– Reiselivsnæringen?i Norge?er tilnærmet død. Nye bestillinger for 2021 og 2022 har stoppet helt opp, sier konsernsjef Daniel Skjeldam. Han viser både til Hurtigruten og selskaper de samarbeider med. – Inntektene er revet bort, sier han. Selskapet har redusert virksomheten til et minimum, noe som forlenges til i mai. Hurtigruten har permittert nær 3.000 ansatte. I rutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes blir ni av elleve skip ute av drift til i alle fall 20. mai, ekspedisjonscruisene stanser virksomheten til og med 12. mai, mens oppstarten av sesongen i Alaska utsettes til juli. Hurtigruten fortsetter lokaltrafikk i en spesialtilpasset rute mellom Bodø og Kirkenes for å ivareta viktig gods- og persontrafikk mellom havner i Nord-Norge, noe som skjer i samråd med Samferdselsdepartementet. Les også: Reisende på Hurtigruten nektes å gå i havn. Bare 100 prosent friske slippes om bord. The post Hurtigruten forlenger driftsstansen appeared first on SYSLA.

Fredag ettermiddag melder rederiet Subsea 7 at de har vunnet en havvind-kontrakt utenfor Tyskland. Kontrakten defineres som «sizeable», som betyr at den er i størrelsesorden 50 til 150 millioner dollar, skriver selskapet i en børsmelding. Det betyr at om kontrakten er opp mot øvre grense, kan den være verdt opp mot 1,5 milliarder kroner. Kontrakten innebærer transport og installasjon av 38 vindmølle-plattformer og 52 kilometer med kabler i vann med dybde på mellom 18 og 25 meters dybde. Kontrakten begynner i 2021 og 2022. Les også: Subsea 7 trekker guiding for 2020   The post Subsea 7 vant mulig milliardkontrakt utenfor Tyskland appeared first on SYSLA.

Fredag fremkommer det at Hunter Groups VLCC (Very Large Crude Carrier) «Hunter Laga» har foreløpig sluttet en kontrakt til Worldscale 210. Kontrakten er blitt inngått av handelsselskapet Trafigura og Hunter, men er såkalt «On subs» som betyr at partene har mellom 24 og 48 timer på å bestemme seg om kontrakten skal gjennomføres. Worldscale er en internasjonal benchmark for å beregne rater på tankskip. Clarksons-analytiker Erik Hovi, sier til Sysla at etter deres beregninger, vil en sånn kontrakt tilsvare 232 tusen dollar pr. dag, eller omtrent 2,4 millioner kroner. – Om denne kontrakten går gjennom er det ekstremt bra for Hunter, og vil generere en veldig sterk kontantstrøm, sier Hovi. «Hunter Laga» og tre andre store tankbåter er leid inn til seksmånederskontrakter for lagring av olje, men Hovi mener det er mulig at Hunter rokerer på fartøyene, dersom denne kontrakten går gjennom og kolliderer med den andre. Med en dagrate på 232 tusen dollar, og en kontraktsvarighet på 43 dager, vil fartøyet med dagens dollarkurs hente inn omtrent 103,7 millioner kroner. Opec-avtale truer kontrakten Det siste døgnets nyhetsbilde har imidlertid gjort kontrakten svært usikker. Trump annonserte torsdag at han hadde snakket med Saudi-Arabia, som igjen angivelig hadde snakket med Russland, om avtaler for å kutte oljeproduksjonen med 10 millioner fat olje hver dag. Fredag bekrefter OPEC at det vil bli gjennomført et møte neste uke. – Om kuttet blir på 10 millioner fat olje vil dette ha en negativ påvirkning på tankmarkedet, ettersom etterspørselen trolig vil falle. Men, vi tror at oljeprisnivået fortsatt vil ha en contango-effekt og at oljelagrene fortsatt vil fylles, selv om det går treigere. Selv med et kutt på 10 millioner fat vil det fremdeles være en overproduksjon på omtrent en million fat olje hver dag. En økt sannsynlighet for høyere oljepris og lavere etterspørsel etter olje vil trolig gi lavere rater for tankbåtene og Hovi mener det henger usikkerhet over kontrakten mellom Trafigura og Hunter. The post Tankrederiet Hunter kan få kjempekontrakt, men Opec-samarbeid truer appeared first on SYSLA.

