Maritime lønnstakere utgjorde i alt 1 prosent av alle lønnstakere i Norge i 2018 og er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning». Nedgangen på 2.649 siden 2015 tilsvarte 9,4 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De maritime lønnstakerne omfatter de som jobber om bord i en båt, og de som arbeider på en flyttbar innretning eller boreplattform. Antall lønnstakere på boreplattform falt fra om lag 4.800 i 4. kvartal 2015 til rundt 3.200 i samme periode i fjor. Prisnedgangen på olje og naturgass både i 2015 og 2016 førte til fall i produksjonsverdien og nedbemanning i oljenæringen. Byrået skriver at dette sannsynligvis er den viktigste grunnen til at det samlede antallet maritime lønnstakere på plattform har en klar fallende tendens i denne perioden.

Me likar jo så klart ikkje å ha ei så høg omsetnad utan å tene pengar. Me er ikkje nøgd med dette, men me kan ikkje skulde på nokon andre enn oss sjølv, seier verftsdirektør Hugo Strand. For første gong på mange år gjekk Fitjar Mekaniske Verkstad med underskot i 2018. Verftet enda opp med eit underskot (resultat før skatt) på minus 16,7 millionar kroner. Dette trass i at fjoråret var eit år med særs mykje aktivitet for Fitjar-bedrifta, med ei omsetnad på heile 638 millionar kroner. Det er over 160 millionar kroner meir enn året før. Har takla forsinkingar dårleg Hugo Strand fortel at forsinka levering av skrog frå Polen er noko av årsaka til at fjoråret blei slik det blei. – Det var tre nybygg til utrustning som ikkje blei levert i 2018 men som vart levert i år. Ein av dei blei utsett for brann i Polen, då fleire titals millionar gjekk tapt. Når dei først kjem inn til oss, så hopar det seg opp. Strand erkjenner at verkstaden ikkje har vore flinke nok til å planlegge for å ta i mot forsinka prosjekt når dei kjem på toppen av pågåande arbeid. – Når me har mykje å gjere frå før, så blir det veldig vanskeleg med opphopingar. Me har ikkje takla alt dette like greitt. Blant anna har me ikkje klart å skaffe nok innreiingsfolk. Det har vore utruleg vanskeleg. Då blir heile nybygget forsinka. Skyhøg lånegjeld Verftsdirektøren trekkjer fram båtane Seihaust og Setus som døme på to prosjekt som vert over eit halvt år forsinka, og som dei no jobbar knallhardt for å bli ferdig med. – Reiarlaga er naturleg nok utålmodige etter å kome i fiske. Rekneskapstala viser også at Fitjar Mekaniske slit med svært høg lånegjeld. Selskapet skulda ved årsskiftet over 700 millionar kroner, der mesteparten, 681 millionar, er definert som kortsiktig gjeld. Det betyr at beløpet skal betalast innan eitt år. Samtidig kjem det fram at selskapet hadde nesten like store uteståande fordringar, på til saman 641 millionar kroner. Hugo Strand forklarar også dette med forsinka levering. – Me lånar jo pengar til nybygg, og som regel betalar reiarlaga 70-80 prosent ved overlevering. Då får me jo eit stort opptrekk ved forsinkingar, med store utgifter i nybygg utan at me får inn sluttoppgjeret. Men hadde du sett på tala frå utgangen av januar hadde det sett mykje hyggelegare ut. Ligg an til betring i 2019 Likevel vil ikkje Strand svartmåle fjoråret, og trekkjer fram fleire positive ting som skjedde. – Det skjedde likevel ein del positive ting. Me fekk mange nybyggingskontraktar, me fekk auka arbeidsstokken med mange gode og erfarne folk, og så investerte me ein del i infrastruktur og designutvikling. – Korleis ligg 2019 an? – Det er ikkje noko som tyder på at me vil få eit sånt resultat som i fjor igjen. Me vil nok få ei endå større omsetnad, men det er ikkje noko mål for oss å ha så stor omsetnad som mogleg. Det me ønskjer er lønnsemd.

