Fiskeridirektoratet har så langt fått melding om at 10.000 tonn, eller ti millioner kilo, laks med en anslått verdi på 620 millioner kroner er tatt av algene. De tapte salgsinntektene vil sannsynligvis komme opp i en milliard kroner, skriver avisen.
– Prognosene tilsier at algene sannsynligvis vil spre seg utover fjorden og at flere lokaliteter dermed kan bli rammet, kanskje allerede i kveld eller i natt. Der har blant andre Mortenlaks anlegg – og da nærmer vi oss også Nordlaks-anlegg med mye fisk, sier regiondirektør Janne Andersen i Fiskeridirektoratet.
I årets første kvartal omsatte oppdrettskjempen fra Trøndelag for 2,9 milliarder kroner. Dette er en oppgang fra 2,53 milliarder i samme periode i fjor.
Selskapets operasjonelle driftsresultat (EBIT) endte på 806,2 millioner kroner, opp fra 708,1 millioner i første kvartal av 2018.
Dette er noe lavere enn det spådde operasjonelle driftsresultatet på 871 millioner ifølge SME/TDN, skriver E24.
En rekke problemer førte med seg økte kostnader for selskapet i første kvartal av 2019. Blant annet hadde selskapet problemer med infeksiøs lakseanemi (ILA) ved selskapets anlegg i Nord-Norge. Krav om ekstratiltak førte her til økte kostnader.
Også på selskapets anlegg på Island (Arnalax) hadde selskaper uventede kostnader på fem millioner kroner på grunn av høy dødelighet.
I den nærmeste fremtiden spår selskapet lavere kostnader for inneværende kvartal. I tillegg ser selskapet på den globale etterspørselen som god, og at tilbudet vil øke moderat.
Resultatet er økte priser for atlantisk laks, skriver Salmar i sin rapport og refererer til prisene på terminkontrakter hos FishPool. For mai er disse på 61,3 kroner per kilo, 60,4 i juni.
For siste halvår av 2019 er prisene anslått til 57,3 kroner per kilo, heter det i rapporten.
– Det globale markedet for Atlantisk laks er forventet å ha en stødig fremgang. Ifølge Kontali er det estimert vekst på seks prosent i andre kvartal og åtte prosent vekst i tredje kvartal.
Anslått slaktevolum for 2019 er fortsatt satt til 145.000 tonn og 10.000 tonn fra Island.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» sendes til Nord-Norge for å redde verdier for algeeksplosjonen.
Oppblomstring av dødelige alger har skapt store problemer for oppdrettere i Troms og Nordland.
Oppdretterne melder om milliontap allerede.
– Dette er en fryktelig vond sak og en tragedie for alle dem som rammes. Her må hele næringen stå sammen og bidra med det de kan. Vi håper og tror at «Norwegian Gannet» kan gjøre en forskjell, sier sjef i eierselskapet Hav Line, Carl-Erik Arnesen i en melding tirsdag.
Saken oppdateres.
– Vi får komme tilbake til tallene, men det blir fort verdier for mellom 150 og 200 millioner kroner, sier daglig leder Ottar Bakke i Ballangen Sjøfarm iOfoten i Nordland ti l NRK.
Han har mistet over halvparten av fisken, omtrent 2,7 millioner fisk, som utgjør vel 3.000 tonn.
Holder pusten
Algeoppblomstringen tar livet av oppdrettslaks sør i Troms og nord i Nordland. Fem lakseselskap er rammet i Troms, mens tre er berørt i Nordland, skriver Dagens Næringsliv. Det er den verste algedøden som har rammet området siden 1991, ifølge avisen.
– Her holder vi pusten og håper algen dør bort. Vi følger situasjonen time for time for å se hvordan det går. Algene beveger seg med strømmen og har rammet to nye lokaliteter lenger ut i Ofotfjorden, sier regiondirektør Janne Andersen i Fiskeridirektoratet.
Spredning
Han forteller at algene sprer seg til nye områder. Søndag var fire anlegg rammet og mandag ble to anlegg til rammet.
Ifølge prognosen for vanntransport vil strømmen ut Ofotfjorden vedvare de neste 24 timene. Dette vil kunne medføre spredning så langt vest som til Årstein, melder Fiskeridirektoratet.
