Seismikkselskapet Shearwater, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen, har blitt verdens største selskap innen maritim seismikk. Det brukes til å kartlegge havbunnen blant annet i leting etter olje og gass. I kjølvannet av oljenedturen var det tøffe tider i bransjen, men nå har markedet snudd. Ved starten av 2019 hadde Shearwater ni såkalte fartøymåneder med jobb for skipene sine, der en fartøymåned betyr at et skip har jobb i en måned. Ved starten av 2020 var dette tallet mer enn syvdoblet, til 65 fartøysmåneder. Den økte ordrereserven reflekterer ifølge selskapet en økende etterspørsel, men også at selskapets strategi om å kjøpe opp andre virksomheter har vært vellykket. – Det er et marked som er i en sakte forbedring, og så handler det også om størrelsen på selskapet, sier konsernsjef Irene Waage Basili i Shearwater til Sysla. Størst, men fortsatt mye i opplag Shearwater kjøpte i 2018 seismikkvirksomheten til Schlumberger for rundt fem milliarder kroner. Dermed tok selskapet over blant annet 10 nye seismikkskip. Onsdag melder selskapet at de har fullført kjøpet av fem seismikkfartøy fra det franske selskapet CGG. Bergensselskapet er dermed verdens største av sitt slag med til sammen 23 skip. På andreplass kommer Lysaker-baserte PGS med 13, mens Polarcus, med hovedkvarter i Dubai, er på tredjeplass med syv. Av Shearwaters 23 båter er det imidlertid fortsatt bare 10 som er i drift. Resten ligger i opplag, hovedsakelig i Farsund i Agder. Basili ser for seg at de kan ha 12 skip i drift i løpet av våren, ut fra det hun ser som sannsynlige kontrakter. Konsernsjef Irene Waage Basili i Shearwater. Foto: Adrian B. Søgnen Færre selskaper Analytiker Tommy Johannessen i Sparebank 1 Markets sier det har vært en god bedring i seismikkmarkedet i det siste. Bedringen skyldes en kombinasjon av høyere etterspørsel, samt at det nå er færre aktører i markedet. På ett år har flåten til to av fem hovedaktører i seismikkmarkedet blitt kjøpt opp. – Shearwater kløpte Schlumberger sin flåte i 2018, og fullførte transaksjonen for resten av CGG sin flåte i går, så nå er det bare tre nøkkelaktører igjen. Dette har vært en nøkkelfaktor for den rateøkningen vi har sett, sier Johannessen. Ifølge Johannesen økte ratene for seismikkundersøkelser med mellom 25 og 30 prosent i fjor. For 2020 venter han en videre økning på 15 prosent. Turte å satse Også Basili er enig i at oppkjøpene har hatt mye å si for utviklingen. Selv om etterspørselen etter seismikk har økt og selskapet har satt flere båter i drift det siste året, understreker hun samtidig at selskapet har “tatt ansvar” og strammet inn tilbudssiden gjennom å samle flere båter i samme selskap. – Vi kontrollerer en større del av flåten som kan komme ut i markedet, slår Basili fast. Hun gir honnør til eierne i Rassmussengruppen, GC Rieber og Schlumberger, som turte å satse penger i en nedgangstid. – De hadde et positivt syn på markedet, og var modige nok til å gå inn og ta grep. Det skal de ha, sier Basili.   The post Bergensrederi har nå syv ganger mer jobb enn i fjor appeared first on SYSLA.

