Austevoll Seafood leverte et driftsresultat på 715 millioner kroner i fjorårets fjerde kvartal, mot 968 millioner i samme kvartal i 2018. – Lavere slaktet volum for atlantisk laks og ørret, samt betydelig reduksjon i fangstvolum i Peru, er de viktigste årsakene til lavere inntjening sammenlignet med samme periode i fjor, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag. Les også: Milliardutbytte for Lerøy Øker utbytte tross lavere resultat Totalt hadde konsernet driftsinntekter på 5,9 milliarder kroner i kvartalet, mot 5,7 milliarder i fjerde kvartal 2018. Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde positive 246 millioner kroner. I samme periode året før var verdijusteringen minus 741 millioner, ifølge kvartalsrapporten. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Bunnlinjen endte dermed på 802 millioner kroner, opp fra 356 millioner i fjerde kvartal 2018. Konsernet foreslår nå å øke utbytte for 2019 til 4,50 kroner per aksje, fra 3,50 kroner per aksje. Austevoll eier halvparten av Lerøy, som kom med resultater tidligere i dag.  The post Svakere tall men økt utbytte fra Austevoll appeared first on SYSLA.

Lerøy Seafood omsatte for 5,24 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal, en liten nedgang fra 5,34 milliarder i samme periode året før. Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport tirsdag morgen. Samtidig melder laksekjempen om et driftsresultat på 769 millioner kroner, ned fra 948 millioner i fjerde kvartal 2018. Videre foreslår styret et utbytte på 1,37 milliarder kroner, eller 2,30 kroner per aksje, i 2020. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Venter bedring i første kvartal 2020 Dermed kan Lerøy annonsere at de omsatte for 20,4 milliarder i hele 2019, mot 19,8 milliarder året før. Nå venter de en bedring i resultatene etter et ruglete fjerde kvartal. – Fjerde kvartal har vært preget av ekstremt volatile priser for atlantisk laks, men underliggende utvikling i kvartalet, og resultatet, har i stor grad vært som forventet, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding. – For 2019 som helhet har vi hatt noen uforutsette hendelser i havbruk, som har påvirket høstet volum og derigjennom kostnadsnivået negativt. I hvitfisk har landindustrien vært utfordrende, mens vi har hatt en god utvikling i nedstrømsaktivitetene. Ved inngangen til 2020 mener vi Lerøy er godt posisjonert for lønnsom vekst i årene som kommer, sier han. Styret i selskapet skriver at de forventer et resultat for første kvartal som blir «vesentlig høyere» enn i første kvartal 2019. Les også: Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene Ikke fornøyd med havbruk «Styret er ikke fornøyd med prestasjonene innenfor havbruk i 2019», skriver selskapet i kvartalsrapporten. De har dermed iverksatt en rekke tiltak for å bedre resultatene i årene fremover. Dette inkluderer investeringer for å øke produksjonen av større smolt. Til tross for en volatil utvikling i lakseprisene, opplever Lerøy-konsernet at den underliggende etterspørselen etter laks er god. I tillegg forventer ledelsen et slaktevolum på mellom 183 og 188 tusen tonn laks og ørret i 2020, og mellom 200 og 210 tusen tonn i 2021. The post Milliardutbytte for Lerøy appeared first on SYSLA.

