Oljeserviceselskapet Beerenberg melder tirsdag kveld at de permitterer 900 av de totalt 1300 ansatte i selskapet.
– Fallet i aktiviteten, som kommer som følge av tiltakene som er innført for å begrense virusutbruddet, fører til at vi dessverre er nødt til å permittere 900 personer, sier kommunikasjonsdirektør Ole Klemsdal i Beerenberg.
Rammer ansatte i hele landet
Han opplyser at permitteringene rammer alle deler av selskapet. Beerenberg har hovedkontor i Bergen, men mye av virksomheten er ute på norsk sokkel og på forskjellige landanlegg. Dermed rammes ansatte i hele landet.
Kommunikasjonsdirektør Ole Klemsdal i Beerenberg. Foto: Beerenberg.
Ettersom virussituasjonen er uavklart, tas de ansatte ut i permisjon inntil videre.
– Vi forholder oss til situasjonen slik den utvikler seg. Samtidig håper vi selvfølgelig at vi kan gå tilbake til normal drift så raskt som mulig, sier Klemsdal.
Permitteringene har kommet på løpende bånd i oljebransjen den siste tiden.
Aldri vært flere permitteringer
Den siste tiden har permitteringene strømmet inn i oljebransjen, i likhet med i mange andre bransjer. Ifølge LO har antallet permitterte aldri vært så høyt siden ordningene ble innført.
Tirsdag varslet Kaefer Energy permittering av opp mot 1500 medarbeidere. Samtidig sendte Rosenberg ut permitteringsvarsel til sine rundt 1000 ansatte. I helgen meldte Stavanger Aftenblad at samtlige 6000 ansatte i Aker Solutions hadde fått varsel om mulige permitteringer. Det samme hadde 3000 ansatte i Aibel.
Torsdag forrige uke ble det klart at Equinor kutter i aktiviteten på norsk sokkel. Tirsdag ble det klart at selskapet oppretter krisestab for å håndtere virusutbruddet.
The post Beerenberg permitterer 900 ansatte appeared first on SYSLA.
I løpet av to uker har verdien av offshorerederiet DOF falt med over 50 prosent, i takt med det dramatiske fallet i oljeprisen.
Rederiet har stått i vanskelige gjeldsforhandlinger i omtrent et år nå. Selskapet varslet før jul at det nærmet seg en løsning, men denne har siden blitt utsatt flere ganger. Så kom koronautbruddet, og på toppen av det oljeprisfallet. Hvis situasjonen vedvarer kan det få store konsekvenser for hele bransjen.
Gjennom familieselskapet Laco AS kontrollerer Helge Møgster majoriteten i DOF. Møgster sier usikkerheten har blitt større.
– Vi kan ikke se vekk fra noe i dag. Det er form for unntakstilstand i hele verden, og hele markedet er vanskelig. Så vi får bare se hvordan det går, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Helge Møgster er styreleder i familieselskapet Laco AS.
Laco eier 34 prosent av aksjene i offshorerederiet DOF. Fra 20. februar til 11. mars falt DOF-kursen fra 1,73 kroner til 0,95 kroner per aksje. Det ga et papirtap på over 50 prosent, tilsvarende 80 millioner kroner for Laco.
Laco eier også 55,5 prosent av aksjene i Austevoll Seafood, som igjen eier 52,7 prosent av Lerøy Seafood Group.
Austevoll-aksjen har falt fra 91 til 80 kroner per aksje i samme tidsrom. Det gir et papirtap på 1,2 milliarder kroner for Møgsterfamilien.
– Må stålsette oss
Flere er bekymret for utviklingen i offshorerederiene. Konserndirektør Harald Serck-Hanssen i DNB sier til Finansavisen onsdag at psykologien i markedet nå kan gjøre det krevende å skaffe kapital til flere i næringen.
Njål Sævik i offshorerederiet Havila Shipping, som også har stått lenge i gjeldsforhandlinger, sier til Sysla at det ikke var dette de trengte nå, etter fem-seks år med nedtur. Den ventede oppgangen, som alle i oljeservicebransjen er avhengig av, står i fare for å bli utsatt, sier han. Heller ikke Møgster legger skjul på at de blir en vanskelig periode fremover.
