I april 2018 gikk Norse Productions konkurs. Rundt 120 personer fikk oppsigelse fra fiskeforedlingsfabrikken i Sund på Sotra. Kjersti Solberg og Eva Solhaug overtok konkursboet og startet Sund Laks like etterpå sammen med en tredje kollega. – Vi ville videreføre arbeidsplassene, det var viktig for oss. Dette har vi jobbet med i 25 år. Det er dette vi kan, sier Solberg. – Var uproblematisk De forteller at de gjorde det helt klart overfor bostyrer at de ikke kom til å starte på nytt hvis de måtte ta med seg alle de ansatte inn i det nye selskapet. Konfliktnivået mellom de ansatte hadde vært høyt i lang tid på fabrikken. – Vi fikk formidlet at det var uproblematisk å ansette slik vi tenkte, sier Eva Solhaug. FISKEFOREDLING: Sund Laks slo seg onsdag konkurs. Her fra produksjonen på Skageneset i Sund. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen I avtalen om overdragelsen står det at «Partene er kjent med at det har vært interne motsetninger på arbeidsplassen både før og etter konkursen». Videre står det at «Kjøper deler boets intensjon om å tilby ansettelser til flest mulig av dem som var ansatt ved konkursåpningen, forbeholder seg retten til ikke å tilby ansettelser dersom disse motsetningene ikke synes løsbare». Ikke aktuelt å ta med alle For de nye eierne var det aldri aktuelt å ta med alle de ansatte over i et nytt selskap. – Da hadde vi aldri vurdert å starte opp, sier medeier Eva Solhaug. – Den største feilen vi gjorde, var at vi stolte helt på bostyreren. Vi hadde aldri gjort dette hvis vi trodde at det kunne bli et problem å starte opp igjen med bare noen av de ansatte, sier Kjersti Solberg. – Vi føler oss ført bak lyset. Vi stolte 100 prosent på bostyreren, legger hun til. Norce Productions gikk konkurs 5. april 2018. 16. april var Sund Laks AS stiftet. Da ble det ansatt 46 produksjonsmedarbeidere, og ved utgangen av juli måned 2018 var det ansatt 70 personer, ifølge en dom i Bergen tingrett. De som ble ansatt, var enten uorganiserte arbeidere fra Norse eller arbeidere uten tilknytning til Norse. Dette førte til at et stort antall fagorganiserte, tidligere ansatte i Norse, tok ut stevning. I sommer kom dommen som ga de tidligere ansatte medhold og 20 millioner i erstatning. Dommen er anket. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. – Medlemskap ikke et problem – Det var ikke medlemskapet i fagforeningen som var problemet. Det var konfliktene på fabrikken vi ville unngå. Hadde ikke søksmålet kommet så kort tid etterpå, hadde vi nok ansatte flere, sier Solberg. ALLMØTE: Even Hopland i Sekkingstad AS under allmøtet for de ansatte tirsdag. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen – Vi har selv vært tillitsvalgte. Vi reagerte ikke på det, sier Solhaug. Selskapets advokat sier at eiernes kjennskap til arbeidsmiljøloven og fortrinnsrett «var lik null». – De hadde ingen advokat på det tidspunktet, og stolte på det bostyrer tok inn i avtalen, sier Dag Borgen Nødtvedt. Han er advokat for Sund Laks, og mener det kan være grunnlag for et krav mot den tidligere bostyreren. – Ut fra at de ble lovet noe som i hvert fall tingretten mener ikke er mulig å love, så er det utvist uaktsomhet. Dermed kan det være grunnlag for et krav, sier han. Nødtvedt sier Solhaug og Solberg nå vil områ seg litt før de tar noen eventuelle videre rettslige steg. Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere – Har misforstått Bjørn Åge Hamre var bostyrer da Sund Laks kjøpte konkursboet fra Norse Production i 2018. – Her synes Sund Laks å ha misforstått kontrakten og rekkevidden av denne, sier Hamre. Når et selskap overtar et konkursbo, gjelder ikke reglene for virksomhetsoverdragelse. Da ville Sund Laks i så fall ha vært ansvarlig for alle de ansatte i det tidligere selskapet. – I forhold til disse reglene sto kjøperne fritt. Disse reglene gjelder ikke i slike tilfeller, sier Hamre. Han mener selskapet har trukket reglene videre. – At de også sto fritt i forhold til diskrimineringsreglene i arbeidslivet, er ikke noe vi som styrer boet kan gi adgang til, sier Hamre. Hva bostyrer fortalte, var også tema i rettssaken. «Selv om bostyrer ikke informerte saksøkte om de ansattes fortrinnsrett, er retten av den oppfatningen at saksøkte må bebreides for at de unnlot å orientere seg om gjeldende regler», står det i dommen. The post De ville redde arbeidsplasser: – Vi føler oss ført bak lyset appeared first on SYSLA.