Sivertsen har vært hjemme på Senja for å rydde opp, og han har søkt om permisjon fra fylkestingsvervet i Troms og Finnmark fra 1. mars. Sivertsen har mottatt 25.063 kroner for dette vervet fra oktober til desember i 2019, og 27.375 kroner for januar og februar i 2020. Han opplyser at han mandag har annullert etterlønnsavtalen og tilbakebetalt beløpet han er skyldig. De nødvendige avtalene med fylkeskommunen for å få ryddet opp er også inngått, sier Sivertsen til NTB. Les også: Den nye fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær Tillitsspørsmål Både Ap og SV har krevd at statsminister Erna Solberg (H) avklarer om hun har tillit til Sivertsen. Stortingsrepresentant Terje Aasland, som sitter i næringskomiteen for Ap, mener Sivertsens opptreden er «moralsk forkastelig». Sivertsen sier han ikke har vurdert å trekke seg som fiskeriminister, og gir uttrykk for at statsministeren fortsatt har tillit til ham. – Jeg har ikke fått andre signaler fra henne om det. Jeg har sagt at jeg ville rydde opp og mener jeg har gjort det nå, sier Sivertsen. Fiskeriministeren sier han forstår at folk stiller spørsmål, men mener han ikke har utvist dårlig moralsk dømmekraft. – Det har i hvert fall ikke vært i mine tanker at dette har vært økonomisk motivert, sier han. Les også: Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil Den største tabben VG og Aftenposten skriver at Sivertsen også fikk full godtgjørelse for fylkestingsverv i Troms og Finnmark fylkesting etter at han tiltrådte som statssekretær i november, og også da han ble fiskeriminister 24. januar. Dagbladet avslørte i forrige uke at Sivertsen fikk utbetalt 120.000 kroner i etterlønn som ordfører i Lenvik kommune, samtidig som han mottok full lønn som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Det ble også kjent at Sivertsen søkte om etterlønn etter at han ble statssekretær. – Etterlønnsavtalen jeg fikk da jeg tiltrådte som statssekretær, er den største tabben. Det var en dårlig vurdering fra min side, sier fiskeriministeren. The post Sivertsen håper Solberg har tillit til ham appeared first on SYSLA.

En snau uke etter Sund Laksepakkeri slo seg selv konkurs, er et nytt selskap på plass i lokalene til laksekonsernet Sekkingstad på Skaganeset på Sotra. De 90 ansatte ved pakkeriet har fått nye midlertidige kontrakter, og vil bli tilbudt fast jobb i det nye selskapet innen 30 dager. Det opplyser Even Hopland, administrerende direktør i Sekkingstad AS. Blant dem som får ny jobb, er Eva Solhaug og Kjersti Solberg. De var eiere og ledere av Sund Laksepakkeri, og blir ledere for driften i det nye selskapet. Per Johnny Bøe fra Sekkingstad AS blir administrerende direktør. Bakgrunn: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Sekkingstad vil være hovedeier Sekkingstad vil være hovedeier i det nye selskapet, men det jobbes med å få inn flere aktører. – Vi er i samtaler med samarbeidspartnere vi har i dag. Vi ønsker å sikre mer stabilitet. Hvis det er solide aktører med interesse av stabil drift, så er det interessant, sier Hopland. Det er også et alternativ at Hopland selv, eller andre fra Sekkingstad, går inn som eiere, sier Hopland. Selskapet vil trolig behøve rundt en halv million kroner i første omgang. Det nye selskapet vil selge sine tjenester til Sekkingstad, på samme måte som Sund Laksepakkeri før dem. Ikke i konflikt med omgivelsene I det nye selskapet vil mye være uendret fra driften i det forrige selskapet. En viktig forskjell vil imidlertid være at det nye selskapet ikke er del i en pågående rettssak. Sund Laksepakkeri er dømt i Bergen tingrett til å betale 20 millioner kroner i erstatning til polske arbeidere. Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions. Ingen av de fagorganiserte i Norse fikk tilbud om jobb da Sund Laksepakkeri tok over driften. Les også: Mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags Ankesaken skulle etter planen opp i lagmannsretten i april, men det var før selskapet ble slått konkurs. – Det nye selskapet er ikke i konflikt verken med egne ansatte eller med omgivelsene. Det er en viktig forutsetning, sier Hopland i Sekkingstad. Også Norse Production, som drev pakkeriet før Sund Laksepakkeri, gikk konkurs i kjølvannet av et søksmål fra de ansatte. Hopland ønsker ikke å spekulere i hva som ville skjedd dersom en liknende sak som den mot Sund hadde blitt fremmet mot det nye selskapet. – Forskjellen nå er at selskapet vil være eid av konsernet. Hvem som