Kategoriarkiv: strømpris

Vårknipa – strømprisutviklingen fra 17. mai og fremover

Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon. En kjølig vår med lite nedbør har sørget for at strømprisene er like høye i mai måned som de var i januar og februar. Tall og prognoser pr. 16.05.2017. Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen som ligger i fjellet og tilsig fra elver og terreng) har vært og er under normalen for årstiden. Til tross for det har strømprisene holdt seg på et akseptabelt nivå, men høyere enn forventet. Vi er i den såkalte vårknipa, mange vannkraftmagasiner er nedtappet, tilsigene er lave og vi har minimal snøsmelting. Det gjør at strømprisene ikke faller. Skal de skje må vi ha varmere vær. Som figuren  viser var spotprisene relativt høye på slutten av fjoråret, men hittil i år har de vært mer stabile. Det ligger an til noe høyere strømpriser i 2017 sammenlignet med 2016. Se figuren. Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet. Spotprisene er oppgitt eksklusive påslag til strømleverandør og mva. Spotprisen i uke 19 for Sør-Norge ligger høyere enn på samme tid i fjor. Spotprisene for kunder i Sør- og Midt-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, strømprisen i Nord Norge, Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå. Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her. Hvordan er situasjonen i øyeblikket? Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia.  Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er  5,0 TWh under normalen for årstiden. Det meldes om 6,0  TWh mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn. Magasinfyllingen er på 26,6 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 31,4 %. Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 84 % av full produksjon. TVO har stengt Olkiuloto 2 for årlig vedlikehold. Forsmark 3 vil bli tatt ut av produksjon 27. mai pga ikke planlagt vedlikehold. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017. Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 32 øre/kWh som er marginalt høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert. Forbruket i Skandinavia er på ca 47 400 MW i høytlasttime. Det produsere ca 28 500 MW fra vannkraft, 7 200MW fra termisk,  3 500 MW fra vind, 9 800 MW fra kjernekraft og 700 MW uspesifisert. Grønn kurve er vind, brun er kjernekraft, gul er termisk og blå er vannkraftproduksjon. Figur. ref Thomson reuters. Hva er spotpris? Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her. Oppsummering I øyeblikket har vi et relativt akseptabelt strømprisnivå. Vi har noe underskudd på vann i magasinene men til tross for det ser strømprisene ut til å falle noe inn mot sommeren. For priser ut til kunder, kan du se Gudbrandsdal Energis kraftavtaler her. Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 7 800 i årlige strømutgifter for 2017. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.

Slik fungerer strømmarkedet: – Knallhard konkurranse

Nordmenn nyter godt av et deregulert norsk strømmarked. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere, sier strømveteran fra Gudbrandsdalen.   – Da jeg startet å jobbe med strøm var det monopol. Selskapene mer eller mindre bestemte seg for en pris og kunden måtte godta det, sier Jan Jansrud. 63-åringen er daglig leder i Gudbrandsdal Energi markedsselskapet, og skildrer hvordan det norske strømmarkedet har endret seg siden han ble med i «gamet» i 1988. Strømveteranen beskriver et intensivt konkurranseklima ved inngangen til 2017. – Det har hardnet seg til. Det blir tøffere og tøffere, sier Jansrud. Daglig leder Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi Strømselskapet med hovedsete midt i Gudbrandsdalen er en av landets største kraftleverandører, og har omtrent 100.000 kunder. På drøye ti år har selskapet mangedoblet kundemassen fra 13.000 gudbrandsdøler. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere. Vi er skarpe på pris og kommer til å bli skarpere på pris fremover, sier Jansrud. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Slik fungerer strømmarkedet Det var i 1991 at omsetningen i det norske strømmarkedet ble avregulert – noe som dermed banet vei for fri konkurranse og etableringsrett. – Prisen i strømmarkedet bestemmes av tilbud og etterspørsel. Når det er mye strøm til salgs i markedet reduseres prisen, mens en økning i etterspørsel gjør at prisen øker, forklarer Jansrud. I Norge øker tilbudet av strøm ved mye nedbør. Vannkraftmagasinene fylles med regn eller smeltet snø og is, og kan lagres for å produsere strøm umiddelbart eller senere. – Etter et nedbørfattig år har prisene steget i 2016. Det har fått folk til å orientere seg om hvilke avtaler som finnes i markedet. Resultatet er at bytteprosenten øker, sier Jansrud – som forteller at Gudbrandsdal Energi kan få over 150 nye kunder på én dag. Men det er ikke bare hvor mye vann det er i norske kraftmagasiner som bestemmer prisen som nordmenn betaler per kilowatt i timen. – Strømmarkedet stopper ikke ved riksgrensen, men er fysisk koblet sammen med strømnettet i andre deler av Europa. Norden er samlet som ett omsetningsområde, der strømselskapenes handel foregår på kraftbørsen Nord Pool Spot. Jansrud forklarer at strømprisen til norske forbrukere dermed avhenger av tilsiget av for eksempel annen fornybar energi, kjernekraft og kullkraft i våre naboland. – Det har kommet mye fornybar energi inn i det skandinaviske systemet, og vi ser en økning i årene som kommer, både fra kjernekraft og fornybar energi. Målet som politikerne satte seg om ny fornybar energi innen 2020 er allerede nådd med de prosjektene som er under bygging, og mer vil komme, sier han. Forventer lavere priser: – Skal kanskje litt opp først Målt i norske kroner steg fjorårets strømpriser omtrent med en tredjedel, men bare til rundt 24 øre kilowattimen i snitt over året, som fortsatt er et svært lavt nivå historisk sett. – Vi kommer til å drukne i kraft fremover, uttalte kraft- og fornybarsjef Lars Ove Skorpen i Pareto Securities til E24 i slutten av januar. Også Gudbrandsdal Energi forventer at kraftprisen vil falle i 2017 – og holde seg svak de neste årene. – Det er mulig vi skal enda litt lenger opp først, men hvis vi ser to og tre år frem i tid skal prisene ned, sier Jansrud. Årsaken mener han er at forbruket stiger relativt lite, mens det ventes en økning i tilsiget av vannkraft, vindkraft, kjernekraft og solkraft over hele Norden. – Vi har veldig fokus på markedet om dagen, og skal anstrenge oss for å være konkurransedyktige på pris. I tillegg forventer vi økt konkurranse med introduksjonen av «Elhub» høsten 2017, som vil gjøre det enklere å bytte strømleverandør, avslutter Jansrud. Faktaboks: – Se ikke kun på prisen når du velger strømleverandør Daglig leder i Gudbrandsdal Energi, Jan Jansrud, oppfordrer de som befinner seg i en situasjon der de skal velge strømleverandør å legge andre faktorer til grunn enn bare prisen. – Pris er viktigst, for å ha det sagt først. Men du bør også vurdere kvaliteten på kundeservicen hos strømleverandøren, i tillegg til å orientere deg hva eksisterende og tidligere kunder mener, sier han. Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over 20 år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere. Bare slått av Finn.no og Flytoget fikk Gudbrandsdal Energi pallplassering i undersøkelsen for 2016. Strømselskapet har også toppet sin bransje i undersøkelsen de siste seks årene. Følg oss på Facebook