Det er administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark som sier til Klassekampen at det vil komme permitteringer, men at han foreløpig ikke har oversikt over situasjonen. Den kommende uka skal han ha møter med bransjen i Nord-Norge og forbundene som organiserer de ansette. – Lakseoppdrett er produksjoner med høy biologisk risiko. Siden 2006 har virksomhetene vært i positiv utvikling og med bra avkastning de siste årene, poengterer Ystmark, som derfor mener det er for tidlig å si noe om hva slag type bistand som skal ytes til virksomheter, ansatte og lokalsamfunn. Nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Jarle Wilhelmsen påpeker at organiseringen av bransjen er et problem, der oppdretterne har det store overskuddet, og slaktingen er skilt ut i en egen virksomhet uten stor fortjeneste. Mange slakterier står nå uten arbeid, uten midler å gå på og frykter permitteringer av ansatte. Flere mener oppdretterne burde bidra med støtte. I en epost til Klassekampen utelukker ikke fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at bransjen kan få krisehjelp, slik bøndene fikk etter tørken.

Det er siste døgn ikke meldt om dødelighet ved nye anlegg, opplyser Fiskeridirektoratet , som står for beregningen av omfanget. – Vi håper selvsagt at algeoppblomstringen er på retrett, men absolutt ingenting tas for gitt og full beredskap er derfor på plass i Fiskeridirektoratet gjennom hele helgen, sier kommunikasjonsdirektør Anette Aase. Flytter fisken Nordlaks startet torsdag å laste 350.000 fisk på anlegget Kalvehodet i Øksfjorden i Lofoten over på brønnbåt for å unngå alger. Algene driver vestover mot Svolvær i Lofoten og nye anlegg. Torsdag morgen hadde Nordlaks tømt anlegget Våtvika for 1,5 millioner laks, og startet torsdag ettermiddag å tømme anlegget Kalvehodet. Her er laksen større, og det vil ta to døgn før brønnbåten har flyttet all fisken. Seks laster Hver tur er anslått å ta nærmere 18 timer, og det kreves sannsynligvis seks laster for å tømme anlegget. – Vi har gått to turer med fisk og er seks timer foran skjema. Vi har tre eller fire laster igjen. Da kan vi ha tømt anlegget søndag, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks til Dagens Næringsliv. I løpet av det neste døgnet kan både Nordlaks og Ellingsen Seafood bli rammet på nytt. Mens Nordlaks tømmer sitt andre anlegg for laks, har Ellingsen Seafood problemer med å flytte vekk laks før algene kommer. – Det er dårlig nytt fra Lofoten i dag også, dessverre. Vi frykter at algene når vår neste lokalitet, sier daglig leder Line Ellingsen i Ellingsen Seafood. Rammes hardt Fiskeridirektoratet har løpende kontakt med oppdretterne og daglige møter med blant annet Havforskningsinstituttet. De siste opplysningene tyder på at algene kan nå Øksfjorden, Selsøya og øyene Molla øst av Svolvær det neste døgnet. Både Nordlaks og Ellingsen Seafood har laks her. – Vi rammes hardt som selskap. Vi har allerede permittert folk i juni. De taper store inntekter. Dette får enorme ringvirkninger. Det rammer verftene vi bruker til service på båtene, forfabrikkene og hoteller, sier Ellingsen. Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.

– Det er ikke bare antall laks som har dødd vi tar med i beregningen. Vi ser at oppdrettere også kutter ned på foringen. Det fører til at laksen vokser saktere og dermed kommer senere ut på markedet, sier Kolbjørn Giskeødegaard i Nordea Markets til kanalen. 5.200 tonn oppdrettslaks i Nordland og 6.800 tonn i Troms anslås å ha dødd på grunn av algeoppblomstringen, og Fiskeridirektoratet følger nøye med på spredningen. – Dette vil føre til at prisene vil øke fremover, sier Giskeødegaard, som tror prisstigningen blir én krone per kilo andre halvår. Han utelukker ikke at det blir enda mer hvis situasjonen forverrer seg. – Foreløpig er det et begrenset omfang. Rundt 97 prosent av norsk produksjon vil fortsatt komme til markedet slik situasjonen er nå, men det er mye usikkerhet, og vi vet at situasjonen kan endre seg raskt, sier han.

