Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip, MS «Roald Amundsen», skal døpes i Antarktis.
Dåpen vil skje i starten av november under skipets ekspedisjonscruise til polområdet, skriver Hurtigruten i en pressemelding.
Dette blir første gang et skip døpes i Antarktis.
– Vi kan ikke tenke oss et bedre og mer passende å døpe et så unikt skip som MS Roald Amundsen, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
MS «Roald Amundsen» er verdens første hybriddrevne cruiseskip, og la forrige onsdag ut på sin jomfrutur langs norskekysten.
Lørdag ankommer skipet Bergen.
Fakta
Forlenge
Lukke
MS «Roald Amundsen»
Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip
Registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
Verdens første hybriddrevne cruiseskip
Bygget i 2019 ved Kleven verft
Bruttotonn: 20.889
Lengde: 140 m
Bredde: 23,6 m
Gjester: 530
Lugarer: 265
Mannskap: 151
Fart: 15 knop
Kritisert jomfrutur
Seilasen skapte mye rabalder etter at Sjømannsforbundet varslet Sjøfartsdirektoratet om at de mente cruiset var lovstridig.
Sjømannsforbundet mente seilasen ville være et klart brudd på bestemmelsene om at NIS-registrerte fartøy skal innom to utenlandske havner for å kunne føre passasjerer mellom norske havner.
Hurtigruten opplyste senere at de i løpet av jomfruturen skal innom den tyske havnen Cuxhaven, men Sjømannsforbundet mente likevel dette var i strid med forskriften ettersom anløpet ikke har vært annonsert og passasjerene ikke vil få anledning til å gå i havn.
Sjøfartsdirektoratet konkluderte imidlertid med at seilasen var i tråd med NIS-forskriften.
Skal seile Nordvestpassasjen
Hurtigruten har foreløpig ikke avslørt hvem som blir «Roald Amundsens» gudmor.
Etter jomfruseilingene langs norskekysten vil det NIS-registrerte skipet fortsette videre mot Svalbard, Island, Grønland og gjennom Nordvestpassasjen i kjølvannet av Roald Amundsens ekspedisjon.
Fra Alaska går ferden sørover langs vestkysten av USA og Sør-Amerika, før skipet skal seile i Antarktis fra november 2019 til mars 2020.
Oljetankeren British Heritage befant seg i Hormuzstredet da den onsdag ble stanset av flere båter tilhørende den mektige Revolusjonsgarden og bedt om å endre kurs til nærliggende iransk territorium, opplyser to ikke navngitte amerikanske tjenestemenn som har kjennskap til hendelsen, til CNN.
De iranske skipene ble til slutt jaget bort av den britiske fregatten HMS Montrose, som eskorterer oljetankeren på ferden gjennom Persiabukta.
Fregatten la seg mellom oljetankeren og de iranske fartøyene og rettet både våpen mot dem og ga muntlige advarsler.
Bekymret
– I strid med folkeretten forsøkte tre iranske fartøy å hindre passasjen av et kommersielt fartøy, British Heritage, gjennom Hormuzstredet, heter det i en uttalelse fra den britiske regjeringen torsdag.
En talsmann for den britiske regjeringen sier de er svært bekymret over hendelsen.
– Vi oppfordrer iranske myndigheter til å trappe ned konfliktnivået i regionen, sier talsmannen.
Revolusjonsgarden avviser
Revolusjonsgarden avviser torsdag at de har noe med saken å gjøre.
– I løpet av det siste døgnet har vi ikke vært involvert i noen hendelser som involverer utenlandske fartøyer i Hormuzstredet, heller ikke med et britisk fartøy, heter det i en uttalelse som Revolusjonsgarden har lagt ut på sin hjemmeside.
Det amerikanske forsvarsdepartementet sier de er klar over hendelsen, og en anonym tjenestemann kaller det en trakasserende oppførsel fra Iran.
