Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund.
– Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line.
Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals.
– Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten.
Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.
Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.
Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.
I en oppdateringen opplyser Mowi at selskapet tjente om lag 211 millioner euro (rundt 2,1 milliarder kroner) i operasjonell EBIT i fjerde kvartal 2018.
Operasjonell EBIT inkluderer forsikringsoppgjør på rundt ti millioner euro etter storrøykeriet til Mowi Kritsen brant ned til grunnen i juli i fjor.
Mowi opplyser samtidig om følgende inntjening per kilo (i euro) per produksjonsregion:
Norge 2,45
Skottland 2,30
Canada 1,45
Chile 1,25
Irland 2,45
Færøyene 1,35
Slaktevolumet på 106.000 tonn i Q4 i 2018 fordelte seg slik:
Norge 59.000 tonn
Skottland 12.000 tonn
Canada 12.000 tonn
Chile 17.000 tonn
Irland 1.500 tonn
Færøyene: 4.500 tonn
Tidligere har Mowi guidet et slaktevolum på 110.500 tonn for kvartalet.
Mowis netto rentebærende gjeld var omlag 1,04 milliarder euro ved utgangen av kvartalet.
Fullstendig rapport for fjerde kvartal 2018 vil bli offentliggjort 13.februar.
1. Hva er Norwegian Gannet?
Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord.
Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.
2. Hva står konflikten om?
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge.
Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark.
3. Hva er produksjonsfisk?
Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut.
Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk.
Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken.
Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker.
4. Hva er fiskekvalitetsforskriften?
For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet.
Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark.
Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet.
Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark.
Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark.
5. Når vil man få en endelig avgjørelse?
Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype.
Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen.
Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken.
6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner?
Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold.
Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen.
Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.
Etter rekordlave tall i 2017 som ifølge Fiskeridirektoratet ga grunnlag for forsiktig optimisme, er antall rømte fisk i 2018 tilbake på et sekssifret antall.
Les også: Lakserømming ned 90 prosent
Allerede tidlig i 2018 økte rømningstallene kraftig.
For 2018 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av desember mottatt 42 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på totalt 143.649 fisk. Tallene er foreløpige og blir justert fortløpende.
Over 100.000 fisk rømte fra Mowi
Mowi var den store syndebukken i 2018. Selskapet ble i juni i fjor pålagt to-årig miljøovervåking i åtte vassdrag etter omfattende rømminger under vinteren. I begynnelsen av februar i fjor rømte 54.000 laks fra lokalitet Geitryggen i Nærøy kommune. Kort tid etter rømte rundt 52.000 fisk fra lokaliteten Austvika i Flatanger kommune.
– Mowi jobber systematisk i hele organisasjonen for å hindre at fisk rømmer fra våre anlegg. Likevel ble dessverre 2018 et dårlig rømmingsår for oss. Vi har gått gjennom hendelsene fra i fjor, og iverksatt nødvendige endringer for å hindre at liknende skjer igjen. Selv om det er krevende og vil bety større endringer, er vi sikker på at vi skal kunne nå vårt mål om ingen rømminger fra Mowi-nøter, skriver kommunikasjonssjef i Mowi, Ola Helge Hjetland, i en e-post til iLaks.
Rømming fra SalMars gigantmerd
Men allerede før Mowis to store hendelser, mottok Fiskeridirektoratet i januar i fjor fire rømmingsmeldinger fra lokaliteter i Hordaland og Sogn og Fjordane.
En av de mest oppsiktsvekkende rømmingene oppstod etter utilsiktet krengning på SalMars havmerd i september. Omfanget av rømmingen vil ikke bli klart før anlegget er ferdig utslaktet. Fiskeridirektoratet uttalte tidligere at de ikke kan utelukke at omfanget er betydelig.
I oktober satte Fiskeridirektoratet i gang omfattende tiltak etter å ha mottatt et høyt antall tips om rømt oppdrettslaks i Midt-Norge. I desember sa seksjonssjef Ruth Lillian Kjæmpenes i Fiskeridirektoratet region Midt at de slet med å finne kildene til rømmingen.
Rett før jul rapporterte Lingalaks om rømming etter en skade på en not.
Det seier dagleg leiar Joar Gjerde i Frøy Vest, til Nett.no.
Frøy Vest og Frøy Vest Rederi driv med servicearbeid inn mot havbruksnæringen, samt dykkerinspeksjonar.
I førre veke opplyste Frøy Vest at ein hadde kjøpt det Haugesund-baserte selskapet Stava Sjø.
I februar i fjor vart dykkerselskapet Seadive i Bergen kjøpt, og målet er å vekse vidare.