– Jeg tror ikke dette kommer opp igjen iløpet av en uke. Vi går nok inn i en tøff periode, alle som driver med business i Norge, sier han.
– Er det en større sjanse for at selskaper kan bli kjøpt opp, eller slått sammen, nå som kursene har rast?
– Alt kan skje i dag. Vi må bare stålsette oss på at dette kan bli vanskelig, sier Møgster.
Tapt 1,2 mrd på fisk siste ukene
Det er likevel ikke i offshorebransjen Møgster har sett det største tapet den siste tiden. Fallet på over 50 prosent i DOF utgjør i overkant av 80 millioner kroner for Møgsterfamilien. Austevoll Seafood, der Møgsterfamilien eier majoriteten, har falt med 12 prosent i har gitt et papirtap på hele 1,2 milliarder kroner.
Lakseselskapene rammes av lavere etterspørsel som følge av koronaviruset. Eksporten til Kina, der laks for det meste spises ute på restauranter, falt for eksempel med 80 prosent i februar. Sjømatselskapene har svart med å finne nye markeder for fisken, slik som Taiwan og USA.
Samtidig har kronekursen nå på det laveste nivået noen sinne som følge av oljeprisfallet og markedsuroen. Det gjør den norske laksen billigere for resten av verden.
– Så lenge logistikken fungerer, så må jo folk ha mat. Men hvis alle skal bli hjemme så blir det problemer. So far so good, og så får vi se hva som skjer, sier Møgster.
Han registrerer at korona-tallene er på vei ned i Kina, og håper det hele “blomstrer ut”.
Gjør forberedelser
I påvente av nyheter om viruset og oljeprisen gjør Møgster-selskapene forberedelser. Helge Møgster er opptatt av å følge myndighetenes råd, og å unngå smitte i selskapene. I DOF har de sørget for at ledelsen kan fungere fra hjemmekontor.
– Vi forbereder oss på det verste, og håper på det beste, sier Møgster.
The post DOF ned 50 prosent: – Alt kan skje nå appeared first on SYSLA.
Denne uken falt prisen for et fat nordsjøolje fra 45 til 35 dollar – det største prosentvise fallet siden Gulfkrigen.
Hvorfor falt prisen mandag?
Det dramatiske fallet mandag ble utløst av at en avtale mellom oljekartellet Opec og Russland kollapset. Kort fortalt ønsket Opec, med Saudi-Arabia i spissen, å kutte ytterligere produksjonen av olje, mens Russland ikke ønsket å være med på dette. Dermed var det duket for et frislipp av oljeproduksjonen.
Dette kommer på toppen av en allerede fallende etterspørsel etter olje, på grunn av usikkerhet om veksten i verdensøkonomien etter koronavirusutbruddet.
Med utsikter til en brå økning i tilbudet av olje, samtidig som etterspørselen faller, gikk prisen i gulvet.
Hvorfor er oljeprisen viktig?
Oljeprisen av gjør hvilke felt som er lønnsomme å utvinne, og hvor store inntekter land har fra oljesektoren. Både Russland og Saudi-Arabia er svært avhengige av inntekter fra olje, men ikke i like stor grad. Saudi-Arabia har produksjonskostnader på bare et par dollar per fat, men trenger en oljepris på rundt 80 dollar fatet for at statsbudsjettet skal gå i null. For Russland sin del går budsjettet i null på rundt 40 dollar fatet.
I USA har oljenæringen vokst til en viktig industri de siste årene, etter ny teknologi gjorde det mulig å hente ut olje fra skiferlag i bakken. Skiferprodusentene, som har gjort USA nærmest selvforsynt med olje, trenger en oljepris på rundt 50 dollar fatet.
Også for Norge er oljeprisen viktig. Etter prisfallet denne uken tjener “AS Norge” rundt 250 millioner kroner mindre per dag sammenlignet med i fjor høst.
En høy oljepris er dermed bra for
Hva er Opecs rolle?
Oljekartellet Opec holder prisen på olje oppe ved å begrense produksjonen. I det siste har de gått sammen med Russland og flere andre i det som gjerne kalles Opec+. Tilsammen står de for over 40 prosent av verdens oljeproduksjon. I desember i fjor ble de enig om å bremse produksjonen ytterligere. Hensikten var blant annet å motvirke økt tilbud fra skiferolje i USA.