Til NRK sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Lars-Johan Naustvoll, at det mest sannsynlig er snakk om alger i gruppen chrysochromulina.
– Dette er alger som produserer en gift som rammer cellene i fiskens gjeller, slik at fisken ikke får oksygen, sier Naustvoll.
– Utrolig gode nyheter, sier Harald T. Nesvik (Frp) under en pressekonferanse mandag.
Fiskeriministeren opplyser at han har mottatt et brev fra kinesiske myndigheter der det går fram at landet opphever utestengelsen av Lerøy, Nordlaks og Salmar fra det kinesiske markedet, skriver E24.
– Fra nå av er forbudet opphevet, og det er fantastiske nyheter for å si det rett ut, sier ministeren.
Han begrunner opphevelsen med god og detaljert dialog med Kina.
– Dette er noe man har jobbet med lenge i samarbeid med Mattilsynet. Det har vært tett dialog og dokumentasjon om hvordan det jobbes med kvalitet og rutiner på detaljnivå som har gjort at vi har kommet i mål med prosessen, sier Nesvik.
Godt mottatt
Det er slakteriene Lerøy Aurora på Skjervøy, Salmar Innovmar på Frøya og Nordlaks sitt anlegg på Stokmarknes som var utestengt fra Kina siden mars 2015. Dette var på grunn av påståtte funn av pankreassykdom (PD) i laksen, ifølge IntraFish.
Aksjene til både Lerøy og Salmar har gått opp etter meldingen fra fiskeriministeren. Lerøy gikk fra 60,20 kroner aksjen til 61,86 kroner på nyheten, men har siden falt tilbake til 61,44 kroner. Salmar gikk fra 403 til 411,40 kroner per aksje, og har siden falt tilbake til 408,50 kroner, skriver E24.
Les også: Ny lakseavtale mellom Norge og Kina
Lederne i laksepakkeriet på Sotra stiftet et nytt selskap på samme sted med samme kunder etter at de gikk konkurs, skriver NRK. Men kun arbeidere som ikke var organiserte i fagforeninger, fikk jobb i den nye virksomheten.
– Vi mener å kunne bevise at 45 ble diskriminert fordi de var medlemmer av et LO-forbund, sier LO-advokat Fredrik Wildhagen
Arbeiderne krever fast jobb, erstatning for tapt lønn og oppreising for diskriminering. Rettssaken vil vare i flere uker fordi alle i tvisten må forklare seg.
– Hver eneste må sannsynliggjøre at de burde blitt ansatt, sier advokat Dag Nødtvedt, som representerer Sund Laksepakkeri.
Han mener individuelle vurderinger lå til grunn for beslutningene til laksepakkeriet, ikke diskriminering.
– Den kinesiske delegasjonen besøkte anlegget vårt og fikk blant annet overvære foring av fisken, bekrefter Liv Marit Aarseth, samfunnskontakt i Grieg Seafood Rogaland overfor Aftenbladet.
Aarseth sier selskapet for noen uker siden ble kontaktet av representanter for norske myndigheter, der Grieg fikk spørsmål om de kunne tilrettelegge for et slikt besøk. Anlegget i Nedstrandsfjorden bruker både vindkraft og solceller, men Aarseth sier anlegget ble valgt fordi det lå godt til med tanke på den planlagte reiseruten.
– Kineserne virket veldig interessert.
Eksporten av norsk fisk har ligget på et minimum etter tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiuobo i 2010, men forholdet mellom Norge og Kina skal nå være i ferd med å normalisere seg.
Topptung delegasjon
Det er en topptung kinesisk delegasjon som var i Stavanger på nasjonaldagen, ledet av nummer tre på den politiske rangstigen i Kina, Li Zhanshu, leder av Folkekongressens stående komité. Det har ikke vært mulig å få ut opplysninger om programmet i forkant.
Det kinesiske besøket startet i Oslo onsdag, og er det mest høytstående siden 2010.
Ifølge NTB kan en frihandelsavtale med Kina gi ekstra eksportinntekter for Norge på 29 milliarder kroner over ti år. Men mye gjenstår før en avtale er på plass, blant annet enighet om rammevilkår for norske investorer og arbeidstakerrettigheter.