180 tilsette
Etter det siste oppkjøpet har Frøy Vest og søsterselskapet Frøy Vest Rederi rundt 230 millionar kroner i årlege driftsinntekter, 180 tilsette og 27 farty.
Frøy Vest har også driftsansvar for fire større båtar som ligger under selskapet Frøy Akvaressurs.
Joar Gjerde seier at i datterselskapa Stava Sjø og Seadive vil det berre vere operasjonell drift, medan administrative tenester vert lagde til Ulsteinvik.
I dag er det seks tilsette i administrasjonen i Ulsteinvik og fire tilsette i Måløy, der selskapet har teknisk base.
I tillegg til Måløy, har selskapet baser i Toftøy (Bergen), Gulen i Sogn, Liareid (utanfor Haugesund) og Ålesund.
Frøy Vest er eitt av dotterselskapa i Frøy-gruppen som er eigd av Gåsø Næringsutvikling. Dette er eit lokalt familieeigid selskap med fokus på eigedom, marin og maritim verksemd.
Selskapet har hovedsete på Siholmen ved Sistranda, som er kommunesenteret på Frøya i Sør-Trøndelag.
– Ja, det er dyktige folk, som har sett seg godt inn i brønnbåtnæringa, og som forventar at det vil skje ei konsolidering.
– Dette vil våre britiske eigarar vere med på, seier Brandal til Nett.no.
Les også: Offensiv nykommer med seks brønnbåter
4-5 års perspektiv
Det var i mai i fjor at det London-baserte private equity-selskapet Alchemy Special Opportunities kjøpte aksjemajoriteten i Hareid-baserte Intership. Dei sunnmørske aksjonærane håva samstundes inn store gevinstar.
Det britiske finansselskapet vart starta i 1997 og har så langt gjort 160 transaksjonar for totalt 35 milliardar kroner.
No skal selskapet byggje opp Intership, og deretter selje seg ut.
– Ja, vi forventar ikkje at vi skal vere eigd av dette selskapet i meir enn i fire-fem år, men vi sjølve har eit mykje lengre perspektiv, seier Brandal.
Ville vere aktiv spelar
Saman med kollegaene Kjetil Opshaug frå Stranda og Håvard Grøntvedt frå Trondheim tok han ein del av salsgevinsten og plasserte i det nye selskapet.
– Med sånne folk med på laget, kan det ikkje gå galt, seier Brandal.
Han har sjølv lang erfaring frå Sølvtrans, deretter frå Nordea, før han starta Intership i 2014.
– Eg treivst ikkje å sitje på tribuna i brønnbåtnæringa. Eg ville vere ein aktiv spelar, seier han.
Les også intervjuet med grunnleggeren av konkurrenten Sølvtrans: Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Kistefos-bakgrunn
Opshaug har på sin side også bakgrunn frå Sølvtrans, i tillegg til Havila Shipping, medan Grøntvedt blant anna har lang erfaring frå Marine Harvest.
I tillegg har trioen fått med seg Lars Erling Krogh frå Oslo, som no arbeider som finansdirektør i selskapet. Krogh har blant anna erfaring frå Kistefos, Hitecvison/Troms Offshore Supply og Sparebank 1 Markets.
Hittil har Intership managementet på sju skip, og har rundt 85 sjøfolk, i tillegg til elleve som arbeider på landsida med internasjonal dekning.
Tre av skipa eig selskapet sjølv, men Brandal seier at målet er å eige fleire skip.
– Vi ser no på fleire interessante mulegheiter. Det står ikkje på kapital dersom vi finn dei gode løysingane.
Satsar i Chile
Gjennom at det vert sprøytt meir kapital i selskapet, vert også dei norske aksjonærane utvatna, og har no kome godt under 30 prosent.
– Det viktige for oss er å byggje selskap. I tillegg har vi ein avtale om overskotsdeling, seier Brandal.
Dei sju skipa arbeider for norske selskap i Canada, Skotland, Chile og Norge.
Sjølv har Brandal god tru på vekst i den chilenske marknaden.
– Ja, her satsar vi, først gjennom oppretting av eige komntor og tilsetjing av ein dagleg leiar.
– Etter kvart vil vi nok ha våre eigne skip i Chile.
“Inter Caledonia” er Interships flaggskip. Foto: Intership
72 prosent av fisken som sendes ut av Norge er ubehandlet, ifølge Norges Sjømatråd.
Det vil si at fisken eksporteres hel, og at den gjøres til fileter og andre matprodukter i utlandet. Dette fører til at Norge går glipp av mye penger, og at sjømatnæringen har færre arbeidsplasser enn det som er mulig å ha.
I en fersk rapport fra revisjon- og konsulentselskapet PWC, kalt «Sjømatbarometeret», svarer 139 toppledere i næringen på hva som skal til for å foredle, altså å bearbeide, mer av fisken før den forlater landet.
