MS Fay forliste mens det var mye vind i området og to meter høye bølger. Nå ligger verftet og rederiet i en rettslig konflikt om stabiliteten til skipet. Årsaken er at fiskefartøyenes største tillatte lengde har lenge vært styrt av kvotegrunnlaget som fartøyet fisker på, skriver Skipsrevyen. MS Fay var 20,99 meter langt, noe som er én fattig centimeter innenfor maksgrensen for skipets kvotegrunnlag. Samtidig var skipet 10 meter bredt og fem etasjer høyt fra lasterom til rorhus. Å bygge skipene bredere og høyere enn de normalt ville vært konstruert, er blitt vanlig for å kunne holde seg innenfor regelverket. Disse skipene har fått tilnavnet «paragrafbåter». – Regelverket skal ikke styre fartøykonstruksjonen, understreker fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) overfor Skipsrevyen. Les også: Havarikommisjonen vil granske fiskebåtforlis Fiskebåt – som er havfiskeflåtens organisasjonen – har etter ulykken med MS Fay tatt til orde for å skrote begrensninger på lengde og bredde og heller legger begrensninger på lastevolumet til fartøyene. Nesvik mener at å ta inn bredde og høyde som parameter i tillegg til lengde der hvor dette brukes, antakeligvis vil skape enda større utfordringer i forhold til skipsregelverket. Han understreker at alle fartøy har strenge krav til stabilitet. The post Rederi og verft krangler om stabiliteten til forlist fiskefartøy appeared first on SYSLA.

Fjoråret ble det verste lakserømmingsåret på åtte år for oppdrettsbransjen, melder NRK. Til sammen ble det meldt inn 49 tilfeller av rømming ved norske oppdrettsanlegg i fjor. Totalt slapp om lag 290.000 laks og 2.000 regnbueørret unna. – Vi liker ikke at andelen rømninger går opp. Enhver rømning er en rømning for mye, sier kyst- og havbruksdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet til kanalen. Les også: Norge eksporterte sjømat for rekordhøye 107,3 milliarder i 2019 Norges Jeger- og Fiskerforbund anslår at antall rømte laks var mer enn halvparten av all villaksen i Norge. Fiskeridirektoratet sier at de fleste rømninger skjer i forbindelse med arbeidsoperasjoner på oppdrettsanleggene, spesielt avlusning. Rømningene har gradvis avtatt de siste årene. I 2017 ble det innrapportert bare 17.000 rømt fisk. The post Stor oppgang i lakserømninger appeared first on SYSLA.

– Erfaringene fra første globe som nå er i drift er gode. Fredag fikk Fishglobe endelig gladmeldingen fra Fiskeridirektoratet om tildeling av to utviklingstillatelser, opplyser selskapet i en pressemelding. Fishglobe har utviklet et lukket flytende oppdrettsanlegg, som de mener ikke er dyrere enn vanlige åpne merder. Plasseringen av de neste fisketankene er ikke endelig avklart. Både Lysefjorden og Høgsfjorden er aktuelle steder. Uansett blir de liggende i Strand kommune. – Vi er meget fornøyd med tildelingen av utviklingstillatelsene og ser fram til å starte arbeidet med å realisere vår første fullskala matfiskglobe med et fiskevolum på 30.000 kubikkmeter. Planen er å være ferdig med utviklingsarbeidet og prosjekteringen slik at byggingen av selve globen kan starte tidlig i 2021, sier daglig leder Tor Hellestøl. For å ta satsingen videre styrker selskapet nå organisasjonen. Tor Magne Madsen er på plass som ny prosjekt- og salgssjef. Han kommer fra direktørjobb i oljebransjen og hadde sin første arbeidsdag rett over nyttår. Ny episode om brønnbåter: – Nesten ingen som driver lovlig har sånne marginer Fishglobe har som mål å bli en ledende leverandør av bærekraftige løsninger for matproduksjon i havet. Den fisketanken som nå er satt i drift er på 3500 kubikkmeter og er verdens største konstruksjon i polyetylen (PE). Denne globen kan inneholde 250 tonn med fisk eller 250-300.000 postsmolt (smålaks). De neste anleggene blir mange ganger så store. Postsmoltoppdrett i flytende tanker i sjø er kommet for å bli, tror selskapet, som regner med etterspørsel etter enda større enheter enn den de nå har i drift. Selskapet er i startfasen med å bygge en ny postsmoltglobe som de håper skal være klar for innsett av smolt til høsten. Fishglobe har utviklet den nye teknologien selv. – Globene er en flytende, lukket og helt autonom globe med integrert fôrflåte – det betyr at alt teknisk utstyr som trengs for å drive globen er installert i tekniske rom i toppen av globen, sier gründer Arne Berge. Arne Berge leder for produktutvikling og marked (fv), Tor Magne Madsen nyansatt prosjekt- og salgssjef og Tor Hellestøl daglig leder. Foto: Privat The post Fishglobe skal bygge to gigantiske «kuler» for laks appeared first on SYSLA.