Torsdagens dagsrapport om algeoppblomstringen i Nord-Norge viser at anslaget over død fisk har økt i Nordland, men tallet er uendret for Troms fra dagen før. Fiskeridirektoratet overvåker situasjonen tett. Informasjonen direktoratet har, tyder på at det er høye konsentrasjoner av algen inn mot ytre del av Ofotfjorden og Rinøya. Det er ikke meldt om at algene har spredt seg til nye anlegg i Nordland, men det er høy dødelighet på Rinøyvåg, og direktoratet mener man det neste døgnet bør være ekstra oppmerksom på områdene Offersøya-Øksfjorden, samt området vest for Selsøya. Kan spre seg I Troms ble det torsdag rapportert om dødelighet ved Sandøy i Vågsfjorden. Det er tatt vannprøver og gjelleprøver for å avklare om dette er relatert til algene. En eventuell oppblomstring her vil kunne spre seg sørover mot Tjøtta i løpet av det neste døgnet. I Malangen er det registrert dårlig sikt i vannet, og vannprøver viser forekomst av alger, men det er foreløpig ikke klart hvilken type det dreier seg om. Her er det foreløpig ikke rapportert om dødelighet. Det er mye oppdrettsfisk i området, og flere av aktørene her planlegger å flytte fisk. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) beskrev onsdag situasjonen som svært alvorlig. – Det er store økonomiske verdier som går tapt i disse dager. I tillegg skal vi heller ikke glemme at algene gjør at fisken ikke får puste, og at dette også er en dyrevelferdsmessig tragedie, sa han til NTB. Umulig å hindre spredning Statsråden vil invitere næringen til et møte for å få en gjennomgang av situasjonen og mener det kan være naturlig å drøfte behovet for tiltak. Algen som nå brer seg, heter Chrysochromulina leadbeaterii og er en vanlig alge langs norskekysten, men kan noen år med en viss type miljøbetingelser få denne typen oppblomstring, som kan være dødelig for fisk. Det har skjedd flere ganger tidligere, blant annet i 1991. Ifølge Havforskningsinstituttet er det helt umulig for mennesker å hindre spredning. Det som kan stoppe algeoppblomstringen, er storm eller kraftig vind, eller at algen bruker opp det den lever av.

– Det er kolossale verdier det er snakk om, og det får alvorlige konsekvenser. Det blir stor arbeidsledighet på lakseslakteriene, verkstedene og kassefabrikkene. Dette er ikke svartmaling, det er enkel matematikk, sier daglig leder Tom Jarle Bjørkly i Mortenlaks til Dagens Næringsliv. Over 12.000 tonn oppdrettslaks er døde som følge av algeoppblomstringen i Nord-Norge. Hittil har oppblomstringen kostet minst 2 milliarder kroner, ifølge DN. Mortenlaks har trolig tapt mer enn en hel årsinntekt etter algedøden. Det sier Bjørkly vil få konsekvenser for arbeidere både i og utenfor selskapet. – Det er klart at når så mye fisk dør, så får det innvirkning på dem som jobber med anlegg og slakterier, sier regionsjef før Sjømat Norge i Nord-Norge, Marit Bærø. Algen som nå brer seg, heter Chrysochromulina leadbeaterii og er en vanlig alge langs norskekysten, men kan noen år med en viss type miljøbetingelser få denne typen oppblomstring, som kan være dødelig for fisk.

