Cruiseskipet har rundt 1.200 passasjerer om bord, og skulle ha lagt fra kai i Haugesund klokka 17 mandag, ifølge NRK. – Vi fikk melding fra skipets agent om at det var to personer som muligens hadde koronavirussykdom, og at de ønsket å få testet disse, sier smittevernlege i Haugesund kommune Teis Qvale. Qvale sier prøvene er sendt med ekspresspost til Haukeland sykehus i Bergen for analyse. Prøvesvarene er ventet tirsdag ettermiddag, opplyser Haugesund kommune på sine nettsider. De to tyske passasjerene skal ha hatt kontakt med en tredje tysk person for en uke siden, og vedkommende har i ettertid fått påvist koronasmitte. Rederiet Aida cruises har bedt om å få bli ved kai i Haugesund til prøvesvarene foreligger, og svarene er ventet tidlig tirsdag ettermiddag. I mellomtiden er de gjeldende passasjerene satt i karantene på lugaren sin. The post Tysk cruiseskip venter på smitteprøvesvar i Haugesund appeared first on SYSLA.

I to samtidige børsmeldinger tirsdag morgen melder Subsea 7 at de har sikret to store kontrakter. Den ene kontrakten, som skal foregå i Mexicogulfen, defineres av rederiet til å være en «betydelig kontrakt» og har en verdi mellom 150 og 300 millioner dollar. Den andre, som skal foregå utenfor kysten av Australia, er en «stor kontrakt» til en verdi mellom 300 og 500 millioner dollar. I Mexicogulfen skal Subsea 7 knytte brønnene til Samurai, Khaleesi og Mormonts-prosjektene tilbake til den halvt-nedsenkbare Kings Quay. Kontraktsgiver her er Murphy Exploration and Production Company. Kontrakten innebærer hele arbeidet med å prosjektere og koble sammen alt av undervanns-teknologi knyttet til oppdraget. Saken oppdateres! The post Subsea vinner to kjempekontrakter verdt inntil 7,4 mrd. appeared first on SYSLA.

