Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag. Konsernet, som driver befraktning gjennom mindre tørrlastskip, oppnådde den høyeste omsetningen i selskapets historie i 2019. Brutto driftsinntekter endte på 276,7 millioner euro, noe som er en liten økning fra 274 millioner euro i 2018, som også var et rekordår for selskapet. Samtidig har driftskostnadene sunket fra 102 millioner euro i 2018 til 96 millioner euro i 2019. Rekordstor flåte Resultatet sank imidlertid noe i fjor, og endte på 19 millioner euro, ned fra 20,7 millioner euro året før. Rederiet har aldri før eid flere skip. For øyeblikket opererer Wilson 112 skip, hvor 90 er eiermessig kontrollert. Tørrlastrederiet har også inngått avtale om kjøp av fire skip som overtas innen utgangen av februar 2020, skriver selskapet i meldingen. Frykter Brexit og Corona-virus Selskapet mener usikkerheten rundt effektene av Brexit, Corona-viruset og generell lav industriproduksjon i Europa kan medføre lavere etterspørsel etter industriprodukter det neste året. Samtidig ser bergensrederiet et høyere ratenivå for kontraktsfornyelser i 2020 enn for 2019, og mener grunnlaget for å bedre driftsresultatet i 2020 er tilstede. Styret foreslår et utbytte for 2019 på 0,60 kroner pr. aksje. The post Wilson med nytt rekordresultat appeared first on SYSLA.

Opphoggingen skjer ved anlegget Sök Denizcilik som ligger i industriområdet Alia?a i Tyrkia. Dette er et verft som er godkjent for opphogging og resirkulering i henhold til EUs Ship Recycling Regulations, skriver Stavanger Aftenblad. Verftet er ett av relativt få som er godkjent, ifølge Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning. – Nå som hogging og gjenvinning har påbegynt, vil Norsk Gjenvinning fortsette å følge verftet opp med inspeksjoner, jevnlige møter og rapportering, sier Bjørdal. Skipet har fått mye oppmerksomhet i mediene de siste årene, og dette er ikke uten grunn. Hoggingen startet i midten av januar, og er godt i gang, ifølge Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning. Foto: Norsk Gjenvinning/Sök Denizcilik Oljesøl i Tyrkia Miljødirektoratet ga samtykke til at Harrier skulle eksporteres til Tyrkia i juni 2018, og Norsk Gjenvinning tok på seg ansvaret for eksporten av skipet. – Skipet ankom Tyrkia til avtalt tid og planen var at opphoggingen skulle starte en liten stund etter ankomst. Dessverre gikk ikke det etter planen, sier Bjørdal. Da skipet ankom tyrkisk farvann, forårsaket skipet et oljesøl. Tyrkiske myndigheter bøtela eierne, Wirana Shipping, ca. 44 millioner kroner for oljeutslippet og tilhørende opprydningsarbeid. – Norsk Gjenvinning ser alvorlig på utslippet fra Harrier. Norsk Gjenvinning er ikke part i saken angående oljesøl, og har ifølge Bjørdal kun ansvar for å følge opp selve opphoggingen og resirkuleringen av skipet og sikre at regler knyttet til HMS, arbeidsvilkår, miljø og forurensning er ivaretatt. Les også: Teekay-tanker endte på verstingstrand i Bangladesh Forsøk på ulovlig opphogging 22. februar 2017 seilte Harrier, som den gang het Tide Carrier, fra Kvinnherad i Vestland. Skipet kom imidlertid ikke langt før det fikk motorhavari utenfor Jærkysten. I mer enn ett år lå skipet i arrest i Farsund, til innbyggernes fortvilelse. I mellomtiden fant miljødirektoratet bevis på at skipet var på vei til ulovlig skipsopphogging. Dette er første gang Norge stoppet, arresterte og straffet et rederi som har forsøkt å vrake et skip på ulovlig vis. Foto: Norsk Gjenvinning/Sök Denizcilik Fakta Forlenge Lukke Lover for opphogging av skip