eventuelt vil saksøke oss, er ikke en vurdering vi gjør, sier Hopland. Les også: Piotr saksøkte Sund Laks: – Jeg har gitt opp håpet om erstatning Håper på overskudd i 2020 Sund Laksepakkeri tok over pakkerivirksomheten fra Norse Production i 2018. Før det tok Norse Production, et polskregistrert selskap, over virksomheten fra Sekkingstad i 2012. Nå tar Sekkingstad selv over driften av pakkeriet igjen, under navnet Fjord Processing. Hopland har stor tro på at det nye selskapet skal klare å drive lønnsomt, og håper på overskudd i 2020. – Jeg har stor tro på at vi kan drive lønnsomt på Skaganeset. Dette er en viktig bedrift i lokalområdet, sier Hopland. The post En uke etter laksepakkeriet gikk konkurs er det nye selskapet nå i drift appeared first on SYSLA.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Terje Aasland krever full klarhet og opprydding etter opplysningene om at Sivertsen søkte om etterlønn som ordfører i tidligere Lenvik kommune etter at han hadde tiltrådt som statssekretær, og at Sivertsen i en periode mottok dobbel lønn både som ordfører og statssekretær. – Dette er moralsk forkastelig, sier Aasland til NTB. Han sier Ap mandag vil sende en rekke spørsmål til statsminister Erna Solberg (H) om saken. – Vi vil blant annet stille spørsmål om statsministeren har tillit eller ikke til fiskeriministeren, sier Aasland. SV stilte det samme spørsmålet forrige uke, men har foreløpig ikke fått svar fra Solberg. Les også: Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil – Haster med avklaring Aasland sier det nå er viktig å få klarhet i hele sakskomplekset. – Det gjelder både dette at han skal ha fått dobbeltlønn som ordfører og statssekretær, og det at han søkte om etterlønn etter at han tiltrådte som statssekretær. Vi må også få klarhet i hvorfor næringsministeren godkjente at han kunne fortsette som ordfører etter at han ble statssekretær, sier Aasland. – Vi må også få klarhet i hva han visste og ikke visste om avkorting av etterlønn. Det står svart på hvitt i kommunestyrevedtaket at det skal avkortes krone for krone, sier han. Aasland sier spørsmålene til Statsministerens kontor (SMK) vil bli sendt i løpet av dagen. – Det haster å få klarhet i det. Vi kan ikke leve med at den type ubesvarte spørsmål ligger der, sier Aasland. Geir-Inge Sivertsen (H) tok over som fiskeriminister etter Harald T. Nesvik (Frp) 24. januar. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Svekket tillit – Du kaller Sivertsens handlinger for moralsk forkastelig. Betyr det at du mener han bør gå av som fiskeriminister? – Min personlige vurdering ut fra det som er kjent så langt, er at han har betydelig svekket tillit. Så må vi vurdere det bildet som parti når vi har fått svar på våre spørsmål. Da må vi vurdere hvordan vi tilnærmer oss dette, sier Aasland. I et intervju på NRKs Politisk kvarter mandag morgen uttalte Sivertsen at «saken ble helt feil», og at han nå har et sterkt ønske om å få annullert etterlønnsavtalen og få tilbakebetalt det som ble utbetalt. Sivertsen uttalte at han ikke vurderte om det var riktig å søke om etterlønn fra hjemkommunen etter at han begynte som statssekretær. Les også: Den nye fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær – To fulle jobber Det var Dagbladet som avslørte at fiskeriministeren fikk dobbel lønn da han både jobbet som ordfører i den nå avviklede Lenvik kommune og som statssekretær i regjeringen fra 4. november. I tillegg søkte han om etterlønn i halvannen måned fra kommunen, og søknaden ble levert inn tre uker etter at han startet som statssekretær. Sivertsen sier han både gjorde en full jobb som ordfører i Lenvik kommune og som statssekretær i fjorårets to siste måneder. – Vi var midt i en relativt heftig innspurt med sammenslåing av fire kommuner, og jeg var nødt til å holde den kursen videre slik at vi fikk avsluttet prosessene som pågikk, forklarte han. Anmeldt SVs Kari Elisabeth Kaski synes «det stinker av hele saken». – Det er vanskelig å se for seg at han har skjøttet de vervene med fullt fokus på begge to og i det hele tatt har rett til å kreve de to godtgjørelsene, sier hun til NRK. Hun peker på at han også bevisst sendte en søknad om etterlønn etter at han tiltrådte som statssekretær. Rød Ungdom varslet mandag at de har politianmeldt fiskeriministeren for bedrageri i forbindelse med saken om etterlønn, melder Dagbladet. The post Ap ber Solberg avklare om hun har tillit til fiskeriministeren appeared first on SYSLA.