Den doble krisen av koronaviruset og oljeprisfallet treffer seismikkselskapene kraftig. Flere melder om kontraktsbrudd og EMGS har sagt opp nesten alle ansatte. Fredag morgen melder PGS at de gjør kostnadsreduserende tiltak for å komme best mulig gjennom krisen. Som følge av dette vil to av selskapets åtte seismikkskip gå i kaldt opplag. De vil først fullføre pågående oppdrag. Flere justeringer på kapasitet vil bli vurdert løpende, skriver selskapet i børsmeldingen. Ingen kontrakter er blitt kansellert, men forhandlinger om kontrakter har blitt utsatt og ført til forsinkelser i prosjekter. Saken oppdateres! The post PGS legger to skip i opplag appeared first on SYSLA.

Den doble krisen av koronaviruset og oljeprisfallet treffer seismikkselskapene kraftig. Flere melder om kontraktsbrudd og EMGS har sagt opp nesten alle ansatte. Fredag morgen melder PGS at de gjør kostnadsreduserende tiltak for å komme best mulig gjennom krisen. Som følge av dette vil to av selskapets åtte seismikkskip gå i kaldt opplag. De vil først fullføre pågående oppdrag. Flere justeringer på kapasitet vil bli vurdert løpende, skriver selskapet i børsmeldingen. Ingen kontrakter er blitt kansellert, men forhandlinger om kontrakter har blitt utsatt og ført til forsinkelser i prosjekter. Saken oppdateres! The post PGS legger to skip i opplag appeared first on SYSLA.

Fort Lauderdales ordfører Dean Trantalis sa torsdag at kystvakten og representanter fra fylket har besluttet å la cruiseskipene Zaandam og Rotterdam legge til kai torsdag etter flere dager med venting. Fartøyene var tidligere blitt nektet å legge til kai flere steder i Latin-Amerika, og først satte også myndighetene i Florida foten ned. Om lag 200 av de nesten 2.500 personene om bord har meldt om influensalignende symptomer. Ni har testet positivt for koronaviruset. Fire personer er døde. Les også: Koronarestriksjoner kveler verdens skipsfart – mannskap kommer ikke hjem   The post Florida evakuerer passasjerer fra cruiseskip appeared first on SYSLA.

– Jeg skulle hatt avløsning for 14 dager siden. Det samme skulle to andre av mannskapet, men det er ikke mulig å komme hjem eller få avløsning, sier kaptein Palle Juulsgaard på skipet Hagland Borg, som eies av rederiet Hagland i Haugesund. Skipet har et mannskap på ni og frakter tømmer og sand. Juulsgaard sier rederiet har gjort alt det har kunnet for å få til avløsning. De 135 rederiene i Norges Rederiforbund har 1800 skip. 240 av disse seiler i nærskipsfart, altså i Norge og Europa, som Hagland Borg. I en undersøkelse Rederiforbundet har gjort blant medlemmene, frykter de en omsetningssvikt på 83 milliarder kroner i forhold til prognosene for 2020. Felles for alle skip er at de anløper havner hvor de møter problemer med nasjonale og noen ganger lokale smitteverntiltak. Den norskkontrollerte utenriksflåten alene har nær 80.000 havneanløp årlig verden over. Les også: Solstad avbryter mannskapsskifte på grunn av koronaviruset Innstilte fly skaper problemer Palle Juulsgaard forteller at de rammes av at flyene ikke går, og at mannskapet ikke kommer i land der de er innom, selv om mannskapet i realiteten har vært i karantene om bord i et skip i seks-åtte uker. Dette på grunn av restriksjoner. – Vi er nå i Karlshamn i Sverige. Her kunne vi komme i land, men det er ikke fly til å frakte oss hjem, sier han og forteller at de blant annet venter