– Vi er bekymret over denne handlingen og fortsetter å oppfordre de iranske myndighetene til å ikke nøre opp under spenningene i regionen, heter det videre.
Iran truet med konsekvenser
Irans president Hassan Rouhani varslet tidligere onsdag at den britiske arrestasjonen av et iransk oljeskip ville få konsekvenser for britene.
Det iranske skipet ble stanset i Gibraltar grunnet mistanke om at det skulle frakte olje til Syria. Dette ville vært i strid med EU-sanksjonene mot Syria.
DOF er tildelt to kontrakter på britisk sokkel av Premier UK.
Det fremkommer i en børsmelding torsdag.
«Skandi Caledonia» er tildelt kontrakt før støttevirksomhet på to brønner og opsjon på ytterligere en brønn.
DOF sikrer seg langtidskontrakter
Kontrakten har oppstart i tredje kvartal, med en estimert varighet på rundt fire måneder.
DOF UK har også blitt tildelt kontrakt for borestøttetjenester med «Skandi Barra» av en ikke navngitt kunde, med planlagt oppstart i juli, skriver selskapet.
Verdien av kontraktene er ikke oppgitt.
TMC skal levere et komplett trykkluftbasert marint kompressorsystem til de nye kystruteskipene «Havila Capella» og «Havila Castor».
Det skriver selskapet i en melding torsdag.
Utstyret skal leveres til Tersan Shipyard i Tyrkia, hvor skipene bygges.
TMC har ikke oppgitt verdien på kontrakten.
Havila Kystruten-skipene skal seile mellom Bergen og Kirkenes, og stoppe i 34 havner på veien.
Planen er at skipene skal starte sine seilinger tidlig i 2021.
Kontraktene på kystruten har 10 års varighet.
De to kystskipene er designet av Havyard Design & Solutions.
– Det er fantastisk! Det er lenge, lenge siden det har vært tom kai her på Tasta, smiler Anne Jorunn Møkster, som er toppsjef og medeier i familierederiet Møkster Shipping.
Da bildet over ble tatt i fjor, lå giganten Stril Pioner til kai utenfor kontorbygningen på Skogstø. Der har den ligget i opplag uten arbeid i over halvannet år. På det meste lå også tre andre skip der som en konstant påminnelse om de dårlige tidene. Men for knapt to uker siden seilte forsyningsskipet ut for å jobbe for Equinor. Så når Møkster nå ser ut av vinduet, er det ingen båter å se.
– Det har vært et stort prosjekt å få den klar for sjøen igjen, og også en betydelig investering. Derfor var det en veldig god følelse da skipet seilte. Kontrakten er relativt kort, men vi gjorde jo dette fordi vi tror markedet blir bedre framover, sier Møkster til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Simon Møkster Shipping
Etablert i 1968 av skipskaptein Simon Møkster.
Hovedkontor på Tasta i Stavanger.
625 ansatte.
Flåten består av 22 skip. 18 av dem er helt eller delvis eid av Møkster, mens fire er på driftsavtale.
Driver i dag nesten utelukkende i offshore, med forsyningsbåter, beredskapsskip og fartøy for å støtte havbunnsoperasjoner. I tillegg kommer en liten del av omsetningen fra havvindsegmentet.
Selskapet eies av søsknene Anne Jorunn, Alf og Astrid Simone.
Dårlige kontrakter
At Stril Pioner nå har fått jobb, er et av flere tegn som vitner om litt bedre tider. Det kommer godt med etter noen fryktelige år.
De fire siste årene har endt med negative tall på bunnlinjen. Det samlede underskuddet før skatt har vært på over én milliard kroner. Mye skyldes at skipenes verdi er skrevet ned med mange hundre millioner. Siden 2014 er rederiets egenkapital nesten halvert – fra 1,6 milliarder til drøyt 800 millioner kroner.
I fjor endte inntektene på 707 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Underskuddet ble 56,7 millioner kroner, som var en betydelig forbedring fra 118 millioner i minus året før.
