Det er gjennom Shell Ventures energigiganten har gått inn i den norsk-canadiske batterileverandøren Corvus Energy. Transaksjonen fant sted i juli, forteller administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli. – Vi er stolte over at Shell kjøper seg inn. Dette er noe vi har jobbet med en stund, og det som er kjekt er at det er de som har komme til oss, sier han. Ukjent sum Han vil ikke ut med hvor stor andel Shell har kjøpt, eller hva de betalte for den. – Men beløpet var relativt stort, så vi er fornøyde, sier han. Pengene skal gå til videreutvikling av selskapet. – Fabrikken er finansiert. Nå skal vi fortsette med produktutvikling, sier Bjørkeli. – Større marked I november i fjor ble det klart at Corvus etablerer seg i Vinmonpolets gamle hovedlager på Midtun i Bergen. Der skal de blant annet sette sammen batteripakkene til Havila Kystrutens nye skip, og sikter seg inn mot markedet for cruiseskip. Midtunbygget. Foto: Bergen Næringsbygg Bjørkeli sier at alle robotene er ankommet, og at de er i rute til åpningen femte september i år. Shell vil få en representant i styret til selskapet. – Det er vi fornøyde med. Vi ønsker aktive eiere, sier Bjørkeli, som ser store fordeler med å få dem på eiersiden. – Det betyr at vi kan nå ut til et enda større marked. Vi vil fortsette hybridiseringen av offshorefartøy og samtidig ta teknologien i bruk på flere rigger og plattformer, sier han. Vannes ut På eiersiden i Corvus Energy fra før finner vi blant andre Equinor, Hydro og Bw. – Det er ingen aksjonærer som går ut. De blir bare utvannet, sier Bjørkeli. Kirk Coburn, investeringsdirektør hos Shell Ventures, skriver i en pressemelding at de anser potensialet for å få ned utslipp gjennom hybridifisering som betydelig. – Corvus Energy har en unik kompetanse og know-how innen maritime batteriløsninger. Vi ser frem til å jobbe sammen med dem for å utvikle innovative og konkurransedyktige løsninger – også innen felt der teknologien ikke har blitt brukt før.

Det var ved 03-tiden natt til torsdag 6. juni i år at politiet ble varslet om kollisjonen. Motorskipet «Framfjord»hadde kjørt rett inn i Nordhordlandsbrua  Ifølge data fra Marine Traffic skal skipet ha holdt en fart på rundt ni knop da det kolliderte med flytebroen nord for Bergen. – Skal kondemneres BT har vært i kontakt med Fonnes Offshore, som står oppført som eier av «Framfjord». – Båten skal kondemneres og ligger ved Hanøytangen, sier Roy Fonnes. Det betyr at skadene på skipet har vært så store at det ikke svarer seg å reparere. Deler av styrehuset ble knust, en mast var trykket ned og en gravemaskin på dekk var veltet og fikk hard medfart, skrev BT ulykkesdagen. «Framfjord» i møte med Nordhordlandsbrua. Foto: Redningsskøyten Kristian Gerhard Jebsen Fonnes vil ikke kommentere hvorfor skipet kolliderte. – Det får politiet finne ut av. Han vil heller ikke svare på ytterligere spørsmål fra BT. «Framfjord» ble bygget i 1990 og er 80 meter lang og 10 meter bred. Skipet er registrert i Basseterre, hovedstaden i Saint Kitts og Nevis. Føderasjonen er et konstitusjonelt monarki i Karibia med 55.000 innbyggere, ifølge Store norske leksikon. Gjenvinner jern og metall Skipets tonnasje er på 2300 dødvekttonn. Det har gått med tørrlast på norskekysten og Nordsjøen og har blant annet levert sand til stranden i Kollevågen i Askøy kommune. Nå ligger «Framfjord» der, nærmere bestemt hos Norscrap West på Hanøytangen. På hjemmesiden opplyser selskapet at de hugger skip og fartøy i en moderne slipp. «Etter fullført miljøsanering hugges fartøyet for gjenvinning av jern og metaller», står det på hjemmesiden. – Ingen fare Det var ikke bare skipet som ble påført skader i sammenstøtet. Også Nordhordlandsbrua fikk en trøkk. Det blir etter alt å dømme kostbart å utbedre skadene på broen, skrev BT tidligere i sommer. Onsdag opplyste Jan Ove Nygård, brobyggeleder for brovedlikehold i Statens vegvesen, at de har oversikt over skader, men ikke kostnader ved utbedring. – På kort sikt er det ingen fare, men broen må utbedres, sa han. Nordhordlandsbrua består av en 1246 meter lang flytebro i stål og en 346 meter lang bro med hovedspenn på 172 meter. Total lengde på broanlegget er 1610 meter. Politiadvokat Trygve Ritland sa tidligere i sommer at de vet hva som skjedde før kollisjonen. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra Ritland nå. «Framfjord» ved Hanøytangen for opphugging. Foto: Silje Kathrine Robinson