Skip som oppholder seg i norsk farvann må ha godkjenning av miljødirektoratet for å sendes til strandhugging i andre land på lovlig vis. Dersom skip hogges på strender som ikke er EU-godkjente, og skipene har seilt under norsk flagg eller EU-flagg eller vært i EU farvann da opphogging ble bestemt er dette ulovlig. Eierne ble anmeldt for forsøk på ulovlig eksport av skip og forsøk på eksport av store mengder oljeholdig avfallsvann som var fylt på tankene mens skipet hadde ligget i opplag. Eierne av skipet, Singapore-selskapet Wirana Shipping, forsøkte å sende skipet til Gadani i Pakistan. Gadani er verdens tredje største vrakingsområde for skip. Wirana Shipping godtok sin dom for smugling av skipet, og betalte sju millioner kroner til norske myndigheter. Les også: Økokrim har tatt ut tiltale mot Georg Eide Norsk reder tiltalt i saken Den norske rederen Georg Eide solgte Harrier til Julia Shipping i 2015, et postboksselskap knyttet til Wirana Shipping. Han er tiltalt for å ha bidratt til forsøket på smugling av skipet til Pakistan, og for å lagt til rette for at skipet kunne legge fra kai uten de nødvendige tillatelsene. Eide må møte i Sunnhordland tingrett i april. The post Nå hogges «Harrier» opp i Tyrkia appeared first on SYSLA.

Sjøforsvaret har tildelt Endúr Maritime en fireårig rammeavtale på vedlikeholdstjenester til Kongeskipet «Norge» til en verdi av omkring 50 millioner kroner, heter det i en børsmelding fra selskapet. Kongeskipet «Norge» eies av Hans Majestet Kongen, og drives av Sjøforsvaret. Kontrakten ble vunnet gjennom en åpen anbudskonkurranse, og inkluderer klassing, reparasjoner, vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av fartøyet. – Denne kontraktstildelingen bekrefter Endúr Maritime sin kompetanse på vedlikehold av komplekse og historiske fartøyer med store krav til faglig kvalitet, sier daglig leder i selskapet, Jonny Arefjord, i meldingen. Les også: Sterkest vekst i stillinger i maritim næring Ett av to gjenværende kongeskip i verden Han viser til at selskapet i flere år har hatt en lignende avtale knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av seilskipet Statsraad Lemkuhl. Også seilskuten Sørlandet har vært på kundelisten til Endúr Maritime i løpet av de siste årene. – Slike langsiktige rammeavtaler som denne med Kongeskipet «Norge» er viktig for at vi her i landet opprettholder en viktig kompetanse og kapasitet på tradisjonelle, maritime vedlikeholds- og håndverktjenester, sier Arefjord. Kongeskipet «Norge» er ett av verdens to gjenværende kongeskip, etter at det britiske kongeskipet Britannia ble tatt ut av drift i 1997. Det andre er danske Dannebrog. Kongeskipet «Norge» ble gitt som folkegave til Kong Haakon i 1948. Avtalens oppstart vil være umiddelbart etter at en karensperiode løper ut 28. februar. Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp Endúr slo selskap konkurs Endúr Maritime er et heleid datterselskap av konsernet Endúr ASA, som i høsten 2018 ble til etter en sammenslåing mellom Bergen Group og oljeserviceselskapet Endúr Fabricom.  Torsdag forrige uke besluttet styre i moderselskapet å begjære Endúr Energy Solutions konkurs, et selskap med rundt 50 ansatte. Oljeserviceselskapet har slitt siden oljekrisen, men konsernet, og spesielt det maritime segmentet, har levert gode resultater. Det går mot bedre tider for den maritime næringen. Nå trenger de folk. Hør mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:  ? The post Endúr får kontrakt på Kongeskipet «Norge» verdt 50 millioner appeared first on SYSLA.