på en maskinist fra Russland. Situasjonen som Juulsgaard skisserer, er kjent for Norges Rederiforbund, og ifølge administrerende direktør Harald Solberg kommer dette til å bli enda mer prekært i april. Akutt har rederiene løst dette ved at mannskapet som nå er på skipene, står lenger, men de kan ikke fortsette med det. Wilhelmsen gruppen har laget et kart over havner der en ikke kan skifte mannskap. Se kartet her. Harald Solberg sier at han ble overrasket over dramatikken i svarene fra rederiene: Sett under ett tror hele skipsfartsnæringen at omsetningssvikten blir på 35 prosent. Det spesielle med koronakrisen er at den rammer alle deler av skipsfarten. Offshorenæringens problemer forsterkes av oljeprisfallet som får oljeselskapene til å sette bremsene på. Permisjonsvarslene står i kø, men Solberg frykter at vi bare har sett begynnelsen. Jo lengre krisen varer, desto tøffere blir det. Full stans for passasjerrederiene. Foto: Stein J. Bjørge Må holde flyten i gang Solberg minner om at en nå ser at Kina letter på restriksjonene, men at det på grunn av nasjonale restriksjoner blir vanskelig å få vareflyten i gang igjen. – Dette handler om å holde hjulene i gang slik at det er en industri der når vi kommer ut på den andre siden, sier han. Solberg berømmer Stortingets og regjeringens handlekraft i arbeidet med å avhjelpe situasjonen i offshorenæringen. Men det en nå ser av negative konsekvenser for verdenshandelen, er større enn nasjonale hjelpepakker kan løse. Fakta Forlenge Lukke Fakta: Skipsfarten i koronakrise Passasjerskipsfart: Omsetning ned 90 prosent, 5200 permitterte. Offshore servicerederier: To av tre varsler permitteringer, 40 prosent av riggselskapene. Skipsfart Europa-Norge: Hvert fjerde selskap varsler permitteringer. Skipsfart interkontinentalt: Hver femte varsler permitteringer. Kilde: Norges Rederiforbunds medlemsundersøkelse Må løses internasjonalt – Om dette varer, må det etableres en dialog på tvers av landegrenser for å drøfte hvordan man kan ivareta bedrifter i stor skala i det globale markedet, sier Solberg. Han legger til at dette handler om å sikre infrastrukturen i den globale verdikjeden. – Vårt næringsliv er bygget på handel over landegrensene. Vi frakter råvarer fra de ressursrike områdene til Asia, og ferdigvarer tilbake. Stanser dette opp, vil det påvirke utvalg, priser og mulighetene til å skaffe alt vi omgir oss med, sier han. Industrien har ikke lager lenger, men baserer produksjonen på at deler og råstoff leveres punktlig, påpeker han. Tema internasjonalt Koronatiltakenes negative virkning for verdenshandelen er allerede tema internasjonalt. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som er en FN-organisasjon, har laget en tydelig veileder til alle IMOs 174 medlemsland. Den understreker viktigheten av at varestrømmen opprettholdes, at havnene åpnes, og at man får mulighet til å skifte mannskap. Selv om hele 80 prosent av all varetransport på kloden går på kjøl, er ikke IMOs veiledning bindende. – Det er ikke akkurat tiden for å lage multilaterale bindende avtaler? – Det er nok riktig, men på den annen side: Er det noen gang vi trenger det, så er det nå. Vi må ha effektivt smittevern, men sørge for at det finnes avtaler som gjør at varestrømmen ikke stanses, sier han. The post Koronarestriksjoner kveler verdens skipsfart – mannskap kommer ikke hjem appeared first on SYSLA.