– Jeg gjorde nok ikke det. Det er det som gjør at denne saken ble helt feil og at jeg har et sterkt ønske om å få annullert den etterlønnsavtalen som ble inngått og få gjort opp det som ble utbetalt, sier Sivertsen til NRK. Mandag er han i hjemkommunen for å gjøre nettopp dette. – Full jobb Dagbladet har avslørt at fiskeriministeren fikk dobbel lønn da han både jobbet som ordfører i den nå avviklede Lenvik kommune og som statssekretær i regjeringen fra 4. november. I tillegg søkte han om etterlønn i halvannen måned fra kommunen, og søknaden ble levert inn tre uker etter at han startet som statssekretær. – Jeg måtte ta stilling til om jeg skulle søke om etterlønn eller ikke i midten av november, og da skulle jeg selvsagt ikke gjort det. For da hadde jeg tiltrådt en annen jobb, sier Sivertsen. Han er tydelig på at han både gjorde en full jobb som ordfører og som statssekretær i fjorårets to siste måneder. – Jeg var ganske tydelig da jeg tiltrådte som statssekretær om at jeg hadde både en rett og en plikt å avslutte den oppgaven jeg hadde og var valgt til som ordfører i Lenvik. Vi var midt i en relativt heftig innspurt med sammenslåing av fire kommuner og jeg var nødt til å holde den kursen videre slik at vi fikk avsluttet prosessene som pågikk. – Stinker SVs Kari Elisabeth Kaski synes «det stinker av hele saken». – Han har bevisst sendt en søknad for å få etterlønn. Han har bevisst fått to godtgjørelser både for å være statssekretær og ordfører. Det er en sånn type politisk verv du oppnevnes til. Som du skal gjøre fullt og helt, sier hun til NRK. SV har stilt spørsmål til statsministeren om hun kan ha tillit til en fiskeriminister som har opptrådt på denne måten. – Det er vanskelig å se for seg at han har skjøttet de vervene med fullt fokus på begge to, og i det hele tatt har rett til å kreve de to godtgjørelsene, sier hun. The post Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil appeared first on SYSLA.