– Tallene er ikke lystige. Det er tungt å gå i minus år etter år. Det er pyton å være i en situasjon der vi gjør så godt vi kan på alle måter, men likevel er markedet slik at vi ikke får betalt det vi behøver. Når dagen er omme, har vi tapt penger, sier Møkster, som sier dårlige kontrakter er den viktigste årsaken til underskuddene.
Mot pluss i 2020
Også i år viser prognosene at det blir røde tall i regnskapet, men fra 2020 skal det igjen bli pluss.
– Vi kan ikke holde på med disse minusresultatene i mange år. Neste år må vi levere ordentlige tall, og det tror jeg vi kommer til å gjøre, sier Møkster og viser til at de langsiktige kontraktene begynner å få bedre priser.
Mens mange servicebedrifter i oljenæringen har kommet seg godt på fote igjen etter den dramatiske oljekrisen som begynte i 2014, er offshorerederiene blant de som fortsatt sliter betydelig.
“Offshoresegmentene forventer fortsatt krevende markeder med høye opplagstall, fortsatt press på ratene og forholdsvis korte tidshorisonter på kontraktene,” skrev Rederiforbundet i sin konjunkturrapport tidligere i år.
– Det har tatt mye, mye lenger tid enn jeg så for meg. Oljeselskapene ble friskmeldt allerede for flere år siden, og jeg trodde det skulle skje raskere også for oss, sier Møkster.
Forklaringen ligger blant annet i at prosjekter har blitt utsatt, og at rederiene er langt nede i næringskjeden: Først når riggene får arbeid, blir det jobb også for offshoreskipene. Leieprisene for skipene er også fortsatt lave.
Nye markeder
Men selv om det fortsatt er tøft, peker altså pilene utvilsomt oppover.
– Fra mars har markedet løftet seg. Nå tror vi det blir mer stabilt framover. De langsiktige kontraktsprisene er ikke der de bør være ennå, men beveger seg i riktig retning, sier Møkster.
Samtidig gjøres det forsøk på å få fotfeste i andre markeder enn oljebransjen. Allerede jobber et skip med havvind utenfor Nederland.
– Jeg tror mye kunnskap kan overføres fra for eksempel olje til vind. Det er veldig viktig å finne nye bein å stå på. Vi blir veldig sårbare når alt handler om olje, sier Møkster.
Hennes eget rederi har skiftet beite tidligere. De første årene etter etableringen i 1968 drev det bare med frakt av last. Først i 1981 ble det første fartøyet bygget om og tilpasset oljenæringen.
– Det handler om maritim kompetanse. Vi kan bygge og drifte alle typer båter, det handler om hva kundene vil ha, sier Møkster.
Møkster nøkkeltall
Infogram
Equinor har tildelt Eidesvik Offshore kontrakt for fartøyet «Viking Queen».
Det melder Eidesvik i en børsmelding tirsdag.
Kontraktsperioden er for seks måneder og i direkte forlengelse av den gjeldende kontrakten som utløper i august 2019.
GC Rieber Shipping har inngått en charteravtale med en ikke navngitt europeisk offshoreklient for konstruksjonsskipet (CSV) «Polar Queen».
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Kontrakten er på fem måneder med opsjoner for én måned.
Prosjektet er det samme som «Polar Queen» har jobbet på sommeren 2018 og 2019.
Fartøyet vil bli brukt på britisk sektor i Nordsjøen og den nye kontrakten har oppstart i april 2020.
Like før klokken halv to den 28. desember i fjor sendte Austevollstråleren MS «Northguider» ut nødsignal helt nord i Hinlopstredet. Båten drev fiske da mannskapet mistet kontrollen over den.
En stor redningsaksjon ble satt i verk under svært krevende forhold. Hele mannskapet på totalt fjorten personer ble plukket opp av de to helikoptrene til Sysselmannen på Svalbard.
Det var ned mot tjue minusgrader, bekmørkt og sterk vind i området under redningsaksjonen.
