For Peder O. Lie er alderdommen blitt en radikaliseringsprosess. Nå er han nyslått pensjonist. – Det synes jeg er litt vanskelig. Jeg burde kanskje holdt meg unna nå, men jeg klarer det ikke, sier han til BT. 71-åringen står i naustet ved Liaskjersvegen og skuer mot fjorden. Han anstrenger seg for å oppføre seg som en pensjonist. Han ser litt utålmodig ut. Her på Libasbruket har han rehabilitert det gamle naustmiljøet som forfedrene etablerte for over 100 år siden. De la grunnlaget for Liegruppen som er blitt et selskap verd over to milliarder kroner, bygget på fisk, salg av koreanske biler og eiendomsutvikling. Fakta Forlenge Lukke Liegruppens historie Liegruppen har dype røtter på Sotra. I fjæresteinene ved Liaskjeret startet fisket som danner grunnlaget for dagens virksomhet. Hans Mathias P. Lie (f. 1856) ble kjent som «Liaskjæren». Han startet fiske med landnot før 1880. Ifølge selskapets historieskriving var «Liaskjæren» sett på som en høvding blant notbasene på Vestlandet. På det meste skal han ha kommandert notsteng på 100 lag med om lag 1000 mann og 200 båtar. Libasbruket er et kaiområde på Liaskjeret, som er hjemmehavn for Liegruppens båter når de ikke er ute på fiske. Kilde: Liegruppen Aldri tjent mer Aldri tidligere har Liegruppen tjent så mye penger som i fjor. Overskuddet i holdingselskapet endte på 160 millioner. Lie eier selv 80 prosent av selskapet og er god for nærmere to milliarder kroner. Aldri tidligere har Peder O. Lie og Liegruppen tjent mer penger enn i fjor. Salg av Hansaparken i Bergen og Ågotnes Næringspark i Fjell ga inntjeningen et løft. Foto: Silje Katrine Robinson. Libasbruket er bygget av gammelt tømmer, men vinduene er i panoramaformat, sofaene myke og møterommet moderne. Innimellom sjøhusene er det hvit sandstrand. En vannskuter er fortøyd til kaien. Ute ved dypvannskaien ligger en av Liegruppens tre fiskebåter – «Ligrunn». Kvotene fiskes så effektivt at båten ligger til kai nesten halve året. Les også: Med berre to mann på golvet skal denne fabrikken laga batteri for fleire hundre millionar kroner i året Året før Lie begynte å øve på å bli pensjonist, gjorde selskapet det godt på alle områder. Konsernregnskapet viser driftsinntekter på nærmere 303 millioner kroner i 2018. Driftsresultatet endte på 42 millioner, og resultat før skatt på hele 107,5 millioner kroner. Fiskeriene var vellykket, selskapet Lieco hadde suksess med elektriske modeller av den sørkoreanske bilen Hyundai, og eiendomsselskapene ga høy fortjeneste etter at boligprosjektet Hansaparken i Bergen og næringseiendommen Ågotnes Næringspark ble solgt. – Det har gitt ekstraordinært høy fortjeneste. Vi kan ikke regne med slike tall hvert år, sier Lies administrerende direktør, Bjarne Risnes Haldorsen. EFFEKTIV DRIFT: – Vi skal altså drive denne næringen i fremtiden med maksimale utslipp, utbrøt Peder O. Lie da han ikke fikk gehør hos fiskeriminister Harald T. Nesvik. Etterpå ble stemningen bedre. Foto: Silje Katrine Robinson. Melding til ministeren Når BT er på besøk har Peder O. Lie samlet datteren Gunnhild Lie Skålevik, sønnen Per William Lie og resten av selskapet i Libasbruket. De har besøk av fiskeriminister Harald T. Nesvik, og Lie har en melding å gi ministeren. I Cemre i Tyrkia har sotrarederiet under bygging det som omtales som verdens mest miljøvennlige fiskebåt. Det er en kombinert ringnotsnurper og tråler til over 300 millioner kroner som blir den aller første fiskebåt med batteri og gassdrift. Både Enova og NOx-fondet har gitt støtte til fiskebåten «Libas» som rommer miljøvennlig teknologi, en stor batteripakke og strømproduserende stabilisatortank. «Libas» skal selv produsere strøm når den ruller på bølgene. Neste år skal båten være i drift. Men Liegruppen mener både miljøet og penger kan spares dersom de får drive de tre fiskebåtene mer effektivt. Les også: Her mistet de nesten 7000 tonn fersk laks da den nye slaktebåten kom – Vi har overkapasitet på våre tre