I sommer har den gul- og gråstripete båten USV «Maxliner» vært å se i fjordene rundt Bergen. Det ubemannede overflatefartøyet har nemlig vært brukt til å gjennomføre den første ubemannede rørinspeksjonen i Nordsjøen noensinne. Kampanjen ble gjennomført av bergensrederiet Swire Seabed på oppdrag for Equinor i juli, skriver selskapet i en pressemelding. USV «Maxliner» er 12 meter lang. Her med det som ser ut som en mann med redningsvest på dekk. Foto: Rune Sævig Inspiserte med drone Bergensrederiet har benyttet Kongsberg Maritime sin Hugin AUV, som er en ubemannet undervannsdrone, i tillegg til USV «Maxliner». De ansatte i Swire Seabed har spesialisert seg på å operere maskiner på de største havdyp. Ofte dreier det seg om å inspiseres eller skifte rørledninger offshore. Denne gangen har hele rørinspeksjonen blitt ledet av et lite team i et kontrollrom på land i rederiets hovedkontor i Bergen. Herfra ble både både utskytning og innhenting av dronen, kontroll av det ubemannede overflatefartøyet og innhentingen av data styrt. Inspeksjonen dekket fire rørlinjer, og hele 175 kilometer med to AUV-dykk. Det norske gasstransportsystemet omfatter et nettverk av rørledninger med en lengde på om lag 8800 kilometer. Dette tilsvarer avstanden fra Oslo til Bangkok. Integrert i rørledningssystemet er tre landanlegg for gass – Kårstø i Nord-Rogaland, Kollsnes i Hordaland og Nyhamna i Møre og Romsdal. Oljerørledninger fra felt i Nordsjøen går inn til terminalene Sture og Mongstad i Hordaland, Kårstø i Nord-Rogaland og Teesside i Storbritannia. Fredag 12. juli kjørte USV «Maxlimer» fra Equinors anlegg på Kollsnes, inn i Byfjorden, stoppet på Laksevåg, før den la til kai igjen på Kollsnes. Skjermdump: Marine Traffic Bruker betydelig mindre drivstoff Ved å bruke et lite ubemannet fartøyet i kombinasjon med ubemannet undervannsdrone kan man redusere karbonfotavtrykket drastisk, melder Swire Seabed. Et tradisjonelt fartøy kan bruke mellom 10.000-15.000 liter drivstoff per dag på slike operasjoner, mens et lite ubemannet fartøy bruker opp mot 95 prosent mindre drivstoff, ifølge rederiet. Swire Seabed er godt kjent for Syslas lesere for deres banebrytende oppdrag med fartøyet «Seabed Constructor», som i løpet av det siste året har bidratt til å finne den savnede ubåten «San Juan» utenfor Argentina, tankskipet «Stellar Daisy» som sank i Sør-Atlanteren i 2017 og den franske ubåten «La Minerve», som hadde vært savnet siden 1968. Også i disse oppdragene benyttet selskapet ubemannede droner i letearbeidet. Undervannsdronen Hugin AUV fra Kongsberg Maritime ble benyttet i rørinspeksjonen. Arkivfoto: Kongsberg

Onsdag la fergeselskapet frem resultatene for årets andre kvartal. I perioden omsatte Fjord1 for 689 millioner kroner, en nedgang fra 786 millioner i andre kvartal i fjor. Brutto driftsresultat (EBITDA) endte på 225 millioner kroner, mot 259 millioner i andre kvartal 2018. Resultat etter skatt ble 104 millioner kroner, en nedgang fra 122 millioner fra andre kvartal i fjor. Overgangsendringer og høye investeringer Ifølge Fjord1 skyldes inntektsfallet overgangsendringer i fergeporteføljen, samtidig som selskapet har høye investeringer i tilknytning til nybygg, ombygginger, kaier og infrastruktur for å gi rom til lavere drivstoffutslipp. I børsmeldingen skriver selskapet at de har investeringer for 266 millioner kroner i andre kvartal. – Vi er tilfredse med utviklingen i driften i andre kvartal. Selv om vi er i et overgangsår med lavere volum og høye investeringer, har vi positive resultater i alle de fire segmentene og en EBITDA-margin på 33 prosent som er på samme nivå som andre kvartal i fjor, sier administrerende direktør Dagfinn Neteland i meldingen. Overskuddet halvert Samlede inntekter hittil i år er på 1,32 milliarder – en nedgang på 176 millioner sammenlignet med 2018. Resultat etter skatt endte på 118 millioner kroner, noe som er nær en halvering fra første halvår i fjor, da overskuddet endte på 229 millioner. Fjord1 forventer imidlertid at omsetningen vil øke når nye kontrakter starter i 2020. Avviklet fergeruter 1. januar i år ble den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland avviklet til fordel for Torghatten, noe som har ført til lavere omsetning for Fjord1. Overtakelsen av fergeruten har imidlertid ikke gått knirkefritt. Allerede i oktober i fjor meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på Halhjem-Sandvikvåg. Torghatten måtte derfor leie inn reserveferger, og siden Torghatten overtok fergesambandet har det vært propelltrøbbel, grunnstøting og forsinkede ferger.