Advarselen sendes ut etter at Iran har lovet å hevne USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani. I Persiabukta befant det seg mandag 45 skip som enten er norskkontrollert eller registrert i Norge, opplyste Rederiforbundet til Børsen.no. Les også: Oljeprisen stiger etter USA-angrep på iransk general i Irak Sjøfartsdirektoratet gjorde fredag en ny vurdering av situasjonen i Persiabukta, men endret ikke sikkerhetsnivået som alt er på det nest høyeste. Rederiforbundet mottok tirsdag advarselen fra USA, bekrefter direktør John Hammersmark i beredskapsavdelingen. Les også: Oljeprisen over 70 dollar – Det sier ikke stort mer enn Sjøfartsdirektoratet også sier – de ber om økt årvåkenhet og ekstra aktsomhet i regionen. Vi råder alle norske rederier til å bruke rapporteringssentrene når de skal inn og ut av området, sier han til E24. The post USA advarer skip i Midtøsten appeared first on SYSLA.

– Vi ser økt aktivitet og trenger derfor å ansette omtrent 50 nye personer i rederiet, sier mannskapssjef i Solstad, Børge Ivan Hansen til Sysla. På Facebook er Solstads innlegg om ny-ansettelsene delt 154 ganger. Tidlig på nyåret melder Solstad offshore at de skal ansette nye sjømenn «på norske betingelser». – Årsaken til at vi ansetter sjømenn på norske betingelser er at noen skip skal flagges om til NOR og noen tas ut av opplag, sier Hansen. På spørsmål om hvor mange, og hvilke skip, som skal tas ut av opplag, henviser Hansen til administrerende direktør, Lars Peder Solstad. Sysla har gjentatte ganger forsøkt å kontakte Lars Peder Solstad, viseadministrerende direktør, Sven Stakkestad, og finansdirektør, Anders Hall Jomaas, uten hell. Om skipene har ligget lenge, eller kort, er ikke kjent. – Det kan være skip som har ligget i opplag over vinteren. Den eneste jeg vet skal ut av opplag er Norman Seven, som har ligget i opplag siden 2016, sier leder for offshore i Hagland Shipbrokers, Kenneth R. Johansen, til Sysla. Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid Over en tredjedel i opplag Markedet for offshore supply-båter (OSV) har vært stigende i 2019 og ratene for både forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøyer har vært høyere, sammenlignet med året før. – Markedet ser ut som det skal bli bedre enn det har vært, forteller Johansen. «Ved å se inn i krystallkulen for 2020 ser det ut som de store og moderne forsyningsfartøyene vil være i stor etterspørsel, og det er grunn til noe optimisme», skriver Hagland Shipping i en rapport fra desember. Bedring i markedet, eller ikke, Solstad er i en dyp finansiell krise. Fra første, til og med, tredje kvartal i år tapte Solstad 1,8 milliarder kroner før skatt og en negativ egenkapital på minus 2,6 milliarder kroner og en gjeld på 34,3 milliarder kroner. Ved utgangen av tredje kvartal (28. november) så var 50 skip i opplag, av totalt 136 skip i flåten, ifølge rederiets kvartalsrapport. Det betyr over en tredjedel, omtrent 36,8 prosent, som er uten arbeid og drar penger ut av rederiets lommebok. Rederiet oppnådde imidlertid til deres fordel en betalingsutsettelse på betaling av lån og obligasjoner frem til 31. mars 2020. Skjebnedatoen nærmer seg med stormskritt. Les også: Solstad Offshore får utsatt skjebnedatoen «Mange nye kontrakter» I den siste tiden har Solstad blitt tildelt flere kontrakter i Nordsjøen og i utlandet. Disse omfatter, blant annet: Konstruksjonsfartøyet Normand Jarl for Repsol i Nordsjøen. Kontraktens varighet er på 105 dager og begynner mai. Konstruksjonsfartøyene Normand Baltic og Normand Australis for en ukjente kontraktører utenfor New Zealand og Papa New Guinea. Kontraktens varighet er på 60 dager og starter i januar. Et ikke-bestemt ankerhåndteringsfartøy i for et stort, men ukjent, oljeselskap i Brasil. Kontraktens varighet er på seks måneder og startet i desember 2019. Ankerhåndteringsfartøyet Normand Ranger for Technip FMC i Nordsjøen. Kontraktens varighet er på 80 dager pluss opsjon og starttidspunkt er ikke kjent. Bareboat-kontrakt (leie av skip uten mannskap, jour.anm) for kabelleggingsfartøyet DLB Norce Endeavour for Saipem Portugal. Kontraktens varighet er fra 2. januar til 31. mai, med en opsjon på ytterligere fem måneder. Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen Rederienes gjeldskrise som følge av oljekrisen har vært tema i Det vi lever av. Hør den under, eller der du vanligvis hører podkaster. The post Solstad tar skip ut av opplag og ansetter 50 nye norske sjømenn appeared first on SYSLA.