– Det var slutt omtrent over natten. Inntektene stanset fullstendig opp, og vi satt igjen med de faste utgiftene som forsikringer, husleie, havneleie og strøm. Det er Lars Andre Rødne, tredje generasjon i rederiet, som sier dette til Aftenbladet. Han står på Jorenholmen, en av de faste plassene til Rødne sine båter. Alle turistbåtene til Rødne ligger nå uvirksomme til kai. De Rødne-båtene som går i faste ruter er fortsatt i trafikk, selv om Kolumbus har redusert også der. Selskapet har til sammen 120 ansatte, og foreløpig er 35 permittert. – Det er en kritisk periode for oss, og vi må permittere enda flere dersom dette fortsetter. Og det skjer akkurat når turistsesongen skulle starte for fullt, sier Rødne. Onsdag denne uken skulle Rødne ta imot og feire den aller største investeringen i selskapets historie, nemlig den unike båten «Rygerelektra». Det er en helelektrisk passasjerbåt for 297 passasjerer med en toppfart på 20 knop. Ingen annen elektrisk passasjerbåt i hele verden går så langt og så fort. – Nå vet vi ikke hva som skjer med båten. Den ligger fortsatt ved verftet, Brødrene Aa i Nordfjord. Solid økonomi Rødne & Sønner er et familieselskap med solid økonomi. Charter og fjordturisme er en svært viktig del av virksomheten, men nå vet ingen hvordan turisttrafikken kommer til på bli framover. – Det er sommersesongen som gir oss de store inntektene. Cruiseturister som skal til Lysefjorden og seks daglige turer til Flor og Fjære er bare to eksempler, sier Lars Rødne. Les også: Solstad Offshore kutter en tredjedel av gjelden: – Usikkert om det er nok  Krisehjelp trengs Når inntektene stopper opp samtidig som faste utgifter løper, må noe gjøres. Og det raskt. – Jeg har god kontakt med folk i banken, og vi kommer til å benytte oss av de krisepakkene som myndighetene har innført for næringslivet. Både billige lån og direkte pengestøtte kan det være aktuelt å søke om for oss, sier Rødne. Det er Sparebank 1 SR-Bank som er bankforbindelsen. – Ja, som jeg vurderer det, er både likviditetslån og såkalt kontantstøtte til næringslivet aktuelt i dette tilfellet, sier Tore Medhus, konserndirektør for bedriftsmarkedet i banken. Mange har søkt Onsdag hadde 100 bedrifter søkt om slike lån i SR-Bank. Banken har en total ramme på 2 milliarder kroner. Lånene kan innvilges raskt fordi staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet. Dermed trenger ikke bedriftene stille lånegarantier, og pengene kommer raskt på konto. Men selv om banklån er billige og lett tilgjengelige, så skal de betales tilbake, og økt gjeld er ikke det som bedrifter i krise trenger aller mest. Derfor lovet finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) sist fredag at det skal komme en ordning med «kontantstøtte» til næringslivet. Detaljene i ordningen skal komme på plass på fredag denne uken. – Jeg er rimelig sikker på at ordningen vil kunne hjelpe også Rødne, sier Medhus i SR-Bank. Les også: Olje- og koronasmell for Røkkes Aker Solution Pålagt å stenge Det er de mange bedriftene som ble tvunget til å stenge ned på dagen, som frisørsalonger og serveringssteder, som vil få mest støtte gjennom denne ordningen. Likevel tror Tore Medhus at også Rødne vil kunne få slik hjelp. – Indirekte ble vi jo tvunget til på stenge når utenlandske turister ble nektet å komme, sier Rødne. Han tror bestemt at han vil søke om pengestøtten. Høyst usikker Lars Andre Rødne føler sterkt på usikkerheten i disse dager. – Dersom vi får normale tilstander i løpet av noe uker, så er ikke dette veldig farlig. Men jeg er veldig spent på hvordan turisttrafikken blir i sommer, og om det kommer utlendinger i det hele tatt. Håpet for både ham og alle andre i turistnæringen i Norge er at flere nordmenn enn normalt vil feriere i hjemlandet. Men det avhenger selvsagt av at folk kan og vil forlate hjemmets lune rede. The post Rødne vil søke både kriselån og «kontantstøtte» appeared first on SYSLA.

