– Du vet den følelsen når du bare ikke har lyst å gå på jobb? Den følelsen kom til tider, men slik har jeg ikke lenger, sier Dag Aldal.
Han er sjef for subseabedriften Clampon, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen. Den vonde følelsen han viser til, dukket av og til opp for bedriftslederen da det sto på som verst for selskapet hans.
– Vi har tapt penger så det hyler, sa Aldal da Sysla besøkte bedriften for omtrent halvannet år siden.
Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus.
Fakta
Forlenge
Lukke
Clampon
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 80 ansatte
Hovedkontor på Laksevåg
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
– Folk har holdt motet oppe
Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner.
– Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Aldal.
Les hvordan teknologieventyret Clampon startet: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
De er nå rundt 80 ansatte, i tillegg skal de ansette en håndfull til i løpet av de neste månedene. De fleste som er ansatt den siste tiden er hentet inn fra de som ble permittert eller sagt opp.
– Men noen har jo fått seg jobb andre steder, eller byttet bransje, påpeker Aldal.
Nå tikker oppdragene inn jevnt og trutt for bedriften.
– Vi har mer fremtidshåp, folk har sikrere arbeidsplasser. Folk har vært veldig flinke, og holdt ut og holdt motet oppe. Nå er vi på gang i igjen, sier Aldal.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Har tatt på
Clampon-sjefen var denne uken i Houston, på verdens største oljemesse, OTC. Størstedelen av omsetningen til Clampon kommer fra leveranser til utlandet. Aldal trekker fram store prosjekter blant annet i Kina, India og et for ExxonMobil offshore i Guyana. I tillegg har de mange små prosjekter.
Han sitter igjen med blandede følelser etter å ledet bedriften gjennom vanskelige år.
– Vi gikk med overskudd i 19 år. Du blir vant til å lykkes, og folk føler stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Så går du på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder.
– Du ser at markedet er der ikke lenger. Telefonen ringer ikke, mailene kommer ikke. Kontaktene er borte. Du sier opp folk du har jobbet med i 10-15 år. Det tar på, medgir Aldal.
Han forteller at han har lært mye av disse årene.
– Og vi fortsetter med teknologiutvikling, og har klart oss bedre enn konkurrentene, og klart å kutte kostnadene. Vi har fått til mye, men det har vært vondt, sier bedriftslederen.
Ser mot andre markeder
Ifølge Owe Hagesæther, leder for GCE Ocean Technology, er bildet for subsealeverandører for tiden svært differensiert.
– For industrien går det mye bedre nå enn det gjorde for ett eller to år siden. Men det er et ulikt bilde for ulike selskaper. Noen går det bedre med, men mange sliter ennå – men snittet er at det går bedre, forteller han.
Han sier at mange av selskapene inngikk avtaler i de dårlige tidene som ikke var særlig gode.
– Det ble tegnet avtaler med fryktelig dårlige marginer, hvis noen, sier han, og mener de store aktørene som Equinor nå må tillate sine underleverandører å tjene penger.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av:
?
Han peker samtidig at på mange av subseaselskapene nå har funnet nye, relaterte markeder.
– Mange leverer inn mot den fornybare bransjen, særlig offshore vind. En del leverer også til neste generasjons havbruk, sier Hagesæther.
Dette er en særdeles positiv utvikling, mener han.
– Det er med på å redusere risikoen sammenlignet med å kun levere til olje og gass, som er en syklisk næring, sier han.
Omsetningen har økt fra 5,4 milliarder norske kroner i samme kvartal i fjor til 6,5 milliarder sist kvartal. Driftsresultatet (EBITDA) ender på 463 millioner kroner, opp fra 401 millioner i samme kvartal i fjor. Det betyr faktisk en svakere driftsmargin (EBITDA) i tredje kvartal i år mot tredje kvartal i fjor.
– Utsiktene for oljeservice fortsetter å være preget av konkurranse, og det er press på prisene. Likevel er det økende tegn til forbedring ved lavere break-even-konstnader og høyere oljepriser, skriver de i kvartalsrapporten.