Det John Fredriksen-dominerte tørrlastrederiet Golden Ocean rapporterer tirsdag morgen om et resultat på 41 millioner dollar, tilsvarende omkring 382 millioner kroner, i fjorårets siste kvartal. Det er opp fra 342 millioner kroner i samme periode året før. Samtidig skriver selskapet at det er for tidlig å estimere de langsiktige konsekvensene av Wuhan-viruset, men understreker at ordinær virksomhet etter all sannsynlighet ikke vil gjenopprettes i nærmeste fremtid. Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport Lite sannsynlig at ordinær virksomhet gjenopptas – Informasjonen vi får fra Kina gir ikke et komplett bilde av den nåværende påvirkningen av viruset, skriver selskapet i kvartalsrapporten. – Det er lite sannsynlig at ordinær virksomhet vil gjenopprettes raskt. Golden Ocean skriver at råvarerelaterte leverandørkjeder vil bli forstyrret av virusutbruddet. I tillegg varsler selskapet om at ferdigstillelsen av skrubber-installasjon på enkelte skip har blitt utsatt som følge av Wuhan-viruset. Fra før har selskapet installert skrubbere på 14 av 23 capesize-skip. Selskapet legger til at dersom de svake markedsutsiktene fortsetter øker sannsynligheten for skraping av skip. I januar 2020 ble fem capesize-skip skrapet, noe som er det meste siden april i fjor. Les også: Hurtigrute-konkurrent må begynne på nytt med to skip – Utfordrende scenario Styret besluttet et utbytte på 5 cent per aksje for fjerde kvartal 2019, noe som er lavere enn ventet. Ola Lorentzon, styreleder i Golden Ocean, peker på utfordringer i en kommentar til resultatetsrapporten. – Golden Oceans solide resultat fortsatte i fjerde kvartal til tross for svakere rater. Selv om selskapet har vist sitt inntjeningspotensiale over det siste året, presenterer markedet et utfordrende scenario som vil påvirke våre resultater på kort sikt, sier han. The post Golden Ocean advarer om Wuhan-viruset i kvartalsrapport appeared first on SYSLA.

For kun få år siden førte oljekrisen til skip i opplag, permitteringer og oppsigelser for de norske selskapene innen den maritime næringen. I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs for ungdom som ønsket å satse på en maritim karriere. Et år senere førte lavere aktivitet i bransjen til et omsetningsras på 20 prosent. Nå ser det omsider bedre ut for rederiene. Kontrakter signeres, offshorerederere ansetter og skip tas ut av opplag. Det lokker arbeidsmarkedet tilbake til maritime jobber. I fjor var det ingen bransjer som vokste mer enn maritim og offshore blant stillingsutlysningene på Finn, ifølge tall fra rubrikknettstedet. Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp – Sysselsettingen er på ny i vekst Stillingsutlysningene for maritim næring steg mest, med en vekst på 51 prosent i 2019, ifølge Finns årlige jobbrapport. Det gleder Ivan Engan, som er daglig leder i interesseorganisasjonen Maritimt Forum. – De hyggelige Finn-tallene gir gjenklang i det vi ser i den maritime klyngens verdiskapingstall, sier han til Sysla. Foto: Maritimt Forum I 2019 steg verdiskapingen i den norske maritime næringen med omkring syv prosent, mot null prosent vekst året før. Estimatet for 2020 er en vekst på nye syv prosent. – Sysselsettingen er på ny i vekst i en næring som ble hardt rammet av oljeprisfallet i 2014. Vi trenger de klokeste hodene og flinkeste hendene til å videreutvikle en næring i vekst. Ikke minst som følge av det grønne skiftet og digitaliseringen som nå kommer for fullt, sier Engan. Det var rekordsysselsetting i bransjen med 110.000 ansatte i 2014, før oljekrisen slo til og bunnen ble nådd i 2017 med 80.000 ansatte. – I dag har næringen 86.000 ansatte, og vi estimerer at sysselsettingen når rundt 90.000 ansatte i 2021. Videre oppfordrer Engan unge til å vurdere jobb i bransjen. – Det blir behov for flere lærlinger fremover. Det er positivt i og for seg, men vi trenger også flere til å søke til maritime utdanninger, sier han. Fortsatt råvaredrevet økonomi På andre plass finner man stillingsutlysninger innen kraft og energi, som hadde 33 prosent flere stillinger på Finn i 2019 mot året før. Like bak følger jobber innen olje og gass, som steg med 25 prosent. – Tallene fra 2019 viser at vi fortsatt har en råvaredrevet økonomi, der store bransjer som olje, gass, verftsindustri og sjømat fortsetter å vokse, sier Christopher Ringvold, jobbanalytiker for Finn jobb, til Sysla. Les også: – 9000 mistet jobben i maritim næring i 2016 Så langt i 2020 har det vært flere tegn til bedring i norsk maritim næring. I begynnelsen av januar kunne Sysla melde at Solstad Offshore vil ansette 50 norske sjømenn og ta skip ut av opplag. Og i forrige uke ble det kjent at Kleven landet en nybyggingskontrakt på et supplyskip. Maritim næring er altså på vei inn i tryggere farvann, og rederiene etterspør ny kompetanse og fagfolk med erfaring. Men søkertallene til fagskolene har gått ned, og i år regner næringen med å mangle om lag 100 lærlinger, ifølge Maritimt opplæringskontor. Hør mer om arbeidssituasjonen i næringen i Sysla-podkasten Det vi lever av:  ? The post Sterkest vekst i stillinger i maritim næring appeared first on SYSLA.