Wärtsilä på Stord har sikra seg nok ein kontrakt innan grøn skipsteknologi. Selskapet har teikna kontrakt med det nederlandske reiarlaget Acta Marine for å utruste fartøyet «Acta Centaurus» med det siste innan hybridløysingar. Det nye støttefartøyet for havvind vil få miljøfordeler som redusert forbruk av drivstoff og ei meir optimal drift av eksisterande motorar som følgje av jobben som skal gjerast på Stord. Løysinga som Wärtsilä tilbyr omfattar hybrid, batteri og energisystem. Wärtsilä står for installasjon, testing og igangkøyring av hybridsystemet, samt oppgradering av øvrige system om bord på Acta Centaurus slik at dei blir gjort klare til hybrid-drift, opplyser Wärtsilä i ei melding. – Det er ein aukande trend at hybrid framdrift er løysinga når den maritime næringa skal møta morgondagen sine utfordringar. Me har vore tidleg ute med i å utvikla teknologi som gjer dette mogleg og gjennomførbart, og har allereie fått monaleg erfaring i feltet, seier Joel Knif, dagleg leiar for Marine Project Sales i Wärtsilä Marine. Monteringa av utstyret som skal nyttas for å kunne nytta hybrid drift, blir installert i løpet av fjerde kvartal i år. Reiarlaget Acta Marine bistår kunder over heile verda med tenester innan mudring, bygging av konstruksjonar, offshore olje- og gass samt offshore fornybar energi. Selskapet er familieeigd, og eig og driv ein flåte på kring 450 støttefartøy. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:    

Yachten ble levert i 2014, men det var først i 2016 Liverpool FC-eier John W. Henry kjøpte yachten – som den gang het «Ester III». Han omdøpte yachten til «Iroquois», før han senere ga den navnet «Elysian», ifølge nettstedet superyachtfan.com. Den 66 meter (216 fot) lange yachten har blant annet helikopterdekk, bar, treningsrom. På akterdekket er det et stort svømmebasseng. Fakta Forlenge Lukke «Elysian» Lengde: 66 meter Bredde: 12 meter Byggeår: 2014 Fart: 16 knop Bruttotonn: 1527 Eier: John W. Henry Kilde: Lürssen, Marinetraffic.com Tidligere i uka meldte også «Anna» sin ankomst. Den 104 meter lange yachten har vært på tur innover Lysefjorden og ligger onsdag til kai ved Konserthuset i Stavanger, skriver Aftenbladet. Les også: Her er Google-toppens superyacht Luksusyachten er designet av den norske skipsdesigneren Espen Øino. Øino er også mannen bak designet til den splitter nye yachten Flying Fox som besøkte Stavanger og Lysefjorden i mars. Øino står bak designet til 50 av verdens luksusyachter. I 2025 er det anslått at det vil være over 1100 yachter over 70 meter i verden. Det er 400 flere enn det var i 2010, ifølge Aftenposten. Så langt i år har Havnevakten i Bergen registrert 92 yachtanløp, melder Bergensavisen. Mange av farkostene har riktignok seilt inn og ut flere ganger, og siden 1. januar har yachtene lagt igjen 1,75 millioner kroner i havneavgifter. Også på Sunnmøre har flere luksusyachter vært å se i sommer. I begynnelsen av august lå superyachten «Ace» ved Skansekaia i Ålesund. Yachten skal være verdt drøye milliarden, kan leies for én million euro i uken, og har sitt eget kelnerskip.

Det er seniorrådgiver i Kystverket, Lill Benjaminsen, som overfor NRK onsdag bekrefter at hevingsarbeidet har startet. Tråleren gikk på grunn i Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble evakuert, og ingen ble skadd i hendelsen. Tråleren havarerte i et naturreservat hvor store mengder sjøfugl hekker om våren. Derfor ble bergingen av Northguider utsatt til august, når hekkesesongen er over. Det er Kystverket og Sysselmannen på Svalbard som har beordret fjerningen av tråleren. De vil være til stede under deler av hevingen og påse at miljøet blir tatt hensyn til. – Skipet representerer en forurensingsfare selv om vi har fått fjernet olje. Det er mye materiale igjen, og skipet ville ikke ligget intakt i årevis, men blitt knust til pinneved og spredt seg, sier miljøvernsjef Morten Wedege hos sysselmannen til NRK. Det er ventet at den omfattende bergingsaksjonen vil ta minst fire til fem uker. Ifølge NRK ligger tråleren på få meters dyp og har en slagside på 80 grader.