Samme dag som selskapet melder om sine tall for andre kvartal, kommer meldingen om at to av konsernets ankerhåndteringsfartøy har fått kontrakt i New Zealand. Skipene «Skandi Emerald» og «Skandi Atlantic», som er bygget i henholdsvis 2011 og 2012, skal på jobb for OMV New Zealand på to brønner i tillegg til to opsjoner på ytterligere en brønn. Boreriggen «COSL Prospector». Fartøyene skal støtte riggen COSL Prospector som skal bore brønnen utenfor kysten av landet. Skipene er allerede på jobb for samme rigg for en annen operatør i New Zealand, og skal starte på jobben for OMV i siste kvartal av 2019.

Mandag kom nyheten at tre av Hurtigrutens skip skal bygges om til hybride ekspedisjonscruise-skip. Det betyr at de får installert batteripakker som skal gjøre det mulig for skipene å seile uten fossil energi i kortere perioder. Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy De «nye» skipene, som etter planen skal seile langs norskekysten fra 2021, har fått navnene MS «Maud», MS «Otto Sverdrup» og MS «Eirik Raude». – Skipene vil bli som nye, stedene vi utforsker er nye, og teknologien om bord er banebrytende. Derfor er det også naturlig at skipene får helt nye navn der vi viderefører arven etter våre store oppdagere, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding. Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur Klikk på faktaboksen under for å lese mer om batterier til sjøs Fakta Forlenge Lukke Batterier til sjøs Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. DNV GL er primært et klasseselskap, som godkjenner løsninger om bord på skip. Siden 2012 har selskapet gitt klasseregler for bruk av litiumbatterier om bort på fartøy. I den ferske rapporten anslår de imidlertid at bare fem prosent av energiforbruket vil dekkes av batterier i 2050. For short sea-flåten, nærskipsfarten, anslår de imidlertid at 11 prosent av energiforbruket vil dekkes av batterier. DNV GL mener de fleste batteriene vil inngå i hybridløsninger. I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling. De slår fast at installering av batterisystemer, og erstatning av systemene etter 8 – 10 år, er betydelig mer kostbart enn tradisjonelle dieselmotorer. Og tar en med kostnadene knyttet til infrastruktur rundt ladepunkter på landsiden er kostnadene enda høyere. – Det vil sannsynligvis bli vanskelig å få igjen investeringen utelukkende gjennom prisforskjellen mellom elektrisitet og drivstoff, skriver de i rapporten. Kilde: DNV GL Produseres fra «robotfabrikk» i Trondheim Det er elektrogiganten Siemens som sikret seg kontrakten på levering av batteripakker, energistyringssystem og turtallsregulerte «thrustere». Batteriene skal produseres i Siemens sin helt ferske batterifabrikk i Trondheim. Torstein Sole-Gärtner, ansvarlig for batterifrabrikken, ved siden av batterimodulen de produserer. Foto: Gerhard Flaaten Det bekrefter Stian Thorsrud, kommunikasjonssjef i Siemens Norge, til Sysla. Elektro-konsernet har fått kontrakt på levering til ett av skipene, men har Hurtigruten har opsjon på levering til de to andre også. Les også: Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container De tre skipene vil også bli rigget for landstrøm slik at de kan ligge til kai uten å ha fossildrevne motorer i gang. Kommer ingen vei utenom Batteriene sørger for mulighet for utslippsfri seiling i kortere perioder. Det vil komme godt med for Hurtigruten, om de ønsker å seile i norske fjorder. I mai i fjor vedtok nemlig Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026. Les også: Skal bygge gigantiske batterier til cruiseskip Også Havila sine nye Kystruteskip blir utrustet med batteripakker nettopp av denne grunn, men de har valgt konkurrenten Corvus Energy som sin batterileverandør. Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix Den norsk-kanadiske batteriprodusenten skal produsere Havilas 43 tonn tunge batteripakker fra sin hypermoderne robotfabrikk som åpner i Bergen denne høsten. Rigget for storproduksjon – Vi kan produsere batterier til flere hundre skip hvert år i denne fabrikken, fortalte Torstein Sole-Gärtner, som er ansvarlig for batterifrabrikken til Simenes i Trondheim. I mai i 2017 meldte selskapet at de ville investere 100 milioner i en helrobotisert batterifabrikk i Trondheim. Det er fortsatt noen oppgaver som må gjøres manuelt i fabrikken, men snart skal altså roboter ta seg av alle oppgavene. Konglomeratet har tilstedeværelse i 190 land og 370.000 ansatte verden over. Torstein Sole-Gärtner, ansvarlig for batterifrabrikken, ved siden av batterimodulen de produserer. Foto: Gerhard Flaaten – Vil spille en betydelig rolle – Det har en strategisk verdi for oss å bygge dette i Norge. Det finnes en rekke land i verden som har kompetansen og lavere kostnader, men de fleste utfordringene i denne industrien ligger i skjæringspunktet mellom produkt, teknologi og produksjon. Der kommer vi godt ut, sa  Sole-Gärtner til Sysla. ? Sole-Gärtner ønsket ikke å gå ut med detaljene i ordreboken sa Sysla var på besøk. Det som var kjent fra før var at Siemens allerede har levert batterier til fire ferger. Når passasjerfergen Color Hybrid leveres, blir det med 65 tonn batterier fra Siemens. En stor del av Fjord1 sitt nybyggsprogram har de også vunnet kontrakter på – 23 i tallet. MS «Color Hybrid» får 65 tonn batterier fra Simens. Foto: Ulstein Det utgjør en betydelig andel av de 70 elfergene det forventes at vi vil ha i Norge innen utgangen av 2021. I tillegg kommer nå ordren fra Hurtigruten. DNV GL anslår at en tredjedel av alle verdens fartøy vil ha batteri om bord i 2050. Sole-Gärtner har ambisjoner om at en stor del av disse vil leveres fra Trondheim. – Vi vil ha en betydelig rolle her. Nå er det en boom i elfergemarkedet her til lands, men vi vil og vise resten av verden at dette ikke bare er en teknologi som er morsom, men også lønnsom, sa han den gang.