Markedet for offshorebåter som plattformskip (PSV) og ankerhåndteringsskip (AHTS) har sakte men sikkert tatt seg opp de siste årene, og mange båter har kommet ut av opplag. Mens det i 2017 var 120 plattformskip i opplag i Nordsjømarkedet, er tallet i dag 35, ifølge Seabrokers. For ankerhåndteringsskip er situasjonen den samme, med 42 slike skip i opplag i dag. Westshore har noe lavere tall, med henholdsvis 32 og 33 skip i opplag. Spørsmålet er om disse båtene noen gang vil jobbe i offshorenæringen igjen. Les også: Gjelden tynger offshore-rederier. Banker åpner for å ta over skip. For små og for gamle Dersom en båt skal tas ut av opplag må den gjerne fikses litt opp og få en ny klassifisering. For at det skal lønne seg må det være utsikter til kontrakter som kan rettferdiggjøre denne kostnaden. Kenneth Rogne Johansen i Hagland Shipbrokers har liten tro på båtene som fortsatt ligger i opplag. – Det som ligger igjen er mye dårlig. Det er for lite, det er gammelt, og dyrt å få ut. Ikke alt, men neste alt, sier Johansen. Kenneth R. Johansen. Foto: Gerhard Flaaten Det er de store plattformskipene det er etterspørsel etter, forklarer Johansen. Et plattformskip regnes som lite dersom dekket er mindre enn 900 kvadratmeter. Båter med dekk på under 800 kvadratmeter er veldig vanskelig å omsette, sier Johansen. For plattformskipene i opplag er snittstørrelsen 720 kvadratmeter. Inge Moy. Foto: Westshore Shipbrokers Heller ikke Inge Moy, analytiker i Westshore, tror det er særlig håp for offshore-skipene som fortsatt ligger i opplag, og antar at markedet kan se bort fra mesteparten av dem. – Det er begrenset hva som kan komme ut i markedet, både for supply [plattformskip, journ.anm.] og ankerhåndtering. De beste av PSV-ene har blitt tatt ut, mens det er kun 4-5 AHTS-er som er klare kandidater for re-aktivering, sier Moy. – Markedet blir ikke stramt før de er ute Jone Sivertsen, assisterende daglig leder ved Seabrokers, er enig i at båtene som fortsatt ligger i opplag er små, og legger til at de gjerne har dårligere spesifikasjoner enn de som er i drift i dag. Han har imidlertid ikke avskrevet dem helt ennå. – De er jo i opplag fortsatt fordi de som eier dem, eller har pant i dem, har sett at det er en større sjanse for at den kan få et nytt liv i fart enn for at den må hugges. Så i utgangspunktet ser jeg på alle båtene som kandidater til å komme tilbake i markedet, sier Sivertsen. Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp Enn så lenge ligger båtene der som et ubenyttet alternativ. – Markedet blir ikke skikkelig stramt før de kommer ut igjen. Hvis markedet kommer opp, så vil de bli tilbudt, mener Sivertsen. Kan brukes til havvind og fiske For rederne som eier båtene står det mellom et knippe alternativer: de kan gjøre båten klar for nye offshoreoppdrag, eller hugge den opp og spare seg opplagskostnadene. Et tredje alternativ er å bygge den om, eller selge den til redere i et annen segment. Havila Princess ble for eksempel solgt til oppdrettsselskapet Bakkafrost i 2016, for å bli bygget om til avlusingsfartøy. Noen båter har gått til havvind-industrien, noen til akvakultur, mens noen båter har gått til offshoremarkedet andre steder i verden. – Det finnes alternativ bruk, men de får jo ikke så mye for båtene. Det er ikke betalingsvilje, rett og slett, sier Sivertsen i Seabrokers. The post Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen appeared first on SYSLA.

