Kategoriarkiv: Maritim

Han starter dagen i sjefsstolen til Bergen Group

Torgeir Nærø inntar rollen som ny konsernsjef fra i dag, og overtar etter Hans Petter Eikeland. Han går inn som toppsjef for et konsern med i overkant av 200 ansatte. Det var i midten av oktober det ble kjent at Eikeland gir seg som konsernsjef, og i stedet er foreslått som styreleder i selskapet han har ledet siden høsten 2015. Torgeir Nærø (51) er siviløkonom fra NHH og er i tillegg utdannet mariningeniør fra Bergen. Tar steget opp fra datterselskapet Han kommer fra jobben som administrerende direktør i det heleide datterselskapet Bergen Group AAK,  som Bergen Group kjøpte i vår etter å ha innledet samarbeidet i begynnelsen av februar. Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser, Den operasjonelle aktiviteten til Bergen Group ASA er i all hovedsak i de to heleide datterselskapene Bergen Group Services AS og Bergen Group AAK AS. Men opprydningen har også gitt plussresultater, og konsernet hadde en samlet omsetning på rundt 300 millioner kroner i 2016. -Bergen Group har med Hans Petter Eikeland ved roret lykkes med å etablere en veldig spennende plattform som gir muligheter for videre vekst. Nå gleder jeg meg til å arbeide sammen med de ansatte og med styret i prosessen med å forsterke denne veksten ytterligere, sier konsernsjef Torgeir Nærø i en pressemelding. – Videreutvikle konsernet Påtroppende styreleder Hans Petter Eikeland uttaler i samme melding at han er godt fornøyd med at styret har hentet inn Nærø til å overta konsernsjef-rollen. -Torgeir Nærø har en sterk kompetanse og et godt etablert nettverk som vil være viktig i den videre utviklingen av konsernet. I tillegg har han tilegnet seg en solid strategisk og operasjonell forståelse av konsernets etablerte målsettinger. Dette sikrer at vi opprettholder vår fremoverlente vekstrategi på en trygg og effektiv måte, sier Eikeland.

Fra minus til pluss for Wilson

Det gjorde at resultat før skatt også endte på plussiden i tredje kvartal. For neste kvartal forventer selskapet økt inntjeningsnivå og resultat fra drift. Dette fordi fjerde kvartal normalt er preget av høyere aktivitet og ratenivået tidlig inn i kvartalet har vist en bedring, ifølge kvartalsrapporten. Wilson resultat 3. kv. (i mill. euro)  20172016 Driftsinntekter34,630,9 Driftsresultat (ebitda)8,64,2 Resultat før skatt2,2-2,8

– Å redde et menneskeliv er en ubeskrivelig følelse

– Du har vært maskinist om bord på en Redningsskøyte siden desember 1998. Hvorfor har du valgt dette yrket? – Faren min jobbet på sjøen, og det var litt derfor at også jeg ville ut på sjøen. Og så ble det maskinist fordi jeg er mer glad i maskiner, enn å navigere. Jeg har ansvaret for alt det tekniske om bord på Redningsskøyten, sier maskinist Erik Bustgaard til BT. Hva er det beste med jobben? – Det er en veldig spennende jobb. Dagene er veldig ulike, og kan være alt fra kjempeharde til rolige. Men det aller beste med jobben er å gjøre noe nyttig og hjelpe andre. Å redde et menneskeliv er en ubeskrivelig følelse. Hva slags type oppdrag har dere? – Alt fra folk som får motorhavari eller setter fast tauet i propellen, til ambulansekjøring og fiskebåter som får motorstopp langt vest i havet. På slike oppdrag kan det gå et døgn før vi er tilbake, og da blir alt satt litt på hodet. Hva er det som har gjort mest inntrykk i løpet av årene du har jobbet på Redningsskøyten? – Det er uten tvil «Rocknes»-forliset for 13 år siden. Det er absolutt det verste og mest utfordrende jeg har vært med på. Vi var tilfeldigvis i området da Mayday-meldingen kom, og var først på stedet. Vi så hele båten tippe rundt. Det var heftig og et voldsomt syn. Hva gjorde dere da? – Det var helt uvirkelig, men vi handlet på instinkt. Vi kjørte rett mot båten og visste samtidig at dette her kom til å gå virkelig galt. Det tok ikke lang tid før vi hørte skrik fra sjøen, og folk som hamret på skroget fra innsiden. Vi reddet seks personer opp fra det iskalde vannet. Vi visste at det sto om minutter og at marginene var små. De var kalde og den ene hadde knekt foten. Men ellers gikk det bra med dem. 19. januar 2004 forliste det 166 meter lange lasteskipet Rocknes i Vatlestraumen like sør for Bergen. 18 mennesker omkom. Arkivfoto: Rune Nielsen Som første redningsinstans på ulykkesstedet fikk dere i oppdrag å koordinere redningsarbeidet. Hvordan var det? – Vi var bare to mann om bord i Redningsskøyten «Odd Fellow II». Det var veldig slitsomt, og vi var glad og lettet da Kystvakten tok over. Vi ble da satt til å søke, og holdt på hele natten og dagen etter. Det ble ikke tid til mye hvile da det sto på. Erik Bustgaard (nr. tre fra høyre) og skipsfører Frank Eines (nr. to fra høyre) sammen med syv av dem som ble reddet da Rocknes kantret. Arkivfoto. Redningsselskapet Hvordan påvirker en slik hendelse deg? – Det går ikke an å forberede seg på slike ting, selv om vi øver mye og har prosedyrer vi følger. Det setter sine spor. Men jeg har ofte tenkte på at det var seks personer til som kunne ha druknet den dagen. Det er en god følelse å vite at du har reddet liv. Har du noen gang angret på yrkesvalget? – Nei, Jeg trives så godt med jobben at jeg ikke har vurdert noe annet. Vi jobber 28 dager på og 28 dager av, og det passer meg perfekt. Da får jeg mye tid til familien min når jeg er hjemme. Familien min er også stolt av meg og jobben min, og barna mine synes det er kult at jeg jobber på Eliasbåten.

