bare ha små skader etter sammenstøtet, ifølge Odfjell. Det skal ha vært tett tåke i området da ulykken skjedde. – Saken blir rutinemessig undersøkt av lokale myndigheter for å finne årsaken. Vi er i tett dialog med myndighetene og følger opp våre folk, sier kommunikasjonssjef Anngun Dybsland i Odfjell. «Bow Fortune» er et 183 meter langt kjemikalieskip, som ble bygget hos det som da var Kværner i Florø i 1999. Skipet har 47 tanker med. Det er ukjent om skipet var lastet da ulykken skjedde. Skipet ligger nå ved kai i Galveston i Texas. Skjermdump: Marine Traffic The post Odfjell-skip kolliderte med fiskebåt i Texas appeared first on SYSLA.

Den rundt 140 meter lange flytedokken, som først ble lagt til havn i slutten av oktober, skal etter planen fraktes videre før helgen. – 16. januar skal være et fint værvindu, da det er meldt fint vær her forbi kysten, sier Anders Vegstein, daglig leder i Sandnes Havneterminal. Fiskarstrand Verft utenfor Ålesund solgte i fjor flytedokken fra 1941 til Belgia. Planen var at den skulle fraktes dit, men da det ble oppdaget sprekker i skroget måtte den til land. Den lå i Sandnes havn noen uker mens den ble sjekket. Dokken kan sees fra flere steder i byen. Foto: Astri Reigstad Sjursen – Vi hadde ikke plass til å ha den på grunn av annen trafikk, så den ble oppbevart i Stavanger en periode, sier Vegstein. Les også: Dokken overlevde to verdenskriger. Mandag sank den i Hjeltefjorden. Etterpå kom den tilbake med en smartere løsning. Flytedokken ble plassert på lekter, slik at den enkelt kan slepes til Belgia. The post Nå skal denne giganten slepes til Belgia appeared first on SYSLA.

– Det står att ein del ting, både nokre avhøyr og anna arbeid. Deretter er det fleire som skal uttale seg, seier påtaleansvarleg, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt. Etter at politiet er ferdige med si etterforsking, skal Mevatne sende si innstilling til statsadvokaten i Hordaland, der han gjer greie for kva etterforskinga har avdekt, og om han meiner nokon bør straffast. Fire mistenkte Fire personar har status som mistenkt i saka: Vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad». Operatøren på Kystverkets sjøtrafikksentral på Fedje. Losen på tankskipet «Sola TS». Kapteinen på «Sola TS». Status som mistenkt i ei straffesak betyr mellom anna at ein har rett til innsyn i dokumenta. Les også: Staten vil ha meir pengar igjen etter KNM «Helge Ingstad»-ulykka – Politiets arbeid er tidlegast ferdig rundt påsketider. Deretter går saka til statsadvokaten, seier Mevatne. Etter at førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen har vurdert materialet, går saka vidare til riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. Manglar avhøyr Ein av tinga politiets etterforskarar enno ikkje har fått gjort, er å gjennomføre eit nytt avhøyr av kapteinen på «Sola TS». Han fekk status som mistenkt etter at Havarikommisjonens rapport vart lagt fram i november. – Det har så langt ikkje latt seg gjere. Han er ikkje lenger på «Sola TS». Vi er i dialog både med advokaten hans og med reiarlaget for å sjå om det lar seg gjere, seier Mevatne. Kapteinens forsvarar er Arild Dyngeland. Han ønskjer ikkje å svare på spørsmål om saka. LEIER ETTERFORSKINGA: Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne er påtaleansvarleg for fregattulukka. Foto: Elias Dahlen (arkiv) Jobbar med ny rapport Etterforskinga har fleire gonger trekt i langdrag. Kollisjonen skjedde 8. november 2018. I byrjinga rekna påtalemakta med å vere ferdig med etterforskinga før sommaren 2019. I august i fjor sa Mevatne at dei nærma seg ei avgjerd, og at dei kanskje ikkje ville vente på rapporten frå Havarikommisjonen før dei konkluderte. Havarikommisjonen sin rapport om kollisjonen kom på eittårsdagen for ulukka. Dei jobbar nå