– Det er fantastisk! Det er lenge, lenge siden det har vært tom kai her på Tasta, smiler Anne Jorunn Møkster, som er toppsjef og medeier i familierederiet Møkster Shipping.
Da bildet over ble tatt i fjor, lå giganten Stril Pioner til kai utenfor kontorbygningen på Skogstø. Der har den ligget i opplag uten arbeid i over halvannet år. På det meste lå også tre andre skip der som en konstant påminnelse om de dårlige tidene. Men for knapt to uker siden seilte forsyningsskipet ut for å jobbe for Equinor. Så når Møkster nå ser ut av vinduet, er det ingen båter å se.
– Det har vært et stort prosjekt å få den klar for sjøen igjen, og også en betydelig investering. Derfor var det en veldig god følelse da skipet seilte. Kontrakten er relativt kort, men vi gjorde jo dette fordi vi tror markedet blir bedre framover, sier Møkster til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Simon Møkster Shipping
Etablert i 1968 av skipskaptein Simon Møkster.
Hovedkontor på Tasta i Stavanger.
625 ansatte.
Flåten består av 22 skip. 18 av dem er helt eller delvis eid av Møkster, mens fire er på driftsavtale.
Driver i dag nesten utelukkende i offshore, med forsyningsbåter, beredskapsskip og fartøy for å støtte havbunnsoperasjoner. I tillegg kommer en liten del av omsetningen fra havvindsegmentet.
Selskapet eies av søsknene Anne Jorunn, Alf og Astrid Simone.
Dårlige kontrakter
At Stril Pioner nå har fått jobb, er et av flere tegn som vitner om litt bedre tider. Det kommer godt med etter noen fryktelige år.
De fire siste årene har endt med negative tall på bunnlinjen. Det samlede underskuddet før skatt har vært på over én milliard kroner. Mye skyldes at skipenes verdi er skrevet ned med mange hundre millioner. Siden 2014 er rederiets egenkapital nesten halvert – fra 1,6 milliarder til drøyt 800 millioner kroner.
I fjor endte inntektene på 707 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Underskuddet ble 56,7 millioner kroner, som var en betydelig forbedring fra 118 millioner i minus året før.
– Tallene er ikke lystige. Det er tungt å gå i minus år etter år. Det er pyton å være i en situasjon der vi gjør så godt vi kan på alle måter, men likevel er markedet slik at vi ikke får betalt det vi behøver. Når dagen er omme, har vi tapt penger, sier Møkster, som sier dårlige kontrakter er den viktigste årsaken til underskuddene.
Mot pluss i 2020
Også i år viser prognosene at det blir røde tall i regnskapet, men fra 2020 skal det igjen bli pluss.
– Vi kan ikke holde på med disse minusresultatene i mange år. Neste år må vi levere ordentlige tall, og det tror jeg vi kommer til å gjøre, sier Møkster og viser til at de langsiktige kontraktene begynner å få bedre priser.
Mens mange servicebedrifter i oljenæringen har kommet seg godt på fote igjen etter den dramatiske oljekrisen som begynte i 2014, er offshorerederiene blant de som fortsatt sliter betydelig.
“Offshoresegmentene forventer fortsatt krevende markeder med høye opplagstall, fortsatt press på ratene og forholdsvis korte tidshorisonter på kontraktene,” skrev Rederiforbundet i sin konjunkturrapport tidligere i år.
– Det har tatt mye, mye lenger tid enn jeg så for meg. Oljeselskapene ble friskmeldt allerede for flere år siden, og jeg trodde det skulle skje raskere også for oss, sier Møkster.
Forklaringen ligger blant annet i at prosjekter har blitt utsatt, og at rederiene er langt nede i næringskjeden: Først når riggene får arbeid, blir det jobb også for offshoreskipene. Leieprisene for skipene er også fortsatt lave.
Nye markeder
Men selv om det fortsatt er tøft, peker altså pilene utvilsomt oppover.
– Fra mars har markedet løftet seg. Nå tror vi det blir mer stabilt framover. De langsiktige kontraktsprisene er ikke der de bør være ennå, men beveger seg i riktig retning, sier Møkster.
Samtidig gjøres det forsøk på å få fotfeste i andre markeder enn oljebransjen. Allerede jobber et skip med havvind utenfor Nederland.
– Jeg tror mye kunnskap kan overføres fra for eksempel olje til vind. Det er veldig viktig å finne nye bein å stå på. Vi blir veldig sårbare når alt handler om olje, sier Møkster.
Hennes eget rederi har skiftet beite tidligere. De første årene etter etableringen i 1968 drev det bare med frakt av last. Først i 1981 ble det første fartøyet bygget om og tilpasset oljenæringen.
– Det handler om maritim kompetanse. Vi kan bygge og drifte alle typer båter, det handler om hva kundene vil ha, sier Møkster.
Møkster nøkkeltall
Infogram
Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner.
“Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Bekymret
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten.
– Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun.
Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter
– 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster.
Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel
Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset
Bedre sommer, usikker høst
– Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster.
Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren.
Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år
Håpet er at det skal snu i 2019.
– Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster.
Tar tid
Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene.
– 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling.
– Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling.
Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.
Færre i opplag
Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt.
Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft
Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme.
– Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.
I Aarbakkes verkstedhaller på Bryne er det mer aktivitet enn på lenge.
Bedriften har som mange andre blitt hardt rammet av krisen oljeindustrien har gått gjennom de siste årene. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 425 millioner.
Fakta
Aarbakke AS
Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene.
Ligger på Bryne
270 ansatte
Eid av Breimyra Invest, som igjen er eid av oppkjøpsfondet Hitec Vision og Inge Brigt Aarbakke.
Men i år blir det vekst.
– Vi tror på en økning på 25 prosent, og har budsjettert med en omsetning på 520 millioner. Anslaget er faktisk litt moderat – det kan gå enda bedre, forteller Inge Brigt Aarbakke, gründer og daglig leder i maskineringsbedriften.
– Det er fantastisk. I fjor sommer doblet vi ordrereserven vår, og egentlig har vi hatt kontinuerlig oppgang siden da. Januar var en knallgod måned, sier han til Sysla.
Også neste år regner Aarbakke med en økning på 25 prosent.
Bunnen er nådd
Dermed passer jærbedriften godt inn i bildet analyse- og revisjonsbyrået EY tegner i sin årlige vurdering av oljeservicenæringen på norsk sokkel, som blir offentliggjort torsdag.
Statoil mot kjemperesultat
1200 selskaper er analysert, og konklusjonen er at det i år ventes vekst i de samlede inntektene for første gang siden 2014, da oljekrisen begynte.
– Da vi startet arbeidet, trodde jeg ikke at 2018 ville bli bedre enn 2017. Det er veldig kjekt at den antagelsen ble motebevist, sier analytiker Espen Norheim, som har ledet arbeidet med rapporten.
EY spår en samlet oppgang på 1 prosent i år, mens det i 2019 ventes en økning på 6 prosent.
– Veksten i år blir beskjeden, men det er langt bedre enn det motsatte. Vi kan slå fast at bunnen ble nådd i fjor. Denne næringen har vært gjennom noen veldig tøffe år, og da er det fint å kunne si at det verste nå ligger bak oss, sier Norheim.
Samtidig blir bedriftene mer lønnsomme. Omfattende kostnadskutt gjorde at profittbunnen ble nådd allerede i 2016, og overskuddene ventes å vokse med noe høyere takt enn inntektene framover.
Inge Brigt Aarbakke. Foto: Pål Christensen.
Mer i utlandet
Ifølge Inge Brigt Aarbakke er det spesielt bedring i markedet for havbunnsutstyr som gjør at bedriften nå går lysere tider i møte. Det skyldes blant annet at store Statoil-prosjekter som Trestakk, Snorre og Johan Castberg er på gang.
– I tillegg kommer store utbygginger i utlandet, sier han.
Den internasjonale virksomheten har nemlig blitt viktigere for Aarbakke gjennom krisen. I dag er omtrent 50 prosent av leveransene relatert til prosjekter utenfor Norge.
– Vi måtte se ut da det gikk nedover hjemme. Lav kronekurs har også gjort det enklere å selge til internasjonale kunder og hjulpet oss med å øke andelen i utlandet.
På topp hadde bedriften 315 ansatte, men i dag er antallet 270. Aarbakke er glad han slapp å si opp flere.
– Vi har vært heldige og beholdt mange folk. Dermed sto vi ikke ribbet tilbake da det begynte å vokse igjen, sier han.
Ifølge den ferske rapporten forsvant totalt 31.000 leverandørjobber på norsk sokkel i årene fra 2014 til 2016.
Kyrre Knudsen (t.v.) og Espen Norheim. Bidlet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Ola Myrset
Tøft for rigg og rederi
Funnene i EYs rapport samsvarer med det SR-Bank fant i en undersøkelse tidligere i år.
– Tallene våre er egentlig enda bedre. Det skyldes blant annet at vi i større grad ser på hvorvidt selskapene har fått fotfeste i nye bransjer. 70 prosent av bedriftene med hovedvekt innen olje og gass sier nå de venter bedring det neste året, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
– Våre vekstanslag ligger nok i det nedre sjiktet. Vi ser utelukkende på servicesektoren og inntektene som skapes der, utdyper Espen Norheim.
Han understreker at de positive utsiktene handler om det overordnete bildet for hele leverandørnæringen. For enkelte segmenter vil det bli vanskelig en stund til.
– Det gjelder for eksempel riggselskapene og offshorerederiene, sier Norheim.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Møkster Shipping bekrefter.
– Det tar lang tid. Vi trenger flere rigger i arbeid for å ha mer å gjøre, og disse prosessene går sakte, sier hun.