Eksporten så en volumnedgang på 3 prosent og en verdiøkning på 8 prosent. Det skyldes prisvekst for flere av Norges viktigste kommersielle arter, en svak krone og relativt god markedsadgang, opplyser direktør Tom-Jørgen Gangsø for markedsinntekt og markedsadgang i Norges sjømatråd. Laks var suverent størst i volum og verdi. Eksporten av laks i 2019 var på1,1 million tonn, mens verdien var på 72,5 milliarder kroner. Dermed økte volumet med 6 prosent, mens verdien økte med 4,8 milliarder kroner, eller 7 prosent, fra året før. – Svekkelsen av den norske kronen og økt etterspørsel etter norsk laks er de to hovedårsakene til verdiøkningen i 2019, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd. Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 181.000 tonn torsk for 10,1 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 8 prosent, men rekordhøy eksportverdi. Polen er Norges største marked målt i eksportverdi, med eksport av 230.000 tonn sjømat til 10,6 milliarder kroner – en økning på 1 prosent i volum og 4 prosent i verdi, tilsvarende 407 millioner kroner. Sjømateksporten til Kina økte med hele 1,5 milliarder kroner, eller 40 prosent, opp til 5,2 milliarder kroner. The post Norge eksporterte sjømat for rekordhøye 107,3 milliarder i 2019 appeared first on SYSLA.

77,04 kroner. Det var kiloprisen på eksportert fersk oppdrettslaks den siste uken i 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Aldri før har ukesprisen vært høyere. I gjennomsnitt ble lakseprisen 61 kroner pr. kg i fjor. Det gir skyhøy lønnsomhet i oppdrettsnæringen. – Det har vært et godt år innen oppdrett, og det meste har gått som forventet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Helt stabil pris i fire år Til å være en stor næring der det aller meste blir solgt i utlandet har lakseprisen vært forbausende stabil i mange år: Avrundet til nærmeste krone var gjennomsnittsprisen 61 kroner i hvert av årene 2019, 2018 og 2017. I 2016 var den 60 kroner. Dette er prisen ved grensen, basert på tolldeklarasjoner oppgitt i norske kroner og innhentet av SSB Næringens selv er også godt fornøyd med 2019. – Det har vært godt år for laksenæringen. Prisen har vært god fordi etterspørselen har holdt seg høy. Produksjonen har økt, selv om den har vært begrenset av lakselus og reguleringer fra myndighetene, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i næringsorganisasjonen Sjømat Norge til Aftenposten. De tre årene 2013–2015 holdt årlig gjennomsnittlig laksepris pris seg i det lille intervallet 41–43 kroner pr. kilo. Grafikk: Svein Eide Prisen ut av slakteriet Fiskeridirektoratet undersøker hvert år lønnsomheten i oppdrettsnæringen. Mens SSB måler eksportprisen ved grensen, måler Fiskeridirektoratet prisen når laksen går ut av slakteriet. Denne prisen ligger rundt 10 kroner lavere enn prisen målt ved grensen. Direktoratets siste tall er for 2018. Differansen kan tilfalle oppdrettsselskapet hvis det selv står for eksporten av fisken. Hvis det er selvstendige agenter som står for selve eksporten, er det de som vil tar differansen på rundt 10 kroner pr. kg mellom slakteriet og grensen. Geir Ove Ystmark, adm. dir. i Sjømat Norge. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix Tre ganger så høy lønnsomhet Fiskeridirektoratet ser også på kostnadene innen oppdrett. Ferdig slaktet var kostnaden 41 kroner pr. kg i 2018, inklusive fraktkostnader. På grunnlag av salgsinntekter og driftskostnader har direktoratet anslått driftsmarginen i oppdrett til å ligge i området 36–32 prosent pr. selskap i årene 2016–2018. Dermed var det drøyt 32 kroner disponibelt for å betale renter på lån og utbytte til eierne etter å ha solgt fisk for 100 kroner. Dette er tre ganger så høy driftsmargin som for hele norsk næringsliv, viser regnskapsstatistikken fra SSB. Fordi prisen i 2019 var den samme som i 2018 og fordi kostnadene er relativt stabile, ligger det an til svært god lønnsomhet også for 2019. Men Ystmark i Sjømat Norge er ikke sikker på at det varer. –De høye prisene har ført til økt produksjon i andre land. Det er en historisk høy satsing på landbasert og havbasert oppdrett i mange lang. På sikt vil dette endre konkurransebildet. Med økt produksjon vil prisene dempes og lønnsomheten falle, sier han. Kjemper mot ekstra skatt For tiden kjemper oppdrettsnæringen mot en foreslått ekstra skatt på ekstra overskudd i oppdrett. I november la et offentlig utvalg frem forslag om dette. Hør Sysla-podkast om lakseskatt: ? Begrunnelsen fra utvalget var at næringen gjennom stort sett gratis tildelte konsesjoner får tilgang til en knapp ressurs som tilhører fellesskapet. Dette gir opphav til ekstra overskudd, også kalt grunnrente. Utvalget la frem tall som beregner dette ekstra overskuddet til 20 milliarder kroner pr. år i årene 2016–2018. Utvalget vil ta inn en del av dette i form av en særskilt skatt for næringen, slik vannkraft og olje allerede har. – Jeg legger til grunn at myndighetene ser at det er store svingninger i lakseprisene og lønnsomheten over tid. Vi kan ikke lage et skattesystem som er basert på den høy lønnsomheten som har vært i næringen siden 2016, sier Ystmark. Utvalgets rapport er nå ute på høring med frist 4. februar. Les også: – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. The post Laksen avsluttet 2019 med prisrekord appeared first on SYSLA.

