Lundin Norway anbefaler overfor rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet at plattformen skal bygges om slik at den kan få varme og kraft via strøm fra land.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Feltet skal kobles til landstrøm som kommer via Johan Sverdrup-feltet for å dekke kraftbehovet, og skal nå også få dekket varmebehovet med strøm via el-kjel.
Det betyr at gassturbinene vil bli helt nedstengt i 2022, skriver E24.
– Lundin Norway og partnerskapet i Edvard Grieg-feltet har hele tiden hatt som intensjon å oppfylle Stortingets vedtak om å ta i bruk kraft fra land. Samtidig er det teknisk krevende og kostbart å bygge om en plattform i drift. Nå har vi kommet fram til at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å installere el-kjel, slik at begge gassturbinene på plattformen kan stenges ned når områdeløsningen er etablert, sier administrerende direktør i Lundin Norway, Kristin Færøvik i pressemeldingen.
El-kjel, eller elektrokjel, er ifølge Store Norske Leksikon en varmtvannsakkumulator som varmes opp med elektrisk motstandsovn eller elektrodekjel. Elektrokjeler er karakterisert ved lave investeringskostnader (per installert varmeeffekt) og høye driftskostnader, og er egnet for anvendelser med kort brukstid.
Etter å ha vunnet flere anbudskontrakter investerer ferge- og hurtigbåtrederiet Norled over 2 milliarder kroner i flåten, skriver Finansavisen.
– Dette er det største byggeprogrammet i Norleds 163 år lange historie, sier Lars Jacob Engelsen, viseadministerende direktør til avisen.
Rederiet skal bygge 13 nye fartøy, åtte ferger og fem hurtigbåter.
Satser på strøm
Alle hurtigbåtene skal bygges ved norske verft. To skal bygges av GS Marine i Gursken på Sunnmøre, og to av Oma Båtbyggeri på Stord.
To av hurtigbåtene bygges med hybridteknologi, og blir de første i verden i sitt slag.
Av de åtte fergene er det kun én som bygges i Norge. Westcon i Ølen skal bygge en såkalt enskrogs pendelferge i aluminium, som skal være den første i sitt slag.
Nyvinningen skal ta over etter MF Ampere, som var verdens første batteridrevne bilferge. Fergen skal overleveres før november 2019, og settes inn i drift fra januar 2019.
På strekningen Mannheller-Fondnes vil det komme batteriferger som tar 120 biler hver, mens det på trekantsambandet Hella-Vangsnes-Dragsvik blir satt inn tre batteriferger med en samlet kapasitet på om lag 200 biler.
De andre fergene settes inn på strekningene Voldsfjorden, Solavågen-Festøya og Hjellestad-Klokkarvik.
Fergene skal i hovedsak driftes på ren strøm, og leveres med hybrid fremdriftsmaskineri.
Vil bli mer miljøvennlige
Samtidig som rederiet bygger en rekke nye fartøy oppgraderes også deler av den eksisterende flåten for å bli mer miljøvennlig.
Eldre hurtigbåter får nye og mer miljøvennlige motorer, som skal redusere CO2-utslippet med 80 prosent.
MF Folgefonn er den første fergen som er bygget om til hybriddrift med induktiv lading og autodokking.
Norled, som er en av landets første fergeoperatører og nummer fem i verden innen hurtigbåt, ønsker å være en pådriver for bruk av grønn teknologi.
Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på.
– I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.
Det skjer en batterirevolusjon til sjøs.
En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015.
1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord.
I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden.
Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Søker
Støtte (MNOK)
Årstall
Prosjekttittel
Troms Fylkeskommune
80.9
2018
Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
West Supply III AS
19.6
2018
Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip
Teekay Norway AS
13.2
2018
Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip
Hardhaus AS
12.0
2018
MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip
Rem Ship AS
10.8
2018
Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip
H P Holmeset AS
7.6
2018
Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip
Liafjord AS
7.0
2018
Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift)
Green Wave Holding AS
6.8
2018
Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Bio Feeder AS
3.2
2018
NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip
Nordlaks Transport AS
3.1
2018
Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip
Bjørøya AS
3.1
2018
Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip
Marinus Aquaservice AS
0.9
2018
Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip
Yara Norge AS
133.6
2017
Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Teekay Norway AS
133.0
2017
New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
54.6
2017
Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
Color Line Transport AS
50.5
2017
Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
46.5
2017
Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
North Sea Giant AS
36.8
2017
Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
30.0
2017
Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
The Fjords DA
17.8
2017
Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Johannes Østensjø DY AS
16.3
2017
Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Eidesvik Seven AS
15.3
2017
BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip
The Fjords Fartøy II DA
7.0
2017
Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt)
Eidesvik MPSV AS
6.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
6.6
2017
Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Techno Dive AS
6.0
2017
Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip
Eidesvik Supply AS
5.6
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip
Brødrene Bakken AS
5.6
2017
SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Oddvar Nes AS
5.6
2017
SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Havila Charisma AS
5.5
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip
Osterøy Ferjeselskap AS
5.3
2017
Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip
Havila Ships AS
5.2
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip
Rem Stadt AS
5.2
2017
Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.1
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip
Atlantic Longline AS
4.7
2017
Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip
Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl
4.2
2017
Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip
Hordaland Fylkeskommune
90.1
2016
Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg
Møre og Romsdal Fylkeskommune
88.2
2016
Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg
Trøndelag Fylkeskommune
51.3
2016
Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg
Hordaland Fylkeskommune
50.8
2016
Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg
Hurtigruten AS
45.1
2016
Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Trøndelag Fylkeskommune
13.0
2016
Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg
Windpartner AS
6.9
2016
Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hav Line Vessel AS
6.6
2016
Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Olympic Green Energy KS
5.8
2016
Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hans Angelsen og Sønner AS
2.8
2016
Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stenoil KS
1.4
2016
Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stentank AS
1.4
2016
Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hordaland Fylkeskommune
133.6
2015
Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Eidesvik Offshore ASA
7.4
2015
Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Fosennamsos Sjø AS
4.6
2015
Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip
Salmar Farming AS
2.0
2015
Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Grieg Star AS
1.2
2015
Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift)
SUM:
1323.8
Kilde: Enova
Det er på fergefronten det skjer
Og det er spesielt ett segment som leder an:
Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder.
Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden.
Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres.
Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
70 el-ferger innen 2022
Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert.
Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015.
Derfra har det bare gått én vei.
– Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen.
Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015
Fakta
Forlenge
Lukke
Prosjekttittel
Vedtatt støtte (kr)
Fylke
Kommune
Runde
Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal
1,445,000.00
5
BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai
1,450,000.00
5
Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren
1,292,250.00
5
Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen
8,912,512.00
5
Moss Havn KF: Moss Havneterminal
4,500,000.00
5
Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika
4,900,947.00
5
Stord Hamn, Nattrutekaien
3,040,000.00
5
Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn
2,270,000.00
5
Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien)
6,015,438.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim
1,505,147.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger
16,335,409.00
Trøndelag
Orkdal
5
Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm
1,235,550.00
Telemark
Porsgrunn
4
Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm
3,723,750.00
Hordaland
Fjell
4
Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm
1,575,000.00
Rogaland
Karmøy
4
Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm
13,020,000.00
Finnmark
Hammerfest
4
Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm
2,455,000.00
Troms
Tromsø
4
Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm
9,000,000.00