GC Rieber Shippings datterselskap Shearwater Geoservices har blitt tildelt en 3D seismikk-kontrakt av FAR Gambia Ltd. Kontraktens varighet er på én måned og skal dekke blokk A5 utenfor Gambia i Afrika. Verdien av kontrakten og starttipspunkt er ikke kjent, men det er seismikkskipet WG Amundsen som skal benyttes i kontrakten. Les også: Sju norske skip i Persiabukta – sikkerheten vurderes The post Dette skipet skal skyte data i Gambia appeared first on SYSLA.

En stigende oljepris og økende aktivitet i oljenæringen gjorde at Norges største skipsverft spesialiserte seg tungt på offshorefartøy. Aas Mekaniske Verksted (Aas Mek.) på Vestnes, mellom Ålesund og Molde, lot seg imidlertid ikke lokke utpå, men valgte en annen næring som har opplevd stor vekst de siste årene. Det har de tjent godt på. – Vi har aldri satset mot offshorenæringen, selv om vi har såvidt vært inne på tanken. Vi har vært tro til spesialiseringen på brønnbåter og det har vært vår styrke, sier Halvard Aas til Sysla, som er daglig leder og tredje generasjon i familie-verftet som Halvard eier sammen med Frode Johan Aas (38), Hans Inge Aas (35), Bjørn Inge Aas (37) og Kim Andre Kirksæther Aas (38). Brønnbåter er fartøy bygget for å transportere levende fisk og smolt til og fra fiskeoppdrett, samt utføre avlusing og andre støtteoppgaver. En gjennomgang Sysla har gjort, viser at Norges største verft har tapt 7,6 milliarder kroner på oljekrisen. En analytiker ser mørkt på lønnsomhetsutviklingen og mener det ikke er noen selvfølgelighet at verftene overlever. Les saken her 246 millioner kroner Mellom 2014 og 2018 har Aas Mek. hatt et akkumulert resultat før skatt på 246,6 millioner kroner. I samme periode hadde Norges største verft til sammen et resultat før skatt på minus 7,6 milliarder kroner. På Syslas oversikt over hva Norges største skipsverft har tjent under oljekrisen, kommer Aas Mekaniske Verksted klart best ut. – Perioden 2014 til 2018 har vært en god periode med bra aktivitet. Aktiviteten har gått opp og ned, som det gjør i skipsbygging, men vi er fornøyde, sier Aas. Det høyeste resultatet var i 2017. Da hadde verftet en omsetning på 366 millioner kroner og satt igjen med et overskudd før skatt på 114 millioner kroner. – Årsaken til det høye resultatet i 2017 var en konsekvens av flere ekstraordinære faktorer, selv om det året selvsagt var et bedre år enn vanlig, forklarer Aas. Aas Mek. Verksted. Foto: Aas Mek. Ridd laksebølgen Årsaken til suksessen kommer som en konsekvens av deres satsing på brønnbåter til lakseoppdrett. – Vi har investert jevnt og trutt for å tilpasse oss utviklingen i brønnbåtnæringen, sier Aas. Verftets desidert største kunde i over 20 år, Sølvtrans, har bygget seg opp til å bli verdens største brønnbåtrederi. 