Eksport av norsk laks setter nye rekorder hvert år, men på grunn av lus og miljøproblemer får ikke næringen lov til å øke produksjonsvolumet. Samtidig har regjeringen mål om at næringen skal femdobles før 2050, og har derfor lyst ut såkalte utviklingstillatelser for at næringen skal finne nye, innovative måter å drive oppdrett på. Fiskeridirektoratet fikk inn hele 104 søknader, men godkjente bare 20 prosjekter, og det pågår fortsatt saksbehandling for flere av prosjektene. Fakta Forlenge Lukke Dette er utviklingstillatelser Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene. Disse tillatelsene skal fungere som en gulrot for store, innovative konsepter som kan gjøre driften mer bærekraftig. For å få støtte fra staten, må prosjektene være så store at næringen ikke selv vil ta all risiko, ifølge Fiskeridirektoratet. Siden søknadsfristen gikk ut i november 2017, har Fiskeridirektoratet behandlet 104 søknader. Ved utgangen av november 2019 er det 18 prosjekter som er godkjent innenfor ordningen. Så langt er det delt ut 86,93 utviklingstillatelser, som oppdretterne får gratis. Selv om ordningen med utviklingstillatelser kom på plass allerede i 2015, er det fortsatt prosjekter som venter på avklaring. Ordningen har fått kritikk for at den tar for lang tid, og at den er for byråkratisk. Den har også blitt kritisert for at den favoriserer de store aktørene, og subsidierer kostbare prosjekter, som næringen ikke hadde realisert på egenhånd. Her teknologiene næringen satser på: 1. Oppdrett til havs Selskaper som Salmar, Nordlaks og Norwegian Royal Salmon satser alle på anlegg i eksponerte havområder med teknologi fra offshoreindustrien.  Hør Sysla-podkast om oppdrett til havs: ? Desidert lengst i denne utviklingen er det Salmar som har kommet, med sin havmerd «Ocean Farm 1», som ble tatt i bruk allerede i 2017, og ligger nord for Frøya i Trøndelag. Tidligere i høst etablerte Salmar et nytt datterselskap for havbasert oppdrett, Salmar Ocean, og skal investere flere milliarder i denne produksjonsmetoden. Selskapet er også i gang med utviklingsarbeid til en ny havfarm, «Smart Fish Farm», som skal være en spesialdesignet dypvannsmerd for oppdrett i åpent hav. «Smart Fish Farm» skal tåle vesentlig mer eksponerte områder og skal kunne romme tre millioner laks, dobbelt så mye som «Ocean Farm 1». Slik blir Salmars nye «Smart Fish Farm». Illustrasjon: Mariculture/Salmar   2. Anlegg som kan heves eller senkes Oppdretter Sinkaberg-Hansen og leverandørselskapene AKVA Group og Egersund Net har utviklet et konsept for nedsenkbare merder kalt «Atlantis Subsea