Det var natt til torsdag at fregatten KNM «Helge Ingstad» krasjet med tankskipet «Sola TS» sammen i Hjeltefjorden like utenfor Stureterminalen.
Flere hørte fortvilt kommunikasjon på radiosambandet før kollisjonen.
Nå ligger fregatten med kraftig slagside. Siden torsdag morgen har forsvaret jobbet med å sikre fartøyet, slik at det ikke skal gå ned.
– Dette sikringsarbeidet kommer til å ta tid. Vi er ennå ikke i fase to, sier presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret, Thomas Gjesdal, til BT lørdag.
Skal over på lekter
Målet er å få den over på en lekter, som skal frakte den tilbake til Haakonsvern.
– Om det blir aktuelt å gå videre på neste fase og å få den opp på en lekter, vil vi ikke spå om. Vi vet ikke om det blir aktuelt i dag eller om noen dager, sier Gjesdal.
Først skal Forsvaret sikre at skipet ligger stabilt og er skikkelig festet. Foreløpig har ingen vært inne i fregatten igjen for å se nærmere på hvilke skader den har etter kollisjonen.
– Er det håp om at KNM «Helge Ingstad» sjøsettes igjen?
– Det er for tidlig å håpe på og forvente. Før vi kan gjøre slike vurderinger må vi se nærmere på skadeomfanget. Denne fregatten kommer uansett til å være ute i lang tid, sier Gjesdal.
– Prøvde å holde oss fast
Åtte personer om bord i fregatten ble sendt til sykehus og legevakter med lettere skader, men alle ble skrevet ut torsdag.
Fredag kveld fortalte flere av besetningen om de dramatiske timene natt til torsdag. Da hadde mannskapet på 137 personer vært til debrif og fått hjelp av psykologer og leger.
Blant dem var Tora Seth Reinertsen (22). Hun hadde akkurat gått av vakt og satt i messen like før kollisjonen.
– Vi var fire-fem stykker som hadde gått av vakt. Vi satt og spiste og ante fred og ingen fare da det smalt. Eller det var mer som et brak. Vi grep om bordet og prøvde å holde oss fast. Det fløy fat, kniver og gafler, fortalte Reinertsen.
Da hun firte seg ned skutesiden oppdaget hun en kollega som var på vei gjennom flengen i skroget.
45 i førstegangstjeneste
Om bord var det 45 personer som var i førstegangstjeneste. 92 personer var ansatte i Forsvaret. Også Knut Sander Blakkestad var en av dem som ble evakuert etter kollisjonen.
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Jeg sitter nesten igjen med en følelse av at det egentlig ikke har skjedd, sa han til BT i går.
Besetningen er nå reist hjem til helgen og skal etter planen tilbake på Haakonsvern tirsdag.
– Da skal de gradvis om bord igjen i tjeneste, sier Gjesdal.
Også for andre som var i Hjeltefjorden ulykkesnatten ble det dramatisk. Båten «Vestbris» var til Florø med hvete om bord. De hadde parallellkurs med tankskipet «Sola TS» og var på vei forbi da skipet plutselig gikk til styrbord og slakket farten.
På broen sto den 28 år gamle styrmannen Oleg Kuryanov.
– Den eneste tanken jeg hadde i hodet var å redde skipet, og jeg måtte ta en unnamanøver for å unngå å krasje med tankskipet, sier Kuryanov.
Det skriver Forsvaret i en pressemelding.
Neste fase av bergingsoperasjonen er å frakte skipet over på lekter og frakte det til Haakonsvern orlogsstasjon.
Boa har flere halvt nedsenkbare lektere.
Utstyret for fraktingen er på vei til Stureterminalen, skriver Forsvaret. Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og Boa Management er på Stureterminalen for befaring.
Forsvaret skriver videre at de vurderer ytterligere tiltak.
– Vi vurderer ulike alternativ for bortfrakting av skipet, men vi må avvente å se hvordan fartøyets tekniske tilstand er, sier kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret til Sysla.
Mulig hjelp fra kranfartøy
Forsvaret har også etterspurt om mulig bistand fra J. J. Ugland som kan tilby sitt kranfartøy HLV «Uglen». Fartøyet er mellom oppdrag og ligger i Stavanger og kan mobiliseres på kort varsel, sier Tommy Christensen i Ugland til Sysla.