Verfts-leveringer trakk opp omsetningen i norsk industri

Dagens nyhetsbrev Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som trekker opp omsetningen. Dette skyldes flere store leveranser som var ferdigbygget i løpet av dette kvartalet, melder NTB. På løpende bånd har flere verft levert servicebåter til oppdrettsnæringen. Produsenter av fiskefôr bidro også til omstningsvekst. Den siste måneden var det imidlertid en nedgang i omsetningen for norsk industri, og næringsgruppene maskinindustri, metallvareindustri og maskinreparasjon- og installasjon opplevde en nedgang i tredje kvartal. Disse næringene retter seg hovedsakelig mot olje- og gassindustrien. Ulstein Verft meldte imidlertid i dag om ny kontrakt på design og bygging av polarskip. Ekspedisjonsskipet skal leveres fra verftet i Ulsteinvik i første kvartal 2020, og i avtalen ligger også opsjoner på ytterligere to skip. Det er godt nytt for skipsbyggerne som har hatt offshorefartøy som sitt store marked. Med oljekrisen falt etterspørselen etter slike fartøy som et lodd. Ifølge offshore-sjef Erik Tønne i Clarksons Platou gikk det ti år før byggingen av oljeservice-båter tok seg opp igjen, sist vi hadde en offshore-krise som kan sammenlignes med denne. På riggsiden tok det 20 år. Få også med deg: Nye krav til universell utforming kan føre til at det eldste hurtigruteskipet Lofoten må pensjoneres når den nye anbudsperioden trer i kraft fra 2020. Når tørrlastindeksenstiger, blir det automatisk sendt færre skip til opphugning, slik som nå. Bimco antar at flåten stiger tre prosent i 2017, skriver Shippingwatch. Konstruksjonsfartøyet Southern Ocean har vært på en langsiktig kontrakt med Fugro siden skipet ble levert i 2010. Nå er det levert tilbake til Oceanteam. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

Ulstein Verft skal designe og bygge polarskip

Det nye fartøyet vil bli bygd på Ulstein Verft i Ulsteinvik, og skal leveres første kvartal 2020. I avtalen ligger også opsjoner på ytterligere to skip. – Vi setter pris på å bli valgt som partner for dette spennende prosjektet, sier Gunvor Ulstein, konsernsjef i Ulstein Group i en pressemelding. Høy isklasse Skipet får skroglinjeformen X-Bow, og er utviklet for polare forhold. Den bakoverlente baugen er Ulsteins designkjennetegn, og skal sørge for drivstoffeffektivitet samtidig som den forbedrer passasjerenes komfort i røff sjø. Skipet har også en svært høy isklasse for å kunne komme seg langt inn i polare strøk. Det har store tanker for drivstoff og drikkevann, noe som gjør at det kan gjennomføre lengre operasjoner i fjerntliggende områder. – Dette blir et toppmoderne fartøy, og vi er veldig glade for å jobbe sammen med Ulstein og deres team av dyktige ingeniører og designere når vi nå utvider flåten vår. Det nye skipet blir sentralt for vår langsiktige vekst, sier Sven Lindblad, som er konsernsjef i Lindblad i meldingen. Satser på cruise og ekspedisjon Kontraktsverdien er ikke oppgitt. I mai varslet Ulstein Verft at det var inngått en intensjonsavtale for bygging av ett eller flere ekspedisjonscruiseskip. Ulstein skal også levere til opptil ni nye cruiseskip som bygges av China Merchant Group. Året før meldte verftsgruppen at de håpte nettopp slike fartøy skulle snu de røde tallene.