Farming». Den nedsenkbare merden skal ligge med mulig nedsenket i sjøen, og minst mulig i overflaten, slik at lakselus ikke blir et problem. Midt Norsk-Havbruk har på sin side utviklet merden «Aquatraz», som har fått navnet sitt fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco. «Aquatraz» skal være rømningssikker, er delvis lukket og kan heves opp av sjøen for rengjøring og vedlikehold. Her senkes Atlantis-merden. Foto: Thomas Sørø/SinkabergHansen 3. Delvis lukkede anlegg Flere selskaper gjør som Midt-Norsk Havbruk og satser på delvis lukkede anlegg. Dette inkluderer selskaper som Måvasøl Fiskeoppdrett, Nova Sea, Akvadesign og Hydra Salmon Company. Sistnevnte har sikret seg fire tillatelser til sin produksjonstank med tett tak og vegger ned til 20 meter under havoverflaten. Dette skal hindre lus og sykdomssmitte i å komme inn til fisken. Produksjonstanken skal ikke være bemannet, men skal kunne operere alene med integrerte systemer for fôring og dødfiskhåndtering. Akvadesign satser også på lukkede anlegg med doble nett for å hindre rømming, og er blant de første som har klart å produsere laks i fullskala lukkede anlegg i sjø og samtidig tjene penger på de store investeringene, ifølge Dagens Næringsliv.   Illustrasjon: Hydra Pioneer. 4. Helt lukkede anlegg Mange aktører som Lerøy, Stadion Laks og Mowi har valgt å satse på helt lukkede anlegg, og det mest kjente av disse prosjektene er «Egget» til Mowi. Selskapet ønsker å bruke eggeformede kar til oppdrett i fjorden for å unngå lus og rømming, samtidig som avfall samles opp i bunnen av «Egget». Men tidligere i høst meldte selskapet at de har vurdert konseptet, og nå ser etter andre muligheter. Selskapet har også fått grønt lys for et annet lukket konsept, «Marine Donut», som er et lukket anlegg formet som en smultring, hvor fisk på tre kilo skal settes ut og oppdrettes videre. Men også realiseringen av fiskesmultringene er usikker, og ifølge Mowi er det avhengig av den pågående prosessen med å finne en egnet lokalitet. Mowi sin «Marine Donut». Illustrasjon: Mowi 5. Overvåkning I mange av innovasjonsprosjektene som har fått grønt lys fra Fiskeridirektoratet satser også oppdretterne på å bruke ny teknologi til å få bedre kontroll og oversikt over fisken i merdene. Cermaq vil ta overvåkningen enda et steg lenger og realiserer konseptet «iFarm», for såkalt individbasert oppdrett. Her skal hver fisk få sin egen journal hvor størrelse, lus og sykdom registreres, og fisken sorteres til forskjellige merder. The post Fem teknologier som kan endre oppdrettsnæringen appeared first on SYSLA.