med ein ny rapport om det som skjedde etter kollisjonen, då fregatten støytte på grunn og sokk under bergingsforsøket. Kommisjonen kan ikkje svare på når denne rapporten blir klar. Les også: Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte – Mange dokument Forsvararen for Kystverkets operatør på Fedje, advokat Einar Råen, seier dei ønskjer ei rask avklaring på etterforskinga. Han og klienten arbeider no med å gå gjennom dokumenta i saka. – Det er svært mange dokument og mykje å lese. Vi går gjennom alt for å sjå kva slags informasjon som er komen inn, kva forklaringar andre partar har gjeve og korleis det stemmer overeins med oppfatninga til min klient, seier Råen. Han strekar under at klienten ikkje har erkjent noko skuld for kollisjonen i Hjeltefjorden. – Så langt har det ikkje kome fram noko som endrar den oppfatninga, seier Råen. Advokat Svein Holden er forsvarar for losen på «Sola TS». – Eg reknar med at saka mot min klient blir lagt bort, og det er uheldig at etterforskinga tek så lang tid, seier Holden. Forsvararen for vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» vil ikkje svare på spørsmål om saka. The post Fregatt-etterforskinga tidlegast ferdig til påske appeared first on SYSLA.

I september skal den norske staten møte dei greske eigarane av tankskipet «Sola TS» i Bergen tingrett. Staten meiner kapteinen på oljetankaren hadde noko av skulda for at fregatten KNM «Helge Ingstad» segla rett på tankskipet i høg fart natt til 8. november 2018. Difor må eigarane av «Sola TS» også ta delar av rekninga, krev staten i søksmålet. Rekninga som striden står om, er formidabel. Å erstatte KNM «Helge Ingstad» med ein ny, tilsvarande fregatt vil koste mellom 11 og 13 milliardar kroner, ifølgje Forsvaret. Å reparere havaristen ville kosta enda meir, kanskje så mykje 14 milliardar kroner. I tillegg kjem dei enorme utgiftene med å heve vraket og få det frakta attende til Haakonsvern. Denne rekninga enda på 765 millionar kroner. Les også: Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte Bergen tingrett skal fordele ansvaret Det er staten som sit med praktisk talt alle kostnader. «Sola TS» fekk berre minimale skadar i kollisjonen. Spørsmålet Bergen tingrett skal ta stilling til, er om tankskipet må bere noko av ansvaret for at det gjekk gale, og dermed også betale sin del. Havarikommisjonen peikte først og fremst på feil hos Forsvaret, på brua til fregatten, og hos Sjøtrafikksentralen på Fedje, som årsak til ulykka. Ingen av offiserane på fregatten skjønte at lysa dei såg kom frå eit tankskip på veg mot dei. Kapasiteten på brua var for dårleg, og vaktsjefen uerfaren. På Fedje hadde dei gløymt å plotte inn fregatten i systema sine, sjølv om dei tidlegare på natta hadde fått melding om at krigsskipet var på veg sørover. Men heller ikkje «Sola TS» går fri for kritikk frå Havarikommisjonen: Fordi dei segla med tente dekkslys, var det vanskeleg for fregatten å sjå lanternene og signallampa. Det var heller ikkje god nok kommunikasjon mellom losen og brubesetninga. Det er dette som gjer at staten vil ha pengar frå dei greske reiarane. SLAGSIDE: Den havarerte fregatten KNM «Helge Ingstad» fotografert onsdag 14. november i fjor. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix Usamde om fond I fjor vart partane samde om å opprette eit såkalla avgrensingsfond for «Sola TS», på rundt 400 millionar kroner. Assurandøren til tankskipet, Britannia P&I, har stilt pengane til disposisjon. Det betyr at uansett kor stor del av ansvaret for ulykka som blir plassert hos tankskipet, kan rekninga dei får ikkje bli større enn fondet. Spørsmålet som staten og grekarane nå er usamde om, er nøyaktig kva fondet kan brukast til, og kva slags andre krav som kan kome på toppen. Det går fram av dokument frå Bergen tingrett som