fiskebåter, og ønsker å omfordele kvotene mer effektivt. Kan vi få ta mer fisk med den nye båten, og mindre med de gamle, så kan vi spare utslipp tilsvarende 180.000 biler. Vi anerkjenner kvotesystemet og at fiskeriressursene skal fordeles på flere hender, men i dag er reglene for rigide og for lite miljørettet, mener Lie. Snart sender Liegruppen tre fiskebåter for å fange kvotene på Island. De kunne klart seg med en. Fiskeriminister Nesvik er skeptisk. Han vil holde på reglene om at kvotene følger båten, ikke rederiet. – Jeg forstår at det for et rederi både er miljømessige og forretningsmessige fordeler med det dere foreslår, men endringer av reglene vil åpne for helt nye diskusjoner i næringen. En slik ordning vil ikke gi like gode synergier for fiskemottak i Norge og samme konkurranse om råstoffet. En stor båt kan bare levere fisk til ett mottak, og kan like godt velge Færøyene som Norge, svarte Nesvik. Lie var ikke fornøyd: – Skal vi drive denne næringen i fremtiden med maksimale utslipp, utbrøt han. FAMILIESAMLING: Peder O. Lie har samlet datteren Gunhild Lie Skålevik som er personalsjef i Liegruppen og sønnen Per William Lie som er styreformann for fiskeridelen. Lies tredje barn, Ole Christer Lie, er daglig leder i fiskerivirksomheten. Foto: Silje Katrine Robinson. Vil hente mer fisk Peder O. Lie vil også ha mer fisk til den nye båten, og har blinket ut et helt nytt fiske – etter såkalt mesopelagisk fisk (dyr som lever på mellom 100 og 1000 meters dyp). Ressursen er enorm. Det finnes trolig 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. – Det er verdens største ubeskattede ressurs. Og den finnes over alt – blant annet rett ute i fjorden her. Vi har vært med på forskningsfiske, og tatt 1500 tonn vest for Marsteinen. Det viktige for oss er å få et godt mottaksapparat lokalt, og at vi kan fiske i Norskehavet med kort vei til mottak. Det er umåtelig viktig at vi får satse på dette neste år, sier Lie. Han mener det er fiske etter mesopelagisk fisk som kan gi vekst i oppdrettsnæringen, med tilgang på nødvendig fiskefor. – Hvorfor satser du penger på verdens mest miljøvennlige fiskebåt? – Det er selvfølge på grunn av utslippene. Vi ser hvordan verden utvikler seg. Det blir større og større restriksjoner og avgifter på utslipp. Egentlig har jeg et ganske avslappet forhold til hele klimadiskusjonen, men er opptatt av at den lokale forurensingen må ned. Det er jo nitrist å komme til Bergen med en båt som forurenser. Tiden for «Oster» og de andre gamle båtene er over, sier Lie.

Det helelektriske anlegget skal ligge på Loddetå i Sveio kommune i Hordaland. – Målet er at vi i skal få en elektrisk arbeidskatamaran og elektrisk notvask i drift på lokaliteten Loddetå i 2019, sier Simon Nesse Økland, utviklingssjef i Bremnes Seashore i en pressemelding. Oppdrettsselskapet har gått sammen med Bellona og ABB for å realisere det helelektriske anlegget. Våren 2018 la de tre aktørene frem mulighetsstudien «Laks på landstrøm», som viste at helelektrifisering av norske oppdrettsanlegg i sjø kan kutte 300.000 tonn CO2-utslipp. Anlegget på Loddetå skal ha elektriske båter og kraftkrevende elektrisk utstyr som henter strøm direkte fra merdkanten. – Vi mener det er realistisk å helelektrifisere lokaliteten raskt. Vi er allerede i gang med planlegging og prosjektering for å øke effekten ut til merdene, sier Lars Wasa Andersen, salgsspesialist havbruk i ABB. – Bremnes Seashore har vist initiativ og villighet til å satse. De har blant annet en elektrisk arbeidskatamaran i produksjon for bruk på lokaliteten. Helelektrifisering vil gi store kutt i drivstofforbruk og CO2-utslipp, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona. Aktørene håper flere i næringen vil satse på helelektrisk drift. – Hovedmålet med prosjektet er å få fart på konverteringen til ren og fornybar energi innenfor oppdrett og vi fortsetter gjerne dialogen med oppdrettere rundt dette, sier Lars Wasa Andersen i ABB.