Hovedredningssentralen Nord-Norge fikk melding i 11-tiden om at fiskebåten fra Averøy var i havsnød. Klokken 12.25 hadde redningshelikopteret heist opp alle som var om bord i fartøyet som fikk problemer. Flere fartøy og et Bristow-helikopter fra Hammerfest deltok også for å bistå i redningsaksjonen. – Fay sank klokken 13:25 og er å regne som totalforlist, skriver daglig leder Rolf Olav Dyrnes i Kenfish i en pressemelding lørdag ettermiddag. Kenfish er selskapet som eier Fay. Årsaken til forliset er foreløpig uklar. – Uskadd besetning – Personene som var om bord, er uskadd, sier redningsleder Ørjan Delebekk i HRS Nord-Norge. De ble etter forliset fraktet til et hotell i Honningsvåg for medisinsk sjekk, innkvartering og senere for transport hjem. – Vi er svært glade og takknemlig for at redningsaksjonen gikk godt og etter læreboken, skriver Dyrnes i pressemeldingen. – Samtidig retter vi en stor takk til Hovedredningssentralen Nord-Norge, Nordkapp kommune, alle involverte redningsetater, frivillige i Nordkapp samt alle fartøy i området som deltok i redningsaksjonen, skriver han. Fiskebåten Fay på vei til å synke i Barentshavet, nordøst for Honningsvåg. Alle de 12 om bord ble reddet av et redningshelikopter før det gikk ned. Foto: Redningsselskapet RS Odin / NTB Vanskelige forhold Båten sank klokken 13.25, skriver Redningsselskapet på Twitter. Linebåten MS Fay fra Averøy er 21 meter lang, 10 meter bred og er eid av rederiet Kenfish 2. Det er ikke kjent hva som var årsaken til at båten fikk problemer. Pressemedarbeider Geir Mortensen i HRS Nord-Norge opplyste tidligere lørdag at det var mye vind i området og to meter høye bølger. Hovedredningssentralen meldte først at det var 13 personer om bord, men endret senere tallet til 12. The post Eieren av fiskebåt som sank takker redningsmannskapene appeared first on SYSLA.

Etter at Russland stanset importen av norsk laks og ørret som en respons på de vestlige sanksjonene i 2014, har Hviterussland utviklet seg til å bli en viktig kjøper av den norske fisken. Men en betydelig del av den hviterussiske importen av norsk laks og ørret har gått videre til Russland, som har en felles tollavtale med Hviterussland, ifølge iLaks. 25. desember meldte russiske veterinærmyndigheter, Rosselkhoznadzor, at de vil suspendere sertifisering av leveranser av norsk ørret og laks. Bakgrunnen er at Mattilsynet har vært lunkne til å gi russiske veterinærmyndigheter adgang til å inspisere norske oppdrettsbedrifter etter at de angivelig fant rester av forbudte og skadelige stoffer i norske råvarer som kom inn i landet via Hviterussland. Bør oppdretterne betale ekstra skatt, eller vil det bare føre til at investeringene i oppdrettsnæringen flyttes ut av Norge? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:   The post Russland stopper import av norsk laks via Hviterussland appeared first on SYSLA.