Offshorerederiet Eidesvik Offshore har fått beskjed om en tidlig tilbakelevering av skipet “Vantage” fra Seabed Geosolution, skriver bergensselskapet i en børsmelding torsdag. Dermed har kontrakten, som ble meldt i slutten av februar, blitt kansellert. The post Eidesvik Offshore-kontrakt fra februar er kansellert appeared first on SYSLA.

En av verdens største aktører innen markedet for såkalte Offshore Supply Vessels (OSV), det norske Solstad Offshore, meldte tirsdag kveld at de har komme til enighet med majoriteten av sine kreditorer. Siden 2018 har Solstad vært i en restruktureringsprosess, og løsningen på denne blir at omtrent 10 milliarder kroner av deres totale 33 milliarder kroner i gjeld, omgjøres til egenkapital ved utstedelse av nye aksjer. – Det var ventet at Solstad skulle komme med en løsning rundt disse tider og jeg synes det er veldig positivt å se at en sånn løsning kan dras gjennom nå, med tanke på hvordan markedet ser ut nå, sier analysesjef for Offshore i Clarksons Platou, Erik Tønne. Etter konverteringen sitter dagens aksjonærer i det børsnoterte selskapet igjen med omtrent o,4 prosent av aksjene. Deriblant kjente aktører som Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksen gjennom sitt selskap hemen Holding Ltd. «Industrielle aksjonærer», som er administrerende direktør Lars Peder Solstad og hans kontrollerte selskaper, vil få en mulighet til å kjøpe seg opp til 33 prosent i selskapet. Andre aktører kan få en sjanse til å kjøpe seg opp til to prosent. – Aker og Fredriksen vil neppe kjøpe seg opp og benytte seg av de opsjonene de blir tilbudt. Aker har trolig nok med en del andre engasjementer som Aker Energy, Kværner og Aker Solutions i lys av den pågående krisen, sier Tønne. Les også: Kriserammede Solstad Offshore varsler enighet med kreditorer Usikkert om kuttet var nok Selv om Solstad konverterer en tredjedel av gjelden om til egenkapital, mener Tønne det forstatt er grunn til å lure på om gjeldsreduksjonen var nok. – Det er rom for å diskutere om gjeldsreduksjonen var stor nok. Det varierer mye sett fra de ulike interessentenes perspektiv, men for selskapet er dette bra, sier Tønne. Om konverteringen var nødvendig, er en annen sak, mener Tønne. –  Det var et stort behov for omgjøring av gjeld i Solstad, med omtrent 30 milliarder kroner i gjeld og veldig lite egenkapital. Historisk sett er dette en veldig spesiell operasjon, men flere av verdens største aktører i OSV-markedet har gjort dette, som Tidewater og Bourbon, sier han. Erik Tønne Foto: Clarksons Platou Tidligere kutt har ikke vært nok Det internasjonale OSV-markedet har vært i mer eller mindre grad av krise siden oljekrisen inntraff fra 2014. At flere norske aktører vil følge i Solstads fotspor i tiden fremover, utelukker ikke Tønne. Det har forekommet flere restruktureringer fra norske OSV-selskaper siden oljekrisen, men kuttene har ikke vært store nok. – Flere norske aktører har meldt om kortsiktige løsninger og ventes å presentere mer langsiktige løsninger etterhvert. Dof, Havila og Siem har alle vært i en eller annen form for for restrukturering. Men, ved de tidligere kuttene har det vært tydelig at gjeldskuttet ikke har vært nok sett i forhold til hvor svakt markedet har vært og er. I 2019 steg ratene betydelig for store plattformskip og ankerhåndteringsfartøy i Nordsjøen. Det skulle ikke vare lenge. Les også: Sterkt marked for plattformskip avventer koronaviruset – Det var veldig få som så for seg at OSV-markedet kom til å være så svakt så lenge når vi fikk oljekrisen i 2014. Markedet var på vei til å komme i balanse på slutten av fjoråret, men så kommer den største oljekrisen noensinne helt