Ingen form for persontransport forurenser mer for hver kilometer de frakter en passasjer enn hurtigbåtene. Med dette utgangspunktet har elleve av landets fylkeskommuner utfordret industrien. Med Trøndelag i spissen, har de invitert til konkurranse og dugnad for å kunne frakte passasjerer til sjøs i over 30 knop uten utslipp. Fem industrigrupper ble valgt ut og tegnet kontrakt i mars 2018. De fikk to millioner fylkeskommunale kroner hver i til utviklingsarbeidet. Industrigruppene har i tillegg selv investert en god del i arbeidet. Tirsdag ble resultatene av arbeidet lagt frem, og variasjonen i valg av teknilogi og løsninger var stor. Tre av gruppene satser på båter som skal løfte seg på foiler. Her var fremdrift både med batteri og med hydrogen, og båter planlagt bygd både av aluminium og av karbonfiber. I en sak var industrifolkene samstemt: Det er fult mulig å gjøre hurtigbåtene utslippsfrie her og nå, og de ba fylkeskommunene om å stille krav ved utlysing av anbud. Først ut er Sogn og Fjordane som skal ha rutene sine ut på anbud i høst. Her har politikerne allerede satt av 105 millioner kroner årlig til det grønne skiftet. 1. Flying foil   Ill: Flying foil Westcon Power & Automation, Brødrene Aa og NTNU regner med at dette fartøyet vil kunne gjøre 40 knop på foiler. Dermed vil det også ifølge industrigruppen kunne trafikkere lange distanser med batteridrift. 2. Aero 42 Hydrogen Ill: Brødrende Aa Brødrene Aa, Westcon Power & Automation og Boreal vil bygge en hydrogendrevet båt. Båten får samme undervannsskrog som dagens båter fra Brødrene Aa. Over sjølinjen er designet helt nytt. – Alt dette er kjent teknologi, og båten kan bygges uten videre, sier teknisk sjef Arnstein Aa. 3. Rødne/Fjellstrand ILL:Rødne Rødne Trafikk, Fjellstrand, Bleie Consult og Echandia Marine satser på hydrogen som drivstoff på de lange rutene. Fartøyet skal bygges i aluminium og løftes på helt nyutviklede foiler. Foilene skal ha den fordelen at de ska fungere optimalt uten mekanisk regulering underveis. Fordelen med foiler er at de gir svært liten motstand i vannet. 4. Zeff Ill: Zeff Selfa Arctic, Norled, Servogear, Hyon og LMG Marin har utviklet båten som skal kunne gå med en fart på 40 knop når den kommer opp på foiler. 5. Flyer 30 Siv.ing. Ola Lilloe-Olsen, Stadt Towing tank, Siemens, FosenNamsos Sjø og Profjord har utviklet en hurtigbåt som skal kunne trafikkere lange ruter med batteri. Det vil de få til ved raske batteribytter i automatiserte terminaler underveis. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. 

Aftenbladet har tidligere omtalt at da Google-selskapet Makani gjennomførte den første testflygingen med en strømproduserende drage utenfor Karmøy, var det vellykket. – Dette har vært en milepæl for oss. Vårt samarbeid med norske interesser har vært svært positivt, og vi ser fram til flere flyginger i framtiden, skrev administrerende direktør Fort Felker på bloggen sin. Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor norskekysten Selskapet gjennomførte imidlertid to testflygninger utenfor Karmøy i august – og den andre endte med at dragen styrtet i Nordsjøen, skriver nettstedet Windpower Offshore. – En suksess! California-selskapet Makani, som har jobbet med teknologien i over 10 år, har siden 2013 vært en del av Googles innovasjonsselskap X. Tidligere i år meldte selskapet at det nå er et selvstendig selskap eid av Alphabet, eierselskapet til Google, og at man har inngått et partnerskap med Shell om havvind-løsningen. Den revolusjonerende teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden. Vingene på den svære dragen har påmontert åtte vindturbiner og disse produserer strøm som så føres ned til bøyen og videre i kabel til land. Selv om dragen altså krasjet under andre testflyging, fastholder Felker at testene hadde vært en suksess. Se video av den første testflygingen her: – Ga mye ny info Under andre testflyging var dragen i lufta i rundt en time og fløy da looper og produserte strøm. Men på grunn av en kontrollsystemfeil mistet dragen kontrollen og styrtet, skriver Windpower Offshore. – Vi lærte så mye om dynamikken når dragen flyr, og prosessen med å ta av og lande. Begge flygningene ga oss masse ny informasjon som vi nå skal analysere og bruke for å forbedre systemet, sier Felker. Så skal Felker og resten av Mekani-gjengen tilbake til Marine Energy Test Centre (Metcentre), som drifter testområdet utenfor Sandve sør på Karmøy, for lenger testflyginger neste år. Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Les også: Lager vindkraft uten vindmøller. Kitemill får 24 millioner av EU  

