Kategoriarkiv: Strøm

Slik skal Edvard Grieg-feltet drives på strøm

Lundin Norway anbefaler overfor rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet at plattformen skal bygges om slik at den kan få varme og kraft via strøm fra land. Det skriver selskapet i en pressemelding fredag. Feltet skal kobles til landstrøm som kommer via Johan Sverdrup-feltet for å dekke kraftbehovet, og skal nå også få dekket varmebehovet med strøm via el-kjel. Det betyr at gassturbinene vil bli helt nedstengt i 2022, skriver E24. – Lundin Norway og partnerskapet i Edvard Grieg-feltet har hele tiden hatt som intensjon å oppfylle Stortingets vedtak om å ta i bruk kraft fra land. Samtidig er det teknisk krevende og kostbart å bygge om en plattform i drift. Nå har vi kommet fram til at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å installere el-kjel, slik at begge gassturbinene på plattformen kan stenges ned når områdeløsningen er etablert, sier administrerende direktør i Lundin Norway, Kristin Færøvik i pressemeldingen. El-kjel, eller elektrokjel, er ifølge Store Norske Leksikon en varmtvannsakkumulator som varmes opp med elektrisk motstandsovn eller elektrodekjel. Elektrokjeler er karakterisert ved lave investeringskostnader (per installert varmeeffekt) og høye driftskostnader, og er egnet for anvendelser med kort brukstid.

Norled bygger nytt for 2 milliarder

Etter å ha vunnet flere anbudskontrakter investerer ferge- og hurtigbåtrederiet Norled over 2 milliarder kroner i flåten, skriver Finansavisen. – Dette er det største byggeprogrammet i Norleds 163 år lange historie, sier Lars Jacob Engelsen, viseadministerende direktør til avisen. Rederiet skal bygge 13 nye fartøy, åtte ferger og fem hurtigbåter. Satser på strøm Alle hurtigbåtene skal bygges ved norske verft. To skal bygges av GS Marine i Gursken på Sunnmøre, og to av Oma Båtbyggeri på Stord. To av hurtigbåtene bygges med hybridteknologi, og blir de første i verden i sitt slag. Av de åtte fergene er det kun én som bygges i Norge. Westcon i Ølen skal bygge en såkalt enskrogs pendelferge i aluminium, som skal være den første i sitt slag. Nyvinningen skal ta over etter MF Ampere, som var verdens første batteridrevne bilferge. Fergen skal overleveres før november 2019, og settes inn i drift fra januar 2019. På strekningen Mannheller-Fondnes vil det komme batteriferger som tar 120 biler hver, mens det på trekantsambandet Hella-Vangsnes-Dragsvik blir satt inn tre batteriferger med en samlet kapasitet på om lag 200 biler. De andre fergene settes inn på strekningene Voldsfjorden, Solavågen-Festøya og Hjellestad-Klokkarvik. Fergene skal i hovedsak driftes på ren strøm, og leveres med hybrid fremdriftsmaskineri. Vil bli mer miljøvennlige Samtidig som rederiet bygger en rekke nye fartøy oppgraderes også deler av den eksisterende flåten for å bli mer miljøvennlig. Eldre hurtigbåter får nye og mer miljøvennlige motorer, som skal redusere CO2-utslippet med 80 prosent. MF Folgefonn er den første fergen som er bygget om til hybriddrift med induktiv lading og autodokking. Norled, som er en av landets første fergeoperatører og nummer fem i verden innen hurtigbåt, ønsker å være en pådriver for bruk av grønn teknologi. Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på. – I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.