Ved Bontelabo i Bergen ligger offshorerederiet Island Offshore sitt siste tilskudd i flåten. – Det er hektisk, og mye som skal på plass på kort tid, sier skipper Stian Bjørge til Sysla, som er på besøk dagen før splitter nye «Island Victory» setter kursen mot Mongstad og seinere Gjøa-feltet på sin aller første jobb i spotmarkedet. For selv om mange rederier fortsatt sliter, og oppturen ikke kom like fort som mange hadde håpet, går nyvinningen nærmest rett fra dåp til jobb. Det er bare en uke siden champagneflasken smalt i det blåmalte skroget ved verftet Vard Langsten i Tomrefjorden i Romsdal. Siden har det gått slag i slag med klargjøring, kundebesøk og forberedelser, forteller skipperen. «Island Victory» har et dekksareal på 1100 kvadratmeter. Foto: Adrian Søgnen Sikret arbeid i fjor Arbeidsoppdrag til skipet begynte å tikke inn allerede i fjor vinter, og første kontrakt ble signert våren 2019. Mannskapet består av både nye og erfarne fra rederiet. Allerede i mai i fjor meldte Island Offshore om stigende aktivitet og varslet oppbemanning, etter at «Island Dragon» ble tatt ut av opplag etter 1592 dager i bøyene. Så langt i 2020 har det vært flere tegn til bedring i næringen. I begynnelsen av januar kunne Sysla melde at Solstad Offshore ansette 50 norske sjømenn og ta skip ut av opplag. Samme dag som Island Offshore overtok «Island Victory» ble det også kjent at Kleven landet en nybyggingskontrakt på et supplyskip. (Se alle detaljer om «Island Victory» i faktaboksen under) Fakta Forlenge Lukke Island Victory Bygget ved Vard Breivik og testet og klargjort for levering ved Vard Langsten. Kongsberg UT 797 CX design. Bredde på 25 meter og lenge på om lag 123 meter. Dekksareal på 110 kvadratmeter. Utstyrt med en 250 tonns offshorekran, to undervannsfarkoster (ROV-er) og en stor «moonpool». Ifølge rederiet Island Offshore er «Island Victory» et multifunksjonsfartøy som kan brukes til prelegging av ankersystem, installasjon av subseautstyr på havbunnen, vedlikehold av brønner, ankerhåndtering, installasjon av offshore vindmøller, og som accomodationfartøy på felt. «Island Victory» klargjøres i Bergen før første jobb i Nordsjøen. Foto: Adrian Søgnen – Betyr mye Det er mange år siden en båt som «Island Offshore» ble levert til et norsk offshorerederi. Med det kommer også mye optimisme, forteller vessel manager Roar Skjeret. – Det betyr mye. Det gjør godt i rederiet, og viser at det er håp i næringen, sier han. Fra jobben i Nordsjøen går «Island Victory» videre til oppdrag i Barentshavet og Mexicogulfen, og kan være i full jobb ut oktober. – Markedet begynner å se bedre ut. Vi merker stor pågang, og har fått en rekke forespørsler, sier Skjeret. Prislappen på Island Offshore sitt nyeste skip er på over en milliard kroner, og det har tatt nesten seks år fra offshoreskipet ble bestilt til levering. Opprinnelig skulle det være klart i juni 2016, men måtte utsettes da oljekrisen rammet rederiene for fullt. – Vi skal ikke legge skjul på at det har vært en tung prosess. Men nå gleder vi oss til å få det i arbeid, og vise hva det kan, sier Skjeret. På vei ned fra helidekket til «Island Victory». Maskinsjef Lars Atle Vågen viser rundt på det splitter nye offshoreskipet. Foto: Adrian Søgnen – Sterkest på markedet Ifølge skipper Stian Bjørge er det enklere å si hvilke jobber «Island Victory» ikke kan ta, enn hva det kan gjøre. – Den kan gå på alt fra subsea, vanlig ankerhåntering og installasjon av havvind. Og så har den jo allerede fått mye oppmerksomhet for slepekraften, sier Bjørge. Det var i fjor høst «Island Victory» viste sine krefter under en såkalt «bollard pull» eller pullertrekk. Da ble det målet en målt en slepekraft på 477 tonn, som kan brukes til å slepe tungt, installere utstyr på store havdyp og til å «få nok tonn på anker». – Den er den