Hvorfor skjer dette akkurat nå?
Den gjeldende avtalen mellom landene i Opec + varer ut mars måned. Før helgen satt partene i forhandlinger i Wien for å finne ut hva de skulle gjøre etter det. Saudi-Arabia foreslo å sette på bremsene, ettersom koronavirusutbruddet har ført til lavere etterspørsel etter olje. Russland var på sin side innstilt på at produksjonskuttene var over ved utgangen av mars.
Da Russland ikke ga seg, gikk Saudi-Arabia i revers og annonserte at de tvert om ville øke sin produksjon, samtidig som de tilbød store rabatter til Russland sine faste kunder. Dermed var priskrigen et faktum.
Hvorfor vil ikke Russland være med på kutt?
Russlands mål kan være å skvise amerikansk skiferoljeproduksjon. Hvis ikke Opec og Russland blir enig om nye kutt, vil det trolig bli amerikanske skiferoljeprodusenter som må redusere produksjonen frem til markedet er i balanse.
Amerikanske skiferprodusenter antas å trenge en oljepris på rundt 50 dollar fatet for å bore nye brønner. Med en pris på rundt 30 dollar vil det trolig ikke engang være lønnsomt å produsere skiferolje fra brønner som allerede er boret. Med andre ord: dersom oljeprisen holder seg på samme nivå som i dag kan man anta at store mengder amerikansk olje ikke vil bli hentet opp.
Hvorfor går Saudi-Arabia så hardt ut?
Saudi-Arabia gikk fra å foreslå å bremse produksjonen til å annonsere en betydelig økning. Snuoperasjonen kan være et grep for å prøve å tvinge Russland tilbake til forhandlingsbordet.
En annen faktor er at Saudi-Arabia har byttet ut flere sentrale personer i landets ledelse den siste tiden. I fjor fikk den respekterte oljeministeren Khalid al-Falih, som hadde gode relasjoner til Russland, sparken. Etter at en av prinsene ble satt inn som energiminister har imidlertid ikke samarbeidet fungert like godt.
Vil Russland gi seg?
Mandag åpnet Russland for å bruke av sitt statlige reservefond, slik at de skal kunne dekke underskudd klare seg med en oljepris på 25–30 dollar i opp til ti år.
Russiske selskaper mener det er meningsløst at de skal holde tilbake egen produksjon, bare for at amerikansk skiferproduksjon skal kunne kommer inn og ta over markedsandelene.
Det er også en mulighet for at Russlands president Putin ønsker å ramme USAs økonomi. USA har ilagt sanksjoner på russiske oljeselskaper, både fordi landet har importert olje fra Venezuela og på grunn av byggingen av den omstridte gassrørledningen Nord Stream II.
Vil situasjonen vare?
Ekspertene er delt i synet på om den lave oljeprisen vil være kortvarig eller ikke. Flere peker på at både Russland og Saudi-Arabia har en interesse av å finne sammen igjen og bli enige om kutt i produksjonen. I tillegg vil etterspørselen etter olje kunne ta seg opp igjen dersom koronavirusutbruddet blir kontrollert.
På den andre siden peker flere på Russlands ambisjon om å presse den amerikanske skiferproduksjonen ut av markedet. En annen faktor er at oljelagre rundt i verden nå fylles opp, noe som vil kunne presse prisen nedover.
Analysehuset Rystad Energy tror priskrigen vil vare i hvert fall frem til Opec + møtes igjen i juni. Flere storbanker spår nå at oljeprisen vil til holde seg mellom 30 og 40 dollar per fat ut året og neste år.
Kilder: Trond Omdal i Pensum Asset Management, Bjarne Schieldrop i SEB, Financial Times, Reuters, CNBC, Bloomberg, E24 og Rystad Energy.
The post Spillet om oljeprisen: Derfor faller den som en stein appeared first on SYSLA.
Mandag faller oljeprisen rundt 20 prosent, fra om lag 45 dollar per fat før helgen til rundt 35 dollar.
Utviklingen kommer etter at Russland og OPEC-landene ikke ble enig om å kutte i oljeproduksjonen. Eksperter tror det nå kan gå mot en full priskrig på olje.