Enova har gitt 1,3 milliarder i støtte til elektriske båter

Det skjer en batterirevolusjon til sjøs. En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015. 1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord. I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden. Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift. Fakta Forlenge Lukke   Søker Støtte (MNOK) Årstall Prosjekttittel Troms Fylkeskommune 80.9 2018 Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester West Supply III AS 19.6 2018 Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip Teekay Norway AS 13.2 2018 Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip Hardhaus AS 12.0 2018 MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip Rem Ship AS 10.8 2018 Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip H P Holmeset AS 7.6 2018 Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip Liafjord AS 7.0 2018 Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift) Green Wave Holding AS 6.8 2018 Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip Bio Feeder AS 3.2 2018 NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip Nordlaks Transport AS 3.1 2018 Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip Bjørøya AS 3.1 2018 Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip Marinus Aquaservice AS 0.9 2018 Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip Yara Norge AS 133.6 2017 Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Teekay Norway AS 133.0 2017 New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Møre og Romsdal Fylkeskommune 54.6 2017 Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester Color Line Transport AS 50.5 2017 Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Møre og Romsdal Fylkeskommune 46.5 2017 Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester North Sea Giant AS 36.8 2017 Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Møre og Romsdal Fylkeskommune 30.0 2017 Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester The Fjords DA 17.8 2017 Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Johannes Østensjø DY AS 16.3 2017 Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Eidesvik Seven AS 15.3 2017 BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip The Fjords Fartøy II DA 7.0 2017 Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt) Eidesvik MPSV AS 6.9 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip Dof Rederi AS 6.8 2017 Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip Dof Rederi AS 6.8 2017 Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip Eidesvik Shipping AS 6.6 2017 Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Techno Dive AS 6.0 2017 Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip Eidesvik Shipping AS 5.9 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip Farstad Supply AS 5.7 2017 ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip Farstad Supply AS 5.7 2017 ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip Eidesvik Supply AS 5.6 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip Brødrene Bakken AS 5.6 2017 SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Oddvar Nes AS 5.6 2017 SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Havila Charisma AS 5.5 2017 Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip Osterøy Ferjeselskap AS 5.3 2017 Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip Havila Ships AS 5.2 2017 Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip Rem Stadt AS 5.2 2017 Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip Eidesvik Shipping AS 5.1 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip Atlantic Longline AS 4.7 2017 Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl 4.2 2017 Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip Hordaland Fylkeskommune 90.1 2016 Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg Møre og Romsdal Fylkeskommune 88.2 2016 Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg Trøndelag Fylkeskommune 51.3 2016 Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg Hordaland Fylkeskommune 50.8 2016 Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg Hurtigruten AS 45.1 2016 Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Trøndelag Fylkeskommune 13.0 2016 Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg Windpartner AS 6.9 2016 Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Hav Line Vessel AS 6.6 2016 Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Olympic Green Energy KS 5.8 2016 Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Hans Angelsen og Sønner AS 2.8 2016 Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Stenoil KS 1.4 2016 Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Stentank AS 1.4 2016 Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Hordaland Fylkeskommune 133.6 2015 Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Eidesvik Offshore ASA 7.4 2015 Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Fosennamsos Sjø AS 4.6 2015 Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip Salmar Farming AS 2.0 2015 Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Grieg Star AS 1.2 2015 Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift) SUM: 1323.8 Kilde: Enova Det er på fergefronten det skjer Og det er spesielt ett segment som leder an: Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder. Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden. Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres. Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla» 70 el-ferger innen 2022 Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert. Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015. Derfra har det bare gått én vei. – Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen. Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla. Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015 Fakta Forlenge Lukke   Prosjekttittel Vedtatt støtte (kr) Fylke Kommune Runde Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal 1,445,000.00 5 BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai 1,450,000.00 5 Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren 1,292,250.00 5 Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen 8,912,512.00 5 Moss Havn KF: Moss Havneterminal 4,500,000.00 5 Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika 4,900,947.00 5 Stord Hamn, Nattrutekaien 3,040,000.00 5 Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn 2,270,000.00 5 Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien) 6,015,438.00 Trøndelag Trondheim 5 Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim 1,505,147.00 Trøndelag Trondheim 5 Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger 16,335,409.00 Trøndelag Orkdal 5 Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm 1,235,550.00 Telemark Porsgrunn 4 Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm 3,723,750.00 Hordaland Fjell 4 Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm 1,575,000.00 Rogaland Karmøy 4 Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm 13,020,000.00 Finnmark Hammerfest 4 Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm 2,455,000.00 Troms Tromsø 4 Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm 9,000,000.00 Rogaland Eigersund 4 Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm 2,275,000.00 Nordland Vefsn 4 Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm 10,500,000.00 Møre og Romsdal Fræna 4 Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm 3,263,000.00 Hordaland Stord 4 Båtsfjord Havn KF: Landstrøm 25,455,155.00 Finnmark Båtsfjord 3 Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm 5,000,000.00 Hordaland Bergen 3 Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm 5,600,000.00 Hordaland Bergen 3 Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm 5,500,000.00 Hordaland Bergen 3 Halsnøy Dokk: Landstrøm 5,769,831.00 Hordaland Kvinnherad 3 Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm 5,515,120.00 Troms Harstad 3 Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm 5,954,400.00 Møre og Romsdal Ålesund 3 Mo i Rana: Landstrøm 2,972,300.00 Nordland Rana 3 Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm 5,070,586.00 Telemark Porsgrunn 3 Slemmestad: Landstrøm 4,791,000.00 Buskerud Røyken 3 Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm 6,411,000.00 Rogaland Sola 3 Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm 6,994,000.00 Rogaland Stavanger 3 Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm 6,712,000.00 Møre og Romsdal Kristiansund 3 Tromsø Havn: Landstrøm 7,261,668.00 Troms Tromsø 3 Wergeland Base AS: Landstrøm 4,332,600.00 Sogn og fjordane Gulen 3 Westcon Yards Florø: Landstrøm 3,004,426.00 Sogn og fjordane Flora 3 Ålesund: Støtte til landstrøm 595,000.00 Møre og Romsdal Ålesund 2 Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm 6,700,000.00 Hordaland Bergen 2 Dusavik base: Støtte til landstrøm 15,749,000.00 Rogaland Stavanger 2 Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm 3,845,000.00 Landsdekkende Landsdekkende 2 Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm 3,780,000.00 Sogn og Fjordane Hyllestad 2 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm 1,455,325.00 Rogaland Karmøy 2 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm 5,625,360.00 Rogaland Haugesund 2 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm 2,830,200.00 Rogaland Haugesund 2 Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm 1,299,600.00 Rogaland Karmøy 2 Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm 6,867,000.00 Hordaland Stord 2 Mongstad Base: Støtte til landstrøm 20,020,313.00 Hordaland Lindås 2 Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm 9,000,000.00 Oslo Oslo 2 Polarbase: Støtte til landstrøm 8,950,000.00 Finnmark Hammerfest 2 Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm 3,289,314.00 Hordaland Askøy 2 Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm 5,887,000.00 Hordaland Bømlo 2 Tananger: Støtte til landstrøm 10,596,278.00 Rogaland Sola 2 Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm 2,756,900.00 Troms Tromsø 2 Vestbase: Støtte til landstrøm 17,232,548.00 Møre og Romsdal Kristiansund 2 Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm 256,050.00 Hordaland Bømlo 2 Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm 7,737,400.00 Rogaland Vindafjord 2 Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm 5,500,000.00 Rogaland Haugesund 1 Arendal Havn: Støtte til landstrøm 15,177,080.00 Aust-Agder Arendal 1 Averøy Industripark: Støtte til landstrøm 7,765,000.00 Møre og Romsdal Averøy 1 Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm 11,250,000.00 Hordaland Bømlo 1 Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm 15,669,600.00 Hordaland Fjell 1 Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm 2,500,000.00 Rogaland Karmøy 1 Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm 3,855,000.00 Vest-Agder Kristansand 1 Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm 11,615,142.00 Sogn og Fjordane Flora 1 Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm 1,300,000.00 Vestfold Sandefjord 1 Til sammen: 414,162,199.00 Kilde: Enova Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet. – Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad. Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm Container på dekk Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger. Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter. Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst. De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje. Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova Fakta Forlenge Lukke Enova Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev. Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017. Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner. Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt. Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte. Kilde: Enova Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke. Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk. Syv nye båter med batteri Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater. Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO. I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer. I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder. – På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer. Nærmer oss vendepunktet? Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet. De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip. Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte. – Når kommer vendepunktet?  – Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Aldri før har strømmen vært så dyr på sommeren