I uke 51 i år ble det eksportert 20.352 tonn fersk laks, noe som er en nedgang på 9,8 prosent fra uka før, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For frossen laks var det prisnedgang på 2,1 prosent i den samme perioden, men her er volumet mye lavere – 505 tonn. Lakseprisen har hatt store svingninger i år. I oktober var den på sitt laveste på fire år med en pris på 46,80 kroner per kilo for fersk laks. De neste årene skal oppdretterne brukere milliarder på å bygge og teste havmerder til offshore oppdrett.  Hvilke konsekvenser kan det få for en av våre viktigste eksportnæringer? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av – hør episoden her: ?  The post Kraftig oppgang i lakseprisen appeared first on SYSLA.

Klokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid. 24-åringen fra Åsane i Bergen har nådd målet han har drømt om i mange år. Siden guttedagene har han jobbet for å havne på en fiskebåt. – For meg er fisking nesten som en lykkerus, sier han. Minuttene teller. En tråler venter. Kjenes parkerer bilen – sin 12 år gamle, nyinnkjøpte svarte Audi A8 – turbodiesel, to doble eksosrør og 326 hestekrefter – på kaien. Så hopper han om bord i tråleren «Haraldson» av Austevoll, der han er ny styrmann. 24-åringen trengs for at fiskebåten skal oppfylle kravene om bemanning før den drar ut på fiskefeltene. – Herlig! Nå begynner det, sier Kjenes. Det guttaktige ansiktet lyser. Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst. Foto: Privat Det er kaldt, måneklart og stille på sjøen i havnebassenget i Egersund. Fra skorsteinen på «Haraldson» siger røyken opp. Lyskasterne er på og motoren durer. Mannskapet er utålmodig. De er ivrige etter å få ham om bord og sette kurs til havs for å tråle sei. Var styrmann på fraktebåt For 12 timer siden mønstret Hans Jørgen Kjenes av i Knarrevik på Sotra som styrmann på fraktebåten «Tinto». Han hadde hatt sin siste vakt på broen på det 82 meter lange fartøyet. Så vasket han ned lugaren, takket mannskapet for kameratskapet og rederiet for to gode år. Deretter dro han hjem til Åsane og pakket kofferten, satte seg i Audien og kjørte den seks timer lange turen til Egersund. – Fraktebåt var flott, men jeg har hele tiden visst at det var fiskeribransjen jeg ville jobbe i. Det er noe med spenningen og muligheten til å jobbe hardt – og få betalt etter innsats. Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk. Foto: Privat Vanskelig å få jobb Familiene dominerer fiskebåtrederiene på Vestlandet. Det sies, litt på spøk og litt på alvor, at størrelsen på mannskapet på fiskebåter varierer etter hvor stor familie eierne har. Å komme utenfra og få jobb på en av de store fiskebåtene, kan være omtrent like vanskelig som for en elefant å komme gjennom et nåløye. Les også: Aldri har det vært vanskeligere å bli fisker. 20 år gamle Sander slapp gjennom nåløyet. «Strukturering» i næringen har ført til stadig mer effektivt fiskeri, men også til færre båter. Ifølge Fiskeridirektoratet er antall fiskebåter mer enn halvert de siste 20 årene. Det har gjort det verre å få seg jobb. Satset på trål De store ringnotfartøyene som fisker lengst til havs, etter sild, makrell og kolmule, er aller vanskeligst å få hyre på. Kjenes har satset på trålerne, de som går etter hvitfisk – sei, torsk og hyse. Men hva gjør en guttunge fra Bergen som over alt i verden drømmer om å bli fisker, men ikke kan spore en eneste onkel eller fjern slekting med fiskebåtrederi? Jo, straks han var ferdig med grunnskolen på  Flaktveit i Åsane, dro 16 år gamle Hans Jørgen til Austevoll. Mutters alene flyttet han inn i familiens hytte på Kolbeinsvik, og