Uglen har en løftekapasitet på 800 tonn, og kan dermed ikke løfte fregatten selv. Kranen kan derimot løfte litt av vekten, slik at fregatten lettere kan slepes ut på den halvt nedsenkbare lekteren til Boa.
– Vi har tilbudt Forsvaret vår hjelp, og Uglen er klar til bistand. Kranen kan være med på å stabilisere løftet, sier Christensen.
Forsvaret har ikke takket ja til Uglands tilbud på nåværende tidspunkt.
Tidlig torsdag morgen var «Vestbris» på vei fra Larvik til Florø med hvete om bord. Alt gikk fint, helt til de kom inn i Hjeltefjorden rundt klokken 04.00. På broen sto den 28 år gamle styrmannen Oleg Kuryanov.
– Det var mørkt, men alt så bra ut. Vi hadde parallellkurs med tankskipet «Sola TS» og var på vei forbi, da skipet plutselig gikk til styrbord og slakket farten. Den eneste tanken jeg hadde i hodet var å redde skipet, og jeg måtte ta en unnamanøver for å unngå å krasje med tankskipet, sier Kuryanov til Bergens Tidende og fortsetter:
Oleg Kuryanov er styrmann på «Vestbris». Foto: Privat
– I sidesynet så jeg plutselig skyggen av fregatten passere tankskipet, sier Kuryanov.
Tankskipet hadde mange lys, men Kuryanov så ingen lys fra militærfartøyet, forteller han.
– Jeg hørte heller ikke noe lyd.
Slik skjedde kollisjonen: Først minutter etter kollisjonen, dukker fregatten opp på kartet
– Mayday klokken 04.50
På nettsidene til Marine Traffic ser man at tankskipet «Sola TS» endrer kurs mot styrbord klokken 04.00. Tre minutter seinere kollidere skipet og fregatten KNM «Helge Ingstad», ifølge Sjøforsvaret.
I minuttene og sekundene før sammenstøtet mellom tankskipet «Sola TS» og fregatten KNM «Helge Ingstad» var det seks skip i området. «Helge Ingstad» synes ikke på dette kartet fordi hennes AIS-sender var slått av. Skjermdump: Marine Traffic
«Vestbris» holder en fart på rundt ti knop like før kollisjonen, og en kan se at båten senker farten til rundt tre knop for å unngå kollisjon med tankskipet. Så fortsetter «Vestbris» i sin opprinnelig kurs.
Les også: Dette vet vi om tankskipet Sola TS
– Jeg hørte at det var noen som snakket på VHF før kollisjonen, men alt foregikk på norsk og jeg forsto ikke hva de sa. Jeg fikk heller ingen melding fra tankskipet. Først klokken 04.50 kom det et «mayday» på engelsk fra Fedje VTS, sier styrmannen.
Lennart Svensson er kaptein på «Vestbris».
Direkteblogg: Få siste nytt om hendelsen her
Les også: Her krenger fregatten kraftig mens den skyves mot land
Kapteinen på «Vestbris», Lennart Svensson, var ikke på broen da dette skjedde. Man han synes det er merkelig at det ikke ble sendt ut informasjon på engelsk før lenge etterpå.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tidslinjen for ulykken
03.40: Tankskipet «Sola TS» legger fra kai på Stureterminalen.
03:50: «Sola» dreier nordover og setter opp farten. Slepebåten «Tenax» følger etter henne.
03:55: Tankskipet er oppe i over seks knops fart samtidig som tre andre, sivile skip kommer bak henne, men med nesten dobbelt så høy fart.
04.00: «Sola» seiler en kort stund i over syv knop samtidig som hun dreier mot styrbord, først sakte, så raskere og krappere. To av de skipene som kommer bak henne forandrer derfor kurs.
04.03: Hovedredningssentralen får melding om kollisjonen.
04:05: Fregatten dukker opp på Marine Traffic, merket som «Nato Warship F313».
– Det gikk altså 50 minutter før de sa noe på VHF-en som vi forsto. Det er ikke bra. Man skal ikke kritisere, men dette går også på vår sikkerhet. Vi skal være glad for av verken tankskipet eller fregatten traff oss i full fart, da ville vi blitt most, sier Svensson.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte med et tankskip ved Sture-terminalen i Øygarden tidlig torsdag morgen. Foto: Bjørn Erik Larsen
Les også: Trafikksentralen ble varslet av fregatten
Full oversikt over skipene
Ifølge regiondirektør Jon Erik Hagen i Kystverket region vest, hadde trafikksentralen på Fedje full oversikt over hvor skipene befant seg før kollisjonen.