Prisfallet kan på sikt ramme offshorerederiene, som allerede er i en sårbar situasjon. Havila Shipping er blant offshorerederiene som lenge har vært i gjeldsforhandlinger, og har fått utsettelser på innbetalinger i påvente av at markedet skal ta seg opp. Også DOF og Solstad Offshore har forhandlet om gjelden i lengre tid.
Den siste tiden har det vært tegn til bedring i offshoreratene, men det var før oljeprisen raste mandag.
– Etter fem-seks år med nedtur så er ikke dette det vi hadde bruk for nå, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping til Sysla.
På kort sikt vil ikke oljeprisfallet få store konsekvenser, men dersom det blir langvarig vil det få betydning, sier han.
– Hvis de nivåene på oljeprisen vil ser nå bli der over lang tid, så vil den forventede veksten, som alle i servicenærignen er avhengig av, bli utsatt, sier Sævik.
Sævik ønsker ikke å si noe om Havilas gjeldsforhandlinger spesifikt, og uttaler seg på generelt grunnlag.
– Hvis prisene blir på dette nivået, så vil det påvirke utsiktene for oljeleverandørkjeden, sier Sævik.
Kan legge flere båter i opplag
Sævik sier det er er oljeselskapenes aktivitet som er avgjørende for offshorerederier som Havila Shipping. Dersom selskaper som Equinor og Aker BP bremser sine investeringer og leteaktivitet vil det etter hvert bli avgjørende for dem.
Dersom oljeselskapene kutter i investeringene og inntektene til selskaper som Havia faller, kan de bli nødt til å kutte kostnader. Det kan bety flere båter i opplag.
– Der vi kan kutte kostnader er å legge båter i opplag. Hvis dette vedvarer kan det bli noe vi vil vurdere, men det er for tidlig å si nå. Vi vil følge situasjonen tett, og gjøre interne vurderinger, sier Sævik.
Havila Shipping har for tiden tre båter som ligger i opplag.
– Pust med magen
Stig Eriksen, sjef for shipping, olje og gass i Sparebank 1 SR-Bank, sier det er vanskelig å vurdere situasjonen i dag. Han oppfordrer folk til å “puste med magen” og se situasjonen litt an.
Ettersom oljeselskapene har lagt planer på kort sikt tror han ikke at oljeservicenæringen vil merke noen store konsekvenser med det første. Men mye avhenger av hvor lenge situasjonen varer, sier han.
– Jeg har ment frem til i dag at oljeselskapene har lagt sine planer for 2020, og jeg tror det skal mye til før de gjør om på de. Men hvis situasjonen vedvarer så kan det påvirke planprosessene for prosjekter for neste år og fremover, sier Eriksen.
Tror fallet er midlertidig
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass mener det bratte prisfallet får begrensede langvarige effekter, ettersom de tror koronaviruset etterhvert vil blåse over, og Opec-landene og Russland returnerer til forhandlingsbordet.
– Det vi ser nå er strukturelt helt annerledes enn det vi så i 2014. Da var det en strukturell forandring i markedet blant annet som følge av amerikansk skiferolje og økt produksjon. Nå er det etterspørselen som midlertidig faller, sier Tommy Hansen.
The post Havila Shipping: – Ikke dette det vi hadde bruk for nå appeared first on SYSLA.
DNV GL, som hovedsakelig driver med godkjenninger og verifisering av båter, oljeplattformer og lignende, oppretter nå et såkalt venture investeringsfond.
Selskapet vil særlig investere i selskaper innen fornybar energi og digitalisering. Fondet vil investere mellom 5 og 20 millioner kroner i hvert selskap, og ta eierandeler på opp til 20 prosent. Målet er å ha investert i mellom 15 og 20 selskaper innen fire år.
Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere
Kaare Helle, som vil lede fondet i DNV GL, sier de vil fokusere på selskaper som vil bidra til å endre industrien, og måten vi bruker energi på.
– Det skjer nå ekstreme revolusjoner på to områder. Den ene revolusjonen er energiomstillingen, og den andre er den digitale revolusjonen i industrien. Når det er så mye endring ligger forholdene også til rette for stor vekst, sier Helle til Sysla.