15 av rederiets 21 båter kommer fra Aas Mek. – Sølvtrans er en kunde som har betydd veldig mye for vår aktivitet ved verftet og utvikling av stadig nye brønnbåt-design og løsninger, sier Aas. Lakseoppdrett i Norge har tatt seg opp gradvis fra 737 tusen tonn i 2008 til 1,28 millioner tonn i 2018, og prisene begynte å stige kraftig fra 2012. Aas Mek. har imidlertid sett mot laksenæringen lenger enn det. – På slutten av 80 tallet leverte vi vår første brønnbåt, og siden 2000 har det omtrent vært det eneste vi har holdt på med, utenom en del tankbåter. Produksjonen av brønnbåter har imidlertid spredt seg, som følge av bortfallet av etterspørsel fra offshore-segmentet. – Vi har merket økt konkurranse etterhvert som de andre verftene mistet oppdrag mot offshore og flere verft har begynt å bygge brønnbåter. De høye profittmarginene i brønnbåt-rederiene er tema i den siste episoden av Det vi lever av. Hør den her, eller der du ellers hører podkaster: ?  Opp mot 300 ansatte Antall tilsatte ved verftet varierer i takt med aktiviteten på verftet, og Aas forteller at når aktiviteten er på topp, er de opp mot 300 folk. – Sysselsettingen varierer selvsagt med aktiviteten. I dag er vi 60 ansatte, og når vi har høy aktivitet er vi opp mot 250 til 300 folk innenfor gjerdene. Vi er helt avhengige av å kunne leie inn ekstra mannskap fra underleverandører lokalt og utenlandske for å ta toppene. Innleie av arbeidskraft har vært gjenstand for en rekke offentlige diskusjoner, og høsten 2019 fikk debatten nytt bensin på bålet etter at Fellesforbundet vedtok et krav om å si opp EØS-avtalen, som tilrettelegger for innleie av arbeidskraft. Halvard Aas er nestleder i bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft, som i sin tid gikk til sak mot statens foreslåtte krav om økte vilkår for utenlandsk arbeidskraft, som de fikk medhold i EØS-organet ESA. Rekordstor ordrebok På spørsmål om fjorårets resultat vil svarer Aas noe beskjedent. – 2019 blir et greit år, ikke noe voldsomt, men relativt akseptabelt. Selv om fjoråret ikke blir noe rekordår, ser Aas lyst på fremtiden. Oppdrett til havs vil av all sannsynlighet øke med årene som kommer, og Aas mener de allerede er rustet for den utviklingen. Les også: Se kart: Her kan det bli oppdrett til havs – Fremtiden ser lys ut for vår del. Selv med vekst innen oppdrett til havs, så kommer de brønnbåtene vi produserer nå til å være etterspurt i mange år fremover. Båtene våre høy sjø, så det vil ikke være store endringer fra de beskyttede områdene de er i dag til havet, sier Aas. Verftet har i hvert fall de kommende årenes arbeid allerede planlagt, med en rekordstor ordrebok. – Vi har i dag en ordrereserve på godt over to milliarder kroner, den høyeste noensinne, i en tidsperiode på tre til fire år frem i tid, sier Aas. The post Dette brønnbåt-verftet tjente nesten en kvart milliard under oljekrisen appeared first on SYSLA.