– Ethvert skip som skal inn i trafikkovervåkingsområdet, må ha klarering. Det kan skje enten via VHF eller telefon. Når det gjelder fregatten, ble det gitt klarering på vanlig måte, sier Hagen til BT fredag.
Les også: Tankskipet hadde los om bord
Nettsiden aldrimer.no skriver at trafikksentralen flere ganger varslet fregatten om at den var på kollisjonskurs med lastebåten.
Hagen vil ikke svare på om det stemmer.
– Alt materialet er beslaglagt av politiet, og vi er derfor avskåret fra å kommentere dette, sier han.
Les også: Slik forklarer Sjøforsvaret det som skjedde
«Vestbris» måtte ta en unnamanøver for ikke å treffe tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden natt til torsdag. Dette bildet er ikke tatt i denne sammenheng. Foto: Vestfrakt Shipping
– Glad det gikk bra
Han ønsker ikke å spekulere i hva som er årsaken til ulykken.
– Men det er jo litt merkelig at det er ingen som har sett fregatten, og hvorfor var den egentlig der den var. Den var heller ikke synlig på radaren, sier Svensson, som er glad for at det gikk bra med alle menneskene som var involvert i ulykken og at det gikk bra med «Vestbris».
– Styrmannen agerte bra. Han unngikk situasjonen. Alle som opplever noe slikt, blir preget av situasjonen, men han gjorde alt rett. Han var våken og unngikk en ulykke, sier Svensson.
Tidlig torsdag morgen var «Vestbris» på vei fra Larvik til Florø med hvete om bord. Alt gikk fint, helt til de kom inn i Hjeltefjorden rundt klokken 04.00. På broen sto den 28 år gamle styrmannen Oleg Kuryanov.
– Det var mørkt, men alt så bra ut. Vi hadde parallellkurs med tankskipet «Sola TS» og var på vei forbi, da skipet plutselig gikk til styrbord og slakket farten. Den eneste tanken jeg hadde i hodet var å redde skipet, og jeg måtte ta en unnamanøver for å unngå å krasje med tankskipet, sier Kuryanov til Bergens Tidende og fortsetter:
Oleg Kuryanov er styrmann på «Vestbris». Foto: Privat
– I sidesynet så jeg plutselig skyggen av fregatten passere tankskipet, sier Kuryanov.
Tankskipet hadde mange lys, men Kuryanov så ingen lys fra militærfartøyet, forteller han.
– Jeg hørte heller ikke noe lyd.
Slik skjedde kollisjonen: Først minutter etter kollisjonen, dukker fregatten opp på kartet
– Mayday klokken 04.50
På nettsidene til Marine Traffic ser man at tankskipet «Sola TS» endrer kurs mot styrbord klokken 04.00. Tre minutter seinere kollidere skipet og fregatten KNM «Helge Ingstad», ifølge Sjøforsvaret.
I minuttene og sekundene før sammenstøtet mellom tankskipet «Sola TS» og fregatten KNM «Helge Ingstad» var det seks skip i området. «Helge Ingstad» synes ikke på dette kartet fordi hennes AIS-sender var slått av. Skjermdump: Marine Traffic
«Vestbris» holder en fart på rundt ti knop like før kollisjonen, og en kan se at båten senker farten til rundt tre knop for å unngå kollisjon med tankskipet. Så fortsetter «Vestbris» i sin opprinnelig kurs.
Les også: Dette vet vi om tankskipet Sola TS
– Jeg hørte at det var noen som snakket på VHF før kollisjonen, men alt foregikk på norsk og jeg forsto ikke hva de sa. Jeg fikk heller ingen melding fra tankskipet. Først klokken 04.50 kom det et «mayday» på engelsk fra Fedje VTS, sier styrmannen.
Lennart Svensson er kaptein på «Vestbris».
Direkteblogg: Få siste nytt om hendelsen her
Les også: Her krenger fregatten kraftig mens den skyves mot land
Kapteinen på «Vestbris», Lennart Svensson, var ikke på broen da dette skjedde. Man han synes det er merkelig at det ikke ble sendt ut informasjon på engelsk før lenge etterpå.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tidslinjen for ulykken
03.40: Tankskipet «Sola TS» legger fra kai på Stureterminalen.