Bergens Tidende har fått innsyn i. Opprydding eller ikkje? Regjeringsadvokaten meiner at skadefondet berre kan brukast til å dekke skadane på skipa. I praksis betyr dette tapet av fregatten, i og med at «Sola TS» slapp med mindre skrammer. På toppen av dette må grekarane også vere med og betale for oppryddinga etter havariet, inkludert hevinga, meiner staten. Denne rekninga, på 765 millionar kroner, må haldast utanfor avgrensingsfondet, ifølgje statens advokatar. – Vårt syn er at avgrensingsfondet ikkje skal brukast til å dekke kostnader med vrakfjerninga, rett og slett fordi lova seier at det er slik, seier advokat Ole Kristian Rigland hos Regjeringsadvokaten, som skal føre saka for staten. Han har bedt Bergen tingrett om å slå fast at dette prinsippet skal gjelde også i denne saka, går det fram av rettsdokumenta. Rigland ønskjer ikkje å kommentere spørsmålet ytterlegare nå. «SOLA TS»: Tankskipet var fullasta med olje då den kolliderte med fregatten i Hjeltefjorden 8. november i fjor. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv) Hundrevis millionar kroner Dersom staten får gjennomslag, og dersom dommarane i Bergen meiner at grekarane må bere noko av ansvaret, vil rekninga som assurandørane må betale til statskassa auke kraftig. – I ei sak som denne går det an å sjå for seg ei 90/10-fordeling, seier professor Erik Røsæg ved Nordisk institutt for sjørett. Dersom grekarane må betale 10 prosent, vil heile avgrensingsfondet på 400 millionar kroner gå med til å dekke tapet av fregatten. På toppen vil dei i eit slik tilfelle måtte betale 10 prosent av kostnadane med hevingsoperasjonen, altså nesten 77 millionar kroner. Les også: Politiet vurderer foretaksstraff for Forsvaret og Kystverket etter Helge Ingstad-ulykken Overraskande offensive Sjørettsprofessor Røsæg seier det er ein særnorsk regel som gjer at det kan fremjast krav for oppryddingskostnader utanom avgrensingsfondet. – Bakgrunnen var skipsulykker der det var store kostnader med opprydding, og der det var lite å hente etter dei gamle reglane, seier Røsæg. Han er overraska over at staten var så raske med å ta ut søksmål mot grekarane. – Veldig mange slike saker blir gjort opp på minneleg vis, utanfor rettssalane. Eg har stussa over at staten har vore så offensive, seier Røsæg, og viser til at Havarikommisjonen har kome med relativt lite kritikk mot korleis «Sola TS» opererte før ulykka. Det mest vanlege etter kollisjonar til sjøs er ei skulddeling, men det kan også skje at retten konkluderer med at den eine parten hadde all skuld. – Ei 100/0-fordeling er ikkje utenkjeleg, seier sjørettsprofessor Røsæg. TAP: Sjefen for marinen, Rune Andersen (til v.), og sjefen for Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, veit enno ikkje korleis tapet av KNM «Helge Ingstad» skal kompenserast. Reparasjon er utelukka. Foto: Ørn E. Borgen/ NTB scanpix Registrert på Marshalløyane Reiarlaget bak «Sola TS» er det Bermuda-registrerte Tsakos Energy Navigation. Det vart grunnlagt av grekaren Nikolas P. Tsakos, og blir styrt frå Aten. Dotterselskapet som eig skipet, og som er saksøkt, er Twitt Navigation Limited, registrert på Marshalløyane i Stillehavet. – Eg har ingen kommentarar til denne saka, seier advokat Lars Inge Ørstavik, som representerer Twitt Navigation Ltd. Talsmannen for reiaren, Patrick Adamson i London, har tidlegare sagt at dei er usamde i kravet frå staten. – Medan rettsprosessen pågår vil Twitt Navigation ikkje kommentere tvisten, skriv Adamson i ein sms til BT. Det var først sett av tre veker i september til saka i Bergen tingrett. Retten har nå reservert ytterlegare ei veke, fordi grekarane meiner saka kan bli så omfattande at det trengst meir tid. The post Staten vil ha meir pengar igjen etter KNM «Helge Ingstad»-ulykka appeared first on SYSLA.