I midten av januar lanserte Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore at offshorefartøyet «Viking Energy» skal bygges om for å gå på ammoniakkdrevne brenselceller. Båten blir med det verdens første utslippsfrie offshorefartøy. LNG og batteri Dette er imidlertid ikke første gang Eidesvik og «Viking Energy» går i bresjen for nye maritime fremdriftssystemer. Da båten sto ferdig i 2003 var det verdens første forsyningsskip drevet på flytende naturgass (LNG). Tolv år senere mottok Eidesvik støtte for å installere en hybridløsning med batterisystemer i «Viking Energy». Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart. Uttelling midt i oljekrisen Når fartøyet bygges om for tredje gang i 2023, skyldes ikke dette at de tidligere løsningene har vært mislykket, men en bevisst strategi fra offshorerederiet, ifølge teknologidirektør Vermund Hjelland i Eidesvik. – Vi ønsker å være et kraftsenter i bransjen når det gjelder testing av ny klimateknologi. Det er noe vi har trodd på siden 1999 da vi designet og utrustet Viking Energy med LNG, sier Hjelland til Sysla. Han understreker samtidig at endringene må svare seg økonomisk. – Det nytter ikke at de som er best i klassen tjener minst, men de siste fem årene har vi fått uttelling for investeringene våre. Fakta Forlenge Lukke «Viking Energy» Ferdigstilt fra Kleven Verft i 2003. Fartøyet fikk installert en hybrid batteriløsning i 2015. Fra 2023 skal skipet gå på ammoniakkdrevne brenselceller. Prosjektet har en prislapp på 230 millioner kroner, hvor 100 millioner finansieres av EU-programmet Horizon 2020. Foruten EU, er det et konsortium av 14 europeiske selskaper og institusjoner som deltar i prosjektet, der Equinor er den største finansielle bidragsyteren. Bergenske Prototech, som har markert seg innen romfartsteknologi, skal levere brenselcelle-teknologien, og Wärtsilä skal installere systemet på skipet. Med det nye energisystemet kan fartøyet seile på rent drivstoff opp mot 3000 timer hvert år. Skipet skal beholde de eksisterende energisystemene om bord, men Eidesvik regner med at mellom 60 og 70 prosent av energiforbruket vil hentes fra ammoniakk. I de tilfellene hvor energibehovet ikke dekkes av ammoniakk, vil det hentes fra den hybride batteriløsningen og LNG. Grønnere skip har gitt kontrakter Da oljekrisen traff i 2014 var offshorerederiene blant dem som ble hardest rammet. Store rederier som Solstad Offshore og Dof er blant selskapene som fortsatt sliter med flere titalls milliarder i gjeld. Samtidig har Eidesvik valgt å satse stort på ny teknologi. I dag har Bømlo-rederiet batteriløsninger på fem av sine fartøy og i løpet av våren skal det installeres batteri på ytterligere to fartøy, «Viking Avant» og «Viking Neptun». Les også: Fortsatt blodrødt for Dof Hjelland forklarer at den grønne satsingen har vært avgjørende for å utløse nye kontrakter de siste fem årene. – Sammenfallet med nedturen i bransjen og klimafokuset vårt har gjort krisen litt enklere å håndtere. Vi har ikke vært så dårlig stilt som mange andre, sier Hjelland. I januar kunne teknologidirektør i Eidesvik, Vermund Hjelland (til venstre), presentere nyheten om at «Viking Energy» på nytt skal teste ny teknologi, sammen med samarbeidspartnerne. Her med Henriette Undrum fra Equinor, Prototech-sjef Bernt Skeie, sjef for teknologi og utvikling i Wärtsila, Ingve Sørfonn og NCE Maritime CleanTech-leder Hege Økland. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen. Forutsigbarhet avgjørende Siden «Viking Energy» ble levert i 2003, har båten hatt forutsigbare kontrakter og seilingsmønstre for Equinor, noe som har vært avgjørende for å teste ulik teknologi, forklarer Hjelland. – For å gå over på ammoniakk trengte vi ny forutsigbarhet, og det fikk vi gjennom femårskontrakten vi nylig inngikk med Equinor. Denne strekker seg et og et halvt år inn i ammoniakkdriften, og vi forventer også at denne kontrakten vil forlenges. Det gjør det mulig å forsvare en slik investering, sier Hjelland. – Når dere for tredje gang tester et nytt fremdriftssystem på samme skip, er det et tegn på at teknologien ikke har vært så vellykket som dere ønsket?  – Jo, dette handler ikke om det. Det at vi har testet både LNG og en hybrid batteriløsning i forkant er egentlig en forutsetning for at vi nå kan gå i gang med en så avansert løsning. Vi hadde aldri testet noe sånt på en båt uten den erfaringen vi har gjort oss. Kan stå for 25 prosent En fersk rapport, utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Vestlandskonferansen, viser at vestlandsnæringene, deriblant maritim sektor, vil få bedre konkurransekraft dersom verden skjerper klimatiltakene. DNV GL anslo i en rapport nylig at ammoniakk kan stå for 25 prosent av drivstoffet til sjøs i 2050. Teknologidirektøren i Eidesvik har tro på at ammoniakk kan bli den ideelle løsningen fremover. – Vi har ikke et behov for å introdusere nye løsninger hvis vi har en optimal fungerende løsning uten utslipp. Samtidig er det vanskelig å si når det vil bli lønnsomt, sier Hjelland. I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Hvordan skal Norge klare å halvere utslippene i innenriksfarten de neste ti årene? Hør mer i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:  The post Denne båten har vært først ute med ny teknologi to ganger. Nå skal den bygges om på nytt. appeared first on SYSLA.

I en pressemelding mandag melder GC Rieber Shipping at 19 prosent eide seismikkselskap, Shearwater Geoservices, har inngått en kontrakt med Total E&P Bulgaria. Det er en 3D-kontrakt med dekningsområde på 5.500 kvadratkilometer ved Han Asparuh-feltet, på blokk 1-21. Kontraktens varighet er på tre måneder og starter i første kvartal, men verdien er ikke kjent. Det er båten Oceanic Vega som skal brukes, som for øyeblikket er sør for Spania og skal være i Bulgaria 7.mars, ifølge Marinetraffic. I denne episoden av podkasten Det vi lever av spør vi om havvind kan være redningen for offshorerederiene som har ligget med brukket rygg siden oljenedturen i 2014. ? The post Shearwater skal skyte data i Svartehavet appeared first on SYSLA.