Tror på økt foredling
– Sjømatrådet har beregnet at det er et verdiskapningspotensial på 30 milliarder kroner, hvis mer av fisken blir foredlet i Norge, sier Hallvard Aarø.
Han leder PwC sin satsing på sjømat.
Rapporten som selskapet har lagt frem, viser at Norge blant annet har følgende utfordringer:
Norske arbeidere koster mer enn arbeidere i utlandet.
Det er høyere tollsatser på eksport av videreforedlet fisk.
Norske regler oppleves som rigide.
Teknologien er ikke fullt utviklet. Det vil koste mye å utvikle den.
Dårlige fangstredskaper fører til dårligere kvalitet på råmaterialet.
Fiskerne tjener bedre enn de som tar imot fisken på land. Det hemmer motivasjonen til å utvikle landindustrien.
På tross av utfordringene har to av tre som svarte på undersøkelsen tro på mer foredling i fremtiden.
Hallvard Aarø og Hanne Sælmyr Johansen forteller at det er flere utfordringer som må løses for at Norge skal kunne foredle mer fisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Mister avfall
– Hvis vi klarer å foredle mer i Norge, kan antallet arbeidsplasser øke. Samtidig vil det kanskje føre til at utvalget i butikkene øker, fordi næringen vil arbeide med hvordan man kan utnytte mer av fisken, sier Hanne Sælemyr Johansen.
Hun har ledet arbeidet med rapporten.
Johansen og Aarø forteller at Norge går glipp av verdien i restråstoffet fra fisken. Det vil si alt som er igjen, etter at fisken har blitt til mat. Restråstoffet kan brukes til å lage fiskemel, fiskeoljer, fiskefôr og helseprodukter – som Omega 3-kapsler.
Ifølge rapporten blir mye fiskeavfall kastet over bord av fiskerne. I 2017 utgjorde dette verdier til 350 millioner kroner, ifølge rapporten.
I tillegg til at man kan skape større verdier ved å foredle fisken i Norge, trekker Aarø frem at det er bedre for miljøet å ikke sende like mange kilo fisk til utlandet.
– Fremtidens forbrukere vil nok være mer opptatt av klima. Dermed kan det hende at folk vil være villig til å betale mer for et produkt med mindre klimaavtrykk, sier han.
Foredlingsanlegget til Lerøy var kostbart å bygge. En slik kostnad vil være utfordrende å ta for små aktører. Foto: Helge Skodvin
Løsningen
Ifølge PWC-konsulentene, må det regelendringer til for å få mer foredling.
– Næringen er gjennomregulert av et kronglete regelverk og man må ta mange hensyn, sier Aarø.
Han viser blant annet til at rettighetene til å fiske skal være spredt på flere hender, og at fisken må føres i land flere steder langs kysten.
Samtidig kan sjømatbedriftene spare penger på lønnskostnader, dersom prosessen blir helautomatisert. I rapporten trekkes Lerøy frem som en aktør som allerede foredler.
Lerøy-anlegget på Hitra kostet rundt 700 millioner kroner, ifølge rapporten.
Dette er en kostnad som er mulig for de store aktørene å ta, men vanskeligere for de små og mellomstore. For disse «vil det nok være bedre å gå sammen om slike fabrikker, eventuelt leie kapasitet i fabrikker som allerede er etablert», heter det i rapporten.
Politiske utfordringer
Ifølge Aarø er det en del politiske hensyn som vil gjøre det vanskelig å endre regelverket. Blant annet må det tas hensyn til bosettingen langs kysten.
– Man må blant annet akseptere større fabrikker enn mange av dagens små mottak. Det vil bety at mange av de små anleggene må legges ned, sier han.
Derfor mener han man må se på andre politiske virkemidler for opprettholde bosettingen langs kysten.
Ogne Øyehaug
Ogne Øyehaug er ansvarlig redaktør av næringslivsnettstedet Nett.no på Sunnmøre. Han har jobbet med næringslivsjournalistikk i over tredve år, i blant annet Dagens Næringsliv og Bergens Tidende.
Det handlar om slaktebåten Norwegian Gannet, ei nyskaping i norsk oppdrettsnæring i regi av reiarlaget Hav Line, med tre aktørar frå oppdrettsbransjen i Hordaland som dei største eigarane; Kjell Haugland, Bård Sekkingstad og Konrad Sekkingstad.
Ideen er å slakte laksen ombord og levere til eit anlegg i Hirtshals i Danmark for vidareforedling.
Heilt greit, meinte Mattilsynet på forespørsel frå reiarlaget.
Grunnen til at Hav Line i det heile tatt spurte er paragraf 17 i Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer.