Slik så båten ut to måneder etter hendelsen. Foto: Kystverket
Siden den gang har båten ligget på grunn og fastfrosset i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder.
– Mange hensyn å ta
Norsk Polarinstitutt fikk tidligere i år i oppdrag fra Sysselmannen å utarbeidet en rapport om de marine naturverdiene i det svært sårbare naturreservatet hvor tråleren ligger.
Rapporten peker på at store mengder sjøfugl ville vende tilbake til området i løpet av våren, og at sel kaster unger på isen i havariområdet.
– Det er mange viktige hensyn som skal tas. August er måneden som er anbefalt når alle instanser har gjort sin vurdering. Det er også en måned med stabilt, godt vær, sa Arne Birkeland, daglig leder i rederiet Opilio som eier båten.
Skal løftes på lekter og slepes til havn
Tidligere i år ble det meldt at planene om å få ut båten tidligst kunne starte i august.
Tirsdag denne uken ble bergingsplanen for den fastlåste tråleren presentert for Kystverket og Sysselmannen på Svalbard.
Kystverket skriver i en melding torsdag at planen er å rette båten, tette hull i skroger og legge stålplater på bunnen for å minske friksjonen ved avtrekk.
– Det er krevende forhold i området, og det er veldig viktig at vi får gode vær- og isforhold for bergingsoperasjonen, sier Rune Bergstrøm, fungerende beredskapsdirektør i Kystverket i en melding.
Det er leid inn en stor kranlekter og to taubåter som skal brukes under operasjonen. Når tråleren ligger trykt på lekteren skal den slepes til fastlandet hvor den kommer til å bli hugget opp.
– Vår konklusjon er at planen virker solid og gjennomførbar, og ivaretar de nødvendige miljøhensyn, sier Bergstrøm.
Etterforskningen av hva som skjedde da tråleren grunnstøtte var i begynnelsen av februar ferdig etterforsket fra Sysselmannen sin side, og er sendt til Sjøfartsdirektoratet for videre oppfølgning, ifølge Fiskeribladet.
– For dyrt å fikse båten
Birkeland sa til Sysla i februar at rederiet hadde dannet seg et bilde av årsaken til grunnstøtingen, men ønsket ikke å utdype dette nærmere før saken var ferdig behandlet.
Området hvor ulykken skjedde er en kjent korridor for tråling hvor Northguider hadde fisket utallige ganger tidligere. Fiskebåten har høyeste isklasse på skroget, og var godkjent for polare områder.
Bilder tatt med undervannsrobot (ROV) etter grunnstøtingen viste at maskinrommet var fylt med vann, og at det var vann i fabrikken og styremaskinrommet. Birkeland sa allerede tidligere i år at rederiet ikke hadde håp om å få tråleren i drift igjen.
– Båten er erklært vrak. Det blir for dyrt å fikse den, sa han.
Seismikkselskapet Axxis GeoSolutions (AGS) ringte i børsbjellen onsdag morgen, og markerte med det noteringen av selskapet.
Arne Blystad og Songa Investment er hovedaksjonær med 18,3 prosent av aksjene.
Havila Holding og Jogeir Romestrand-selskapet Rome var nest største aksjonær etter opplysninger fra mars i år, hver med 13,5 prosent, mens Bjarte Bruheim eier 13,1 prosent.
Også Remøy Shipping var meldt å være inne på eiersiden i selskapet.
Les også: Seismikkselskap planlegg børsnotering
Aksjen var tilgjengelig for kjøp og salg onsdag klokken ni, og rundt klokken to var børsverdien av selskapet på rundt 465 millioner kroner.
Les også: Får 30 millioner i støtte til nytt nodehåndteringssystem
– Børsnoteringen markerer selskapets ambisjoner om å vokse og styrke sin posisjon som en ren havbunnsnode-seismikkselskap, sier Rolf Rønningen, fersk styreleder i det nye selskapet i en melding.