Kaare Helle, direktør for DNV GL Ventures. Foto: DNV GL
Maritim sektor og fornybar
DNV GL startet som et selskap som godkjenner og sertifiserer båter og skip. Siden har de blitt store på det samme innen olje og gass, og senest også innen fornybar energi.
Helle sier selskapet vil trekke veksler på denne bagasjen når de velger hvilke selskaper de skal skyte penge i.
Reiser til Bergen
Neste uke drar helle til Bergen for å se nye selskaper presentere seg selv på den såkalte Demo-dagen til Vestlandets Innovasjonsselskap.
Helle sier det skjer mye interessant langs vestlandskysten. Hydrogen og karbonfangst og lagring er eksempler på områder de vil følge med på fremover.
Les også: Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp
Han viser til DNV GLs egne beregninger som viser at verden bil bruke mer fornybar energi fremover, og at hydrogen vil bli en viktig brikke i det.
– Når vi tror hydrogen blir viktig fremover, så tror vi også at det vil være gode investeringsmuligheter der. Og det skjer også mye interessant for eksempel på Mongstad, sier Helle.
Fremover vil fondet bruke energien på å kartlegge forskjellige interessante miljøer.
Fare for interessekonflikter
Ettersom DNV GL i all hovedsak driver med godkjenninger og klassifiseringer av andres utstyr og virksomheter, og er avhengig av å være en uavhengig tredjepart, er det en åpenbar fare for interessekonflikter når de nå skal gå inn som investor i tilstøtende virksomheter.
Les også: Norsk industri vil tjene på strengere klimakrav, ifølge ny rapport
Dette vil legge klare begrensninger på hva fondet kan investere i, sier Helle.
– Vi sertifiserer for eksempel vindturbiner, så vi kan ikke investere i det direkte. Men vi kan gå inn i ting som er rundt. For eksempel løsninger som optimaliserer driften, sier Helle.
Finansiering av grønn virksomhet har tidligere vært tema i Podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper appeared first on SYSLA.
DNV GL, som hovedsakelig driver med godkjenninger og verifisering av båter, oljeplattformer og lignende, oppretter nå et såkalt venture investeringsfond.
Selskapet vil særlig investere i selskaper innen fornybar energi og digitalisering. Fondet vil investere mellom 5 og 20 millioner kroner i hvert selskap, og ta eierandeler på opp til 20 prosent. Målet er å ha investert i mellom 15 og 20 selskaper innen fire år.
Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere
Kaare Helle, som vil lede fondet i DNV GL, sier de vil fokusere på selskaper som vil bidra til å endre industrien, og måten vi bruker energi på.
– Det skjer nå ekstreme revolusjoner på to områder. Den ene revolusjonen er energiomstillingen, og den andre er den digitale revolusjonen i industrien. Når det er så mye endring ligger forholdene også til rette for stor vekst, sier Helle til Sysla.
Kaare Helle, direktør for DNV GL Ventures. Foto: DNV GL
Maritim sektor og fornybar
DNV GL startet som et selskap som godkjenner og sertifiserer båter og skip. Siden har de blitt store på det samme innen olje og gass, og senest også innen fornybar energi.
Helle sier selskapet vil trekke veksler på denne bagasjen når de velger hvilke selskaper de skal skyte penge i.
Reiser til Bergen
Neste uke drar helle til Bergen for å se nye selskaper presentere seg selv på den såkalte Demo-dagen til Vestlandets Innovasjonsselskap.
Helle sier det skjer mye interessant langs vestlandskysten. Hydrogen og karbonfangst og lagring er eksempler på områder de vil følge med på fremover.
Les også: Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp
Han viser til DNV GLs egne beregninger som viser at verden bil bruke mer fornybar energi fremover, og at hydrogen vil bli en viktig brikke i det.
– Når vi tror hydrogen blir viktig fremover, så tror vi også at det vil være gode investeringsmuligheter der. Og det skjer også mye interessant for eksempel på Mongstad, sier Helle.
Fremover vil fondet bruke energien på å kartlegge forskjellige interessante miljøer.
Fare for interessekonflikter
Ettersom DNV GL i all hovedsak driver med godkjenninger og klassifiseringer av andres utstyr og virksomheter, og er avhengig av å være en uavhengig tredjepart, er det en åpenbar fare for interessekonflikter når de nå skal gå inn som investor i tilstøtende virksomheter.