Sånn er den: “Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum. Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».”
Matttilsynet i Hordaland tolka først regelen slik at Norwegian Gannet ikkje kunne levere fisk med skader i Danmark. Hav Line klaga og fekk medhald hos Matttilsynet sentralt, som ikkje fann at det var medhald i forskrifta eller i forarbeida til den for å sette ned foten. Eit nei ville vere eit alt for stort inngrep i korleis bedrifter kan drive verksemda si, meinte Mattilsynet sentralt:
“Dersom førsteinstansen sin forståelse av paragraf I7 første ledd er riktig, pålegger den virksomheter en plikt til å lande all oppdrettet fisk i Norge. En slik plikt vil være inngripende overfor norske virksomheter sin rett til å innrette virksomheten sin og plikten bør være godt forankret i norsk regelverk.
Men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), med fiskeriminister Harald Tom Nesvik i spissen, overprøvde Mattilsynet og nekta Norwegian Gannet på levere slakta, men usortert oppdrettsfisk i Danmark.
Hav Line gjekk til retten og kravde forbodet oppheva, og fekk medhald. I ei midlertidig forføyning konkluderer Bergen Tingrett med at den : “mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften paragraf 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at Omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig.”
Departement har imidlertid ikkje tenkt å gi seg i følgje ein artikkel i Sysla.no: Departementet holder fast på sitt vedtak. – Vurderer neste skritt i saken
Kva som er neste steg er førebels ikkje besvart.
Bakgrunnen for paragrafen er å bevare omdømmet til norsk fisk i utlandet. Kor relevant er det i dag, der forbrukarar flest uansett kjøper porsjonspakka fiskeprodukt?
Det er og verdt å merke seg at det ikkje er snakk om fisk som er helsefarleg, og som kan bearbeidast for humant konsum i Noreg.
Kvifor kan ikkje departementet berre overlate dette til aktørane i marknaden?
Lars Lungreseth i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene meiner det handlar om arbeidsplassar:
– Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, seier Klungreseth til Sysla.no.
Danish Seafood Organisation har på si side klaga saka inn for ESA, som eit brot på EØS-avtalen.
Neste steg kan altså både bety fleire rundar i norske rettsalar og ei klagesak i ESA. Er det fornuftig tidsbruk frå departementet si side?
Det er ingen tvil om at ein suksess for Norwegian Gannet kan få store konsekvensar for andre aktørar i oppdrettsnæringa; slakteri, lastebiltransportselskap, emballasjebedrifter, brønnbåtreiarlag og foredlingsbedrifter.
Båten er bygd nettopp for å flytte oppgåver som i dag blir gjort av brønnbåtar, slakteri og biltransportselskap ombord i eit flytande slakteri, som leverer fisken direkte til kunden i utlandet.
Etablerte aktørar må kome opp med mottrekk, men ei streng tolking av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer er neppe svaret.
Hav Line kan sikkert finne ei løysing for å sortere ut fisk ombord før levering, slik at departementet er fornøgd. Det er trass alt snakk om ein liten andel av fisken som skal sorterast ut. Det vil fordyre drifta av slakteskipet, men vil det stoppe heile prosjektet og ideen bak?
Neppe.
Den som håpar striden mellom Nærings og Fiskeridepartementet og Hav Line skal skjerme etablerte aktørar mot konkurranse frå nye aktørar med nye idear tar feil.
Om det er lønsemd i ideen bak Norwegian Gannet vil dette og liknande prosjekt presse seg fram uansett. Du kan ikke uoppfinne ei oppfinning. Det er som forsøke å presse tannkremen inn att i tuba.
– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken.
Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks.
Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals.
Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands.
Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark.
Medhold i tingretten
Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre.
Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken.
Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken.
Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked.
Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Uttale fra Vestland Høgre
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale
«Norwegian Gannet» må få seile som planlagt
Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene.
En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare. Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten.
Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift. Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette.
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer.
Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme.
Vil bli kvitt høy toll
– Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996.
Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet.
Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU.
– Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han.
Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser.
– Skandale
Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser.
Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse.
– Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.
Nielsen har arbeidet hos Bakkafrost siden slutten av 2014.
Bakkafrost har med beklagelse akseptert Nielsens beslutning, og vil straks starte
prosessen med å rekruttere hans erstatning. Det fremgår av en børsmelding fra det færøyiske oppdrettselskapet søndag kveld.
Slutter i Bakkafrost: Finansdirektør Gunnar Nielsen. Foto: Elisabeth Nodland
Bakkafrost har avtalt med Nielsen at han vil bli hos selskapet og gi bistand til selskapet inntil en ny finansdirektør er ansatt for å sikre en jevn overgang.