03:50: «Sola» dreier nordover og setter opp farten. Slepebåten «Tenax» følger etter henne.
03:55: Tankskipet er oppe i over seks knops fart samtidig som tre andre, sivile skip kommer bak henne, men med nesten dobbelt så høy fart.
04.00: «Sola» seiler en kort stund i over syv knop samtidig som hun dreier mot styrbord, først sakte, så raskere og krappere. To av de skipene som kommer bak henne forandrer derfor kurs.
04.03: Hovedredningssentralen får melding om kollisjonen.
04:05: Fregatten dukker opp på Marine Traffic, merket som «Nato Warship F313».
– Det gikk altså 50 minutter før de sa noe på VHF-en som vi forsto. Det er ikke bra. Man skal ikke kritisere, men dette går også på vår sikkerhet. Vi skal være glad for av verken tankskipet eller fregatten traff oss i full fart, da ville vi blitt most, sier Svensson.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte med et tankskip ved Sture-terminalen i Øygarden tidlig torsdag morgen. Foto: Bjørn Erik Larsen
Les også: Trafikksentralen ble varslet av fregatten
Full oversikt over skipene
Ifølge regiondirektør Jon Erik Hagen i Kystverket region vest, hadde trafikksentralen på Fedje full oversikt over hvor skipene befant seg før kollisjonen.
– Ethvert skip som skal inn i trafikkovervåkingsområdet, må ha klarering. Det kan skje enten via VHF eller telefon. Når det gjelder fregatten, ble det gitt klarering på vanlig måte, sier Hagen til BT fredag.
Les også: Tankskipet hadde los om bord
Nettsiden aldrimer.no skriver at trafikksentralen flere ganger varslet fregatten om at den var på kollisjonskurs med lastebåten.
Hagen vil ikke svare på om det stemmer.
– Alt materialet er beslaglagt av politiet, og vi er derfor avskåret fra å kommentere dette, sier han.
Les også: Slik forklarer Sjøforsvaret det som skjedde
«Vestbris» måtte ta en unnamanøver for ikke å treffe tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden natt til torsdag. Dette bildet er ikke tatt i denne sammenheng. Foto: Vestfrakt Shipping
– Glad det gikk bra
Han ønsker ikke å spekulere i hva som er årsaken til ulykken.
– Men det er jo litt merkelig at det er ingen som har sett fregatten, og hvorfor var den egentlig der den var. Den var heller ikke synlig på radaren, sier Svensson, som er glad for at det gikk bra med alle menneskene som var involvert i ulykken og at det gikk bra med «Vestbris».
– Styrmannen agerte bra. Han unngikk situasjonen. Alle som opplever noe slikt, blir preget av situasjonen, men han gjorde alt rett. Han var våken og unngikk en ulykke, sier Svensson.
Verken sjefen for Sjøforsvaret eller deres pressetalsperson kan si noe om hvorfor den såkalte AIS-senderen var slått av, da fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte nær Stureterminalen, skriver Bergens Tidende.
AIS betyr automatisk identifikasjonssystem og sender ut signaler som viser skipets posisjon.
– Aktivitet avgjør
På seilasen sørover fra Namsos hadde krigsskipet AIS-senderen påslått noen ganger, ifølge Aftenposten, men ikke i tiden før ulykken skjedde. I motsetning til sivile fartøy er ikke krigsskip pålagt å ha senderen på.
– Ingen krigsfartøy i verden har AIS på hele tiden, man gjør ikke det. Det er aktiviteten om bord som avgjør, sier pressetalskvinne Torill Herland i Sjøforsvaret.
– Var det noe i veien for å ha AIS på i tiden før kollisjonen?
– Det ville vært ren spekulasjon av meg å si noe om det. Jeg aner ikke hva beslutningsgrunnlaget var. Det er ikke uvanlig at systemet skrus av. Nå må vi avvente arbeidet til politiet og Statens havarikommisjon.
– Ekstra kompleksitet
Dag Sverre Liseth, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon for transport, var på vei til Bergen da BT snakket med ham torsdag kveld.
Han sier kommisjonen vil snakke med de fra besetningene som har sentral informasjon om hendelsen og hvilke avgjørelser som ble tatt.