I sommer ble det kjent at det koster for mye å reparere fregatten som kolliderte med oljetankeren Sola TS i Hjeltefjorden utenfor Bergen i november 2018. Nå er planen for destruering av KNM Helge Ingstad oversendt fra Forsvarsmateriell til Forsvarsdepartementet. – Stål og andre metaller som har salgsverdi, vil bli solgt til den enhver gjeldende skrapmetallpris, opplyser kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell til Forsvarets forum. Det er ikke klart når og hvor destruksjonen av fregatten skal skje, men det skjer så snart konkurranseprosessen er gjennomført og det er kapasitet i verftsindustrien. The post KNM Helge Ingstad blir solgt som skrapmetall appeared first on SYSLA.

Det kriserammede offshorerederiet la torsdag ettermiddag frem resultatene fra fjerde kvartal. Kvartalsrapporten viser et underskudd på 842 millioner kroner i fjorårets tre siste måneder. Tapene skyldes i hovedsak nedskrivinger av verdien på skipene på 587 millioner kroner i perioden. Underskuddet for hele 2019 endte på 2,7 milliarder kroner. Til sammenligning endte underskuddet i 2018 på 5,8 milliarder, og rederiet har nå en samlet rentebærende gjeld på 33,5 milliarder kroner. Les også: Solstad tar skip ut av opplag og ansetter 50 nye norske sjømenn Nærmer seg skjebnedato Solstad Offshore, som er et av verdens største offshorerederier, var blant rederiene som ble hardest rammet da oljekrisen traff i 2014. Det gjeldstyngede selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og er for tiden i forhandlinger med kreditorene. Nå er det bankene som styrer Skudeneshavn-rederiets skjebne. Det var inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober 2019, men da fristen gikk ut i høst, sendte selskapet ut en børsmelding om at fristen var forlenget. 31. mars er selskapets skjebnedato. I forbindelse med fremleggelsen av rapporten, skriver Solstad at samtalene om å få til en løsning pågår, men at de fortsatt ikke er i mål. Styret har fremdeles tro på at forhandlingene kan føre til en løsning, men skriver at utfallet av forhandlingene og fremtidig drift fremdeles er svært usikkert. Selskapet hadde i desember en flåte på 135 skip. Flåteutnyttelsen på den operasjonelle flåten var i fjerde kvartal 80 prosent. Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp Høyere aktivitet i Nordsjøen Driftsinntektene for fjerde kvartal endte på 1,25 milliarder kroner, opp fra 1,19 milliarder i 2018. For hele 2019 økte inntektene med 335 millioner kroner til 5,25 milliarder. Økningen skyldes i hovedsak høyere aktivitet i Norsjøen, skriver Solstad. «Aktiviteten i markedet viser tegn til bedring, men med sesongvariasjoner, særlig i Norsjøen», heter det i meldingen. Per 31. desember 2019 hadde selskapet en negativ bokført egenkapital på 3,6 milliarder kroner. Dagens Solstad Offshore, ble i 2017 Norges største offshorerederi, som følge av en rekke sammenslåinger i kjølvannet av krisen. Foruten gamle Solstad består rederiet nå av de tidligere virksomhetene Farstad Shipping, Deep Sea Supply og Rem Offshore. Kjell Inge Røkke og John Fredriksen er de største aksjonærene. The post Solstad Offshore tapte 2,7 milliarder i 2019 appeared first on SYSLA.