Systemprisen for juli endte på 51,7 euro/MWt, og dermed ble rekorden fra 2006 – den gang notert på 49,52 – slettet. Årets julipris er den høyeste månedsprisen så langt i år og hele 60 prosent høyere enn prisen for januar i år. Forklaringen er åpenbar: Årets tørre sommer er årsaken. Det uvanlig varme sommerværet innebar også lite vind over Norden og Nord-Europa. Dette betyr at det knapt har vært noe billig fornybar kraft å bruke, verken i Norden eller de tilgrensende landene. I sommer har også noen av de nordiske kjernekraftverkene gjennomført planlagt vedlikehold, noe som spisser situasjonen ytterligere. Les også: «Slik styrer verden strømprisen» Må bruke mindre magasinvann I løpet av juli stoppet den nordiske strømeksporten til utlandet opp og prisene ble temmelig like mellom Norden og kontinentet. For Norges del ble det i juli eksportert strøm ut fra Sør-Norge både til Danmark, Nederland og Sverige. Det er ingen vannmagasiner som nå er tomme, men som kraftreserver skal de vare lenge. Selv om de er lavere enn det som er vanlig for årstiden, er de i praksis fremdeles godt fylt opp. Fakta Forlenge Lukke Om LOS Energy:  Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger. Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal. Normalt bruker magasinnivåene å vokse jevnt frem mot høstferien, både på grunn av snø som smelter og regn som faller. I år faller de derimot svakt, uke for uke. Utfordringen er dermed å sikre at det er nok magasinvann også når det trengs i mars og april, og ved en tørr værutvikling utover høsten må bruken av magasinvann derfor reduseres. Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord Kan måtte importere strøm For å bremse vannkraftproduksjonen setter vannkraftprodusentene opp prisen. Dette skjer i små steg dag for dag så lenge det er tørt – og helt til prisnivået havner over kull- og gasskraft i Nord-Europa. I så fall stopper vannkraften opp, og vi vil måtte importere fra våre naboland. Dersom tørken fortsetter, vil prisene først øke til dagprisnivåene i Tyskland, som per i dag forventes noen euro høyere enn dagens nordiske nivå. Deretter vil prisen øke til dagprisnivå i Nederland, som ligger ytterligere noen euro over Tyskland. Til sist vil prisen gå opp til det nivået der industrien finner det lønnsomt å koble ut sin virksomhet. Dette sistnevnte skjedde noen få uker i 2002/2003 vinteren og desember 2010, da vi hadde gjennomsnittspriser på 70-80 euro/MWt. Men etter sol kommer alltid regn, og markedet forventer ikke en lang og vedvarende tørkeperiode. Markedsprisene for høsten og neste år er derfor lavere enn prisene vi så i slutten av juli. Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.