De fem selskapene Wärtsilä Norway, Wärtsilä Ship Design, Wärtsila Gas Soultions, Wärtsilä Moss og Wärtsilä Valmarine kommer til å bli samlet i Wärtsila Norway AS, som fortsatt skal ha hovedkontor på Rubbestadneset på Bømlo. Det skriver Wärtsila i en pressemelding onsdag. Ship Design først ut Først ut i sammenslåingen er Wärtsilä Ship Design som blir en del av Wärtsilä Norway i løpet av høsten. – Vi ønsker å slå sammen våre fem selskap, som har lange røtter og en stolt tradisjon i Norge, til et stort og handlekraftig selskap. Vår hovedmålsetting er å forenkle og samkjøre våre administrative aktiviteter, all annen forretningsmessig aktivitet vil fortsette som før, uttaler Hans-Petter Nesse, administrerende direktør i Wärtsilä Norway i pressemeldingen. Nesse vil fortsette i stillingen som administrerende direktør for Wärtsilä Norway, som vil ha rundt 1000 ansatte etter at fusjonen er ferdig våren 2020. Ingen av de ansatte i selskapet vil måtte endre lokalisering som resultat av sammenslåingen. – Jeg tror dette er en svært positiv utvikling for oss og er sikker på at vi vil få store muligheter til å utvikle oss videre som en integrert enhet i en større organisasjon, sier Ove Wilhelmsen, administrerende direktør for Wärtsilä Ship Design. Administrerende direktør i Wärtsila, Hans-Petter Nesse. Foto: Wärtsilä En historie om oppkjøp Historien til Wärtsilä i Norge startet ved overtakelsen av Wichmann motorfabrikk på Rubbestadneset, Bømlo i 1986. Selskapet har siden etablert seg videre i Norge ved oppkjøp av det Stordbaserte selskapet Aker Kværner Power and Automation Systems (AKPAS) i 2006, skipsdesignselskapet Vik-Sandvik As i 2008 på Fitjar, engineringsselskapet Hamworthy i 2011 i Asker og Moss, og ved oppkjøpet av L-3 Marine Systems International, ble L-3 Communications Valmarine AS i Drammen en del av Wärtsilä i Norge i 2015. Wärtsilä foretok en liknende samenslåing av selskap i Norge i 2008, da Wärtsilä Propulsion og AKPAS ble fusjonert inn i Wärtsilä Norway. – Den nye strukturen vil hjelpe oss å opptre som et selskap i Norge, og dermed styrke vår posisjon i den norske maritime klyngen. Målet vårt er å både kunne gi et mer helhetlig tilbud til våre kunder, og skape en bedre plattform til å utvikle våre ansatte og bedriften sin virksomhet, sier Nesse.

Det familiedrevne verftet i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden. Flere hundre kubikk stein, slam og vann trengte seg inn i verftets produksjonslokaler da elven som går bak bygningen trengte seg inn i lokalene. Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen. – Vi står han av. Selv om vi har et stort opprydningsarbeid foran oss, har vi gradvis begynt å ta opp igjen noe av produksjonen på båtene som er under utrustning. Enkelte avdelinger i anlegget er ikke-fungerende, så det blir fortsatt en stund til vi er tilbake i full produksjon, sier daglig leder Tor Øyvin Aa til Sysla, og legger til at han håper bedriften er tilbake i normal produksjon om to måneders tid. Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften. Store steinmasser traff verftet. Foto: Brødrene Aa Må permittere ansatte Som følge av skadene har verftet foreløpig permittert et 20-talls ansatte. – Allerede i forrige uke måtte vi permittere en del ansatte. Denne uken er det flere som kommer tilbake etter ferie som vi må permittere, men vi tar inn folk etter hvert som anlegget er oppe og går igjen, forteller Aa. Mange av de ansatte i hjørnesteinsbedriften bor i området. Aa forteller at hendelsen naturlig nok preger lokalsamfunnet. – Alle er jo opptatt av det som har skjedd, forteller han. Flytter deler av produksjonen I 2017 kjøpte Brødrene Aa Fjord Bases anlegg i Eikefjorden og overtok driftsselskapet Norwegian Marine. – Heldigvis har vi dette anlegget nå. Vi vil nå flytte deler av produksjonen hit for å komme i gang igjen raskest mulig, forteller Aa til Sysla. Hjørnestensbedriften har også inngått en avtale med forsikringsselskapet om at ansatte kan delta i deler av opprydningsarbeidet. Skader for rundt 50 millioner Aa har ennå ikke full oversikt over skadeomfanget, men anslår at det er skader for rundt 50 millioner kroner. Da elvemassene trengte seg inn i bygningen var det tre båter under produksjon. Disse kom imidlertid uskadet fra steinmassene. – En del av utstyret fikk skader og må kjøpes inn på nytt, blant annet en batteripakke. Dette er veldig kostbart, så vi må avvente og se hvor store skadene er på batteripakken, og hvor mye som kan reddes. Dette er utstyr med veldig lang leveringstid, forteller Aa. Forsinkede leveranser Den første båten skulle etter planen leveres til Kina allerede i oktober. De to andre båtene skulle leveres i januar og mars. – Det blir nok en forsinkelse på tre til fire uker på den første leveransen. Avhengig av skadene på batteripakken, er det kanskje tidsfristen i mars som er mest kritisk. Det familieeide Hyen-verftet ble startet i 1947 av brødrene Olav Aa og Bertel Aa, og var først i verden med ferger laget av karbonfiberkompositter. De siste årene har Brødrene Aa fått internasjonal oppmerksomhet for skipene «Vision of the Fjords», som er verdens første hybridskip i hydrokarbon og «Future of the Fjords», som er helelektrisk.