Ville ha mer av oljekaken
I forrige kvartal kunne oljeserviceselskapet vise til en doblet ordreinngang, og en sterk økning i omsetning.
Likevel har Aker Solutions og andre oljeserviceselskaper slitt med å få økning i marginene, slik en har sett blant oljeselskaper som Equinor og Aker BP. Sistnevnte kunne i forrige uke vise til en driftsmargin på 54 prosent i tredje kvartal.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker Solutions
Er en global leverandør av produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien.
Har Kjell Inge Røkkes industrikonsern Aker som største eier.
Selskapets ingeniørkompetanse, design og teknologi tar feltene fra funn til produksjon og bidrar til å optimalisere feltets utvinningsgrad.
Aker Solutions har rundt 14.000 ansatte med operasjoner i 24 land.
Denne gevinsten må deles mer i verdikjeden, sa Linda Litlekalsøy Aase i et intervju med Sysla i september. Hun er styreleder i den norske delen av Aker Solutions og nylig ansatt konserndirektør i selskapet.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
Les også: Aker Solutions vil ha mer av oljekaken
Aker BP omsatte for en milliard dollar i tredje kvartal av 2018, dette tilsvarer omtrent 8,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs. Dette er også nesten en dobling av omsetningen sammenlignet med samme periode i 2017, da selskapet omsatte for 596 millioner dollar.
Analytikernes forventning var en omsetning på 969 millioner dollar i tredje kvartal 2018, ifølge SME og Infront Data.
Driftsresultat (EBITDA) var ventet å ligge på 704 millioner dollar, mens 475 millioner dollar var spådd som kvartalets resultat før skatt.
Les også: Oljeprisen løfter Equinor mot nye høyder
Det Røkke-dominerte oljeselskapet styrker resultatet kraftig i tredje kvartal.
Solid oljepris
Tredje kvartal åpnet med en oljepris på 77,5 dollar fatet, før den fikk et lite fall til 71,3 dollar fatet i midten av august. Siden har oljeprisen gjort solide byks, og nådde sitt høyeste nivå siden 2014 med over 86 dollar fatet i begynnelsen av oktober.
Snart trer Donalds Trumps sanksjoner mot Irans oljeeksport i kraft. Hva vil det bety for oljeprisen? Hør mer i denne episoden av vår podkast Det vi lever av:
Saken oppdateres.
Kvartalsrapporten til Havila Shipping for andre kvartal i år viser at rederiet har en svak oppgang i omsetning mot samme periode i for.
Resultatet er derimot forverret, der de i kvartalet har 133 millioner kroner i minus, mot 105 millioner kroner i minus i samme periode i fjor.
Resultat for årets første halvår ender på 213 millioner kroner i minus.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NEP9M"]={},window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas={"100":310.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["NEP9M"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NEP9M"),window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NEP9M"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NEP9M"==b)window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Derimot er driftsresultatet før avskrivning bedre enn det var i samme periode i fjor, der det har økt fra 10,6 millioner kroner til 43,9 millioner kroner.
I kvartalsrapporten skriver Havila at de forventet svakt marked i både 2017 og 2018, men at det fra 2019 vil bedres.
Selskapet hadde fortsatt fire fartøy i opplag ved utgangen av andre kvartal. Tre forsyningsfartøy (PSV) er solgt hittil i år, der alle er definert utenfor kjernevirksomheten til rederiet.
Fergeselskapet Fjord1 har stabil drift og gode tall for andre kvartal 2018. I dag ble tallene presentert på Oslo Børs, og direktør Dagfinn Neteland har all grunn til å smile.
Resultat viser at de henter mest penger på å drive ferger. I andre kvartal i år hadde de hatt en omsetning på 697 millioner kroner, med et driftsresultat (EBITDA) på 246 millioner kroner.
Les også: Fergemannskap hardt ut mot Fjord1 – frykter for sikkerheten
Solgte kaffi og sveler for 50 millioner
De kan også notere seg for et godt kvartal for kioskvarer, der Fjord1s cateringvirksomhet, Ferdamat, hadde et driftsresultat på 9 millioner kroner.
