Kategoriarkiv: Fisk

Denne laksen ble ikke forskerne glad for å finne

– Vi har fått inn meldinger om pukkellaks fra nesten 120 elver over hele landet, sier Eva Bonsak Thorstad til Bergens Tidende. Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), og jobber i sommer med å registrere funn av pukkellaks langs norskekysten. Stor økning Den fremmede fiskearten er svartelistet i kategorien «høy risiko». Det er blant annet fordi den kan ta over laks- og ørretområder og bringe med seg sykdommer. – Det har vært en enorm økning av antall pukkellaks i år, og all fisk vi har sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn, sier Thorstad. Det betyr at det er en stor fare for at fisken vil gyte i år, og at vi dermed får en økt utbredelse av den svartelistede arten i Norge. Nesten 100 funn i Hordaland Tidligere er det kun registrert enkelttilfeller av pukkellaks i Sør-Norge (se fakta). På tre uker er det registrert over 120 tilfeller bare på Vestlandet. Fakta Forlenge Lukke Stillehavslaks som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. I perioden 1958–1989 ble det satt ut flere hundre millioner egg i elver på Kola, og de siste utsettingene skjedde i 2001. Det er etablert selvreproduserende bestander i elver på Kolahalvøya. I norske elver ble det fanget opptil 50 tonn i 1973. Siden er det fanget langt mindre. Pukkellaksen har en fast toårig livssyklus. Arten er sannsynligvis fast etablert i flere elver i Øst-Finnmark. Registreringer de siste årene viser at bestandene i disse elvene gyter i år med oddetall. Gytingen til pukkellaks skjer på omtrent samme sted som vanlig, norsk laksefisk og kan derfor påvirke rekrutteringen til disse artene. Det er trolig begrenset konkurranse etter klekking, da pukkellaksens yngel vandrer til havs etter kort tid. Det kan imidlertid bli noe konkurranse om mat like etter klekking. Kilde: Nina og Artsdatabanken. – Så langt i år har vi nesten 100 funn i Hordaland og cirka 26 i Sogn og Fjordane. I tillegg har vi mange e-poster vi ikke har rukket å lese ennå, så vi kan trygt si at tallet er over 120, sier Thorstad. Det kommer stadig inn meldinger om funn langs Oselva, som renner gjennom både Os og Bergen kommune. I Etneelva er det også blitt gjort flere funn den siste tiden. – Vi har ikke full oversikt ennå, men på landsbasis har vi registrert over 800 pukkellaks de siste tre ukene. Særlig i sommer har dette skapt enormt engasjement. Det virker som folk nå plutselig ser laksen overalt, sier Thorstad. Forskeren kan ikke si med sikkerhet hvorfor økningen er blitt så stor akkurat nå, men alt tyder på at det har vært et svært godt år for pukkellaksen. De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto: Kim André S. Herstad Rekordfunn i Vossovassdraget I forbindelse med redningsaksjonen for Vossolaksen, har forskere ved Uni Research Miljø satt ut kilenoter blant annet ved Trengereid og i Bolstadfjorden for å registrere villaks og rømt oppdrettslaks. I sommer samarbeider de tett med Nina om å registrere pukkellaks. – Siden vi begynte registreringen ved Trengereid i år 2000 har vi kun fanget én pukkellaks. I år har vi allerede fanget ti, sier forskningsleder Bjørn Torgeir Barlaup. I Bolstadfjorden har de fanget tre. – Den siste vi tok i Bolstadfjorden forrige uke hadde begynt å utvikle pukkel, som betyr at den snart er klar til å gyte, sier Barlaup. Les hele artikkelen på bt.no.

Lakseprisene falt 4,6 prosent på én uke

Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent. Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner. Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før. Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode. Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.

Lakseprisene falt 4,6 prosent på én uke

Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent. Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner. Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før. Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode. Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.