Hjelpeorganisasjonene Leger Uten Grenser (MSF) og SOS Méditerranée, som drifter skipet, har tidligere sagt at skipet har kapasitet til mellom 200 og 250 overlevende. Mandag ble 105 mennesker plukket opp fra internasjonalt farvann, rundt 40 nautiske mil fra den libyske kysten. Dermed er totalt 356 mennesker berget om bord på «Ocean Viking» på fire dager, men antallet kan stige, ifølge organisasjonene. Hvor mange av dem som vil søke asyl i Europa, er ikke kjent. Synkende gummibåt «Ocean Viking» er et norsk beredskapsskip eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på kontrakt for Equinor i Nordsjøen. Før oppdraget i Middelhavet er skipet blitt bygget om for å kunne ha migranter om bord over lenger tid.  MSF og SOS Méditerranée omtalte mandagens redningsaksjon som kritisk. Da redningsskipet nærmet seg, begynte luften å gå ut av migrantenes blå gummibåt, som begynte å synke, ifølge nyhetsbyrået AFP, som er om bord på «Ocean Viking». Flere av passasjerene falt ut i vannet før alle ble reddet om bord i «Ocean Viking» i live. Samtlige er menn og gutter, de fleste av dem fra Sudan. Blant de 105 er 29 mindreårige, blant dem en femåring og en tolvåring. Bildet er fra lørdagens redningsaksjon og viser mannskapet på Ocean Viking som hjelper en person som ble berget fra en gummibåt med over 80 mennesker om bord utenfor Libyas kyst. Foto: Hannah Wallace Bowman / MSF / SOS Méditerranée via AP / NTB scanpix Norge uaktuelt Det er uklart hvor de kan gå i land. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sa før helgen at migrantene må transporteres tilbake til Afrika og mener det er uaktuelt at Norge kan ta imot dem som «Ocean Viking» redder. Skipet kontaktet Maltas myndigheter etter mandagens redningsaksjon. De nekter å ta imot noen av dem om bord og sier de bare er forpliktet til å ta imot folk som er plukket opp i Maltas såkalte redningssone. «Ocean Vikings» operasjonskoordinator Nicholas Romaniuk sier de har prøvd i fem dager å få tak i den libyske kystvakten, uten hell. Italias innenriksminister Matteo Salvini gjentok denne uka at det er «absolutt forbudt» for «Ocean Viking» eller et annet redningsskip å gå inn i italiensk territorialfarvann. Tolv dager uten havn Proactiva Open Arms’ redningsskip venter fremdeles på tillatelse til å legge til i en europeisk havn, tolv dager etter at den spanske organisasjonen berget 123 mennesker i Middelhavet. Den nærmeste havnen tilhører den søritalienske øya Lampedusa. Etter en ny redningsaksjon i helgen har skipet 151 passasjerer. Hjelpeorganisasjonene har sagt gunstige værforhold i disse dager kan bidra til at flere våger seg ut på den farlige reisen over Middelhavet fra Libya. Samtidig kan den muslimske høytiden id al-adha ha ført til svekket patruljering fra libyske myndigheter på strendene i det nordafrikanske landet.