desidert sterkeste på markedet. Neste på listen ligger på rundt 420 tonn, sier Bjørge. I tillegg til å ha et bredt spekter av utstyr, et dekksareal på 1100 kvadratmeter, to ROV-er og en stor «moonpool», som er en slags luke i bunnen av skipet som kan benyttes til å å sende utstyr. «Island Victory» kan også benyttes som et boligskip, og har sengeplass til totalt 110 personer. Se flere bilder av skipet under:  «Island Victory» til kai i Bergen. Foto: Adrian Søgnen Om bord er det sauna. Foto: Adrian Søgnen Maskinrommet på «Island Victory». Foto: Adrian Søgnen Vaskeriet. Foto: Adrian Søgnen Dekksarealet er på 1100 kvadratmeter. Foto: Adrian Søgnen Maskinrommet. Foto: Adrian Søgnen Kranen veier 250 tonn. Foto. Adrian Søgnen Kontrollrommet for undervannsfarkostene. Foto: Adrian Søgnen En av undervannsfarkostene om bord. Foto: Adrian Søgnen The post Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp appeared first on SYSLA.

Havyard Ship Technology (HST), som driver verft i Leirvik i Sogn, har søkt om gjeldsforhandlinger etter Konkursloven. Selskapet er en del av Havyard Group, som har hovedkvarter i Fosnavåg. Ifølge en melding er ikke verftet i stand til å betjene gjelden til sine kreditorer. Selskapet vurderer at de ventede inntektene fra pågående prosjekter ikke vil være tilstrekkelig til å møte forpliktelsene til kreditorene fullt ut. Jobbet med løsning siden november Styreleder Vegard Sævik i Havyard Group sier selskapet har jobbet for å finne løsninger med kunder og kreditorer siden det i november i fjor ble klart at verftet var gått tom for penger. Vegard Sævik, styredeler i Fjord1. Foto: Fjord1 – Siden det har vi jobbet med å sikre avtaler for det som ligger ved kaien, og sikre gjennomføring av resterende ordremasse. Men det tar alltid litt mer tid enn planlagt, og det ble vurdert at man måtte gå til dette skrittet, sier Sævik til Sysla. Dermed valgte selskapet denne uken å søke om en offentlig gjeldsforhandling med kreditorene. Begjæringen ble levert til Sogn og Fjordane tingrett på tirsdag. Sævik mener det ville blitt vanskelig for verftet å betjene all gjelden, ettersom kreditorene da måtte si seg villig til å vente på at prosjekter ble gjennomført før verftet kunne tilby dem noe. Gjeldsforhandlinger ble dermed valgt som løsning for å prøve å sikre at kreditorene får en del samtidig som man unngår en konkurs. Venter tap Gjeldsforhandlingene det nå er bedt om vil kun omfatte de eksterne kreditorene til verft-selskapet Havyard Ship Technology (HST). I tillegg har HST er del interne kreditorer i konsernet, opplyser Sævik. – Utfallet av forhandlingene er usikkert, fordi man er avhengig av å finne en løsning som de eksterne kreditorene aksepterer, sier Sævik. Selskapet opplyser at de venter at gjeldsforhandlingene vil føre til tap både for morselskapet Havyard Group og søsterselskap i konsernet. De arbeider nå med å kartlegge hvilke virkninger forhandlingene vil få. – Alternativet til ikke å finne en løsning er en konkurs, sier Sævik om forhandlingene. Prosjekter som er under arbeid i selskapet New Havyard Ship Technology, som er et heleid datterselskap av Havyard Ship Technology, ventes ikke å påvirkes av forhandlingene. Tapte egenkapitalen Verftet har tapt penger på flere prosjekter. Både byggingen av brønnbåten Ronja Storm til Sølvtrans, og byggingen av en fiskebåt til et fransk rederlag gikk i minus. Da selskapet konstaterte at egenkapitalen var tapt, var det byggingen av fem ferger for Fjord1 de konstaterte tap på. Les også: Havyard har levert problemskip. – Klart det er betydningsfullt I desember fikk Havyard-verftet en ny sjef. Gunnar Larsen ble administrerende direktør, etter at Geir Johan Bakke gikk av med umiddelbar virkning. The post Havyard-verft i gjeldsforhandligner. -Måtte gå til dette skrittet. appeared first on SYSLA.