Salmar leverte et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 989,8 millioner kroner i andre kvartal, opp fra 878,6 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak god drift, lavere produksjonskostnader og økte slaktevolumer for Segment Midt-Norge. Samtidig bidro biologiske utfordringer til et mer krevende kvartal for Segment Nord-Norge, heter det i kvartalsrapporten som ble lagt frem fredag. – Det er gledelig å konstatere at Midt-Norge fortsetter den positive trenden og viser at gode biologiske prestasjoner gir gode økonomiske resultater. Biologiske utfordringer gjorde derimot kvartalet krevende for Nord-Norge. Vi valgte å ta ut fisk tidligere enn planlagt for å minimere biologisk risiko, men vi ser en klar bedring fra fjerde kvartal, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik i Salmar. Samlede driftsinntekter endte på 3,3 milliarder kroner i perioden, opp fra 2,9 milliarder i andre kvartal 2018. Slaktevolumet var 41 400 tonn, mot 34 000 tonn i andre kvartal 2018. Salmars operasjonelle driftsresultat per kilo endte på 23,90 kroner, en reduksjon på 1,90 kroner per kilo målt mot tilsvarende periode i fjor. Nedgangen i margin kan i hovedsak forklares med svakere resultater i Nord-Norge, samt konsolideringen av Arnarlax fra 1. februar 2019.

I januar i år la forskningsfartøyet «Kronprins Haakon»  fra kai i Chile og satte kursen sørover til Antarktis. Målet var å undersøke hvor mye krill det er i området av Sørishavet der det drives kommersielt fiske. Havforskningsinstituttet hadde ansvar for det internasjonale toktet, som ble utført av seks fartøy. Det norske skipets tokt varte i 46 dager og dekket over 4.600 nautiske mil – med om lag 70 prøvestasjoner. Antarktisk krill blir ikke større enn 6 centimeter og veier opp til 2 gram, men spiller likevel en avgjørende rolle i økosystemet i Sørishavet. Av den grunn er det avgjørende at det ikke fiskes mer krill enn det som er forsvarlig. Beregningen skal nå kvalitetssikres og blir en del av kunnskapsgrunnlaget for kvotesettingen i fremtiden. Gjeldende årlig kvote er på 620.000 tonn og det blir fisket om lag halvparten av dette. I dag er det hovedsakelig Norge, Kina, Sør-Korea og Chile som fisker etter krill i området.

I 2016 presenterte verdens største lakseoppdretter, Mowi, planene for hvordan de ville bidra til å løse oppdrettsnæringens mange utfordringer. Sammen med Hauge Aqua, skulle de bygge store eggformede anlegg som skulle ligge i sjøen, og fungere som helt lukkede oppdrettsanlegg. – Dette kan være fremtidens måte å produsere fisk på, sa konsernsjef i Mowi, Alf-Helge Aarskog den gang. På onsdagens presentasjon av resultatene for andre kvartal, måtte den samme Aarskog innrømme at prosjektet kanskje aldri blir noe av. Slik har man sett for seg at  «Egget» skal se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua Ville bygge i stål Opprinnelig søkte selskapet om 14 utviklingstillatelser, og fikk til slutt seks. På presentasjonen opplyste Aarskog at den opprinnelige planen om å bygge i komposittmaterialer ble så dyr at produksjonskostnadene ville være like høye som i dag. De søkte derfor om å få bygge i stål. – Da vi fikk under halvparten av de omsøkte konsesjonene, så vi etter hvert at produksjonskostnaden ble for høy. Det er urealistisk å bygge slik de opprinnelige planene la opp til, sier Aarskog. Søknaden om å bygge i stål ble avslått. Ifølge konsernsjefen var grunnen at stål ville bli for billig. Fakta Forlenge Lukke Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer innen oppdrettsnæringen. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som oppdrettsnæringen står overfor. Kilde: Fiskeridirektoratet – Trist – Jeg synes dette er trist. Dette prosjektet skulle være et viktig bidrag for å finne løsningen på utfordringene med lus og rømninger, men samtidig er det viktig at produksjonskostnadene totalt sett går ned, sier Aarskog. Han legger til at etter det endelig avslaget kom tidligere i sommer, står de igjen med to alternativer: Enten produsere eggene i kompositt som opprinnelig planlagt, eller skrinlegge prosjektet. – Vi kommer til å ta en endelig beslutning i løpet av høsten, sier Aarskog. Fakta Forlenge Lukke Egget Lukket oppdrettsanlegg, utviklet av teknologiselskapet Hauge Aqua og gründer Cato Lyngøy, med base i Lindås kommune. Den lukkede teknologien vil ifølge Mowi gjøre det lettere å unngå både lus og rømming. I tillegg kan man samle opp avfallet i bunnen av egget, og bruke det som biobrensel for ny energi. Mowi, tidligere Marine Harvest, søkte opprinnelig Fiskeridirektoratet om 14 utviklingstillatelser. Oppdrettsgiganten fikk imidlertid bare fire utviklingstillatelser.   – Må være behov for støtte Seniorrådgiver Kjellaug Litland i Fiskeridirektoratet forteller at avslaget er basert på retningslinjene som ligger til grunn for behandling av søknader om utviklingstillatelser. – Den opprinnelige søknaden bygget på at Egget skulle bygges i kompositt. Det ble gjort store endringer i søknaden da Mowi i stedet ønsket å bygge i stål, som gjorde at det økonomiske grunnlaget i søknaden ble såpass endret at man måtte gjøre en ny vurdering. – Retningslinjene for utviklingstillatelser er klare på at det må være behov for støtte for å gjennomføre prosjekter. Det er de prosjektene som har størst behov for støtte som skal få det. I dette tilfellet ble det økonomiske grunnlaget svært endret da det ble søkt om å bygge i stål i stedet, og dermed ble det gjort en ny vurdering, sier Litland. Hun har ingen kommentar til at Mowi nå vurderer å droppe hele prosjektet. Cato Lyngøy er grunderen som står bak konseptet med «Egget». Arkivfoto: Marita Aarekol EGGET: Cato Lyngøy er grunderen som står bak konseptet med «Egget». Skal møte Mowi i september Cato Lyngøy og selskapet han leder, Hauge Aqua, står bak konseptet «Egget». For tiden er selskapet i gang med å lansere planene for en liten utgave av egget, som skal produsere post-smolt. Denne vil være om lag en tiendedel av størrelsen til det opprinnelige egget, ifølge Ilaks. Dette prosjektet er Mowi ikke involvert i. Lyngøy vil ikke kommentere hva han tenker om at det høyprofilerte prosjektet med verdens største lakseoppdretter kan bli skrinlagt. – Jeg har ikke noen annen kommentar til saken enn at vi skal møte Mowi i september, og sammen med dem vurdere veien videre for prosjektet, sier Lyngøy.

I sommer har det vært forbudt å fiske torsk i Oslofjorden og i Skagerrak. Torskestammen er truet, og all torsk som biter på kroken må hives ut igjen. Nå har havforskerne funnet et viktig svar på hvorfor torsken er borte. Seks ulike steder utenfor Arendal har havforskere lagt ut finmasket strandnot for å fange småfisk, reker og andre småkryp som årets torskeyngel lever av gjennom høsten og vinteren. I 1999 fanget de omtrent 50.000 individer av blant annet tangkutling og strandreker på ett notkast. Dette var mer enn nok til at store stammer med nullåringer – altså babytorsk – overlevde den første vinteren sin. I 2016 og 2017 var fangsten sunket kraftig til 1700 individer. I fjor fikk de ikke mer enn 400–500 i noten. – Næringsgrunnlaget for de yngste torskene har kollapset. Det har skjedd et skifte i økosystemet. En viktig årsak er nok at gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,5 grader siden 1980-tallet, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet. Havforsker Tore Johannessen sier økosystemet i Skagerrak er blitt annerledes på få år. I det økosystemet sliter torsken. Foto: Olav Olsen Unik måleserie Hvert år siden 1919 har havforskere fra basen i Flødevigen utenfor Arendal kastet strandnot på mer enn 100 faste steder langs Skagerrak-kysten. Kastene er blitt utført på samme måte og på samme tid på året i hele denne perioden. Etter 1999 har de også brukt en finmasket not for å fange organismene torskeyngelen spiser. Siden 1919 har Havforskningsinstuttet brukt strandnot fra samme sted for å kartlegge mengden torskeyngel. Nå bruker de også finmasket not for å fange yngelens mat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet – Jeg kjenner ikke til andre steder i verden hvor de har en tilsvarende måleserie fra sjøen, sier Johannessen. Forskerne kan derfor med stor sikkerhet si hvordan det marine økosystemet har utviklet seg over tid. Før år 2000 var det store årlige variasjoner i hvor mange baby-torsk forskerne fant om høsten. En slik variasjon er naturlig. Selv om antallet varierte, konkluderte forskerne med at en stor del av nullåringene overlevde den første vinteren og ble funnet igjen som ettåringer på våren. Før fikk forskerne titusener av småfisk som tangkutling, gressgylt og grønngylt. Nå får de bare noen hundre på et notkast. Det er dramatisk for torskeyngelen. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet Mye yngel ett år, betød mange ettåringer året etter og mange toåringer året etter det igjen. Det var nemlig nok mat. Nå ser det imidlertid annerledes ut: – Fortsatt ser vi enkelte sterke årsklasser med nullåringer. Selv om det er lite voksen torsk, har de så mange egg hver at det likevel er nok til en god rekruttering. 2017 var et sterkt år, men i 2018 fant vi likevel nesten ikke ettåringer, sier Tore Johannessen. Det fødes fortsatt mange slike torskeyngel, men svært få av disse nullåringene overlever vinteren. Årsaken er at maten er borte. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet De har sultet ihjel Han mener at den mest sannsynlige årsaken er matmangel. – Småfiskene og rekene som de lever av, er sterkt redusert. Torskeyngelen har derfor trolig sultet ihjel, eller de er blitt spist fordi de ble svekket av for lite mat. Og uten ettåringer, blir det ingen toåringer, sier han. Det er ikke bare torskebabyene som er avhengig av småfisk som tangkutling og strandreker. Sjøfugler som jakter på grunt vann, er også avhengig av dem. – Hva har skjedd? – Hovedårsaken er trolig at det er blitt varmere i sjøen. Men som alltid kommer klimaendringer på toppen av andre menneskeskapte endringer som tilførsel av næringsstoffer fra landbruk, industri og bruk av fossilt brensel, sier han. Havforskningsinstituttet, Flødevigen, Arendal. Er blitt et nytt økosystem – Har økosystemet rett og slett kollapset? – Næringsgrunnlaget for torsken har kollapset. Økosystemet har vært gjennom det vi forskere kaller et regimeskifte. Det har skjedd store endringer i planktonsamfunnet etter 2002. Dyreplankton som tangkutlingen lever av, er blitt sterkt redusert. Dette regimeskiftet har påvirket torskematen og dermed også torsken. Når kutlingene sulter ihjel, sulter også de minste torskene, forklarer havforskeren. – Er dette varige endringer? – Det frykter vi. Det bekymringsfulle ved slike skifter i økosystemet er at vi aldri har sett at det gamle systemet har kommet tilbake igjen. Det blir en varig endring. – Det er spekulert i om for lite oksygen i vannet, som følge av mye næringsstoffer, kan være en årsak til torskens problemer? – Det er nok oksygen for torsken, og forskningen vår har vist at planktonsamfunnene knapt endrer seg med de variasjoner vi ser i oksygenmengden. Det er temperaturen som har trigget, slik at vi nå har fått et nytt økosystem. Siden 1919 har Havforskningsinstuttet brukt strandnot fra samme sted for å kartlegge mengden torskeyngel. Nå bruker de også finmasket not for å fange yngelens mat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet Ingen nye arter har overtatt – Hva med fritidsfiskerne? Var sommerens fiskefôrbud egentlig unødvendig? – Jeg ser det ikke som min oppgave å ta stilling til regulering av fisket. Våre undersøkelser viser at stengning av fisket neppe vil føre til økt rekruttering av torsk. I 2017 hadde vi altså mye torskeyngel langs Skagerrak. Det var altså mange voksne. Problemet er at yngelen ikke vokste opp. – Hvem tjener på denne endringen? – Det har dukket opp noen få varmekjære arter, men det er fremdeles få av dem. Men vi ser at leppefiskene som bergnebb og berggylt har økt betydelig i antall, selv om det fiskes mye til lakseoppdrett. Leppefiskene spiser lakselus. Leppefiskene spises av store fisker som torsk, sei og lyr. Når det blir færre av dem, blir det flere leppefisk, sier Tore Johannessen. – Betyr dette at du frikjenner skarv og sel? – Ja. Skarven spiser like gjerne leppefisk som småtorsk, og det blir altså flere leppefisk.