Verken sjefen for Sjøforsvaret eller deres pressetalsperson kan si noe om hvorfor den såkalte AIS-senderen var slått av, da fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte nær Stureterminalen.
AIS betyr automatisk identifikasjonssystem og sender ut signaler som viser skipets posisjon.
– Aktivitet avgjør
På seilasen sørover fra Namsos hadde krigsskipet AIS-senderen påslått noen ganger, ifølge Aftenposten, men ikke i tiden før ulykken skjedde. I motsetning til sivile fartøy er ikke krigsskip pålagt å ha senderen på.
– Ingen krigsfartøy i verden har AIS på hele tiden, man gjør ikke det. Det er aktiviteten om bord som avgjør, sier pressetalskvinne Torill Herland i Sjøforsvaret.
– Var det noe i veien for å ha AIS på i tiden før kollisjonen?
– Det ville vært ren spekulasjon av meg å si noe om det. Jeg aner ikke hva beslutningsgrunnlaget var. Det er ikke uvanlig at systemet skrus av. Nå må vi avvente arbeidet til politiet og Statens havarikommisjon.
– Ekstra kompleksitet
Dag Sverre Liseth, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon for transport, var på vei til Bergen da BT snakket med ham torsdag kveld.
Han sier kommisjonen vil snakke med de fra besetningene som har sentral informasjon om hendelsen og hvilke avgjørelser som ble tatt.
– Vi vil blant annet snakke med brobesetningen på begge de involverte skipene. Saken har en ekstra kompleksitet siden det er både et sivilt og et militært fartøy involvert. Det er sjeldent, etter min erfaring, sier Liseth.
Sikkerhetsgrunner
Han sier det er lydopptak fra broen på tankeren, men han er ikke sikker på om det samme gjelder for fregatten. AIS-problematikken vil han foreløpig ikke si noe om.
– Vi vil samle inn mye informasjon i løpet av fredagen. Det er helt klart viktig for oss å få tilgang til alle elektroniske systemer, men regelverket for AIS er det Sjøfartsdirektoratet som kjenner best.
Skadeomfanget er stort på fartøyet som er boltet fast til grunnen ved Ådneset i Øygarden. Foto: Kv Bergen/Forsvaret/NTB Scanpix
Sjefen for Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, sa torsdag kveld til BT at heller ikke han vet hvorfor AIS-systemet var avslått.
– Det er noe vi må komme tilbake til i arbeidet som Statens havarikommisjon gjør.
Tidligere torsdag, på en pressekonferanse om forliset, sa Stensønes at skipssjefen kan skru AIS-senderen på hvis han finner sikkerhetsmessige grunner til det.
– Ellers er det relativt rutine at den ikke er på, sa han.
Det var heller ikke los om bord på fregatten.
Sjef Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes sier han ikke vet hvorfor AIS-systemet var slått av i tiden før kollisjonen. Foto: Tor Høvik
Fregattens sender ble skrudd på klokken 04.03.59 – like etter at ulykken skjedde. Men tidligere flaggkommandør Jacob Børresen tror ikke manglende AIS kan forklare ulykken.
– Uavhengig av AIS har skipene et antikollisjonssystem som utløser en alarm hvis andre fartøyer kommer på kollisjonskurs, sier han.
Kort tid senere var kollisjonen et faktum. Hendelsesforløpet blir bekreftet til Aldrimer av flere sentrale, uavhengige kilder som av hensyn til den pågående politietterforskningen og granskingen, ikke ønsker å bli navngitt.
Da los og skipper om bord i tankskipet fikk øye på fregatten, ble fregattens skipsledelse kontaktet.
Det framholder fem kilder uavhengig av hverandre. I anropet skal skipsledelsen i fregatten ha blitt spurt om de skulle vike for tankskipet.
«Vi har kontroll», skal svaret fra fregattens ledelse ha vært.
Rundt samme tid oppdaget Kystverkets sjøtrafikksentral Fedje VTS at fartøyene var på en farlig kurs mot hverandre.
Da skal Fedje VTS ha kontaktet fregatten, ifølge Aldrimers kilder. Det kommer ikke fram om Fregattens skipsledelse svarte på anropet.
Kystverket selv ønsker ikke å kommentere påstandene.
– Dette har vi ingen kommentar til, sier avdelingsdirektør for Kystverkets sjøsikkerhetsavdeling, Arve Dimmen.