Les også: Norsk industri vil tjene på strengere klimakrav, ifølge ny rapport
Dette vil legge klare begrensninger på hva fondet kan investere i, sier Helle.
– Vi sertifiserer for eksempel vindturbiner, så vi kan ikke investere i det direkte. Men vi kan gå inn i ting som er rundt. For eksempel løsninger som optimaliserer driften, sier Helle.
Finansiering av grønn virksomhet har tidligere vært tema i Podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper appeared first on SYSLA.
Markedet for offshorebåter som plattformskip (PSV) og ankerhåndteringsskip (AHTS) har sakte men sikkert tatt seg opp de siste årene, og mange båter har kommet ut av opplag.
Mens det i 2017 var 120 plattformskip i opplag i Nordsjømarkedet, er tallet i dag 35, ifølge Seabrokers.
For ankerhåndteringsskip er situasjonen den samme, med 42 slike skip i opplag i dag. Westshore har noe lavere tall, med henholdsvis 32 og 33 skip i opplag.
Spørsmålet er om disse båtene noen gang vil jobbe i offshorenæringen igjen.
Les også: Gjelden tynger offshore-rederier. Banker åpner for å ta over skip.
For små og for gamle
Dersom en båt skal tas ut av opplag må den gjerne fikses litt opp og få en ny klassifisering. For at det skal lønne seg må det være utsikter til kontrakter som kan rettferdiggjøre denne kostnaden.
Kenneth Rogne Johansen i Hagland Shipbrokers har liten tro på båtene som fortsatt ligger i opplag.
– Det som ligger igjen er mye dårlig. Det er for lite, det er gammelt, og dyrt å få ut. Ikke alt, men neste alt, sier Johansen.
Kenneth R. Johansen. Foto: Gerhard Flaaten
Det er de store plattformskipene det er etterspørsel etter, forklarer Johansen.
Et plattformskip regnes som lite dersom dekket er mindre enn 900 kvadratmeter. Båter med dekk på under 800 kvadratmeter er veldig vanskelig å omsette, sier Johansen.
For plattformskipene i opplag er snittstørrelsen 720 kvadratmeter.
Inge Moy. Foto: Westshore Shipbrokers
Heller ikke Inge Moy, analytiker i Westshore, tror det er særlig håp for offshore-skipene som fortsatt ligger i opplag, og antar at markedet kan se bort fra mesteparten av dem.
– Det er begrenset hva som kan komme ut i markedet, både for supply [plattformskip, journ.anm.] og ankerhåndtering. De beste av PSV-ene har blitt tatt ut, mens det er kun 4-5 AHTS-er som er klare kandidater for re-aktivering, sier Moy.
– Markedet blir ikke stramt før de er ute
Jone Sivertsen, assisterende daglig leder ved Seabrokers, er enig i at båtene som fortsatt ligger i opplag er små, og legger til at de gjerne har dårligere spesifikasjoner enn de som er i drift i dag.
Han har imidlertid ikke avskrevet dem helt ennå.
– De er jo i opplag fortsatt fordi de som eier dem, eller har pant i dem, har sett at det er en større sjanse for at den kan få et nytt liv i fart enn for at den må hugges. Så i utgangspunktet ser jeg på alle båtene som kandidater til å komme tilbake i markedet, sier Sivertsen.
Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp
Enn så lenge ligger båtene der som et ubenyttet alternativ.
– Markedet blir ikke skikkelig stramt før de kommer ut igjen. Hvis markedet kommer opp, så vil de bli tilbudt, mener Sivertsen.
Kan brukes til havvind og fiske
For rederne som eier båtene står det mellom et knippe alternativer: de kan gjøre båten klar for nye offshoreoppdrag, eller hugge den opp og spare seg opplagskostnadene. Et tredje alternativ er å bygge den om, eller selge den til redere i et annen segment.
Havila Princess ble for eksempel solgt til oppdrettsselskapet Bakkafrost i 2016, for å bli bygget om til avlusingsfartøy. Noen båter har gått til havvind-industrien, noen til akvakultur, mens noen båter har gått til offshoremarkedet andre steder i verden.