Det kommer frem i et vedtak fra Karantenenemda. I starten av februar ble det kjent at tidligere fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) går tilbake til sin gamle stilling som kommunikasjonssjef og samfunnskontakt i brønnbåtrederiet Sølvtrans i Ålesund. I den forbindelse informerte Nesvik Karakterklagenemda om arbeidsforholdet. Seks måneder Nesviks habilitet har tidligere vært tema i forbindelse med slaktebåtsaken, som handlet om at «Norwegian Gannet» ikke fikk levere skadet og stygg fisk til Danmark. Rederiet Hav Line, som eier «Norwegian Gannet», mente det måtte stilles strenge krav til Nesviks habilitet på bakgrunn av hans tidligere arbeidsforhold i Sølvtrans, ettersom slaktebåten utgjorde en «trussel mot den ordinære brønnbåtflåten». Nærings- og fiskeridepartementet konkluderte imidlertid med at det ikke forelå særegne forhold som tilsa at fiskeriministerens upartiskhet er svekket, at han dermed var habil til å fatte vedtak i saken. Etter at Frp gikk ut av regjering i januar, ønsket Nesvik seg tilbake til Sølvtrans. Nå har Karantenenemda avgjort saken. «Karantenenemnda har truffet vedtak om at du ilegges seks måneder karantene i forbindelse med din overgang fra embetet som fiskeri- og sjømatminister i Nærings- og fiskeridepartementet til stillingen som kommunikasjonssjef og samfunnskontakt i brønnbåtrederiet Sølvtrans i Ålesund», skriver nemda i vedtaket til Nesvik. Nesvik ilegges ikke saksforbud i forbindelse med overgangen til sin gamle stilling, men kan ikke ta oppdrag eller delta i forhandlinger, møter, seminar eller kurs i regi av Sølvtrans i karantenetiden. Saken er tidligere omtalt av iLaks. – Lenge å vente På sin Facebook-profil skriver Nesvik at han kom hjem til Ålesund i forrige uke etter å ha flyttet ut av leiligheten i Oslo. – Nå er jeg i karantenetid frem til slutten av juli. Blir lenge å vente men sånn er vedtaket fra Karantenenemda. Finner nok av ting å fylle dagene med. Hvis noen trenger foredragsholder eller debattleder etc så er jeg tilgjengelig (så lenge det ikke bryter med karantenevedtaket), skriver Nesvik. Sølvtrans er verdens største brønnbåtrederi, med en flåte på 25 båter, og hovedkontor i Ålesund. Selskapet har om lag 450 ansatte, og økte omsetningen fra 739 millioner kroner i 2017 til 813,8 millioner i 2018. Driftsresultat steg med 30 prosent til 451 millioner kroner i 2018. I denne episoden av Det vi lever av får du svaret på hvorfor brønnbåtene er så lønnsomme, hva de egentlig gjør, og hva som kan skje når helt nye typer båter kommer inn på markedet: ? The post Nesvik får ikke jobbe i Sølvtrans før til sommeren appeared first on SYSLA.

Onsdag leverte advokaten til Sund Laksepakkeri begjæringen til Bergen tingrett, og noe seinere samme dag slo selskapet seg konkurs. Selskapet er blitt dømt til å betale rundt 20 millioner kroner i erstatning til 45 polske arbeidere. Dette kravet vil nå trolig falle bort, mener jussprofessor Hans Frederik Marthinussen ved Universitetet i Bergen. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Kan vurdere personlig ansvar – Dette er en del av grunnmodellen for aksjeselskap. Når selskapet ikke kan betale for seg, går de konkurs. Da står det ingen andre bak som kan heftes for gjelden, sier Marthinussen. Han understreker at det finnes regler for å hindre at konkurs utnyttes for å slippe unna regninger, slik som konkurskarantene. Det er også en mulighet å holde styremedlemmene i selskapet personlig ansvarlig. – Man kan vurdere å holde styremedlemmene ansvarlig. Det forutsetter at de har penger da, ellers risikerer man bare å bruke millioner på advokater uten at de har noen mulighet til å betale, sier han. Advokat Dag Borgen Nødtvedt, som representerer Sund Laksepakkeri, sier styremedlemmene trolig ikke vil kunne dekke et krav på 20 millioner kroner. – De har ikke hatt noe mer enn høyst ordinær lønn. Jeg tviler sterkt på at de har noe formue av betydning, sier han. Dømt for diskriminering Sund Laksepakkeri ble dømt i Bergen tingrett til å betale nesten 20 millioner i erstatning og advokatutgifter til 45 polske arbeidere. Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions, som holdt til i de samme lokalene. Ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet. Sund Laksepakkeri har anket dommen fra tingretten, og saken skal etter planen opp i lagmannsretten i april. Marthinussen tror imidlertid ikke at saken vil nå så langt. Utviklingen i saken vil avgjøres av en bostyrer for konkursboet, som kan velge å videreføre eller heve saken. Marthinussen tror det er lite sannsynlig at bostyreren vil føre saken i lagmannsretten. – Det kan selvsagt hende, men det er nesten utenkelig i dette tilfellet, sier han. Hvis saken heves, vil dommen fra tingretten bli stående. Kravet vil da gå inn blant kravene som skal fordeles blant kreditorene. Ettersom selskapet ikke har noen særlig eiendeler, ligger det ikke an til at de polske arbeiderne vil få utbetalt kravet. – For LO har nok dette vært en viktig prinsippsak, og de har fått medhold i at det selskapet gjorde ikke var riktig. Men når selskapet så går konkurs, er det ikke så mye mer man kan gjøre, sier Marthinussen. Tror ikke kravet vil overføres Sekkingstad, som eier lokalene Sund Laksepakkeri har drevet i, har allerede varslet at de ønsker å fortsette virksomheten ved slakteri- og pakkeriet. Marthinussen mener dette burde gå greit. – Det Sekkingstad gjør, er veldig vanlig. Eierne av lokalene ønsker å drive virksomheten videre, hoster opp noe kapital, og prøver igjen, sier han. Han ser ikke noen stor risiko for at kravet fra de polske arbeiderne kan følge med over i et nytt selskap. Spørsmålet vil i så fall være om en ny virksomhet ved pakkeriet kan regnes som en virksomhetsoverdragelse. Marthinussen mener dette er relativt enkelt å unngå. – De må bare være litt forsiktig, og gjøre det på riktig måte. Hvis man vil, så greier man å unngå at det blir en virksomhetsoverdragelse, sier han. The post Mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags appeared first on SYSLA.

Det kommer fram i Fiskehelserapporten 2019, som ble lagt fram av Veterinærinstituttet i Bergen torsdag. Hovedforklaringen er en kraftig algeoppblomstring i Nordland og Troms i mai og juni i fjor. Omtrent 8 millioner oppdrettslaks gikk tapt på grunn av giftalgene. Sett bort fra denne hendelsen var dødeligheten litt lavere i 2019 enn året i forveien. Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene Tidligere i dag skrev Bergens Tidende om et virus som fører til at hjertet sprekker hos stor oppdrettslaks, en dødelig virussykdom som oppstår når laksen blir stresset, og etter at den er blitt utsatt for ulike metoder for avlusing. Fisken er da mest sårbar og mottakelig for viruset. Sykdommen sprer seg nå fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg, uten at det finnes vaksine eller en offentlig bekjempelsesplan for sykdommen. I fjor døde flere millioner fisk av såkalt kardiomyopatisyndrom (CMS). – Det spesielle med viruset som forårsaker sykdommen, er at det så langt ikke har vært mulig å dyrke det. Det er et hinder for å utvikle vaksine. Det vil ta lang tid å utvikle en vaksine som virker, sier fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. For oppdretteren betyr sykdommen betydelige økonomiske tap, nettopp fordi den ofte rammer stor og slaktemoden fisk som gjennom mange måneder er blitt foret opp i merdene. Bare i nye Vestland fylke ble det i fjor registrert 35 oppdrettsanlegg med fisk syk av viruset, mot 28 oppdrettsanlegg i 2018 og 24 oppdrettsanlegg i 2017. Det reelle tallet mener Veterinærinstituttet er mer enn dobbelt så høyt. Det skyldes at sykdommen ikke er rapporteringspliktig. Det betyr at også mange private laboratorier tar prøver som avslører syk fisk, i tillegg til det offisielle Veterinærinstituttet. På landbasis snakker man om over 200 sykdomsutbrudd. The post Ny dødsrekord i lakseoppdretten appeared first on SYSLA.