Rogaland
Eigersund
4
Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm
2,275,000.00
Nordland
Vefsn
4
Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm
10,500,000.00
Møre og Romsdal
Fræna
4
Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm
3,263,000.00
Hordaland
Stord
4
Båtsfjord Havn KF: Landstrøm
25,455,155.00
Finnmark
Båtsfjord
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,000,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,600,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,500,000.00
Hordaland
Bergen
3
Halsnøy Dokk: Landstrøm
5,769,831.00
Hordaland
Kvinnherad
3
Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm
5,515,120.00
Troms
Harstad
3
Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm
5,954,400.00
Møre og Romsdal
Ålesund
3
Mo i Rana: Landstrøm
2,972,300.00
Nordland
Rana
3
Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm
5,070,586.00
Telemark
Porsgrunn
3
Slemmestad: Landstrøm
4,791,000.00
Buskerud
Røyken
3
Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm
6,411,000.00
Rogaland
Sola
3
Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm
6,994,000.00
Rogaland
Stavanger
3
Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm
6,712,000.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
3
Tromsø Havn: Landstrøm
7,261,668.00
Troms
Tromsø
3
Wergeland Base AS: Landstrøm
4,332,600.00
Sogn og fjordane
Gulen
3
Westcon Yards Florø: Landstrøm
3,004,426.00
Sogn og fjordane
Flora
3
Ålesund: Støtte til landstrøm
595,000.00
Møre og Romsdal
Ålesund
2
Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm
6,700,000.00
Hordaland
Bergen
2
Dusavik base: Støtte til landstrøm
15,749,000.00
Rogaland
Stavanger
2
Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm
3,845,000.00
Landsdekkende
Landsdekkende
2
Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm
3,780,000.00
Sogn og Fjordane
Hyllestad
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm
1,455,325.00
Rogaland
Karmøy
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm
5,625,360.00
Rogaland
Haugesund
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm
2,830,200.00
Rogaland
Haugesund
2
Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm
1,299,600.00
Rogaland
Karmøy
2
Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm
6,867,000.00
Hordaland
Stord
2
Mongstad Base: Støtte til landstrøm
20,020,313.00
Hordaland
Lindås
2
Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm
9,000,000.00
Oslo
Oslo
2
Polarbase: Støtte til landstrøm
8,950,000.00
Finnmark
Hammerfest
2
Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm
3,289,314.00
Hordaland
Askøy
2
Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm
5,887,000.00
Hordaland
Bømlo
2
Tananger: Støtte til landstrøm
10,596,278.00
Rogaland
Sola
2
Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm
2,756,900.00
Troms
Tromsø
2
Vestbase: Støtte til landstrøm
17,232,548.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
2
Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm
256,050.00
Hordaland
Bømlo
2
Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm
7,737,400.00
Rogaland
Vindafjord
2
Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm
5,500,000.00
Rogaland
Haugesund
1
Arendal Havn: Støtte til landstrøm
15,177,080.00
Aust-Agder
Arendal
1
Averøy Industripark: Støtte til landstrøm
7,765,000.00
Møre og Romsdal
Averøy
1
Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm
11,250,000.00
Hordaland
Bømlo
1
Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm
15,669,600.00
Hordaland
Fjell
1
Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm
2,500,000.00
Rogaland
Karmøy
1
Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm
3,855,000.00
Vest-Agder
Kristansand
1
Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm
11,615,142.00
Sogn og Fjordane
Flora
1
Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm
1,300,000.00
Vestfold
Sandefjord
1
Til sammen:
414,162,199.00
Kilde: Enova
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet.
– Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad.
Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm
Container på dekk
Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger.
Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter.
Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst.
De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova
Fakta
Forlenge
Lukke
Enova
Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev.
Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017.
Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner.
Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt.
Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte.
Kilde: Enova
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke.
Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk.
Syv nye båter med batteri
Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater.
Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO.
I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer.
I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder.
– På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer.
Nærmer oss vendepunktet?
Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet.
De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip.
Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet
Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte.
– Når kommer vendepunktet?
– Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Systemprisen for juli endte på 51,7 euro/MWt, og dermed ble rekorden fra 2006 – den gang notert på 49,52 – slettet. Årets julipris er den høyeste månedsprisen så langt i år og hele 60 prosent høyere enn prisen for januar i år.
Forklaringen er åpenbar: Årets tørre sommer er årsaken. Det uvanlig varme sommerværet innebar også lite vind over Norden og Nord-Europa.
Dette betyr at det knapt har vært noe billig fornybar kraft å bruke, verken i Norden eller de tilgrensende landene. I sommer har også noen av de nordiske kjernekraftverkene gjennomført planlagt vedlikehold, noe som spisser situasjonen ytterligere.
Les også: «Slik styrer verden strømprisen»
Må bruke mindre magasinvann
I løpet av juli stoppet den nordiske strømeksporten til utlandet opp og prisene ble temmelig like mellom Norden og kontinentet. For Norges del ble det i juli eksportert strøm ut fra Sør-Norge både til Danmark, Nederland og Sverige.