Dette angrer Braanaas på ved fjorårets drift

Det skriver Dagens Næringsliv. Firda-eier Ola Braanaas mener tross resultathoppet at de kunne gjort det mye bedre. Det er spesielt én ting han angrer på, nemlig at de satset på produksjon av regnbueørret framfor laks. – I fjor produserte vi rundt 9.500 tonn laks og 7.000 tonn ørret, sløyd vekt. Mens prisene på laks gikk til himmels var prisene på ørret svært dårlige, spesielt i første halvår. Helst skulle vi kun ha produsert laks, sier han til Dagens Næringsliv. Braanaas estimerer at resultatet ble svekket med 70 millioner kroner sammenliknet om selskapet kun hadde produsert laks. Bekymret for kostnader Braanaas sier selskapet i 2016 hadde en produksjonsvekst på 24 prosent, og at han er mest fornøyd med effektivitetsforbedringene. Samtidig ser han med bekymring på at myndighetene stadig stiller tøffere krav til oppdrettsselskapene, særlig nye krav knyttet til lusebekjempelse. Dette fordi det fører til en markant kostnadsøkning for selskapene i næringen. Merker trykk fra oljeaktører Braanaas sier videre at de får flere og flere henvendelser fra oljeaktører etter aktivitetsfallet i oljenæringen. De ønsker å innføre teknologi og prosedyrer i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom utstrakt lobbyvirksomhet for å få innført sertifiseringsordninger for skip og utstyr. Ifølge Firda-sjefen er dette både fordyrende og gir lite tilbake til oppdrettsnæringen, samt at det på sikt kan svekke konkurransekraften til bedriftene. Over 250 millioner kroner av overskuddet blir overført til egenkapitalen, som nå er på over en halv milliard for konsernet som helhet.

Dette angrer Braanaas på ved fjorårets drift

Det skriver Dagens Næringsliv. Firda-eier Ola Braanaas mener tross resultathoppet at de kunne gjort det mye bedre. Det er spesielt én ting han angrer på, nemlig at de satset på produksjon av regnbueørret framfor laks. – I fjor produserte vi rundt 9.500 tonn laks og 7.000 tonn ørret, sløyd vekt. Mens prisene på laks gikk til himmels var prisene på ørret svært dårlige, spesielt i første halvår. Helst skulle vi kun ha produsert laks, sier han til Dagens Næringsliv. Braanaas estimerer at resultatet ble svekket med 70 millioner kroner sammenliknet om selskapet kun hadde produsert laks. Bekymret for kostnader Braanaas sier selskapet i 2016 hadde en produksjonsvekst på 24 prosent, og at han er mest fornøyd med effektivitetsforbedringene. Samtidig ser han med bekymring på at myndighetene stadig stiller tøffere krav til oppdrettsselskapene, særlig nye krav knyttet til lusebekjempelse. Dette fordi det fører til en markant kostnadsøkning for selskapene i næringen. Merker trykk fra oljeaktører Braanaas sier videre at de får flere og flere henvendelser fra oljeaktører etter aktivitetsfallet i oljenæringen. De ønsker å innføre teknologi og prosedyrer i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom utstrakt lobbyvirksomhet for å få innført sertifiseringsordninger for skip og utstyr. Ifølge Firda-sjefen er dette både fordyrende og gir lite tilbake til oppdrettsnæringen, samt at det på sikt kan svekke konkurransekraften til bedriftene. 55-åringen er blitt mangemillionær gjennom sitt lakseimperium, Firda Seafood, med 150 ansatte og en årlig omsetning på over 600 millioner kroner. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Norsk fiskeoppdretter, gründer og forretningsmann Eier av Firda Seafood Group Bosatt på sin egen øy, Svinøya i Gulen kommune, en kort båttur fra Skjerjehamn Kilde: Aftenposten Synes det er for mye byråkrati Siden han startet opp i 1986 har forholdet til den statlige forvaltningen endret seg kraftig. – Du hadde følelsen av at samfunnet ville at noe skulle gå fremover. Nå er alt blitt kontrollorganer, det synes jeg er trist. Jeg er redd for at de byråkratiske prosessene kan ødelegge skaperkraften og kreativiteten til dem som har lyst til å sette i gang med et eller annet, sa Braanaas til Aftenposten tidligere i sommer. Over 250 millioner kroner av overskuddet blir overført til egenkapitalen, som nå er på over en halv milliard for konsernet som helhet.