Fergeselskapet solgte kaffi, sveler og andre kioskvarer for 52 millioner kroner i andre kvartal.
Også på turistbåter tjener de penger, der de eier halvparten av selskapet The Fjords, som frakter turister i Nærøyfjorden, Lysefjorden og Geirangerfjorden. I andre kvartal fikk de inn 8 millioner kroner fra turistbåtene sine, med en profitt på 2 millioner kroner.
Nå i vår fikk selskapet også overlevert den helelektriske turistbåten «Future of the Fjords», noe som gjør Fjord1 selvsikker på enda mer aktivitet for turister.
Les hele rapporten her (ekstern lenke)
Minus fra passasjerbåter
Likevel går en av Fjord1s aktiviteter i minus i andre kvartal 2018. Passasjerbåtrutenemellom Flora, Vågsøy og Bremanger; Lærdal, Vik og Høyanger; og Gulen, Solund og Aksvoll har negative tall.
Tapet ender på 2 millioner kroner. I samme periode i fjor tjente de til forskjell 2 millioner kroner i dette segmentet. Fjord1 har fire passasjerbåter, og bruker ti innleide.
I tillegg eier de 49 prosent av selskapet Kystekspressen ANS, som de er i samarbeid med Fosen Namsos Sjø.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NYlfj"]={},window.datawrapper["NYlfj"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["NYlfj"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NYlfj"),window.datawrapper["NYlfj"].iframe.style.height=window.datawrapper["NYlfj"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NYlfj"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NYlfj"==b)window.datawrapper["NYlfj"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Les også: Bygger hel-elektrisk ferge for Fjord1
Gjeld er dobbelt av driftsresultat
Som varslet øker også Fjord1s gjeld. Nå er gjelden to ganger så høy som driftsresultatet. Dette skyldes investeringer gjort i andre kvartal, der de har signert kontrakt med det tyrkiske verftet Tersan om bygging av en ny ferge med plass til 120 personbiler.
Selskapet The Fjords har også signert kontrakt for nytt fartøy, som skal benyttes i turistrute.
Total får aksjonærene i Fjord1 utbetalt 270 millioner kroner i utbytte i andre kvartal. Havilafjord AS eier 51,5 prosent av selskapet, med Perestroika (7,76%) og Verdipapirfondet DNB Norge (4,83%) som nest største aksjonærer.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
Awilco Drilling fikk en betydelig nedgang i inntekt i årets andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor – fra 33 millioner dollar i Q2 2017 til bare ni millioner dollar i samme periode i år. Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport for andre kvartal.
Les også: Awilko skal bore 18 brønner for Shell
Riggselskapets driftsresultat endte på negative fem millioner, mot positive 20,6 millioner i samme periode i fjor. Dette tilsvarer et tap i år på rundt 42 millioner kroner.
Resultat før ned- og avskrivninger (EBITDA) ble for andre kvartal negative 1,9 millioner dollar. Resultatet før skatt endte på negative 7,5 millioner dollar mot positive 15 millioner i fjor.
Forventer økt etterspørsel i Norge
I løpet av årets første seks måneder hentet selskapet inn litt over 43 millioner dollar i inntekter – en nedgang fra 64,7 millioner dollar i første halvdel av 2017.
Les også: MHWirth får kontrakt verdt 780 millioner
Riggselskapet endte med et resultat før skatt på 12 millioner dollar, noe som er mindre enn en tredjedel av resultatet i samme periode i fjor på 38 millioner dollar.
Selskapet skriver i sin kvartalsrapport at de ser dagratene for «high end» halvt nedsenkbare rigger på norsk sokkel stige over 300.000 dollar. I tillegg forventer selskapet at langtids-etterspørselen vil stige.
MMC First Process har spesialisert seg på utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringa, både ombord- og landanlegg.
Etter fusjonen i november mellom First Process og Havyard MMC, kan dei levere større og meir komplette utstyrspakkar enn dei tidligere har gjort og der dei fusjonerte selskapa også utfyller kvarandre når det gjeld kompetanse, produkt og marknad.