En gjennomgang Sysla har gjort av norske skipsverfts regnskaper mellom 2014 og 2018 bekrefter det som lenge har vært kjent: Oljekrisen har vært, og er, blytung for norske skipsverft. – Det er ikke noen tvil om at verftene fremdeles er i en omstillingsprosess, men jeg er overrasket over at tallene er så røde, sier bransjesjef for maritim bransjeforening i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll. Analytiker og seniorøkonom i Menon Economics, Anders Merckoll Helseth, er bekymret over tapene verftene har tatt og lønnsomhetsutviklingen etter oljekrisen. – Lønnsomhetsutviklingen vil bli en utfordring for verftene og kan bli katastrofal og kroken på døren for mange. Alle de største, som Havyard, Ulstein, Vard og Kleven, sliter. Administrerende direktør i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, har tidligere uttrykt irritasjon over at mange for tidlig friskmeldte den norske verftsindustrien. Kraftig omsetningsfall Da oljeprisen stupte i 2014 og etterspørselen etter offshore-skip forsvant over natten, måtte mange verft ta store tap på påbegynte prosjekter. – Mange av de største tapene verftene har tatt var på grunn av enkeltordre som bortfalt. Som for eksempel Kleven Verft, som tapte nærmere en kvart million kroner på én ordre, forteller Lars Gørvell-Dahll. Lars Gørvell-Dahll er bransjesjef for maritim bransjeforening i Norsk Industri, og har fulgt med på verftsnæringen i mange år. Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri. Foto: Gerhard Flaaten Det akkumulerte tapet før skatt for perioden 2014 til 2018 er 7,59 milliarder kroner for verftene i Syslas liste (se listen lenger ned i saken). Det er imidlertid ikke tapene bransjesjefen er mest uroet over. – Mer overraskende er det at omsetningen har gått såpass mye ned. Totalvolumet i antall ordre er ganske høye på skipsverftene, nokså lik hva den var i 2014. Den totale omsetningen for verftene i listen falt 9,4 milliarder kroner fra 2014 til 2017. I  2018 gikk den noe opp igjen. Les også: Dette er fjorårets mest leste saker Sysla har, i samråd med Gørvell-Dahll, valgt ut de største skipsverftene i Norge som bygger skip over 40 meter. Verft som ikke har sammenhengende regnskap mellom 2014 og 2018, samt verft som ikke bygger, eller har bygget, nybygg, er ikke inkludert i oversikten. Verftene i listen bygger nye skip, men gjør også service, vedlikehold og ombygginger på eksisterende skip. – Ingen selvfølgelighet at verftene overlever Anders Helseth er analytiker og jobber med å kartlegge verftenes økonomiske situasjon og utvikling. Nylig har han gjennomgått verftenes regnskapstall og laget prognoser på tallene for 2019 og 2020. Funnene hans er at verftene er at aktiviteten i verftene er på god vei oppover, men at utviklingen i lønnsomhet ikke vil være tilstrekkelig for å dekke under de tapene verftene har måttet ta. Anders Merckoll Helseth. Foto: Menon Economics – Det er ingen selvfølgelighet at verftene overlever denne krisen. Mange av verftene er helt avhengige av frisk egenkapital for å kunne høste fruktene av de læringskostnadene som har påløpt i omstillingen, sier Helseth. Opplæringskostnadene Hefseth snakker om, er omstillingen fra offshore-skip til passasjerskip, fiskeskip og ferger. Lavere lønnsomhet kan bety kroken på døren Bransjesjef Gørvell-Dahll sier til Sysla at han har vært overrasket over verftenes raske omstilling til nye typer fartøyer. Men, omstillingen har kostet verftene dyrt, og blant annet Kleven Verft, Havyard Ship Technology og Vard Group har alle ingen eller negativ egenkapital. – Omstillingen skjedde overraskende raskt, men det er ingen grunn til å friskmelde verftene av den saks skyld, forteller Gørvell-Dahll. Helseth forklarer at verftenes nye fartøyer ikke vil være god medisin, ettersom lønnsomheten er lavere og kundene har større forhandlingsmakt  enn hva offshore-rederiene hadde overfor verftene. – Med offshore-fartøyene hadde verftene