startet på fisk og fangst-linjen på Austevoll vidaregåande skule. Les også: Severin (19) jobbet gratis i en måned for å få lærlingplass som fisker På en liten moped kjørte han hver dag frem og tilbake de tolv kilometerne mellom Kolbeinsvik og Storebø. Det ble mange kalde morgener i motvind over Austevoll. Fra kystfrakt til fiskefelt Deretter var han to år utplassert som fiskerlærling på tråleren «Arctic Swan». Det handlet om rekefiske og hvitfiske i Barentshavet – utenfor Svalbard og mot russergrensen. Så gikk han to år på fiskerfagskole på Austevoll, der han utdannet seg til styrmann. Videre jobbet han som aspirant hos Lighthouse Ship Management i Torangsvåg, før han fikk tilbud om fast jobb som styrmann på «Tinto». – Rederen selv ringte og spurte om jeg ville bli styrmann. Et slikt tilbud var det umulig å si nei til, sier Kjenes. Så i høst kom muligheten hos fiskebåtrederen Harald Taranger i Austevoll, og hans nyopprettede rederi med to fiskebåter. Å bli styrmann på «Haraldson» var tilbudet han heller ikke kunne si nei til. To år på «Tinto», i trafikk langs kysten av Sør-Norge og mellom Skottland, Danmark og Polen, med alt fra tømmer til salt og ertestivelse, er over. Nå venter fiskefeltene i Nordsjøen. I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen. Foto: Tor Høvik – Jeg har dragning mot havet, men også mot gamblingen fiskeri er. Å lete etter fisken, skyte ut trålen og se om du får fangst. Spenningen og mulighetene. Og på en fiskebåt må du virkelig jobbe for lønnen. Knapt noen om bord på de store fiskebåtene tjener under en million kroner i året. Men jobben på fraktebåt – tre uker på og tre uker av – er heller ikke dårlig betalt. I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Nå står han i stuen, bøyd over to kofferter som skal lukkes. Blir maritime fag snakket ned, eller er det de store svingningene i jobbmarkedet som gjør at maritim bransje sliter med å rekruttere ungdom? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: ? Høyt tempo I gangen ligger en bunke nykjøpt parkett til et soverom. I garasjen står en grønn Volvo Amazon fra 1970, på parkeringsplassen en grå Volvo 240 fra 1992. Garasjen er et lite bilverksted. – Når du er på sjøen i tre uker og har tre uker fri, har du tid til å gjøre mye på fritiden. Jeg orker ikke ligge på sofaen og se i taket, sier Kjenes. Han laster koffertene om bord i Audien, den sist innkjøpte bruktbilen. «Haraldson» venter i Egersund, og 30 mil skal tilbakelegges. Klokken 20 ruller Kjenes inn på den knapt halvfulle fergen «Færøy» på Halhjem. Kjøper en kopp kaffe, setter seg ved vinduet og ser ut på Bjørnafjorden. – Her seilte jeg i natt med «Tinto». I Langenuen byttet jeg vakt med kapteinen som førte fraktebåten til Knarrevik, sier Kjenes. – Du driver på i høyt tempo? – Det er det som passer meg, sier Kjenes. 150.000 på to uker Siden barnehagealderen har han drømt om å bli styrmann og kaptein. – Da reiste familien på ferie med MS «Bergensfjord» fra Bergen til Hanstholm. Om bord sa jeg til mamma og pappa at jeg skulle bli kaptein. Siden har det vært en besettelse. Så kom interessen for fiske. Det sørget årene i Austevoll for, sier Kjenes. Mens han jobbet på «Tinto» kjøpte han også sin egen, lille fiskebåt – en åtte meter lang sjark for 150.000 kroner. Han og en kamerat hentet den på Bømlo. – I vinter var jeg på lofotfiske. Vi var fire kamerater med hver vår sjark, som alle ble fraktet til Lofoten på en lastebåt. Min kvote var på 7,5 tonn. Det var helt vilt. På ekkoloddet så jeg at det var helt mørkt under båten. Det var så tett med fisk – lag på lag. Vi hadde garnene ute kun over