– Vi er den mest komplette aktøren med både fiskehandtering, kulde- og prosessløysingar innomhus. Vi bruker den komplementære kompetansen vi har til å kome med nye og innovative løysingar på alle tre områda, seier adm. direktør Petter Leon Fauske.
Dei har no ein ordrereserve på ca. 500 millionar kroner, som skal leverast i år, neste år og i 2020.
Fornøgd med fjoråret
Selskapet fekk i fjor driftsinntekter på 411 millionar kroner og eit resultat før skatt på nærmare 10 millionar (sjå tabell).
Nesten 85 prosent av inntektene kom frå det norske marknaden i fjor. Når det gjeld forretningsområde, kom 61 prosent av driftsinntektene frå forretningsområdet fiskehandtering, 35 prosent kom frå forretningsområdet kulde og resten kom frå prosess-området.
– Vi er greit fornøgd med tala i fjor, men det er potensial til å gjere det mykje bedre, seier Fauske.
Les mer: Leverer sin første fiskefabrikk etter sammenslåing
Etter fusjonen i november i fjor, er dei naturleg nok i ei omstillingsfase.
– Vi har lagt ein ny samlande strategi for selskapet og tek ein del grep. Mellom anna har vi beslutta å byggje nytt bygg på Digernes og samlokalisere dei tilsette på Sjøholt og Vigra i 2019.
Fakta
Forlenge
Lukke
MMC First Process as
2017*
2016
I millioner kroner
Driftsinntekter
411,8
393,6
Driftsresultat
13,1
20,4
Res. før skatt
9,9
17,9
*First Process as ble innfusjonert i Havyard MMC i november 2017.
Kontraktene har rasa inn siste vekene
Ifølgje Fauske, vart 1. kvartal i år dårlegare enn på same tid i fjor, men det er noko dei no jobbar med.
– Det vil gradvis gå bedre utover året og vi har eit budsjett i år på 500 millionar kroner, seier han.
Berre dei siste vekene har dei fått fire nye kontrakter.
– Det har har vore ein veldig god ordreinngong, noko som er veldig gledeleg.
Les heile saken hos Nett.no.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
Totalt endte resultatet på 2.545 millioner kroner før skatt, mot 1.987 millioner kroner i fjor. Omsetningen økte også kraftig, fra 24,6 milliarder kroner til 41,3 milliarder i år.
Det underliggende driftsresultatet ble likevel dårligere. Det endte i andre kvartal på 2.713 millioner kroner, mens det i andre kvartal i fjor ble på 2.930 millioner.
Uendret forventning
– Vi ser et større underskudd i det globale markedet for primæraluminium i 2018, basert på lavere produksjonsvekst enn forventet. Vi opprettholder vår forventning om en vekst i global etterspørsel etter primæraluminium på 4–5 prosent i 2018. Usikkerheten i markedet fortsetter, som følge av innføringen av toll i USA, USAs sanksjoner mot Rusal og situasjonen i Brasil, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding.
Andre kvartal er det første hvor man ser de fulle effektene av krisen i Brasil som oppsto i februar. Hydros aluminaanlegg Alunorte har blitt anklaget av brasilianske myndigheter for å være kilden til forurensing av drikkevannet i delstaten Pará i forbindelse med et voldsomt regnskyll. Som følge av beskyldningene har Alunorte, aluminiumsverket Albras og bauksittgruva Paragominas produsert med kun 50 prosents kapasitet de siste månedene, noe som har påvirket Hydros resultat i andre kvartal negativt.
Dialog
– Vi fortsetter dialogen med brasilianske myndigheter, med mål om å gjenoppta normal drift ved Alunorte så snart som mulig. Prosessen for å finne en løsning er krevende og har tatt mer tid enn ventet. Vi har gjennomført tiltak som vi mener er tilstrekkelige for å fortsette en trygg og god drift av Alunorte, men det er fortsatt usikkert når vi kan gjenoppta produksjonen, sier Brandtzæg.
Samtidig har de økte kostnadene i andre kvartal for det meste blitt utlignet av høyere priser på aluminium og alumina, skriver Hydro i pressemeldingen.