Det er ingen vannmagasiner som nå er tomme, men som kraftreserver skal de vare lenge. Selv om de er lavere enn det som er vanlig for årstiden, er de i praksis fremdeles godt fylt opp.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt bruker magasinnivåene å vokse jevnt frem mot høstferien, både på grunn av snø som smelter og regn som faller. I år faller de derimot svakt, uke for uke. Utfordringen er dermed å sikre at det er nok magasinvann også når det trengs i mars og april, og ved en tørr værutvikling utover høsten må bruken av magasinvann derfor reduseres.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Kan måtte importere strøm
For å bremse vannkraftproduksjonen setter vannkraftprodusentene opp prisen. Dette skjer i små steg dag for dag så lenge det er tørt – og helt til prisnivået havner over kull- og gasskraft i Nord-Europa. I så fall stopper vannkraften opp, og vi vil måtte importere fra våre naboland.
Dersom tørken fortsetter, vil prisene først øke til dagprisnivåene i Tyskland, som per i dag forventes noen euro høyere enn dagens nordiske nivå. Deretter vil prisen øke til dagprisnivå i Nederland, som ligger ytterligere noen euro over Tyskland. Til sist vil prisen gå opp til det nivået der industrien finner det lønnsomt å koble ut sin virksomhet. Dette sistnevnte skjedde noen få uker i 2002/2003 vinteren og desember 2010, da vi hadde gjennomsnittspriser på 70-80 euro/MWt.
Men etter sol kommer alltid regn, og markedet forventer ikke en lang og vedvarende tørkeperiode. Markedsprisene for høsten og neste år er derfor lavere enn prisene vi så i slutten av juli.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Det er rekordhøye strømpriser for tiden, og som enerWE har rapportert har strømprisene fortsatt å øke fra uke til uke gjennom hele sommeren. Alt ligger derfor tilrette for en kjempehøy strømregning for juli selv om det er en måned der forbruket er ganske lavt sammenlignet med resten av året. Utfordringen er den uvanlige sommeren, og den store tørken som rammer store deler av landet. Verst går det...
Source
Prisen på strøm er på et historisk høyt nivå, ifølge SSB. Økningen bidrar i stor grad til å trekke den generelle prisveksten oppover. Kostnadene for strøm og nettleie er 30,7 prosent høyere enn i juni 2017, ifølge SSB. I juni steg prisene for elektrisitet med 9,9 prosent. «Siden juli 2015, da strømprisene var på sitt laveste nivå, har prisen på elektrisitet inkludert nettleie steget med rundt 90...
Source
Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor.
Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni.
Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten.
Høye priser også i Europa
Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland.
Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe.
Overflod i Norden – neste år
I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt.
Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år.
Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd.
Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.
Tall fra kraftbørsen Nordpool viser at det var stabilt høye spotpriser på strøm i forrige uke, og at det ble nok en uke med mer import enn eksport av strøm. Timeprisen i Oslo, Kristiansand og Bergen svingte fra 380,55 til 484,88 kroner pr. MWh. I snitt lå den på 437,3435 kroner pr. MWh. På sitt meste var den 1,1 ganger så høy som snittprisen på 437.34 kroner og 1,3 ganger så høy som strømprisen på...
Source
KRONIKK av Tom Nysted, administrerende direktør i Agder Energi Prosessindustrien, oljebransjen, kraftbransjen og befolkningen: Alle har sterke meninger om hva vi bør gjøre med den fantastiske vannkraften vår, men meningene er ganske ulike. Og debatten rundt EUs tredje energimarkedspakke og ACER viser hvor høy temperaturen kan bli når vannkraften blir diskusjonstema. En spørsmålsrunde vi nylig...
Source
Deler av vår kraftintensive industri kjøper vindkraft fremfor vannkraft fordi vindkraft er billigere. Skyldes det kun subsidier? Aktører fra oljebransjen ser mot vindbransjen, fordi det kan gi etterlengtet arbeid. Hvor stort er egentlig dette markedet?Motstanderne av vindkraft mener de høye mastene ødelegger naturen. Er deres synspunkt viktige? Som med det fleste energiformer så er det pluss og...
Source