– Det finnes alternativ bruk, men de får jo ikke så mye for båtene. Det er ikke betalingsvilje, rett og slett, sier Sivertsen i Seabrokers.
The post Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen appeared first on SYSLA.
Havyard Ship Technology (HST), som driver verft i Leirvik i Sogn, har søkt om gjeldsforhandlinger etter Konkursloven.
Selskapet er en del av Havyard Group, som har hovedkvarter i Fosnavåg.
Ifølge en melding er ikke verftet i stand til å betjene gjelden til sine kreditorer. Selskapet vurderer at de ventede inntektene fra pågående prosjekter ikke vil være tilstrekkelig til å møte forpliktelsene til kreditorene fullt ut.
Jobbet med løsning siden november
Styreleder Vegard Sævik i Havyard Group sier selskapet har jobbet for å finne løsninger med kunder og kreditorer siden det i november i fjor ble klart at verftet var gått tom for penger.
Vegard Sævik, styredeler i Fjord1. Foto: Fjord1
– Siden det har vi jobbet med å sikre avtaler for det som ligger ved kaien, og sikre gjennomføring av resterende ordremasse. Men det tar alltid litt mer tid enn planlagt, og det ble vurdert at man måtte gå til dette skrittet, sier Sævik til Sysla.
Dermed valgte selskapet denne uken å søke om en offentlig gjeldsforhandling med kreditorene. Begjæringen ble levert til Sogn og Fjordane tingrett på tirsdag.
Sævik mener det ville blitt vanskelig for verftet å betjene all gjelden, ettersom kreditorene da måtte si seg villig til å vente på at prosjekter ble gjennomført før verftet kunne tilby dem noe.
Gjeldsforhandlinger ble dermed valgt som løsning for å prøve å sikre at kreditorene får en del samtidig som man unngår en konkurs.
Venter tap
Gjeldsforhandlingene det nå er bedt om vil kun omfatte de eksterne kreditorene til verft-selskapet Havyard Ship Technology (HST). I tillegg har HST er del interne kreditorer i konsernet, opplyser Sævik.
– Utfallet av forhandlingene er usikkert, fordi man er avhengig av å finne en løsning som de eksterne kreditorene aksepterer, sier Sævik.
Selskapet opplyser at de venter at gjeldsforhandlingene vil føre til tap både for morselskapet Havyard Group og søsterselskap i konsernet. De arbeider nå med å kartlegge hvilke virkninger forhandlingene vil få.
– Alternativet til ikke å finne en løsning er en konkurs, sier Sævik om forhandlingene.
Prosjekter som er under arbeid i selskapet New Havyard Ship Technology, som er et heleid datterselskap av Havyard Ship Technology, ventes ikke å påvirkes av forhandlingene.
Tapte egenkapitalen
Verftet har tapt penger på flere prosjekter. Både byggingen av brønnbåten Ronja Storm til Sølvtrans, og byggingen av en fiskebåt til et fransk rederlag gikk i minus.
Da selskapet konstaterte at egenkapitalen var tapt, var det byggingen av fem ferger for Fjord1 de konstaterte tap på.
Les også: Havyard har levert problemskip. – Klart det er betydningsfullt
I desember fikk Havyard-verftet en ny sjef. Gunnar Larsen ble administrerende direktør, etter at Geir Johan Bakke gikk av med umiddelbar virkning.
The post Havyard-verft i gjeldsforhandligner. -Måtte gå til dette skrittet. appeared first on SYSLA.
Høringen skjer etter at Ap, Sp og SV i november 2019 fremmet forslag i Stortinget om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.
Program:
10.45 – 10.49: Norsk olje og gass ved konstituert direktør ved driftsavdelingen, Øysten Joranger og leder for politikk og samfunnskontakt, Torbjørn Giæver Eriksen.
10.49 – 10.53: Norges Rederiforbund ved administrerende direktør Harald Solberg, direktør Viggo Bondi og seksjonsleder Thomas Saxegaard.
10.53 – 10.57: LO ved rådgiver Olav Lie og nestleder Peggy Hessen Følsvik.
10.57- 11.01: Norsk Sjømannsforbund ved direktør for politikk og myndighetskontakt, Stian Grøthe,og advokat Terje Hernes Pettersen.