Ikke siden år 2000 har nedgangen i antall skipsforlis vært så sterk sammenlignet med året før. Det kommer frem i forsikringsselskapet Allianz sin nyeste rapport om sikkerhet til sjøs. Tallene viser at 46 skip over 100 bruttotonn gikk tapt i 2018. Det var til sammenligning mer enn fire ganger så mange tap av skip i år 2000, da hele 207 skip sank i løpet av ett år, skriver selskapet. De fleste fartøy som sank i 2018 var lasteskip (15 skip) og fiskefartøy (11 skip). «Det nye Bermuda-triangelet» Den globale «hotspot» for skipsforlis former en trekant mellom sørlige Kina, Indonesia og Filippinene. Hele et av fire skip som gikk tapt i 2018, sank i dette området. I 2017 sank hele 30 skip i triangelet, som er et travelt sjøfartsområde, deriblant den gamle englandsbåten «MS Jupiter». Britiske medier som Sky News, The Times og Daily Mail har døpt området «Det nye Bermunda-triangelet», etter det sagnomsuste området mellom Florida, Puerto Rico og Bermuda. Tap av skip skjer over hele verden, men flest skip går tapt i Sør-Kina-, Indokina- og den Indonesiske region. Illustrasjon: Allianz Antallet skip som synker på verdensbasis har imidlertid sunket kraftig i 2018 sammenliknet med året før. Gjennom hele 2017 var det mer enn dobbelt så mange tap, da hele 98 skip gikk tapt. Forklaringen på den sterke nedgangen ligger blant annet i forbedret skipsdesign og tilknyttet teknologi, strengere reguleringer og forbedringer i hvordan man vurderer risiko, ifølge Allianz. I tillegg bidrar en roligere orkan- og tyfonsesong til tryggere seilingsforhold. – Mer robuste sikkerhetssystemer og prosedyrer på skipene hjelper til med å hindre at maskineri bryter sammen og at andre feil eskalerer til katastrofer, heter det i rapporten. Antall skip som har gått tapt siden år 2000. Illustrasjon: Allianz Det største skipet som sank i 2018 var Panama-registrerte «Sanchi», en suezmax oljetanker på 85.000 bruttotonn. Fartøyet kolliderte med bulkskipet «CF Crystal» rundt 160 nautiske mil utenfor den kinesiske kyst den 6. januar. Skipet var lastet med 136.000 tonn naturgasskondensat, og var på vei til Sør Korea da den katastrofale ulykken skjedde. Kollisjonen førte til en alvorlig brann før skipet sank åtte dager etter kollisjonen. Hele mannskapet på 32 personer omkom i ulykken. Se listen i faktaboksen under for de største skipene som sank i 2018: Fakta Forlenge Lukke «Sanchi», 85.462 bruttotonn tankskip Ming», 38.403 bruttotonn bulkskip «Raysut II», 10.880 bruttotonn bulkskip «SSL Kolkata», 9.956 bruttotonn containerskip «JBB Rong Chang 8», 6.200 bruttotonn mudringsfartøy «Autoexpress 2», 5.419 bruttotonn passasjerskip «Shahin», 4.759 bruttotonn RORO-skip «Shine Luck», 3.274 bruttotonn kjemikalietanker «Berra G», 2.995 bruttotonn lasteskip «Canci Ladjoni 3», 2.076 bruttotonn lasteskip Kilde: Allianz Safety and Shipping Review 2019 Tankskipet «Sanchi» i brann i Sørkinahavet. Foto: Den sørkoreanske kystvakten/Scanpix Motorhavari største årsak til krav Samtidig som antall tapte skip er synkende er antall registrerte hendelser i løpet av fjoråret omtrent på nivå med 2017. Hele 2698 hendelser ble registrert i løpet av året, og 40 prosent av disse gjaldt feil på eller havari av maskin. Kostnadene ved denne typen hendelser er store. I løpet av de siste fem årene har det kommet inn krav på mer enn en milliard dollar, ifølge forsikringsselskapet. Flere rederier installerer nå sensorer på kritiske deler av motoren for å kunne håndtere feil tidligere, og dermed kunne unngå stans i seilingen. Blant annet har Bergensrederiet Grieg Star tatt i bruk et såkalt «Vessel support centre» hvor de får sanntidsdata fra alle sine skip. Ekstremvær skaper nye utfordringer for sikkerhet til sjøs – Klimaforandringene gjør at det åpnes nye ruter i områder som tidligere ikke har vært tilgjengelige, som for eksempel Arktis. Dette vil gi utfordringer med tanke på redningsoperasjoner for store skip i områder langt fra assistanse i en nødsituasjon, skriver Allianz. Ifølge rapporten ble det registrert 46 hendelser i Arktis i 2018, hvor halvparten av hendelsene var relatert til motorproblemer. Også i andre deler av verden skaper klimaforandringer større risiko for ulykker, mener selskapet Blant annet har endrede værmønster ført til flere grunnstøtinger og kollisjoner, som følge av uvanlig høy vannstand etter store mengder regn i sommersesongen rundt USA. I Europa har man opplevd det motsatte med unormal lav vannstand i Rhinen og Elbe.

Siem Offshore selger forsyningsskipet (MRSV) «Siem Marlin» til skotske Marine Platforms Ltd. Det melder selskapet i en børsmelding mandag. Multifunksjons og ROV-fartøyet ble bygget i 2009, og skal overleveres til ny eier denne uken. Kjøpesummen er ikke kjent.