De lokale aksjonsgruppene skal bestå, men Motvind-organisasjonen skal gi vindkraftmotstanderne en klar stemme mot politikere og andre aktører, skriver NRK. Leder Eivind Salen i organisasjonen sier til kanalen at problemet etter hans mening er at vindkraftutbyggerne går inn i små bygder i landet der motstand lokalt har vært vanskelig å organisere. – Vi skal samle og forene alle disse små plassene, sier han. Den nye aksjonsgruppen ønsker også å hjelpe huseiere og grunneiere som føler seg overkjørt av vindkraftutbyggerne, om så med rettslige skritt. Organisasjonen skal driftes med medlemskontingent, dersom de ikke får sponsorer som gir dem økonomiske muskler, skriver NRK. Søndag 8. september varsler den nasjonale aksjonsgruppen demonstrasjon i Oslo.

Statsminister Erna Solberg (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) hadde masse penger med seg, 700 millioner kroner, da de kom til Stavanger fredag. – Dette gjør vi for å sørge for at vi klarer å gjennomføre det grønne skiftet, samtidig som vi har et høyt fokus på næringsutvikling, sa Erna Solberg da hun kunne sprette «gaven» til Siri M. Kalvig og de andre ansatte i Nysnø. 700 millioner kroner er et betydelig beløp, og fondet får doblet investeringskapitalen sin til vel 1,4 milliarder kroner. Samtidig viser det seg at dette er en normal bevilgning over statsbudsjettet, og ikke en såkalt «under streken-bevilgning», skriver Aftenbladet. En begeistret gjeng klapper for 700 millioner nye kroner til Nysnø. Fra venstre Jan Erik Søndeland (V), Jon Peter Hernes (H), Islin Nybø (V), Erna Solberg (H) og administrerende direktør Siri M. Kalvig i Nysnø. Foto: Jon Ingemundsen Seier forsvant Dette sa stortingsrepresentant Terje Breivik i Venstre til Aftenbladet 18. januar i år: – Nå har endelig siste bit for Nysnø kommet på plass. Vi har fått fullt gjennomslag for prinsippet om å kapitalisere opp Nysnø med investeringsmidler med såkalte “under-streken-midler” i statsbudsjettet. Dermed blir det formuesplassering på lik linje med Oljefondet. Siri M. Kalvig sa dette: «Signalene er jo helt tydelige. Vi skal finansieres på en ny måte, og jeg håper at vi slipper å konkurrere med alle slags gode tiltak i statsbudsjettet. Utrolig bra!» Men på spørsmål fra Aftenbladet svarer nå statsministeren dette: – Vi har ikke endret mandatet nå. 35 prosent av bevilgningen til Nysnø går over statsbudsjettet på vanlig måte. Vi ønsker å se resultater over litt tid før vi eventuelt endrer denne praksisen. Vi tror nemlig at noen av investeringene som fondet gjør, vil kunne gå med tap, og da er det riktig, synes vi, å gjøre tapsavsetninger på normal måte i statsbudsjettet. Penger «under streken» konkurrerer ikke med andre gode formål i budsjettet. Nybø avviser Iselin Nybø avviser at Venstre dermed at tapt en sak internt i regjeringen. – Det viktige nå er at Nysnø får en enorm sum med penger som gjør at de får en voldsom kraft til å gjennomføre grønne investeringer, sier hun til Aftenbladet. Hun er enig i at det er fornuftig å avvente hvordan investeringene til Nysnø utvikler seg. – Så får vi komme tilbake til finansieringsformen neste år. Jeg utelukker ikke at vi da har gjort endringer, sier Nybø. Statsråd Iselin Nybø (V) har nettopp hilst på statsminister Erna Solberg (H) som her hilser på Siri M. Kalvig i Nysnø. Foto: Jon Ingemundsen Leste feil Statsministeren snublet i tallene og erklærte først at Nysnø skulle få 100 millioner kroner mer – ingen i rommet ble veldig imponert – men så ble feilen rettet opp og tallet 700 millioner kroner kom på plass. Forsknings- og høyere utdanningsminister Islin Nybø (V) fulgte opp. – Dere tror kanskje at jeg