11.01 – 11.05: Norsk Sjøoffiserforbund ved seniorrådgiver Jens Folland og administrerende direktør Hans Sande.
11.05 – 11.09: Det norske maskinistforbund ved administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson og politisk rådgiver Jørgen Andersen.
11.09 – 11.29: Felles spørsmål
The post Se høringen om norske arbeidsvilkår til sjøs direkte appeared first on SYSLA.
Tirsdag ble det kjent at bergensmilliardæren Frederik Mohn har kjøpt aksjer i Fjord1 for 360 millioner kroner.
Utviklingen kommer etter Mohn trakk seg fra styret i Fjord1 før jul. Mohns gikk ut av styret etter at sunnmørsrederen Per Sævik og selskapet hans Havila tok kontroll over Fjord1, og samtidig lanserte muligheten for en sammenslåing med Havila Kystruten.
Etter Mohn trakk seg fra styret har han kjøpt seg betydelig opp i Fjord1. Mens Mohn eide rundt åtte prosent av selskapet før jul, eier han nå etter to runder med kjøp nesten 20 prosent.
Vegard Sævik, styredeler i Fjord1. Foto: Fjord1
Styreleder i Fjord1, Vegard Sævik, har ikke snakket med Mohn siden han trakk seg fra styret, og kjenner heller ikke til at andre i Fjord1 har hatt kontakt med bergensmilliardæren. Nå håper han at de kan gjenoppta kontakten.
– Jeg vil jo håpe at en som eier tett på 20 prosent vil ønske å snakke med dem som er majoritetseiere, og at vi kan ha en relasjon fremover, sier Vegard Sævik til Sysla.
Han ser ikke bort fra at han vil ta kontakt i tiden som kommer.
– Det kan gjort hende at jeg vil prøve på det, sier Sævik, og legger til at han ikke har noe usnakket med Frederik Mohn.
Kan ikke analysere hjerter og nyrer
Per Sævik, leder Havila som eier majoriteten av aksjene i Fjord1, sier han ser positivt på Mohns kjøp av aksjer.
– Vi registrerer at Perestroika (Mohns selskap, red.anm.) har kjøpt en post av en viss størrelse. Vi tolker det som positivt, at han har tro på selskapet, sier Per Sævik til Sysla.
Han ønsker ikke å spekulere videre i hvorfor Mohn nå kjøper seg opp etter at han har trukket seg fra styret i selskapet.
– Det er en betydelig investering han gjør. Men jeg kan ikke analysere hjerte og nyrer til Fredrik. Han må nesten svare på det selv, sier Per Sævik.
– Er dette et fiendtlig oppkjøp?
Per Sævik. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
– Nei, det har vi ingen grunn til å mene noe om. Så lenge det er et offentlig selskap er det fritt frem for alle som vil til å kjøpe aksjer, sier han.
Heller ikke styreleder Vegard Sævik, som også sitter i styret i Havila og er sønn av Per Sævik, ser på oppkjøpet som en utfordring mot dem.
– Så lenge vi sitter på 66 prosent av aksjene gjennom Havila, og i tillegg gjennom avtalen med Vision Rigde kontrollerer 70 prosent, så er det vanskelig å kalle det fiendtlig. Han får jo ikke kontroll på selskapet, sier Vegard Sævik.
Frederik Mohn har ikke ønsket å kommentere saken til Sysla.
Få aksjer igjen til andre
En konsekvens av Mohns oppkjøp er at det blir lite Fjord1-aksjer igjen til å handles på det åpne markedet. Havila og Mohn kontrollerer nå tilsammen nesten 90 prosent av aksjene i Fjord1.
Vegard Sævik mener dette ikke er uvesentlig.
– Ja det har noe å si, det vil bli mindre omsetning på børsen. Men man kan jo ikke nekte folk å kjøpe aksjer i et børsnotert selskap, sier han.
Også Per Sævik trekker frem dette poenget.
– Det som kan være situasjonen er at hvis han (Mohn, red.anm.) sitter på 18 prosent, og vi sitter på 70, så blir det veldig lite aksjer i fri bevegelse. Det er nå en realitet, sier Per Sævik.
The post Sævik om Mohn: Håper vi kan ha en relasjon fremover appeared first on SYSLA.