Det er ikke nødvendigvis tilgangen til kapital som først og fremst ligger bak ønsket om børsnoteringen, forklarer finansdirektør Svein Knudsen til Sysla.
Som en del av et regulert marked får seslakept en bedre «standing» generelt og hos kunder, banker og i obligasjonsmarkedet, i tillegg til muligheten til å lettere omsette og utstede nye aksjer, sier han.
– Dette gir oss flere strenger å spille på, og mulighet til å fylle opp den finansielle verktøykassen, sier han.
– Markedet har vokst betydelig
Axxis GeoSolutions driver en spesiell form for seismiske undersøkelser.
Selskapet opererer med 9.200 noder, som blir lagt i mønster på havbunnen med 50 meter mellomrom, der hver node sender seismiske data til et skyteskip.
Slik oppnår selskapet mye mer detaljerte bilder av geologien under havbunnen sammenlignet med tradisjonell seismikk, sier Knudsen.
En av hovedaksjonærene i selskapet, Jogeir Romestrand, opplyste i mars i år at selskapet er i ferd med å skaffe ytterligere 6.000 noder, i tillegg til at selskapet i samarbeid med Evotec har utviklet en håndteringsløsning som gjør at man kan legge ut og hente inn nodene i fire-fem knops fart.
– Det er ikke noen ny teknologi som ligger bak her, men det har kommet en rekke nyvinninger og forbedringer som har gjort operasjonene mer effektive. Dette har bidratt til å senke kostnadene og gjort tjenestene mer attraktive hos oljeselskapene, sier Knudsen.
Axxis GeoSolutions ble onsdag denne uken børsnotert på Oslo Børs. Foto: AGS
Han sier at flere oljeselskaper ser større nytteverdi i havnbunnsnoder enn de gjorde tidligere.
– Vi sitter i et marked som har vokst betydelig de siste årene, sier finansdirektøren.
Stor anbudsaktivitet fremover
Selskapet fullførte nylig en stor kontrakt for det statlige oljeselskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS) i India, og holder for tiden på med arbeid på Utsira langs norskekysten.
Her arbeides det med seismiske undersøkelser over et område på totalt 1560 kvadratkilometer, og frem til og med august i år skal de resterende 600 km2 undersøkes.
– Kontrakten er en såkalt «multi client survey» hvor vi dekker over flere lisenser, forteller Knudsen.
Blant kundene av dataene er Aker BP som har betalt nærmere 40 millionar dollar for prosjektet.
Hittil har selskapet tatt i bruk fem skip, meldte Sysla i mars. Det er «Neptune Naiad», som selskapet eier selv, i tillegg til «Geo Caspian», «Havila Fortune», «Pasific Finder» og «Sanco Sword».
Selskapet har ikke meldt om nye kontrakter, men Knudsen forsikrer at anbudsaktiviteten er stor hos selskapet.
Ved årsskiftet til 2019 hadde selskapet en ordrereserve på rundt en milliard kroner, kunne investor Romestrand opplyse om tidligere i år.
– Det er en stor mengde anbud vi ønsker å delta i. Jeg regner med at vil være ganske opptatt i tiden fremover, sier Knudsen.
– Bare vi får vår prosentandel av markedet så er veksten sikret, legger han til.
Austevollsrederiet DOF sikret seg denne uken tre langtidskontrakter med ConocoPhillips Skandinavia.
«Skandi Hugen», «Skandi Nova» og «Skandi Marøy» får arbeid de neste fem årene, i tillegg til tre års årlige opsjoner.
– Vi er fornøyd med å ha signert disse kontraktene og er klar for å fortsette samarbeidet med ConocoPhillips, sier Mons Aase i meldingen.
DOF melder i samme børsmelding at ConocoPhillips har benyttet seg av opsjoner for IMR- og ROV-tjenester fra skipet «Skandi Hugen».
Kontrakten har oppstart i siste kvartal av 2019 og første kvartal av 2020.
Verdien av kontrakten er ikke oppgitt.