Et regjeringsoppnevnt utvalg gikk i fjor høst inn for at oppdretterne bør betale grunnrenteskatt. Men ingen av utvalgets modeller er gode nok, mener Arbeiderpartiet, som derfor har bestemt seg for å avvise utvalgets forslag. Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3 I stedet går Arbeiderpartiet inn for en arealavgift eller produksjonsavgift som sikrer inntekter direkte til vertskommunene for oppdrettsanleggene. Hva står egentlig på spill dersom oppdretterne må betale grunnrenteskatt? Skattleggingen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: ? The post Ap sier nei til lakseskatt appeared first on SYSLA.

På et allmøte i Sund Laksepakkeri fikk de ansatte beskjeden om at selskapet vil begjære seg konkurs. De fleste arbeiderne er fra Polen. En tolk oversatte løpende. – Vi ser ikke noe annet valg enn konkurs, sa medeier Eva Solhaug til forsamlingen. Hun er en av tre eiere som etablerte Sund Laksepakkeri i 2018. Det skjedde i etterkant av konkursen i det forrige selskapet som drev med fiskeforedling på Skaganeset på Sotra. Styreleder Kjersti Solberg (til v.) og styremedlem Eva Solhaug i Sund Laksepakkeri startet opp i 2018. Nå vil de slå seg konkurs. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Nå havner også det nye selskapet i skifteretten. Onsdag vil en advokat møte i retten og begjære selskapet konkurs, opplyser Solhaug. Krav på 20 millioner kroner I fjor sommer ble Sund Laksepakkeri og Sund Laks dømt i Bergen tingrett til å betale nesten 20 millioner i erstatning og advokatutgifter til 45 polske arbeidere. Selskapet har anket avgjørelsen, og saken skal opp for lagmannsretten i april. Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norce Productions. Ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet. – Dommen har ført til at leverandører har trukket tilbake leverandørkreditten. Det gjør det vanskelig for selskapet å betale regningene sine, sier Eva Solhaug til BT. – Er denne konkursen en måte å slippe å betale kravet til de tidligere ansatte? – Hva skulle vi betalt med? Vi har jo ikke midler, sier Eva Solhaug. Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere I dag er det rundt 90 ansatte på fabrikken sør på Sotra som jobber med slakting, filetering og pakking av laks. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Sekkingstad vil drive videre Sund Laksepakkeri holder til i lokalene til Sekkingstad AS. Sekkingstad ønsker å drive fabrikken på Skageneset videre. Dette fikk de ansatte vite på allmøtet tirsdag. – Dersom utviklingen går som jeg vil, vil bostyreren i konkursboet drive virksomheten videre et par dager, og etter det vil alle ansatte få tilbud om jobb hos oss, sa administrerende direktør Even Hopland i Sekkingstad AS på allmøtet. Verken Kjersti Solberg i Sund eller Even Hopland i Sekkingstad ser for seg at kravet på 20 millioner vil bli overført til et eventuelt nytt selskap som Sekkingstad oppretter. – Du kan ikke drive et selskap som starter med 20 millioner kroner i minus, sier Hopland og legger til at han ikke ser en risiko for at kravet kan bli videreført til et eventuelt nytt selskap. Jobber i turnus Sund Laksepakkeri har i dag 90 ansatte. De aller fleste er ikke bosatt i Norge, og pendler mellom Norge og sine hjemland. De jobber en turnus med fem uker på jobb og tre uker fri. Les også: 45 