– Jeg er litt der at vi ikke føler vi kan svare på spørsmål om det faktiske hendelsesforløpet. Statens havarikommisjon og politiet skal nå etterforske denne saken, sier trafikksentralsjef Arnt Runar Sævrøy ved Fedje VTS.
Tidligere flaggkommandør og fregattsjef Jacob Børresen slår fast overfor Bergens Tidende at det må ha vært fregatten som var skyld i kollisjonen.
Fregatten KNM Helge Ingstad havarerte etter å ha kollidert med tankskipet Sola natt til torsdag. Åtte av mannskapet ble lettere skadd i sammenstøtet.
De tre båtene frakter årlig nær 2,7 millioner passasjerer fra Oslo til Nesoddtangen.
Båtene skal bli elektriske, og det er Westcon som har fått kontrakt med Norled for ombyggingen. Norled igjen har avtale med kollektivselskapet Ruter om fergetrafikken.
Etter planen skal den første av de tre båtene være ferdig ombygd i august 2019, heter det i en pressemelding fra Westcon.
I dag går båtene på flytende naturgass. Gassgeneratorene skal byttes ut med batterier og kraftelektronikk til å gjøre båtene til plug-in-hybrider.
Batterisystemet vil være på om lag 2 MWh på hver båt. Westcon skal også levere ladesystem på land, med planlagt kapasitet på 4 MW. Ladesystemet skal stå på Aker Brygge, med beregnet ladetid på 8-9 minutter.
Skipsfarten øker, men utslippene må ned. Batterier skal være en del av løsningen. Derfor skal enorme batteripakker nå ombord på norske skip. Hør vår podkast «Det vi lever av» om batterirevolusjonen her:
Årsaken til dette er eierinteressene i DESS Aquaculture Shipping. Her er Solstad 50/50 eier sammen med Marine Harvest. Om lag en åttendel av offshore-rederiets kontraktsportefølje er nå knyttet til havbruk, skriver iLaks.no.
Milliard
Bare i løpet av fjerde kvartal 2018 har selskapet landet oppdrettsavtaler for 1,1 milliarder kroner, fremgår det av Solstads presentasjonsmateriale for tredje kvartal som ble offentliggjort onsdag morgen.
Av den samlede backlog, det vil si akkumulerte kontrakter for arbeid som skal utføres, er nå 2,6 milliarder kroner knyttet til havbruk. Solstads andel er 50 prosent av denne summen.
Kilde: Solstad Offshore
DESS Aquaculture Shipping har en slaktebåt i drift, «Aqua Merdø», og seks brønnbåter og tre servicefartøyer under bygging.
DESS Aquaculture Shipping venter sitt andre fartøy levert i løpet av fjerde kvartal.
Byr aktivt
«Selskapet byr aktivt på ordrer i et voksende marked,» skriver Solstad Offshore om havbruksvirksomheten i sin kvartalsrapport.
Totalt sett har rederiet, med base i Skudeneshavn i Rogaland, 141 skip i drift. Innen den hardt prøvede kjernevirksomheten, supply-, subsea- og ankerhåndteringsskip har Solstad ikke ett eneste nytt fartøy i ordre.
Tankskipet hadde los om bord da det kolliderte med fregatten KNM Helge Ingstad ved 04-tiden torsdag.
– Det er standard prosedyre, sier losdirektør i Kystverket Erik Freberg Blom til Sysla.
Losen gikk om bord mens TS Sola lå til kai ved Sture-terminalen. Oljetankere er pliktige å ha los om bord på vei ut fra Sture til de når åpent farvann.
– Vi har los om bord på skip som går herfra nesten daglig, avhengig av produksjonsnivået på Sture, sier Blom.
La fra kai en halv time før kollisjonen
Vanligvis er losen om bord på skipet frem til det har passert Fedjeosen nord for Sture. Så langt kom de ikke i dag.
Losdirektøren
Cirka klokken 03.30 natt til torsdag la det 250 meter lange skipet fra kai, og satte kursen nordover.
Hendelsesforløpet deretter er uklart, men ifølge AIS-data fra Marinetraffic endret skipet kurs og satte ned farten en halv time senere.
Klokken 04.05 ble losoldermannen varslet om en ulykke i Hjeltefjorden, og få minutter senere ble Blom varslet.
– Jeg fikk beskjed om at det var en kollisjon mellom to fartøy, og at det andre sannsynligvis var fregatten Helge Ingstad.