en bedre forhandlingsposisjon siden skipene var så lønnsomme for rederiene, men på de nye skipene har kundene et klart høyere prispress – lønnsomheten synker derfor, sier Helseth. De store tapene, sammen med ingen, eller lav, egenkapital, og lavere lønnsomhet på nye skip, mener Helseth kan bli kroken på døren for flere av verftene dersom eierne ikke har vilje eller mulighet til å skyte inn frisk egenkapital. Italienerne har troen Den største taperen av de norske verftene er Vard Group. I perioden 2014 til 2018 tapte den norske virksomheten i konsernet 5,2 milliarder kroner. Slike tap går sjeldent uten konsekvenser. I år har Vard stengt ned to av sine fem norske verft, Aukra og Brevik. Totalt står 186 ansatte uten jobb når verftene nå legges ned, dersom ingen andre kommer inn på eiersiden. Vard ble kjøpt opp under oljekrisen av det Italienske verftskonglomeratet Fincantieri. I 2018 tapte Vard 1,8 milliarder kroner og raderte all egenkapital i selskapet. Fincanteri måttet stille med kapitalsikring og Vard meldte i en pressemelding at eieren har stilt en trekkfasilitet overfor sitt norske datterselskap ved behov. – Det er tydelig at Vards Italienske eier Fincantieri tror på fortsettelsen ettersom de stadig sprøyter mer penger inn i den norske driften, sier Helseth. – Omstilling tar tid Et av de flere familieeide skipsverftene i Norge, er Ulstein Group. Administrerende direktør,  Gunvor Ulstein, har uttrykt irritasjon over at mange har friskmeldt den norske verftsnæringen ettersom de har klart å skaffe seg nye ordre etter oljekrisen. I et intervju med Vikabladet forteller Ulstein om situasjonen i dag. – Vår viktigste prioritering er å komme oss gjennom omstillingen. Allerede i 2016 var det noen som mente at store deler av den maritime klyngen var kommet gjennom omstillingsarbeidet. En ting er å komme dit at en klarer å få nye kontrakter i nye markeder. Men – en skal også klare å gjennomføre de. Omstilling tar tid, og det er kostbart, sa Gunvor Ulstein til Vikabladet. I perioden 2014 til 2018 tapte Ulstein Group 1,2 milliarder kroner før skatt, og i utgangen av 2018 hadde selskapet 608 millioner kroner i egenkapital. – Vi har navigert oss inn i nye markeder, gjort oss kjent med ny typer kunder, og vi har skapt nye produkter. Det sier seg selv at denne omstillingen har vært krevende, og vi må tilbake til 1980-tallet for å finne noe i nærheten. Den gangen falt også bygging av offshoreskip vekk, sa Ulstein. Gunvor Ulstein. Foto: Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll / Vikebladet Vestposten. Samme ordrenivå som i 2014 Det har ikke blitt bygget noen, som Gørvell-Dahll eller Helseth er kjent med, offshore-skip på norske verft siden oljekrisen startet. Aktiviteten i ordreverdi har imidlertid tatt seg gradvis opp, og per 1. juli 2019 var den omtrent det samme som ved inngangen til 2014. – Utviklingen i ordrebøkene viser at nivået er klart lavere enn hva det var på 2000-tallet, men omtrent det samme som var i 2014. I starten 2017 var totalen på 23 milliarder kroner, i 2018 27,6 milliarder kroner, i 2019 på 40 milliarder kroner og per 1. juli 2019 var den på 33,5 milliarder kroner, sier Helseth. Økningen i omsetning for norske skipsverft vil i 2019 være fire prosent i 2019 og 11 prosent i 2020, i følge Helseth og Menon Economics prognoser. Prognosene er basert på ordrebøker og verftenes inspill til analysebyrået. I motsetningen til Helseth, ser bransjesjef Gørvell-Dahll lysere på fremtiden. – Min tro er at verftene nå har lært, de har kommet seg gjennom tøffe tak, og de vil gjennom tøff innsats få sorte tall om ikke lenge, skriver Gørvell-Dahll i en epost. – De nærmeste årene vil gi masse arbeid for å bygge om og bygge nytt for å redusere klimautslipp. Det vil gagne både verft og utstyrsleverandørene, avslutter han. ?      The post Norges største skipsverft har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen appeared first on SYSLA.