Piotr Gora begynte å jobbe i fabrikken på Skageneset i Sund i 2013. Der var han assistent for produksjonslederen. Han ble sagt opp i 2018 og var ikke med videre da Sund Laks etablerte et selskap uten de fagorganiserte. Tirsdag fikk han vite at også dette selskapet er konkurs. Gora er ikke overrasket. – Da jeg skjønte at selskapet var uenig i dommen, forsto jeg også at de kom til å begjære det nye selskapet konkurs. Dette hadde jeg ventet, sier han til BT. Onsdag ettermiddag slo selskapet seg konkurs. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. – Prøver å legge det bak meg Sammen med 44 andre tidligere kolleger saksøkte han sin tidligere arbeidsgiver. De ble de tilkjent erstatninger i Bergen tingrett på til sammen 20 millioner. Retten mente laksepakkeriet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions. Blant dem var Gora. Sund Laks anket dommen. IKKE OVERRASKET: Piotr Gora sier han har mistet alt håp om å få erstatning fra laksepakkeriet i Sund. Foto: Carina Johansen Gora har ingen tro på at han eller de andre polske arbeiderne vil se noe til erstatningen fra sin tidligere arbeidsgiver. – Jeg har mistet håpet og prøver bare å legge dette bak meg. Har flyttet Gora har nå flyttet til Sandnes, der han har begynt i ny jobb. Han ser ikke for seg å gå inn i en ny rettsrunde mot Sekkingstad, som sier de vil drive virksomheten videre etter konkursen. – Det vil nok bare være bortkastet tid og penger for min del. Det er for tidlig å si noe om hva de andre vil foreta seg. Jeg har ikke hatt kontakt med dem etter at nyheten kom i går, men jeg prøver bare å glemme hele saken, sier Gora til BT. Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere Fikk tilbud om erstatning Ifølge Sekkingstad AS ble de 45 arbeiderne tilbudt en erstatning på 45.000 kroner hver under en megling i januar i år. LO-advokat Edvard Bakke avslo imidlertid tilbudet på vegne av de polske arbeiderne, og mente meglingstilbudet fra motparten var for dårlig. Han reagerer sterkt på at Sund Laks har slått seg konkurs. REAGERER: Her er LOs advokater Fredrik Taarvig Wildhagen (til v.) og Edvard Bakke i Bergen tingrett. Foto: Rune Sævig – Det er en forferdelig trist situasjon for de 45 arbeidstakerne som har blitt behandlet uriktig og er blitt tilkjent erstatning, sier Bakke. I vår sto han fire uker i retten og førte saken for de 45 som saksøkte Sund Laks. De risikerer nå at de sitter igjen med et krav i et konkursbo. Flere av dem har tatt kontakt med advokaten etter at en mulig konkurs ble kjent. – De er frustrerte – De er frustrerte og uforstående til at deres rettmessige krav kan vise seg å være lite verdt lite, sier Bakke. Mange lurer også på hva som skjer og om kravet bare blir borte. LO vil forfølge saken. – Vi skal gjøre alt vi kan for å se om noen kan blir holdt ansvarlige. Vi vet det blir utfordrende, men vi vil også undersøke de selskapene som er rundt Sund Laks, sier Bakke. Han mener Sekkingstad AS, som nå ønsker å ta over, har vært gode til ivareta egne interesser. – De har beviselig ikke vært opptatt av arbeidstakerinteresser. Og de har etablert ulike selskapskonstruksjoner. Og nå konstaterer vi at Sekkingstad AS vil ta tilbake driften på egen kjøl, sier Bakke. The post Piotr saksøkte Sund Laks: – Jeg har gitt opp håpet om erstatning appeared first on SYSLA.