Den kinesiske toll- og veterinærministeren Ni Yuefeng står på Lerøys oppdrettsanlegg Flatøyflu i Krossfjorden utenfor Austevoll. Han ser noe han ikke ser så ofte: Et åpent oppdrettsanlegg med 1,7 millioner fisk, i havet, bare beskyttet av holmer og skjær, men likevel med sjøen som strømmer gjennom anlegget. – Våre oppdrettsanlegg ser annerledes ut, og med annen fisk. Vår store utfordring er tyfoner. Derfor har vi anlegg som kan senkes ned i havet når tyfon er varslet, sier Ni Yuefeng. Gode nyheter Nina Møgster, sjef for Lerøy-selskapet som driver Flatøyflu, nikker forståelsesfullt. – Men vi har et liknende problem. Vi har høststormene, sier Møgster. Hun vet hva hun snakker om. Stormer har påført oppdrettere på Vestlandet store tap og rømt fisk. Nina Møgster er sjef for Lerøys oppdrettsselskap Sjøtroll, og ønsker den kinesiske delegasjonen velkommen til Flatøyflu i Austevoll. Foto: Tor Høvik Etter Kinas boikott av Norge i kjølvannet av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i 2010, er forholdene igjen nær å normaliseres. De siste dagene har en 20 personer sterk kinesiske delegasjonen vært i Norge for å se på laksenæringen. Under oppholdet har det kommet gode nyheter fra Beijing til norske lakseprodusenter. Selger for 1,58 milliarder I 2015 nektet Kina å ta imot laks fra fylkene Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn av funn av den svært smittsomme laksesykdommen ILA i fisken. Etter en lang prosess droppet Kina boikotten i fjor. Unntaket var fisk fra slakteriene til Lerøy, Nordlaks og Salmar. Mandag signerte Norge og Kina en ny lakseavtale som åpner for laks også fra disse selskapene, og mer norsk lakseeksport. Etterspørselen etter stor norsk laks er så stor at produsentene ikke klarer å produsere nok. Til venstre Sjøtroll-topp Nina Møgster og til høyre den kinesiske toll- og veterinærministeren Ni Yuefeng. I midten Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy Seafood. Foto: Tor Høvik Så langt i år er det eksportert sjømat til Kina for 1,58 milliarder kroner. Det er en oppgang på 34 prosent fra samme periode i fjor. Også salget vil trolig bare øke. Stolt minister Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har vært to dager i Austevoll, og viser stolt kineserne oppdrettsmerdene i øyriket. – I 2017 skrev vi den første lakseavtalen med Kina etter boikotten. Mandag ble siste rest av importbegrensningene opphevet. Nå kan også slakteriene til Lerøy, Salmar og Nordlaks selge laks til Kina. Men kvalitetskravet til laksen står der. Man har ikke opphevet reglene om at fisk med listeførte sykdommer ikke kan selges, påpeker Nesvik. Det betyr at fisk fra en lang rekke anlegg på Vestlandet fremdeles ikke kan gå til Kina. For øyeblikket er det rundt 40 oppdrettsanlegg av rundt 175 oppdrettsanlegg i produksjonssonen som omfatter Hordaland, med påvist PD. De siste årene har det også vært flere påvisninger av ILA. Det betyr at store deler av laksen som produserer på Vestlandet ikke kan gå til Kina. – Ikke selg fisk med sykdom Fiskeriminister Nesvik sier det kinesiske forbudet mot fisk med ILA og PD står fast. – Kineserne sier de ikke vil ha PD og ILA på grunn av frykt for smitte til sin egen akvakultur. – Har norske myndigheter akseptert at slik må det være, eller vil man forsøke å endre på dette? – Det er det landet man selger til som definerer det produktet de vil ha. Og i dette tilfellet hvilke tilstand fisken skal være i. Så er det opp til oss å vise at de produktene vi har, ikke påvirker andre lands miljø negativt. Det tryggeste vi gjør nå, er at den fisken vi selger ikke har sykdommer. Les mer om PD og ILA i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Fakta: PD og ILA Pankreassykdom (Pancreas Disease – PD) er en alvorlig sykdom som kan gi store økonomiske tap for oppdrettere på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. PD er en Liste 3 sykdom, og forekomst av eller mistanke om PD skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er også alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. ILA-viruset er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og hos vill sjøørret. ILA er en Liste 2 sykdom, og forekomst av eller mistanke om ILA skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. – Kineserne