tidligere ansatte saksøker Sund Laksepakkeri: – Vi vil ha rettferdighet Sekkingstad har en plan om å beholde samme driftsmodell og betingelser for de ansatte hvis de tar over. – Hva gjør at dette er liv laga når dagens selskap ikke klarer driften? – Vi tror det er mulig å drive lønnsomt på Skaganeset. Det har vært mulig før. Men det har vært vanskelig å drive med en rettssak gående samtidig som vi skal slakte og foredle laks, sier Hopland. – Har dere vurdert de risikoen for at dere også kan bli saksøkt av dem som gikk til sak mot Sund Laksepakkeri? – Jeg kan ikke se på hvilket på grunnlag eller hvorfor de skulle velge å saksøke et annet selskap som starter opp. Det er ikke en risikovurdering vi gjør, sier Hopland. Strammet inn Etter at megling ikke førte frem mellom laksepakkeriet og de 45 polske arbeiderne i januar, begynte leverandørene å stramme inn. – Nå ville de ha betalingen kontant og med én gang, før selskapet hadde rukket å tjene pengene. Vi har hatt denne dommen over oss. Det har gjort at leverandørene har fått angst etter at meglingen ikke førte frem, sier styreleder Kjersti Solberg. Sekkingstad har tidligere gått inn og garantert for betalingene. Det har de sluttet med. Solberg har forståelse for at de ikke vil putte mer penger inn i Sund. – Vi greier ikke å drive skikkelig med et slikt krav. Det er ingen som vil investere i oss eller putte noe mer penger i oss så lenge dette henger over hodet på oss, sier Solberg. The post Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. appeared first on SYSLA.

I rapporten legges det fram en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp til Norges nest største eksportvare etter olje. For oppdrettslaks foreslås det blant annet å endre innholdet i fiskefôr og sikre full bruk av fiskens biprodukter, som hoder, innmat og rygger. – Den norske oppdrettsnæringen er flink til å utnytte biprodukt fra laksen, men kan bidra enda mer. Vi må også vurdere om vi kan få mer verdi ut av lite prosessert fisk. Fisken blir sendt til utlandet med liten kunnskap om hva som skjer med den, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak til Aftenposten. Sammen med forskere fra Sintef og Rise Research Institutes of Sweden, har de kartlagt klimaavtrykket til norsk sjømat i 2017. Rapporten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Les også: Gjør norsk fiskeavfall til næringsrik gjødsel i Vietnam Utredningen peker på 60 ulike tiltak som gjør det mulig for Norge å halvere ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030. Fôr utgjør opptil 83 prosent av norsk laks’ klimagassutslipp. Det er blant annet fordi fiskefôr inneholder vegetabilske råvarer med høyt klimaavtrykk, som soya. Mesteparten av soyaen i norsk laksefôr kommer fra Brasil. Der bidrar soyaproduksjonen til blant annet avskoging, noe som fører til høyt klimagassutslipp. Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport Kommunikasjonssjef Leif Kjetil Skjæveland hos fôrprodusent Skretting er kritisk til påstandene i rapporten. – Vi kjøper bare sertifisert soya. Soyaen som brukes i norsk havbruk, kommer fra gårder som ikke har drevet med avskoging siden 2008, men dette blir ikke tatt hensyn til i vitenskapelige kalkuleringer, sier han. The post Ny rapport: Nye spisevaner hos oppdrettslaksen kan redusere klimautslipp appeared first on SYSLA.