– Jeg har bestemt at Hav Line får midlertidig dispensasjon fra forskriften. For at selskapet skal ha god tid til å innrette seg, gjelder dispensasjonen frem til 1. juli 2020. Jeg håper at dette vil bidra til at Hav Line finner gode løsninger.
Det sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Fiskeriministerens beslutning innebærer at slaktebåten «Norwegian Gannet»(se faktaboks), som eies av rederiet Hav Line, kan sortere fisk i Danmark frem til 1. juli neste år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norwegian Gannet
Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar Norwegian Gannet imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestland og en fisketerminal i Hirtshals som Hav Line også eier.
Rederiet fikk først grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, men så satte Nærings- og fiskeridepartementet foten ned.
Departementet mener det ikke er lov å frakte såkalt produksjonsfisk, som er laks med sår eller misdannelser, ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri.
I slutten av april meldte departementet at de nå har skjerpet regelverket som omtaler eksport av produksjonsfisk, slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte fisken ut.
Må fraktes tilbake til Norge
Betingelsen er at all produksjonsfisk sendes tilbake til Norge, en løsning som rederiet selv foreslo i mars.
Hav Line pålegges også å rapportere til Mattilsynet om hvor mye fisk som sorteres ut, og selskapet skal tilrettelegge for tilsyn, heter det i meldingen fra departementet.
– Vi er glad for at ministeren har kommet oss i møte på denne måten. Dette er en fornuftig løsning som vi kan leve med inntil videre, sier administrerende direktør i Hav Line, Carl Erik Arnesen.
Det er den stygge laksen, den såkalte produksjonsfisken, som har skapt hodebry for rederiet.
Dette er fisk med sår, skader eller misdannelser, som regelverket nå slår fast må feilrettes på et slakteri i Norge før salg.
Tas delvis til følge
Med fiskeriministeren i spissen har departementet siden i fjor høst jobbet for å få slutt på at båten går rett til Danmark med laksen.
Problemet med dette, er ifølge ministeren, at den stygge fisken kan skade omdømmet til norsk laks i utlandet.
Slaktebåten har likevel kunne gå som planlagt mellom merder på Vestlandet og terminalen i Hirtshals med Bergen tingrett sin velsignelse.
Hav Line har klaget på departementets avgjørelse i saken, og ved å gi rederiet midlertidig dispensasjon, tar departementet klagen delvis til følge.
«Den delen av vedtaket som ikke tas til følge, går til Kongen i statsråd, som er rette klageorgan», heter det i meldingen fra departementet.
For drøye tre uker siden kom beskjeden fra Nærings- og fiskeridepartementet om at regelverket som gjelder for kvalitet på fisk og fiskevarer er endret. Ifølge den nye kvalitetsforskriften må all produksjonsfisk, som vanligvis utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og feilrettes i Norge.
Mye står på spill, for mange, i spillet om slaktebåten «Norwegian Gannet». I denne podkasten oppsummerer vi saken på 16 minutter:
Endúr Sjøsterk, tidligere Bergen Group Sjøsterk, er tildelt kontrakt med Gildeskål Forskningsstasjon for bygging av en nøkkelferdig fôrflåte med betongskrog.
Gildeskål Forskningsstasjon er en privateid havbruksstasjon i Nordland.
Fôrflåten skal leveres i første kvartal neste år, og vil ha en samlet lastekapasitet på rundt 700 tonn. Den skal leveres med komplett bolig- og kontormodul, og er beregnet for døgnbemannet drift.
Kontrakten med Gildeskål er den andre kontrakten på levering av nøkkelferdig fôrflåte som selskapet er tildelt i andre kvartal.
Tidligere denne måneden ble det klart at selskapet skal bygge en ny fôrflåte for Salmar, som skal tåle 10 meter høye bølger.
Endúr Sjøsterk har nå en ordrebok som vil mer enn doble omsetningen fra 2018 til 2019, og som gir aktivitet ut første kvartal neste år, ifølge selskapet selv.
I starten av mai meldte Endúr at de opplever vekst og lønnsomhet i alle næringene de opererer i.
Bergensselskapet leverte en omsetning på 124 millioner kroner i første kvartal. Selskapets driftsresultat (før av- og nedskrivninger) ble på 7,8 millioner kroner.