Saken oppdateres… Det skjer etter at det konkurstruede spanske verftet Barreras kansellerte ordren til det norske rederiet Havila på to kystruteskip på grunn av økonomiske problemer på senhøsten i fjor. Nå tar tyrkiske Tersan, som allerede har fått kontrakt på de to første skipene, over for Barreras, og skal bygge både skip nummer tre og fire for Havila Kystruten. Byggestart er i løpet av få uker og planlagt levering er i slutten av 2021. Administrerende direktør i Havila Kystruten, Arvild Myrvoll, sier i en kommentar at Tersan har kapasitet til å starte raskt, i tillegg til at de har alt av underlagsmateriell og erfaring med de to første skipene. – De holder fremdriftsplanen og kvaliteten på arbeidet er godt, sier Myrvoll. – Vi får ferdige to nye skip som skal gå fra januar 2021 og som vil gi passasjerene våre den mest miljøvennlige seilingen langs norskekysten. I påvente av de to neste skipene vil vi måtte bruke erstatningsfartøy, men uansett skip skal vi gi god og trygg transport og innfri det som er forventet av oss, sier han. Måtte kansellere nye kystruteskip Før jul mottok Havila en kansellering fra det spanske verftet Barreras som hadde påbegynt de to første hurtigruteskipene. – Vi har mottatt det vi mener er en urettmessig kansellering. Den er vi uenig i, sa Myrvoll til Sysla, og utdypet at Havila tolker dette som et signal på at Barreras forbereder likvidering av selskapet. – Hvorvidt det ender med konkurs for Barreras vil jeg ikke spekulere i, men vi begynner å se konturene av hvordan det kan gå med verftet, sa Myrvoll. Sysla har vært i kontakt med Barreras som ikke vil uttale seg om saken før situasjonen er løst.   The post Havila Kystruten må begynne på nytt med to skip appeared first on SYSLA.

Høringen skjer etter at Ap, Sp og SV i november 2019 fremmet forslag i Stortinget om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Program: 10.45 – 10.49: Norsk olje og gass ved konstituert direktør ved driftsavdelingen, Øysten Joranger og leder for politikk og samfunnskontakt, Torbjørn Giæver Eriksen. 10.49 – 10.53: Norges Rederiforbund ved administrerende direktør Harald Solberg, direktør Viggo Bondi og seksjonsleder Thomas Saxegaard. 10.53 – 10.57: LO ved rådgiver Olav Lie og nestleder Peggy Hessen Følsvik. 10.57- 11.01: Norsk Sjømannsforbund ved direktør for politikk og myndighetskontakt, Stian Grøthe,og advokat Terje Hernes Pettersen. 11.01 – 11.05: Norsk Sjøoffiserforbund ved seniorrådgiver Jens Folland og administrerende direktør Hans Sande. 11.05 – 11.09: Det norske maskinistforbund ved administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson og politisk rådgiver Jørgen Andersen. 11.09 – 11.29: Felles spørsmål The post Se høringen om norske arbeidsvilkår til sjøs direkte appeared first on SYSLA.