– Det største fallet har vært i løpet av de siste tre ukene. Målt i verdi har nedgangen imidlertid vært lavere, 1 prosent, som følge av høye priser på starten av året, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina. Etter kinesisk nyttår har innbyggerne i landet blitt oppfordret til å holde seg hjemme grunnet virusutbruddet. – Shanghai havn meldte torsdag om fulle fryselagre og det oppfordres til at varene sendes til andre havner. For fryst fisk er det Qingdao som er den viktigste havnen. Her meldes det om at det går mer eller mindre som normalt, sier Braathen. Laks for andre markeder Norsk eksport av fersk laks totalt hittil i år viser en nedgang i volumet på 5 prosent, mens verdien har økt med 12 prosent. – Som følge av lavere eksport av fersk laks til Kina, er det mer tilgjengelig laks for andre markeder, som for eksempel USA, Sør-Korea og Taiwan, som igjen fører til en reduksjon i pris, sier hun. Les også: Mowi: Laksemarkedet i Kina står stille Sjømatanalytiker Paul Aandahl i Sjømatrådet opplyser at til tross for dette er prisen over 20 prosent høyere hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. – Den største priseffekten vil vi se på kort sikt. På lang sikt vil etterspørselsveksten globalt overstige den midlertidige negative effekten, spår Aandahl. Havfarmen rammet Byggingen av milliardkonseptet Havfarmen til Nordlaks er også berørt av virusutbruddet. Selskapet utsetter reisen til Kina for de ansatte som skal arbeide på den store oppdrettsmodulen. Den ligger langt unna episenteret for virusutbruddet, men det påvirker likevel byggingen. Karantenebestemmelser fra kinesiske myndigheter gjør det utfordrende for byggeverftet å få verftet i full drift etter feiringen av kinesisk nyttår. – Ferien ble forlenget til 9. februar. Så har det vært noen tiltak fra kinesiske myndigheter om at folk som reiser tilbake fra ferie må være i karantene i fjorten dager før de kan stille på jobb igjen. Dette gjør det vanskeligere for verftet å skalere opp arbeidet etter ferien, sier kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks til IntraFish. Nordlaks skal bygge to Havfarmer, som hver har form som et skip, sett ovenfra. Den første skal ligge i Hadsel i Vesterålen, den andre skal etter planen ligge utenfor Hamarøy. Planen er å teste oppdrett til havs. Ligger fremtiden til norsk oppdrettsnæring offshore? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: ?   The post Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømatekspor appeared first on SYSLA.

Geir Inge Sivertsen ble 24. januar utnevnt til ny fiskeriminister i Erna Solbergs regjering, etter at Frp valgte å trekke seg ut. Han kom da fra stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartement, en stilling han hadde hatt siden 4. november i fjor. Før han tiltrådte som statssekretær var han ordfører i Lenvik kommune i Troms, som fra 1. januar i år ble slått sammen med tre andre kommuner og ble en del av Senja kommune. 120.000 kroner Fredag skriver Dagbladet at Sivertsen søkte om, og fikk innvilget, etterlønn som ordfører i en og en halv måned, til tross for at han gikk rett inn i ny jobb. Det ga ham en etterlønn på i overkant av 120.000 kroner. Dette fikk han samtidig som han jobbet som statssekretær. Etterlønnen ble innvilget av kommunestyret i Senja 11. desember i fjor. Men ifølge kommuneloven kan ikke kommunestyrer gi folkevalgte ettergodtgjørelser uten at det avkortes krone for krone for annen inntekt. – Etter loven er det krystallklart. Kommunestyret har ikke frihet til å innvilge etterlønn som ikke avkortes krone for krone for annen inntekt, sier Knut-Marius Sture, arbeidsrettsekspert i Arntzen de Besche, til Dagbladet. Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) sier at vedtaket ser ut til å ha blitt fattet ut fra mangelfulle saksopplysninger til kommunestyret. Vil betale tilbake Fiskeriministeren selv innrømmer at etterlønnen skulle ha vært avkortet. – Ja, jeg har sett nå at det ikke er samsvar mellom det som er vedtatt og kommuneloven. Det skulle vært en avkorting. Jeg har snakket med rådmannen om dette også. Det er for så vidt bra det ble avdekket slik at Senja kommune får oppdatert regelverket sitt. Han sier at han nå vil tilbakebetale pengene han ikke skulle ha hatt. The post Den nye fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær appeared first on SYSLA.