uforutsett, sier Tønne. Vanskelig å spå markedseffekten Det har vært kjent lenge at konkurransen har vært for stor i OSV-markedet og at aktørene har hatt liten forhandlingskraft til oljeselskapene. Når Solstad skal kvitte seg med 37 skip, og flere av de vil bli solgt eller skrapt, forsvinner en betydelig andel tilgjengelige båter i markedet. Effekten av dette er usikker, mener Tønne. – Effekten i markedet av at Solstad tar ut 37 båter fra sin flåte er noe vanskelig å spå, ettersom mange av båtene har vært ute av markedet lenge. Dersom disse, og forhåpentligvis andre båter også, selges ut av OSV-markedet, er dette positivt på sikt i markedet Uttalelser om at det er for mange båter i OSV-markedet mener Tønne også er delvis sant. – At det har vært for mye fartøyer i OSV-markedet er en sannhet, men med modifikasjoner. Det har vært mange båter i opplag som har vært for gamle, uten klassifisering og har vært for dyre til å reaktivere. Det er også sannsynligvis mange av disse båtene som Solstad nå varsler at de skal kvitte seg med Les også: Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen Forventede rater er nå irrelevante Når rederiene gjør restruktureringer og legger planer med sine kreditorer er det forventede ratenivået en viktig faktor som legger føring for løsninger. Planene som er lagt, er irrelevante nå, sier Tønne. – De forventede ratene som ble lagt til grunn for de restruktureringene som har vært i OSV-markedet den senere tiden, og for 2020 spesielt, er ikke relevante lenger, sier Tønne. OSV-selskapene ventes å være en stor taper som følge av den doble krisen med koronaviruset og oljeprisfallet. Sistnevnte har gjort at oljeselskapene kutter sine kostnader betydelig og kutter kontrakter til supplyskip. – I 2020 er oljeselskapene ventet å redusere sine letekostnader med mellom 20 og 30 prosent og på toppen av dette kommer store reduksjoner i vedlikehold og andre driftskostnader, som vil komme til å ramme OSV-aktørene hardt, sier Tønne. – Ekstremt få kjøpere Når Solstad skal kvitte seg med 37 skip kan de enten selge skipet, eller selge det som skrap. Hva selskapet velger å gjøre, er ikke sikkert, sier Tønne. – Det er ekstremt få kjøpere av OSV-fartøy i dag. De eneste som kan være interessert er spekulative kjøpere, men også mange av de er satt kraftig tilbake av den pågående krisen. – På grunn av dette er prisene svært lave på fartøyene og i veldig mange tilfeller vil ikke salgsprisen kunne dekke noe særlig mer, om noe, enn gjelden selskapet har på fartøyet. Likviditetseffekten av å selge eller skrape skip er dermed veldig liten, sier Tønne. På bankenes nåde Siden oljekrisen har antall skip blant de norske aktørene solgt unna båter, og dette vil fortsette mener Tønne. Om Solstad får solgt mesteparten eller minsteparten av båtene er Tønne usikker på og mener dette må analyseres båt for båt. – Det er mange skip i markedet som i dag bare kan selges som skrap. For eksempel vil et skip som har ligget to-tre år i opplag, og som allerede er 15 år, nesten ikke være verdt å sette i operasjon igjen, sier Tønne. – For mange av båtene Solstad har solgt har de sagt at det har vært en liten eller ingen regnskapsmessig effekt, sier han videre. Hva som vil skje med de andre aktørene i markedet gjenstår å se. At selskapene tjener lite, eller ingenting, på salget av båtene er ikke avgjørende. – I dagens markedssituasjon faller det ned på hva gjeldshaverne velger å gjøre, om de vil tvinge frem salg av skip eller tørre å vente på en forbedring i markedet og inntjeningen på fartøyene, sier Tønne. The post Solstad Offshore kutter en tredjedel av gjelden: – Usikkert om det er nok appeared first on SYSLA.