natten, og de var smekkfulle av torsk. Det var fisk i hver maske, sier Kjenes. To ukers fiske ga 150.000 kroner i inntekt. På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll. Foto: Privat Fergen har nådd Sandvikvåg på Stord, og Kjenes er tilbake på veien. Fin flyt over Stord, dieselfylling og baguettkjøping på en bensinstasjon ved Leirvik. Videre forbi Haugesund til Boknafjorden. Han trives i den nygamle Audien. Mye ny teknikk å bli kjent med. Så svinger han inn på Mortavika-Arsvågen. Rundt midnatt er det tid for en ny kopp kaffe i MF «Raunefjord». – Hva er ditt største ansvar som styrmann? – Det er jo folkene om bord. Båten skal føres trygt, men en båt er tross alt bare en båt. Det er menneskene om bord som er viktigst, sier Kjenes. Over Boknafjorden: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes. Foto: Tor Høvik – Og det vanskeligste? – Vanskeligst og vanskeligst – det gjelder jo å finne fisken. Det blir litt gambling. På «Haraldson» er vi fem mann. Jeg må være med på alt. Får vi to tonn sei, skal den bløgges, sløyes, veies, fordeles i klasser og kjøles ned. Fisken skal produseres. Som styrmann skal jeg være på broen, men også på dekk for å ta imot fisk og nede i fabrikken for å produsere. – Du får også ansvar for at mannskapet får en god inntekt? – På «Tinto» var det fastlønn. På «Haraldson» utbetales hver måned et forskudd, mens lott utbetales to ganger i året. Lott er mannskapets del av fangsten. Mye fisk gir høy inntekt. Boknafjorden er tilbakelagt. Kjenes tilbakelegger både Stavanger og Bryne. Så, litt før klokken 02, kan han svinge av til Egersund. Den svarte Audien glir gjennom småbyen, gjennom gamlebyen med de hvite trehusene til havnen, der «Haraldson» ligger til kai. Lukten av fisk og sjø Det lukter fisk, sjø og høst. Det er en jevn dur fra fiskebåtene. I det opplyste styrehuset på «Haraldson» står fire mann og ser på at styrmannen endelig parkerer bilen. De er leie av å ligge til land. Det er på tide å komme seg ut i Nordsjøen. Kjenes klatrer opp i styrehuset. – Velkommen om bord. Det var jeg som skaffet Hans Jørgen jobb, utbryter Espen Fondenes Nilsen. 23-åringen fra Fana i Bergen er skipper på rederiets andre fisketråler, «Tobis», som også ligger til kai i Egersund. Nilsen la inn et godt ord for sin gode kamerat og var ivrig etter å få ham som kollega. Begge har bakgrunn fra fiskeriutdanning i Austevoll. ans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll. Foto: Tor Høvik Egersund var flere år Norges største fiskerihavn målt i mengden ilandført fisk. Her finnes to sildeoljefabrikker, fiskemottak og kort vei til Danmark, der mye av fisken leveres. Eldstemann i styrehuset er Frank Midtbø (60). Det unge mannskapet omtaler ham som en legende i fiskermiljøet. Han skal være kaptein for styrmann Kjenes. – Vi har ventet på Hans Jørgen. Vi vet han er en god mann, sier Midtbø. Nylig ble en vaier til trålen skiftet på båten. Tråleren tåler fiske også i storm. – Hans Jørgen går rett i arbeid. Nå skal vi være ute fire-fem dager. Det er kjekt å få med seg så unge folk. Det er disse fiskerinæringen må satse på, sier Midtbø. Hans Jørgen Kjenes er klar. «Haraldson» har bunkret opp, og i nattmørket glir tråleren ut av havnen i Egersund for å fiske sei i Nordsjøen. – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet. Foto: Tor Høvik I styrmannsstolen: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen. Foto: Tor Høvik Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen. Foto: Tor Høvik Denne reportasjen er tidligere publisert i Bergens Tidende. The post Her går drømmen om å bli fisker i oppfyllelse appeared first on SYSLA.