Det kommer frem i en børsmelding onsdag. Offshorerederiet omsatte for 142 millioner kroner i fjerde kvartal, noe lavere enn 145 millioner kroner i samme kvartal året før. Resultat før skatt endte på minus 30,1 millioner kroner, en bedring fra minus 87 millioner kroner i fjerde kvartal 2018. For hele 2019 tapte Eidesvik 142 millioner kroner – også en bedring fra 2018, da rederiet tapte 317 millioner. Les også: Eidesvik får verdens første utslippsfrie offshorefartøy – Markedet for forsyningsskip har bedret seg noe. Men det er fortsatt overflødig med fartøy, og markedet er utfordrende, skriver selskapet i sin kvartalsrapport. Videre skriver offshorerederiet at en varig subsea-bedring enda ikke har materialisert seg. Det til tross holder ledelsen seg positive til segmentet på lang sikt. I tillegg ventes det en liten bedring i seismikkmarkedet i 2020. Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart. Av nevneverdige nyheter trekker Eidesvik frem femårskontrakten til «Viking Energy» som et høydepunkt i kvartalet som gikk. Offshorefartøyet skal være med på et fullskala-forskningsprosjekt hvor de skal benytte en ammoniakkdrevet brenselcelle for å oppnå nullutslipp. Dette vil gjøre «Viking Energy» til verdens første offshorefartøy uten utslipp, skrev Sysla tidligere i år. The post Mer minus for Eidesvik Offshore appeared first on SYSLA.

Tirsdag var det høring om ferjepolitikken i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Der ble blant annet Møre og Romsdal utfordret av Njåstad om prioriteringene fylket har gjort. Fylket har satt opp ferjeprisen, men gikk samtidig med 300 millioner i overskudd i fjor, skriver VG. – Grunnen til dette er at vi har fått penger til tunnelsikring, som i første omgang ikke lå i statsbudsjettet, men som ble rettet opp slik at vi fikk bevilgninger til tunnelsikring likevel. Vi har et stort etterslep på tunnelsikring, svarte fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) i Møre og Romsdal. Les også: Fjord 1 tapte 17 millioner i fjerde kvartal Frp vil øremerke I komiteen er Njåstad fra Frp saksordfører for forslaget fra Senterpartiet om å bedre ferjepolitikken i Distrikts-Norge. Etter høringen var han klar på at dersom fylkeskommunen skal få mer penger, må midlene være øremerket. – Det viktigste budskapet jeg fikk i dag fra kommunene, er at de ikke stoler på fylkeskommunene, men vil ha penger direkte til ferjene. Det er jeg helt enig i, sier Njåstad. Han viser til at millionoverskuddet til Møre og Romsdal kunne blitt brukt til å redusere prisene. Frps transportpolitiske talsmann Bård Hoksrud har tidligere sagt at regjeringen ikke bør ta regningen for at fylkene legger om fra diesel til strøm på ferjene. Les også: Dette er kampen om Fjord 1 Avviser feilprioritering Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland avviser feilprioriteringer hos fylkene. – Vi svarer på en bestilling fra Stortinget. Man kan jo spørre kontant tilbake om stortingsrepresentanten mener at fylkene ikke skal følge opp vedtak fra Stortinget, sier Askeland til Nynorsk pressekontor. Askeland mener fylkeskommunen har vært lojale mot Sundvolden-erklæringen og mandatet fra Stortinget i 2015, der ferjefylkene ble bedt om å fornye ferjeflåten med nullutslippsteknologi. – Det har vi gjort, og da må regjeringen ta sin del av regningen. Kostnadene vi har utover det staten kompenserer oss for, er et stort problem for oss. Staten har samme problem på riksveisambandet, men blir kompensert for det, mens fylkene ikke får tilsvarende kompensasjon. Askeland opplever likevel at stortingspolitikerne er villige til å finne en løsning for ferjefylkene. The post Ferjefylkene krever mer penger til grønt skifte appeared first on SYSLA.