Dette skipet er levert tilbake fra Fugro etter syv år

Skipets kontrakt varte i utgangspunktet til slutten av 2018. Men i dag er skipet levert tilbake til Oceanteam, heter det i en melding fra selskapet. Fartøyet vil likevel være tilgjengelig for jobber om Fugro trenger det innenfor den opprinnelige kontraktsperioden. Eierne og Fugro er nå i gang med å markedsføre skipet globalt. CSV Southern Ocean eies av et felles selskap (joint venture) mellom Bourbon Offshore Norway og Oceanteam. Fugro forlenget nylig kontrakten med DOF sitt konstruksjonsfartøy Skandi Carla.

Det eldste hurtigruteskipet må kanskje pensjoneres

MS Lofoten ble erklært verneverdig av Riksantikvaren i 2001, og det er derfor ingen selvfølge at skipet kan endres på, melder NRK. Siden 1964 har skipet gått jevnt og trutt langs norskekysten. Det er det eldste og minste av hurtigruteskipene. For mange er MS Lofoten selve symbolet på hurtigruta og samferdselshistorien mellom Bergen og Kirkenes. MS Lofoten er det eneste gjenværende skipet fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Les også: Den lengstgående dieselmotoren i verden For å oppfylle kravene om tilpasning til rullestolbrukere trengs det heis om bord. Men siden skipet er vernet, er det ikke sikkert Hurtigruten vil få tillatelse til å installere en heis. – Det vil være et veldig stort inngrep. Siden det er trangt om bord, må man bygge om veldig mye. Men man fjerner seg også fra den opprinnelige funksjonen som båten hadde, og de spesifikasjonene den var bygd etter, som var typisk for perioden, sier rådgiver Haavard Stavaas hos Riksantikvaren til NRK. Se video: Bli med Bergen Tankers på jobb for å bunkre Hurtigrutens eldste skip Hurtigruten ønsker ikke å kommentere saken og begrunner det med at de er inne i en prosess der de vurderer om de skal søke på det nye anbudet som gjelder fra 2020.

Dette er neppe det verftene vil se

Det er noe av budskapet til offshore-sjefen Erik Tønne i Clarksons Platou, når han i dag møter verftsklyngen på Sunnmøre. Erik Tønne Kort fortalt viser figuren over, som han legger frem under Verftskonferansen i Ålesund i dag, følgende: – Har du hatt en periode med høy aktivitet, og det klapper sammen, tenderer det mot å bli en lang periode uten byggeaktivitet, sier Tønne. Falt som et lodd At byggingen av offshore-båter har avtatt, eller rettere sagt forsvunnet, trenger ikke verftene høre fra en analytiker. Da vi gikk inn i 2015, var det 68 skip med lengde over 40 meter i bestilling hos norske verft. Hele 53 av disse var offshore-fartøy. Men så kom oljekrisen, og med den falt etterspørselen etter slike fartøy som et lodd. Siden 2015 er det ikke bestilt ett eneste offshore-skip ved norske verft. I tillegg viser en global oversikt fra vesselsvalue at ingen av offshore-skipene som er i bestilling og skulle vært levert i år, har fått vann under kjølen. 10 års dvale Når vi i tillegg vet at drøye 120 norsk-kontrolerte offshore-skip ligger i opplag, og opp mot 1700 på verdensbasis alt etter hvor små båter en tar med i beregningen, er det lite som tyder på at der skal bygges nye skip innenfor dette segmentet med det første. Her vises byggingen av oljeservicebåter. Kilde: Clarksons Research Services; Clarksons Platou Offshore – Sammenligner vi med krisen i 1986, gikk det i hvert fall ti år før det ble bygget noe særlig oljeservice-båter igjen, sier Tønne. – På oppjekkbare rigger gikk det nesten 20 år. Annerledes enn i 1986 Men noen ting taler for at det ikke trenger å ta like lang tid denne gangen. – Produksjonen i dag er større enn den var for 30 år siden, det er større områder som skal betjenes. Nedturen i 86 var dessuten annerledes i at etterspørselssiden var svak og OPEC hadde reservekapasitet. – I dag har vi ikke svikt i etterspørselen, og kapasiteten som kan bringes inn er redusert og i realiteten begrenset til Saudi, sier Tønne. Dermed kan det ta kortere tid enn ti år før norske verft bygger offshore-båter igjen, mener han. Men standard forsynings- og ankerskip skal det ikke bygges mye av de neste årene. – Det blir i såfall spesialskip og subsea.