– Vi følger situasjonen nøye, og selv om vi ikke har planer om å endre sikringsnivået nå, kan dette endre seg raskt. Vi vil da orientere om dette, sier avdelingsdirektør for operativt tilsyn Alf Tore Sørheim i Sjøfartsdirektoratet til Aftenposten. Siden i sommer har beredskapsnivået i området være «spenningsnivå 2, noe som innebærer at fartøyer og rederier må utvise årvåkenhet og bruke en rekke sikkerhetstiltak. Slår av GPS-en Lørdag kveld var det svært tett mellom skipene i Hormuzstredet, hvor en femtedel av verdens olje fraktes. 30 av tankskipene som lørdag kveld seilte gjennom stredet, hadde slått av transponderne og GPS-signalene, skriver Aftenposten. Hensikten er å unngå sporingssystemene og gjøre det vanskeligere for Iran og iranske støttespillere å planlegge angrep. 1700 anløp i året Om lag 1700 ganger i året har norskkontrollerte skip anløp i Persiabukta, ifølge tall fra Rederiforbundet. I alt var det lørdag kveld ifølge Sjøfartsdirektoratet fire norskregistrerte skip i Persiabukta. I tillegg var det minst tre skip som eies av norske redere som ikke er registrert i Norge. Situasjonen i Persiabukta og Hormuzstredet endret seg etter at USA fredag drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep ved den internasjonale flyplassen i Bagdad.    I The post Sju norske skip i Persiabukta – sikkerheten vurderes appeared first on SYSLA.

– Kapteinen opplyste over høyttaleranlegget at noen ventiler hadde blitt slått inn av de høye bølgene. Det sier John Vidar Skogstad fra Kristiansand som var passasjer om bord. Bølgehøyde under overfarten ble opplyst til passasjerene å være opp til sju meter. – Selv har jeg sittet godt i en liggestol, og har ikke merket noe ubehag av været, forteller Skogstad. Vindu knust En vindu, som kalles «ventil», på babord sida på broa på Superspeed 1 ble natt til fredag slått inn av en bølge. – Ventilen ble slått inn av en bølge rundt én time før båten ankom Kristiansand, opplyser Nina Moland Andersen, salgs- og markedssjef i Color Line. Hun sier at det var 30 sekundmeter vindstyrke da hendelsen inntraff. Rekvirerte taubåt Som følge av hendelsen reduserte Superspeed, som hadde 576 passasjerer og 192 biler om bord, farten. Samtidig ble det også rekvirert en taubåt. – Superspeed gikk for egen maskin hele veien til Kristiansand. Taubåten fulgte Superspeed parallelt – for sikkerhets skyld, sier Andersen. Situasjonen førte til at båten ble en halv time forsinket. Superspeed la til kai klokka 00.30. Morgenavgang kansellert Overfarten fra Kristiansand til Hirtshals fredag morgen klokka 08.00 er kansellert. Det samme gjelder returen fra Hirtshals som skulle gått 12.15. Avgangen 16.30 fra Kristiansand, med retur 20.45 fra Hirtshals, er foreløpig ikke berørt. Skadeomfang uavklart Teknisk personell skal fredag undersøke skadene forårsaket av bølgen. Skadeomfanget og konsekvensene av skadene er fredag morgen uavklart. 376 gjester er berørt av kanselleringen fredag. Les også: Clarksons-topp anklaget for bestikkelser The post Vindu på Superspeed knust av bølge – morgenavgangen kansellert appeared first on SYSLA.