Fjord 1 leverte en omsetning på 689 millioner kroner i fjerde kvartal, ned fra 772 millioner i samme periode året før. Resultatet endte på minus 17 millioner kroner – langt verre enn positive 117 millioner da selskapet la frem resultatene for fjerde kvartal 2018. Les også: Dette er kampen om Fjord 1 Store investeringer bidro til lavere resultat – 2019 var et overgangsårs med endringer i kontraktsporteføljen og betydelige investeringer. Vi er nå i ferd med å fullføre et omfattende program for fornying av fartøy som vil gjøre fartøysflåten til den største elektrifiserte fartøysflåten i Norge, sier daglig leder Dagfinn Neteland i børsmeldingen. Totalt for 2019 endte bunnlinjen på 215 millioner kroner, ned fra 540 millioner kroner i 2018. Ledelsen peker på lavere volum og store investeringer i perioden for grunnen til fallet. – Fjord 1 sin langsiktige strategi og visjon står fast. Selskapet er og vil være en ledende aktør i det norske ferjemarkedet som tilbyr kundene trygg, pålitelig og miljøvennlig transport. I 2020 vil vi fokusere på å få nye fartøy og infrastruktur i full drift for å frigjøre verdiskapingspotensialet som ligger i den store langsiktige kontraktsporteføljen vår, sier Neteland. Gjennom året fikk selskapet levert ni hybridfartøy. – Dette vil føre til en stor forbedring av miljøavtrykket vårt. Investeringsprogrammet er et viktig steg på veien mot visjonen vår om å bli den mest miljøvennlige tilbyderen av ferjetransport, sier Neteland. Les også: Hurtigrute-ansatte går over til Havila Kystruten Kontrakter for 24,5 milliarder For 2020 venter selskapet at driftsinntektene økes med mellom 10 og 15 prosent sammenlignet med 2019. Med seieren av den langsiktige Halsa-Kanestraum-kontrakten for perioden 2021 til 2030, har selskapet nå kontrakter for rundt 24,5 milliarder kroner. Det har skjedd mye på kort tid i fergeselskapet Fjord 1. I desember i fjor gikk Per Sævik og hans selskap Havila sammen med det amerikanske fondet Vision Ridge og la inn bud på et stort antall aksjer i Fjord1. 11. desember kommer reaksjonen fra storaksjonær Frederik Mohn. Han trekker seg fra styret i Fjord1 med umiddelbar virkning. Selv om Mohn har trukket seg fra styret, kjøper han seg likevel opp i Fjord1 i januar, fra 7,75 til over 10 prosent av selskapet. To uker senere, 11. februar, tar Mohn et nytt jafs av fergeselskapet, og kjøper aksjer for 360 millioner kroner. Prisen per aksje er 45 kroner, de samme han tidligere avslo å selge til Sævik for. Nå eier Mohn 18,46 prosent av Fjord1. The post Fjord 1 tapte 17 millioner i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.

Onsdag morgen melder Kongsberg Maritime at de er tildelt en kontrakt verdt 300 millioner kroner for å utstyre tre ekspedissjonscruiseskip, med opsjon på et fjerde skip, for det portugisiske verftet WestSea. Cruiseskipene skal bygges ved WestSea Viana Shipyard i Portugal på oppdrag fra cruiseselskapet Mystic Cruise. Kongsberg Maritime skal levere hovedmotorer, hjelpemotorer, ror, styremaskiner, sidepropeller, fremdriftsanlegg, elektrosystemer, automasjons- og kontrollsystemer til skipene. Skipene skal utstyres med hybride fremdriftssystemer, som blant annet vil redusere drivstofforbruket og CO2-utslipp. Kongsbergs dynamiske posisjoneringsteknologi vil også føre til at man slipper å bruke anker, og dermed beskytter økosystemer på havbunnen, skriver selskapet. Polare cruise – Kontrakten er en bekreftelse på Kongsberg Maritime sin posisjon innenfor ekspedisjonscruisemarkedet, som er et marked i vekst. Det er en glede å samarbeide med ledende aktører som WestSea Viana og Mystic Cruises, for å utruste disse innovative cruiseskipene, soer administrerende direktør i Kongsberg Maritime, Egil Haugsdal. Skipene blir 126 meter lange og veier 9300 tonn. Hvert skip har plass til 200 passasjerer og skal operere i polare strøk. Fra før har skipene tre søsterskip, hvor det første kom i drift i fjor. – Ordrene gjenspeiler det utmerkede arbeidet som ble utført på de tre foregående skipene. Etter den nye kontraktsinngåelsen med Mystic Cruises, ser vi igjen frem til å lykkes i vårt arbeid gjennom et tett samarbeid med Kongsberg Maritime, sier styremedlem Vitor Figueiredo i WestSea Shipyard. Utstyret fra Kongsberg skal leveres i 2021 og 2022. The post Kongsberg Maritime sikrer kontrakt verdt 300 millioner appeared first on SYSLA.