Netto strømeksport tross rekordlav strømproduksjon

Det er rekordhøye strømpriser for tiden, og som enerWE har rapportert har strømprisene fortsatt å øke fra uke til uke gjennom hele sommeren. Alt ligger derfor tilrette for en kjempehøy strømregning for juli selv om det er en måned der forbruket er ganske lavt sammenlignet med resten av året. Utfordringen er den uvanlige sommeren, og den store tørken som rammer store deler av landet. Verst går det... Source

Historisk høye strømpriser

Prisen på strøm er på et historisk høyt nivå, ifølge SSB. Økningen bidrar i stor grad til å trekke den generelle prisveksten oppover. Kostnadene for strøm og nettleie er 30,7 prosent høyere enn i juni 2017, ifølge SSB. I juni steg prisene for elektrisitet med 9,9 prosent. «Siden juli 2015, da strømprisene var på sitt laveste nivå, har prisen på elektrisitet inkludert nettleie steget med rundt 90... Source

Strømprisen setter stadig nye prisrekorder. Dette får skylden.

Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor. Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni. Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten. Høye priser også i Europa Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland. Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe. Overflod i Norden – neste år I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt. Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år. Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd. Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.

Nok en uke der Norge hadde netto strømimport fra utlandet

Tall fra kraftbørsen Nordpool viser at det var stabilt høye spotpriser på strøm i forrige uke, og at det ble nok en uke med mer import enn eksport av strøm. Timeprisen i Oslo, Kristiansand og Bergen svingte fra 380,55 til 484,88 kroner pr. MWh. I snitt lå den på 437,3435 kroner pr. MWh. På sitt meste var den 1,1 ganger så høy som snittprisen på 437.34 kroner og 1,3 ganger så høy som strømprisen på... Source

Strømmen har sin pris

KRONIKK av Tom Nysted, administrerende direktør i Agder Energi Prosessindustrien, oljebransjen, kraftbransjen og befolkningen: Alle har sterke meninger om hva vi bør gjøre med den fantastiske vannkraften vår, men meningene er ganske ulike. Og debatten rundt EUs tredje energimarkedspakke og ACER viser hvor høy temperaturen kan bli når vannkraften blir diskusjonstema. En spørsmålsrunde vi nylig... Source

Kanskje strømregningen er for høy når energi fra vindkraft selges billigere enn energi fra vannkraft?

Deler av vår kraftintensive industri kjøper vindkraft fremfor vannkraft fordi vindkraft er billigere. Skyldes det kun subsidier? Aktører fra oljebransjen ser mot vindbransjen, fordi det kan gi etterlengtet arbeid. Hvor stort er egentlig dette markedet?Motstanderne av vindkraft mener de høye mastene ødelegger naturen. Er deres synspunkt viktige? Som med det fleste energiformer så er det pluss og... Source