Fra 1. september overtar Tommy Walaunet som administrerende direktør i Island Offshore. Det skriver selskapet i en pressemelding mandag. Håvard Ulstein gir seg som leder i rederiet etter nesten 20 år. Lederskiftet har vært planlagt i mange år, melder rederiet. – Vi har avventet en bedring i markedet og nå mener vi tiden er inne, sier den avtroppende lederen. – Det har vært en spennende reise med fantastisk vekst siden vi kjøpte vår første båt i romjulen i 1999. Vi har alle fått føle på en bratt nedtur siste årene, men nå ser vi pilene peker oppover, og da kjenner jeg at det er naturlig å overlate sjefsstolen til en som vil sikre kontinuiteten i selskapet, sier Ulstein. Walaunet har lang erfaring i selskapet, og kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør. Ulstein vil fortsette i rederiet med en rolle inne forretningsutvikling, og fortsetter som medeier.

Gjennom omfattende oppgraderinger skal tre av Hurtigrutens skip bli hybride ekspedisjonscruise-skip. De «nye» skipene, som etter planen skal seile langs norskekysten fra 2021, har fått navnene MS «Maud», MS «Otto Sverdrup» og MS «Eirik Raude». Oppgraderes til «tier 3» – Skipene vil bli som nye, stedene vi utforsker er nye, og teknologien om bord er banebrytende. Derfor er det også naturlig at skipene får helt nye navn der vi viderefører arven etter våre store oppdagere, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding. Det er skipene MS «Trollfjord», MS «Finnmarken» og MS «Midnatsol» som skal gjennom de omfattende oppgraderingene og få nye navn. Ombord vil det installeres batteripakker, i tillegg til at motorene skal bygges om og oppgraderes til den såkalte «tier 3»-standarden. – Har et ansvar for områder under press Skipene skal ifølge Hurtigruten seile i tillegg til den normale kystrutetrafikken, og kapasiteten til rederiet vil da øke langs norskekysten. Hvert skip får kapasitet til å ha 530 passasjerer ombord. – Satsingen på bærekraft og miljøteknologi er kjernen i alt vi gjør. Vi har et ansvar for områdene vi besøker, ikke minst langs norskekysten som nå er under press fra masseturismen, sier Skjeldam. MS «Finnmark» blir snart til MS «Otto Sverdrup». Foto: Hurtigruten / Agurtxane Concellon Det er inngått en avtale om leveranse av batteripakker til MS «Otto Sverdrup», med opsjon på levering til de to andre skipene. De tre skipene vil også bli rigget for landstrøm slik at de kan ligge til kai uten å ha fossildrevne motorer i gang.