Snudde røde tall til pluss, men er ikke fornøyd med resultatet

Selskapet som holder til ved Engesund i Fitjarøyane, Fitjar i Sunnhordland, gikk fra minus 7,2 millioner kroner i 2015 til pluss 20,3 millioner kroner i 2016. – Vi hadde betydelige utfordringer med tilvekst og regelmessige avlusninger med Thermolicer, men selv med det fikk vi et greit resultat. Men vi er langt fra fornøyd med resultatet. Marginene skal være større med så høye priser, sier Gilje til iLaks. Selskapet ble i 2015 truet med tvangsmulkt på grunn av høyt lakselusnivå. Ber om hjelp fra myndighetene Han påpeker likevel at bedriften er i en oppbyggingsfase hvor de bygger opp både biomasse og lokalitetstruktur. Men han sier det er problematisk å få utnyttet maksimalt tillatt biomasse (MTB), siden selskapet opererer i to ulike produksjonsområder. – Nå ser vi at det blir en ny ting å gruble på hvordan man skal legge kabalen, når vi ikke kan drive de ordinære tillatelsene mellom to forskjellige produksjonsområder. Her må myndighetene gi oss en liten hånd slik at vi kan utnytte tillatelsene våre. Det er en kjempeutfordring. Det er tøft når man ikke får de ordinære tillatelsene på tvers av produksjonsområdene, spesielt for en liten oppdretter. Men vi ser lyst på framtida, vi må finne en løsning på det. Rekordbesøk på visningsanlegg Han melder om en betydelig omsetningsøkning så langt i 2017, men kan ikke si noe nærmere om tallene. – Vi må få opp volumet. Vi er en av få oppdrettere med én konsesjon med en MTB på 780 tonn. Vi er i ferd med å utnytte den, det vil være en viktig bidragsyter for å få ned kostnadene, sier han. Engesund Fiskeoppdrett var ett av selskapene som fikk såkalte mørkegrønne konsesjoner i forrige tildelingsrunde. Selskapet har i tillegg søkt om utviklingstillatelse til et flytende, lukket anlegg i betong. I 2011 fikk selskapet tildelt en visningskonsesjon. Visningsanlegget ligger ved oppdrettsanlegget, og har vært godt besøkt i år. – Ja, vi setter nye rekord med antall besøkende på visningssenteret. Jeg har ikke tallene foran meg her, men det er i stadig utvikling. Styret har bevilget et utbytte på 1,4 millioner kroner.

SV-topp angriper lakseeiernes superprofitt

Sjømatanalytiker Kolbjørn Giskødegård karakteriserer en gjennomsnittlig resultatmargin på 26,5 prosent som «superprofitt». – Alt over 25 prosent margin er superprofitt uansett bransje. En viktig årsak til resultatene er de eksepsjonelt høye lakseprisene vi fikk etter kollapsen på tilbudssiden i 2016, sa Giskødegård tilDagens Næringsliv lørdag. Høy avkastning Avisen har analysert avkastningen i havbruksnæringa og finner profittmarginer på opptil 59 prosent i tremannsbedriften Hellesund Fiskeoppdrett. Kjempen Marine Harvest når ikke opp blant topp ti blant de mest lønnsomme oppdretterne i prosent. Resultatmarginen er 22 prosent i verdens største oppdrettsselskap, som har 13.200 ansatte. – Disse eiernes profitt er bygd på utnyttelse av fellesskapets ressurser. På mange måter er det et skatteparadis de opplever i norske kommuner. Men det er ingen grunnrentebeskatning av næringen, sier SVs listetopp i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, til NTB. Grunnrente Rent prinsipielt er dette galt, mener Fylkesnes. I andre naturbaserte næringer er det annerledes. Fossekraften er et eksempel der det ifølge Fylkesnes er en fornuftig grunnrentebeskatning som kommer kommunene til gode. – Petroleumsnæringa betaler 78 prosent skatt og er happy med det, sier Fylkesnes. Kontrasten blir da stor til fiskeri og havbruk, der næringa får ta for seg av fellesskapets ressurser uten å betale grunnrente tilbake, mener SV-representanten. Han irriterer seg over dem som argumenterer med eksportinntekter fra laks og olje som om det skulle være det samme. – Eksporterer vi olje for 1 milliard kroner, har fellesskapet hentet ut en ressursrente på 78 prosent i skatt. Fra en milliard eksportert laks er nesten ingenting hentet ut av fellesskapet, mens eierne har tatt ut opp til 59 prosent i superprofitt, sier Fylkesnes. – 25 øre er byrdefullt Han loset forslaget, som innebærer en forsiktig start på grunnrente, gjennom Stortinget. – Vi foreslår 25 øre per kilo eksportert laks. Med priser på rundt 60 kroner kiloen er det en lite byrdefull ressursrente. Oppdrettseierne mener på sin side at dette er en veldig problematisk byrde. De burde ha råd til å gi et beskjedent bidrag, sier Fylkesnes. Les også: Ny avgift for oppdrettsnæringen skal gi 400 millioner til kommunene