skal være beskjeden siden statsministeren er her i dag, men det har jeg ikke tenkt å være, for dette har vært en veldig viktig sak for Venstre, sa Nybø etter at hun hadde fått de frammøtte til å klappe for alle pengene som nå bevilges. Hun sa at klimabrølet som ble gjennomført fredag ettermiddag høres så godt at regjeringen har gitt disse pengene til Nysnø. – Klimakampen er vårt tid største utfordring og de klimavennlige investeringene som Nysnø gjennomfører er et viktig bidrag, sa Nybø. Forfjamset – Jeg er fortsatt forfjamset, for dette kom veldig veldig brått på, sa administrerende direktør Siri M. Kalvig i Nysnø, som først på torsdag fikk en telefon fra statsministerens kontor om at Solberg ville komme på visitt dagen etter. – Dette gir oss enda mer muskler til å bidra til det grønne skiftet, og mulighetene er fantastiske i Norge til å bygge klimavennlige og framtidsrettede selskaper. – I dag har dere investert vel 250 millioner kroner. Det betyr at mesteparten av pengene deres fortsatt står i banken. Hvordan skal dere klare å investere så mye som 1,4 milliarder kroner i løpet av 2020? – Det er ikke meningen at vi skal investere alt på ett år. Det viktigste nå er at vi får en så mye sterkere investeringsbase. Det gir oss større slagkraft i forhandlinger, det gjør oss enda mer attraktive og det gir sikre rammebetingelser, sier Kalvig. Nysnø har nettopp ansatt to nye medarbeidere, og er nå oppe i ni ansatte. – Planen er at vi skal ansette flere etterhvert, sier Kalvig. Øker stadig Sist Nysnø ble tilført mer penger var da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai. Regjeringen plusset da på med 100 millioner kroner, slik at fondet totalt har fått 500 millioner kroner i 2019. I juni kom nyheten om at Nysnø investerer 80 millioner kroner i selskapet Norsun. Dette er den fjerde investeringen til fondet, etter at det tidligere har gått inn i soleenergiselskapet Otovo og teknologiselskapet eSmart Systems, samt Disruptive Technologies som produserer små, trådløse sensorer med mange bruksområder. Nysnø har også investert 45 millioner kroner i investeringsfondet Sarsia Seed Fund II. Ved utgangen av mars hadde Nysnø 522 millioner kroner i banken. Selskapet hadde i tillegg investert totalt 105 millioner kroner i tre selskaper. Nå er totale investeringer på 250 millioner kroner i fem selskaper.

Prosjektet er både en del av å tilfredsstille det norske nullutslippsmålet innen 2030, og Widerøes ambisjon om å erstatte og elektrifisere store deler av sin flyflåte. – Mer enn 30 fly skal erstattes innen 2030, opplyser flyselskapet i en pressemelding etter at avtalen ble signert på den britiske ambassaden onsdag. – Målet vårt er å ha kommersielle nullutslippsruter i drift fra 2030. Partnerskapet med Rolls-Royce er et svært viktig skritt som beveger oss nærmere det målet, sier Andreas Aks, som er strategidirektør i Widerøe. Selskapet opplyser at den første fasen av prosjektet, som omfatter operasjonelle studier og konseptutvikling, allerede er i gang. I Trondheim har Rolls-Royce opprettet en høyteknologisk utviklingsenhet for å finne løsninger for utslippsfri luftfart. – Vårt anlegg i Norge gjør at vi ikke bare er til stede i Skandinavia, en region som er kjent for å være «early adapters» av lavutslippsteknologi, men gir oss også muligheten til å utnytte norsk kompetanse og erfaring fra elektrifiseringen i maritim sektor, noe som utvilsomt vil bli en viktig når vi skal nå våre ambisiøse mål, sier administrerende direktør Sigurd Øvrebø i Rolls-Royce Electrical Norway. Forskningsprosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge og er forventet å vare i to år.