Administrerende direktør i skipsmeglings-konsernet Clarksons Dubai-kontor, Essam Bella, er av egyptiske myndigheter anklaget for å ha betalt bestikkelser i forbindelse med to kullfrakt-kontrakter. Egyptiske medier har meldt at landets kontrollmyndigheter tok Bella på fersken å gi 2.500 dollar til Mohammed Zaki Fawzi, som er sjef for et av Egypts største statlige kjemikalie-selskaper. Bella og Fawzi skal være arrestert, i følge medier. – Clarksons har blitt gjort oppmerksom på nyhetene i Egypt og undersøker nå saken, sier selskapet til Tradewinds. – Clarksons har klare og strenge retningslinjer for forretningsskikk. Situasjonen er for tiden uklar, og på dette tidspunktet kan ikke Clarksons kommentere ytterligere, sa selskapet videre. Bella har vært viktig i skipsmegler-selskapets opprettelse i Dubai på 2000-tallet, som i dag er den fjerde største i Clarksons-konsernet. Fawzi ble umiddelbart sparket fra det nasjonale selskapet, men Bellas skjebne er enda ikke klar. Les også: To bulgarske menn antas omkommet i Norskehavet – søket avsluttet The post Clarksons-ansatt anklaget for bestikkelser appeared first on SYSLA.

De to mennene falt over bord omtrent 400 kilometer sørvest for Bodø. Det er dårlig vær i området og bølger på opptil ti meter. Hovedredningssentralen fikk melding om hendelsen litt over klokken 11.30 torsdag formiddag. De to savnede mennene er bulgarske borgere. SeaKing-helikopteret har observert to livbøyer, ett med lys og ett uten, men de to savnede mennene var ikke funnet ved 18.30-tiden torsdag. Ved 18-tiden ble helikoptersøket midlertidig avsluttet på grunn av været. Skulle etterfylle på Heidrun – Planen var å etterfylle drivstoff på Heidrun-plattformen, men det er opp mot orkans styrke i kastene, så det måtte vi gi opp, sier vakthavende redningsleder Jan Eskil Severinsen ved Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB. Nå reiser helikopteret tilbake til Ørland flystasjon for å fylle drivstoff. Deretter vil det bli tatt en ny vurdering om søket skal fortsette. – Nå drives søk kun fra skipet de to falt fra. Det fortsetter til klokken 20 torsdag kveld, sier Severinsen. Ti meter høye bølger Mannskapet kastet ut flytemidler og markeringsbøyer, men det er usikkert om de to savnede fikk tak i dem. De to savnede jobbet på dekk da de falt over bord. Etter det HRS har fått opplyst, skal de to verken ha redningsvest eller redningsdrakt – kun ordinære arbeidsklær. – Dette er et stort fraktefartøy på 186 meter, og det er veldig dårlig vær og vanskelig å manøvrere et så stort og tungt fartøy, så det er krevende forhold der ute, sier redningsledelsen. Langt ut i Norskehavet Skipet er lokalisert rundt 180 nautiske mil vest av Sandnessjøen og ligger med andre ord langt ute i Norskehavet. Et Orion-overvåkingsfly fra Andøya er i beredskap for å bidra i søket, men værforholdene har gjort at det ikke vil bli satt inn i søket. Ifølge Marine Traffic er lasteskipet Stara Planina på vei fra Murmansk i Russland til Constanta i Romania, skriver VG. Skipet er eid av det bulgarske shippingselskapet Navibulgar, som er blant de største shippingselskapene i Bulgaria. Selskapet har 46 bulkskip, blant dem Stara Planica, som ble bygget i 2007. Stara Planica er registrert på Malta. NTB har forsøkt å komme i kontakt med det bulgarske rederiet, men har ikke lykkes. Stormsenter i Norskehavet Et stormsenter ligger for tiden ute i Norskehavet og er ventet å treffe norskekysten fredag. Store deler av landet vil oppleve kraftige vindkast, og det er sendt ut farevarsel flere steder. Allerede torsdag har været ført til innstilte ferger, stengte fjelloverganger og oversvømmelser. The post To menn over bord fra skip i Norskehavet – dårlig vær i området appeared first on SYSLA.