Selskapet fra Voss ble startet av Thomas Hårklau i 2008. Med seg fikk han Jon Gjerde som blant annet er investor og hanggliderpilot. Utgangspunktet deres er at tradisjonelle vindturbiner – på land eller til havs – utnytter vinden opptil omtrent 200 meter over bakken. Derfra og opp er det masse ubenyttet energi, og vinden er sterkere og mer stabil. Men hvordan skal man få omgjort vinden i de høye luftlagene til strøm som kan gå ut i nettet til vanlige husstander? Droneflyene trekker en vaier etter seg, som igjen genererer strøm i en turbin på bakken. Foto: Ron Holan, Kitemill Konkurrerer mot Google og Shell Svaret på det spørsmålet har brakt Hårklau og de åtte ansatte helt i fronten av en teknologiutvikling som mange store aktører har fått øynene opp for: Utnytting av høydevind. Google eier for eksempel selskapet Makani, som i samarbeid med Shell testet sin teknologi utenfor Karmøy i midten av august. Teknologien til Kitemill går enkelt forklart ut på at man har en turbin stående på bakken. Turbinen genererer strøm ved at en vinsj trekkes ut. I andre enden av vinsjen er det koblet en kombinasjon av en drage, glidefly og drone. Fakta Forlenge Lukke Horisont 2020 EUs program for forskning og innovasjon. Små og mellomstore bedrifter kan få støtte i to faser. Fase 1: En fast sum på 50.000 euro. Fase 2: Mellom 1 og 2,5 millioner euro og videre bistand Totalt har ni norske bedrifter fått fase 2-støtte. Drone og glidefly Når forholdene er riktige kan flyene lette fra bakken som en tradisjonell drone. Når den har nådd en viss høyde, begynner den å fly i et såkalt heliks-mønster, som i praksis betyr at den sirkler oppover. Dette flymønsteret er optimalt for å generere strøm, og flyene til Kitemill beveger seg fra 200 til 1500 meter over bakken. Når det ikke er forhold for å produsere mer, lander de selv. I dette mønsteret trekkes flyet opp av vinden, før den returnerer og begynner på nytt. På bakken genereres strømmen. Illustrasjon: Kitemill Aldri før til Hordaland På tampen av sommeren fikk Håklau og de andre i selskapet beskjed om at de fikk 24 millioner kroner i tilskudd fra EU, og onsdag ble tildelingen offentlig. Aldri tidligere har en bedrift fra Hordaland fått så mye penger fra EUs Horizon 2020-program. Strømprodusenten fra Voss mener dette er en anerkjennelse av at de ligger i front internasjonalt på utnytting av disse vindressursene. – Målet er å lukke gapet mellom der vi er i dag og kommersiell drift. Helt konkret vil dette resultere i at de første drageturbinene kommer i kommersiell drift i 2021, sier Hårklau. Mye penger 24 millioner kroner er mye penger for bedriften som aldri tidligere har hentet inn så mye penger på én gang. – Beløpet tilsvarer vel omtrent halvparten av alt vi har hentet inn de siste 11 årene, sier han. I 2016 omtalte  Sysla det som til da var den største crowdfundingen av et norsk selskap noen gang. Nesten 6,5 millioner kom inn. Til sammen 83 personer og selskaper kjøpte seg da inn i Kitemill gjennom folkefinansieringskampanjen. – Norsk gullrush Ingvild Kjørrefjord er seniorrådgiver i Innovasjon Norge. Hun er glad på Kitemills vegne og understreker at prosessen for å motta slike tilskudd er omfattende. – Det er bedriftene med globale ambisjoner, og produkter og tjenester med stort internasjonalt vekstpotensial, som kommer gjennom nåløyet, uttalte hun til BT i fjor. Likevel har norske små og mellomstore bedrifter hevdet seg godt, men frem til nå har ingen fra Hordaland nådd helt opp. – Endelig har Hordaland slengt seg med i det norske gullrushet i EU. Det er en lokal bedrift som er verdensledende innen sitt felt. De imponerte juryen med sin innsikt, sier hun. I dialog med investorer I dag er største eier av selskapet Jon Gjerde med familie (65 prosent) og Kongsberg Innovasjon AS (8 prosent). Hårklau eier selv i underkant av to prosent av selskapet. – Vi er i diskusjoner og forhandlinger med nye potensielle investorer, men det er ikke noe vi kan kommentere nå. Det er imidlertid klart at dette tilskuddet fra EU gir oss en viktig anerkjennelse og status, sier Hårklau. Kitemill har nylig flyttet inn i nye kontorer i gondolbygget på Voss, og Hårklau ser ingen problemer med å holde til på Voss. – Jeg ser på det som en mulighet. Det er ofte bedre å ansette noen her enn mange andre steder, sier han.