Det kommer frem av selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem torsdag tidlig. Driftsinntektene før skatt (EBIT) økte fra 351 millioner til 357 millioner kroner i fjorårets fjerde kvartal, samtidig som driftsinntekter per kilo falt fra 14,8 kroner til 14,1 kroner. Slaktevolumene for den Bergensbaserte laksekjempen økte med syv prosent til 23.300, som var høyere enn ventet, ifølge selskapets egne guidinger. Les også: 100 Nordlaks-ansatte har fått varsel om permittering – Begivenhetsrikt år Konsernsjef i Grieg, Andreas Kvame, er fornøyd med året lakseoppdretteren nå legger bak seg. – 2019 var et begivenhetsrikt år for Grieg Seafood, markert av gode markedskondisjoner og videre utvikling tvers over alle våre operasjoner. Denne trenden fortsatte i fjerde kvartal med svært sterke resultater i Rogaland og Finnmark. Konsernsjefen legger til at langsiktige initiativer for å takle biologiske utfordringer i Britiske Columbia og Shetland fortsetter å se lovende ut, med høyere overlevelsesrater. Les også: Grieg kjøper Grieg – For 2020 har vi en ambisjon om å nå 100.000 slaktetonn med kostnader på eller under industrisnittet – det ser ut til at disse målene er innenfor rekkevidde. Tidligere har driften i Rogaland og Finnmark slått forventningene, mens kostnader i Britiske Columbia og Shetland vært større enn ventet som følge av en utfordrende biologisk situasjon, ifølge Bergensselskapet. Grieg kjøpte Grieg Grieg Seafood har tidligere lagt frem en ambisiøs vekstplan frem mot 2025, noe selskapet gjentar i dagens kvartalsrapport, og sikter mot 150.000 slaktetonn om fem år. – For å skalere våre globale operasjoner vil vi fortsette å vokse organisk, i tillegg til å utføre oppkjøp. Vi vil også posisjonere Grieg fra en ren råvarespiller til en innovasjonspartner i bransjen, sier Kvame. Les også: Mowi: Laksemarkedet i Kina står stille I forrige uke kom det frem at laksekjempen kjøper 99 prosent av Canada-baserte Grieg Newfoundland, med en opsjon på ytterligere én prosent av selskapet. Kjøpet innebar eksklusive rettigheter for oppdrettsnæring i Placentia Bay i Canada, et område med størrelse på Færøyene. Avtalen inneholder lisenser på elleve lokaliteter. Av disse lokalitetene er tre godkjent, tre ventes å bli godkjent i løpet av året, og resten er i søknadsfasen. Prosjektet har et langsiktig produksjonspotensiale på mellom 30.000 og 45.000 tonn atlantisk laks i året. The post Grieg Seafood økte resultat og slaktevolum appeared first on SYSLA.

For de ansatte i slakteriet er det varslet permitteringer i perioden 17. februar til 8. mars, mens det i filetfabrikken er varslet permitteringer i perioden 24. februar til 22. mars, skriver kommunikasjonssjef Lars Martinussen i en melding til fagbladet. Selskapet pleier å permittere folk noen uker på vinteren på grunn av lite laks, ifølge IntraFish. Også i fjor tok de ut rundt 100 ansatte i tre uker fra 25. februar. Les også: Mowi leverer bedre enn ventet The post 100 Nordlaks-ansatte har fått varsel om permittering appeared first on SYSLA.

Mowi har et eget prosesseringsanlegg for laks i Shanghai, men på grunn av utbruddet av det nye coronaviruset har selskapet sett seg nødt til å stenge hele driften og har permittert de ansatte, skriver Finansavisen. – Vi følger situasjonen tett og vil følge myndighetenes råd. Det kinesiske markedet har stoppet helt opp, og verken vi eller andre aktører selger i praksis noe til Kina nå, sier konsernsjef Ivan Vindheim Les også: Mowi leverer bedre enn ventet  Han har likevel tro på at etterspørselen vil ta seg opp igjen så fort myndighetene får kontroll over viruset. Ifølge Vindheim utgjør Kina et marked på rundt 120.000 tonn laks i året. Mowi har sin respektive markedsandel av dette. Den norske malingsprodusenten Jotun åpnet mandag igjen sine to fabrikker i Zhangjiagang og Qingdao etter at de hadde vært stengt på grunn av virusutbruddet, skriver Dagens Næringsliv. Konsernsjef Morten Fon opplyste onsdag det vil ta noen dager før fabrikkene har full produksjon. The post Mowi: Laksemarkedet i Kina står stille appeared first on SYSLA.