har tidligere stoppet norsk fisk på grensen. Hva betyr det for Norges omdømme? – Kineserne skanner fisken, og vi kan ikke selge fisk som er syk til Kina. I den såkalte sertifikatsaken fra Bergen for ett år siden, ble det politisak av at sertifikater om fiskens helsetilstand ble endret da den ble solgt til Kina, og fisk med PD ble sendt. Gjør man det flere ganger, er veien veldig kort til å bli utestengt igjen. Flere slike saker vil jeg ikke ha, sier Nesvik. – Fantastisk – Hvordan har responsen vært fra den kinesiske delegasjonen etter dagen i Austevoll? – Den har vært fantastisk. Kineserne er veldig godt fornøyd. Det er viktig for oss å vise hvordan vi gjør det – at vi har kvalitet i alle ledd, og at vi tar sporbarhet og bærekraft på alvor. I fremtiden vil det bli stadig viktigere at vi kan vise hvor laksen kommer fra og hvilke kvalitet den har. Oppdages avvik, må vi gå tilbake og rette opp disse. Det er dette som er selve nøklene for å få enda mer eksport, sier Nesvik. Han mener det kinesiske markedet har et enormt potensial. – Etterspørselen er så stor at vi ikke klarer å produsere nok stor, feit laks, som kineserne ønsker til sine sushimåltider, sier fiskeriministeren. – Tror regjeringen fremdeles på en femdobling av lakseproduksjonen innen 2050? – Jeg uttaler meg veldig sjelden om tall og prosenter. Min målsetting er å løfte frem næringen så langt som mulig, så lenge det skjer på en bærekraftig måte, sier Nesvik. Utelukket for denne fisken Omvisningen på oppdrettsanlegget Flatøyflu er over. Kineserne har dratt til Bergen, mens oppdretter Nina Møgster som har fortalt om laksens liv til kineserne, er blitt fraktet i land i Storebø av en av Lerøys oppdrettsbåter. Men fisken fra Flatøyflu kommer ikke til å havne i Kina. Årsaken er at det er påvist PD i anlegget. – Konsekvensen er at det kinesiske markedet er utelukket for akkurat denne fisken, men ikke for de andre eksportmarkedene. Påvisning av PD betyr ikke at fisken er syk eller på noen måte farlig å spise. Fisken har god kvalitet, og kan selges til alle markeder i verden, sier Møgster.

Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet har over 10.000 tonn oppdrettslaks dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og Sør-Troms. Oppdrettsfisken har en verdi på over 620 millioner kroner. Havforskningsinstituttet frykter nå at dødsalgene sprer seg videre vestover til store anlegg i Raftsundet, og til Molla og Skrova i Svolvær. – Denne oppblomstringen har allerede kommet seg ut av Ofotfjorden, og beveger seg i ytre deler av fjorden og mot Rinnøy. Det er områder med betydelig aktivitet, sier havforsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet til NTB. – Umulig å hindre spredning Han sier at Fiskeridirektoratet har fått tilgang til kystvaktskipet Heimdal, som er utstyrt med et mobilt laboratorium. Skipet er på vei fra Bodø til det aktuelle området for å prøve å finne ut nøyaktig hvor algene befinner seg. – Dette er omfattende død. Aktører som forsøker å minimalisere tapet, flytter nå fisk, reduserer foringen eller nødslakter, sier Naustvoll. – Det er helt umulig for mennesker å hindre spredning, algen dundrer videre i sitt eget tempo. Det som kan stoppe algeoppblomstringen er storm eller kraftig vind, eller at algen av seg selv bruker opp det den lever av, fortsetter han. Nesvik: – Alvorlig Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sier til E24 at han følger den alvorlige situasjonen tett, og sier at han vil invitere oppdrettsbransjen til et møte så snart situasjonen er over. – Dette er en svært alvorlig situasjon. Det er store økonomiske verdier som går tapt i disse dager. I tillegg skal vi heller ikke glemme at algene gjør at fisken ikke får puste, og at dette også er en dyrevelferdsmessig tragedie, sier han til nettavisen. Algen, som heter Chrysochromulina leadbeaterii, er en vanlig alge langs norskekysten, men kan noen år ved en viss type miljøbetingelser får den denne typen oppblomstring, som kan være dødelig for fisk. Det har skjedd flere ganger tidligere, som i 1991. Kunnskap fra oppblomstringen i 1991 er at kraftig tilførsel av ferskvann etterfulgt av rolig vær med solskinn ser ut til å kunne stimulere til en slik algeoppblomstring.