Inntektene er på 122,5 millioner, som innebærer en nedgang fra 135,8 millioner fra året før, skriver E24. Det er satt av 35 millioner for å dekke kostnadene knyttet til gasseksplosjonen i Sandvika i Bærum i sommer som rammet selskapet hardt, opplyser Nel i en børsmelding. – Hendelsen på Kjørbø var ekstremt alvorlig, og vi tok i bruk alle ressursene våre for å løse situasjonen. Hovedårsaken ble identifisert som en monteringsfeil på en plugg på en hydrogentank i lagringsenheten for høytrykk, sier konsernsjef Jon André Løkke i Nel. Hydrogenselskapet leverer et resultat etter skatt på minus 92,8 millioner kroner i andre kvartal, fra minus 38,8 millioner ett år før. Løkke fastslår at stasjonene i Sør-Korea, Danmark og de fleste i USA er tilbake i drift, mens verifiseringsprogrammet i Europa fortsetter. Selskapets aksje falt kort tid etter åpningen på Oslo Børs onsdag, men snudde senere til oppgang.

Han lover en radikalt lavere utbyggingstakt enn det har vært til nå, ifølge Dagens Næringsliv. Ved utgangen av andre kvartal i år var 21 vindkraftprosjekter under bygging i Norge, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektenes samlede årsproduksjon tilsvarer 6–7 prosent av hele vannkraftproduksjonen. Årsaken til den store utbyggingen er at tidsfristen for å komme inn under subsidiesystemet med elsertifikater nærmer seg, mener Freiberg. Denne fristen er satt til 2021. Dermed er konsesjoner som er gitt over mange år, brått satt i arbeid. Freiberg mener det er et behov for å se på konsesjonssystemet. I dag har en utbygger fem år på seg til å starte bygging etter at konsesjon er gitt. Et sterkt politisk ønske om å få til vindkraft har imidlertid ført til en liberal holdning til å gi utsettelser, mener Freiberg. – Vi ser nå at det skaper konflikter, og at utbyggerne til slutt bygger noe annet enn det en opprinnelig så for seg, sier han. I dag er den total effekten og de ytre grensene av en vindpark regulert i konsesjonene, men det er ikke satt klare begrensninger for størrelsen på enkeltturbiner eller plasseringen av disse. Det vil Freiberg nå se på. Ifølge han kan innstramninger trolig gjennomføres ved å skjerpe praksis, men det skal også vurderes å skrive om regelverket for bygging og idriftsettelse.

Flere av dem kanskje mest kjent for sin rolle innen olje- og gassindustrien, som for eksempel Equinor. Møtet vil avholdes i Bergen 17. september, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i olje- og energidepartementet. – Vi har ingen offentlig deltakerliste ennå. Det bli et «by invitation only»-møte, sier Qvale, som ikke har mer informasjon om toppmøtet ennå. Invitasjonene fra statsministeren er sendt. Aftenbladet er kjent med at flere aktører allerede har mottatt sin invitasjon. – Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en større del av det sterkt voksende havvindmarkedet. Derfor vil jeg innen kort tid invitere norsk leverandørindustri, næringsliv og andre relevante aktører til et eget møte om hvordan vi kan sikre at Norge tar en større del av dette markedet, sa statsminister Erna Solberg til NTB i juni. Som Aftenbladet har skrevet har Stavanger hatt som mål å samle topp-politikerne til en havvindkonferanse i Stavanger i høst. Men en konkurranse, blant annet fra en konferanse i Oslo i september gjør at Stavanger har utsatt planene til neste år. Administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger sier at han gjerne skulle sett at statsministeren la havvind-toppmøtet til Stavanger, men at de ikke har noen planer om å sture over dette. – Nå planlegges et nytt industrieventyr, og det faktumet skal ikke overskygges av smålige diskusjoner mellom de ulike miljøene. Møtet i Bergen blir helt sikkert bra, så legger vi det til Stavanger-regionen neste gang, legger han til.