Remøy Havfiske anker bot på 30 millioner kroner

Det bekrefter selskapets advokat, melder NRK. – Den fullstendige dommen ble mottatt 28. juli. Den vil bli anket før tidagersfristen, skriver Remøy Havfiskes advokat, Richard Bjerk. Opprinnelig var kravet 90 millioner kroner i kausjon, men i juli ble rederiet idømt en bot på 30 millioner. Reketråleren «Remøy» ble holdt i arrest fra 10. mai til 1. juni av den russiske kystvakten. Årsaken var at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet, noe direktorat også har vedgått.

Myndighetene begrenser fangst av leppefisk

Leppefiske er ettertraktet av oppdrettsnæringen og mandag åpnet fisket nord for Stad. Regiondirektør i Norges Råfisklag, Jan Erik Støm, sier til NRK at det er bra regjeringen legger til rette for et bærekraftig leppefiske. – Myndighetene legger nå til rette for å finne et nivå som er bærekraftig over tid. Da er det også viktig at reguleringa tar hensyn til at vi har en bærekraftig bestand framover, sier Strøm.

Dette er verdens 20 største lakseoppdrettere

Av de ti største har 11 selskaper sitt hovedkontor i Norge, seks i Chile, mens Storbritannia, Færøyene og Canada har ett hver. Ubestridt Marine Harvest er fortsatt ubestridt størst, med et slaktevolum i fjor på 380.621 tonn, viser en oversikt utarbeidet av SalmonBusiness.com. Posisjonen som verdens største oppdrettsforetak har Marine Harvest hatt siden oppkjøpet av Hydro Seafood i 2000. Den ble styrket ytterligere ved overtakelsene av Fjord Seafood, Stolt Sea Farm og Pan Fish i 2006. Marine Harvest slakter nesten like mye fisk årlig som de tre neste oppdretterne på tabellen til sammen. På plassen etter Marine Harvest følger et annet firma med forretningsadresse i Bergen, nemlig Lerøy Seafood Group. Lerøy har, når en legger inn eierandelen i Scottish Seafarms (eid 50/50 sammen med SalMar), et samlet slaktevolum på 164.200 tonn. Største ikke-norske oppdretter er 77.000-tonneren Cooke Aquaculture. Familieselskapet, ledet av Glenn Cooke, er basert i Blacks Harbour i New Brunswick i østlige Canada. Fall Tiden med ekstraordinært rask produksjonsvekst blant oppdretterne synes å ligge bak oss. De siste årene har laksemarkedet vært preget av fallende tilbudsvekst. I 2016 ble det sågar registrert et fall i slaktevolumene – for tredje gang siden 2009. Skal en tro analytikerkorpset som følger bransjen på nært hold, er det imidlertid ventet en økning i slaktevolumene i 2017. Konsensusestimatene ligger rundt fire prosents vekst fra nivået i 2016.