Kort tid etter ble det bekreftet.
– Bør være uproblematisk å seile i
Blom rapporterte videre opp i systemet. Kystverkets beredskapssenter hadde allerede fått beskjed og satt stab for å få kontroll over forurensningsfaren.
– Vi fikk relativt raskt kontroll på hva som var om bord i fregatten med tanke på forurensningsfare, sier Blom.
– Det begrenset seg til marin diesel og drivstoff til helikopter, som utgjør relativt beskjeden forurensningsfare.
Dette bildet viser den utseilte ruten til Sola TS. Da hovedredningssentralen fikk melding om ulykken klokken 04.03 var dette posisjonen til skipet. Tiden hos Marine Traffic oppgis som UTC, som er én time bak norsk tid. På tidspunktet hadde tankskipet nylig svingt til styrbord etter å ha gått nesten rett nordover siden det forlot Sture. Skjermdump: Marinetraffic.com
Det var gode værforhold i området da ulykken skjedde. Blom sier Hjeltefjorden er en forholdsvis åpen fjord som det bør være uproblematisk å seile i.
– Preget av situasjonen
Blom sier han relativt raskt fikk kontakt med losen om bord på TS Sola. Han kunne bekrefte at det ikke var skader på tankskipet som kunne forårsake forurensning.
– Losen hadde det bra etter forholdene, men er selvfølgelig preget at situasjonen. Derfor har han nå fått avløsning, for ikke å stå midt oppi situasjonen, sier Blom.
Losen som var om bord vil etter hvert avgi sin redegjørelse om hendelsesforløpet til Havarikommisjonen og politiet.
Losen som avløste ham blir om bord inntil videre.
– Slepebåten ikke borti fregatten
Ifølge flere medier som siterer Havarikommisjonen var det tre fartøy involvert i ulykken: KNM Helge Ingstad, tankskipet Sola TS og slepebåten Tenax.
– Det er riktig at slepebåten Tenax var i nærheten, men såvidt jeg vet skal den ikke ha vært borti fregatten, sier Blom.
Det er standard prosedyre å ha med slepebåt som såkalt eskortefartøy når oljetankere går ut fra Sture.
– Det er et sikkerhetstiltak dersom tankbåten skulle få maskinhavari eller andre problemer som gjør det vanskelig å navigere, sier Blom.
Han har ingen rapporter om at noe slikt skal ha skjedd i dette tilfellet.
– Vanligvis fester slepebåten slepet i akterenden av tankskipet og holder tritt med skipet med slakt slep på vei ut, sier han.
Slepebåten Tenax ligger fortsatt ved Sola TS torsdag ettermiddag. Kystverket vil ha sin los om bord på tankskipet inntil videre. Losen som var om bord da ulykken skjedde vil avgi sin forklaring for politiet og Havarikommisjonen.
Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen for sjøfart bekrefter overfor Sysla at de iverksetter gransking av hendelsen.
– I den første fasen vil vi samle informasjon og prøve å forstå hva som skjedde. Vi kommer til å gjøre dette på vanlig måte, sier han.
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har KrF lagt inn 30 millioner kroner til Stad skipstunnel.
Det skriver Måløy Vekst, prosjektgruppen for Stad skipstunnel, i en pressemelding torsdag.
– KrF viser med dette at de prioriterer Stad skipstunnel, og at de ønsker å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. KrF har alltid vært en viktig støttespiller for Stad skipstunnel prosjektet, skriver prosjektgruppen i pressemeldingen.
Ikke en krone
Videre skriver prosjektgruppen at hvis regjeringen skal følge tidsplanen i Nasjonal transportplan (2018-2029) med byggestart senest i 2021, er det nødvendig med penger til Kystverket til prosessen med grunnerverv på statsbudsjettet for 2019.
I statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober ble det ikke bevilget en krone til skipstunnelen.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Vil redde sjøfolk
Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
I sitt alternative forslag til statsbudsjett ønsker KrF også å bruke 35 millioner kroner på å sikre 700 Color Line-ansatte fortsatt arbeid.
– Når vi legger inn disse midlene, innebærer det at KrF går imot den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger som vil gjøre det mulig for Color Line å flagge Kiel-ferjene over til Norsk Internasjonalt Skipsregister, sier næringspolitisk talsperson i KrF Steinar Reiten til Klassekampen som først omtalte saken.
