Equinor melder at selskapet går inn i et vindkraftprosjekt til 1,7 milliarder kroner i Argentina. En avtale er signert med det argentinske fornybarselskapet YPF Luz om 50 prosent av aksjene i vindkraftprosjektet Cañadón León, skriver Aftenbladet. Prosjektet er i ferd med å bygges ut i Santa Cruz-provinsen sør i Argentina, koster 1,7 milliarder kroner og får en kapasitet på 120 MW. Til sammenligning har vindkraftanlegget med 32 vindmøller på Høg-Jæren en effekt på 73,6 MW. Equinor får 50 prosent eierandel mot 270 millioner kroner (30 millioner dollar), mens YPF Luz skal være ansvarlig for driften. Strømmen fra anlegget er allerede solgt på kontrakter som går over 20 og 15 år. Equinor gikk inn i Argentina i 2017, og er både engasjert i olje- og gassprosjekter og solenergi.

Statsminister Erna Solberg (H) uttalte til Bergens Tidende lørdag at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til hva de vil gjøre med den nasjonale rammen for utbygging av vindkraft og åpnet for at den omstridte planen ikke blir noe av. Regjeringspartner Kjell Ingolf Ropstad går lenger enn regjeringssjefen og mener den bør kastes. – Vi tar til orde for å skrote den nasjonale vindkraftplanen og gi kommunene vetorett, sier KrF-lederen til Fædrelandsvennen. Ropstad mener at dersom kommunene ikke vil ha vindkraftverk, må regjeringen lytte til dem. – Vindkraft på land kan være en stor belastning og et stort inngrep i et lokalsamfunn, sier barne- og familieministeren. – Flere ønsker å si ja Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i april fram et nasjonalt rammeverk for vindkraftutbygging på land. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene som er pekt ut som velegnet for vindkraft på land. Siden Olje- og energidepartementet la forslaget ut på høring i april, har 17 kommuner svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene. Ropstad sier at det er riktig å bygge vindkraft i kommuner som har lokal støtte. – Det er nok av kommuner som har sagt ja, og flere ønsker å si ja. Nå øker dessuten lønnsomheten i vindkraft, og jeg mener tiden er inne for å se på en løsning hvor vertskommuner blir bedre kompensert for å avgi areal, sier han. Får ikke vetorett I juni stemte et stortingsflertall for å ikke gi kommunene rett til å sette ned foten for vindkraftanlegg. Forslaget om lokal vetorett kom fra Senterpartiet og MDG da energikomiteen behandlet et SV-forslag om eierskap og skatt på vindkraft. Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, KrF og Venstre mente imidlertid at det per i dag ikke er noen eksempler på at staten har grepet inn og gitt konsesjon mot lokale myndigheter og grunneieres vilje. De fire regjeringspartiene og Arbeiderpartiet skrev imidlertid i sine merknader at dersom et kommunestyre sier nei, skal dette fortsatt tillegges svært stor vekt i konsesjonsprosessen.

Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos for Dagbladet. 25 prosent svarer ja uten forbehold til vindkraftutbygging, mens en like stor andel er positive dersom vindmøllene eller vindturbinene ikke er synlige fra tur- eller boligområder. 39 prosent svarer nei uansett og 10 prosent vet ikke. I undersøkelsen er det også spurt om det er greit å ta urørt natur i deltakernes hjemkommune med samme svaralternativ. Prosentene fordeler seg omtrent på samme vis på dette spørsmålet. 27 prosent svarer ja, 25 prosent svarer ja med forbehold om synlighet og 41 prosent svarer nei. 8 prosent vet ikke. De geografiske forskjellene er forholdsvis små. Motstanden er noe større i Midt-Norge enn resten av landet. 43 prosent her svarer nei til vindkraft, mens 24 prosent svarer ja og 23 prosent ja med forbehold. Folk i Oslo er mest positive til vindkraftutbygging. 22 prosent svarer ja, 25 prosent svarer ja med forbehold og 35 prosent svarer nei. På Vestlandet svarer 27 prosent ja, 25 prosent ja med forbehold og 39 prosent svarer nei. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 12.–19. juni.

Kolkraftinvestering kjend ugyldig av polsk domstol Organisasjonen Client Earth har vunne ein ny klimarettssak. Denne gongen mot det polske statskontrollerte energiselskapet Enea. Saka gjaldt Eneas avgjersle frå 2018 om å gå saman selskapet Energa, også det statseigd, om å bygge kolkraftverket Ostroleka C i nord-austlege Polen til 1,2 milliardar euro. Kraftverket skulle ha ein kapasitet på 1GW og stå ferdig i 2023. Client Earth gjekk til sak som aksjonær i Enea. Organisasjonen hevda at det planlagde kolkraftverket ville bli eit tapsprosjekt i møte med billegare fornybar energi og høgare karbonprisar, og at investeringa difor ville skade aksjonæranes økonomiske interesser. Kva konsekvensar dommen får, og om tapande part vil anke, er framleis uvisst. Til Financial Times oppmodar advokat Peter Barnett Enea og Energa om å stoppe kolkraftplanane. «This is an excellent result for Enea’s shareholders and for the climate. The plant is a stranded asset in the making, facing clear and well-documented financial risks», uttalar han. Fleire detaljar om saka finn ein på nettsida til Client Earth. RWE stenger kolkraftverk i Storbritannia Prisen for utsleppskvotar har aldri vore høgare enn no, viser Klimavaktens oversikt. Med prisar opp mot 30 euro per tonn CO2 byrjar det som lenge har blitt omtalt som Europas viktigaste klimatiltak endeleg å verke. Torsdag offentleggjorde den tyske energigiganten RWE at dei våren 2020 vil stenge ned kolkraftverket Aberthaw B (1,56 GW) i Wales. «It has been clear for some time that the market conditions for coal-fired power generation in the UK have been challenging», skriv selskapet på nettsidene sine. Etter nedstenginga av Aberthaw B vil det berre stå att fire kolkraftverk i Storbritannia, meldar Carbon Brief. Tidlegare i sommar publiserte Sandbag ein analyse som viste at Europas kolkraftproduksjon i første halvår 2019 gjekk ned heile 19 prosent samanlikna med same periode i fjor. I Tyskland var reduksjonen på 22 prosent. Halvarten av av den forsvunne tyske kolkrafta blei erstatta med gass, den andre halvparten med vind og sol. Varslar batterirevolusjon Energiomstillingas sterkaste drivar er fallande kostnader for sol, vind og batteriteknologi. Frå 2010 til 2018 fall kostnadene for ein litium-ion-batteripakke med 85 prosent. Mot 2030 vil batterikostnadane gå ned ytterlegare 50 prosent, skriv Bloomberg New Energy Finance (BNEF) i ein ny rapport publisert 1.august. Bak konsulentselskapets analyse ligg forventningar om kraftig vekst i bruk av batteri i to marknader: stasjonær lagring og transport.  BNEF trur verdas batterilagringskapasitet i kraftsektoren vil auke frå 9 GW i 2018 til 1095 GW i 2040., og at elbilar om tjue år vil utgjere ein tredel av verdas samla personbilpark.  CleanTechnica peiker på at BNEF utelukkande fokuser på litium-ion-batteriteknologi. Viktige laringsmedium som pumpekraftverk og hydrogen er ikkje med i analysen. Sibir i brann – Putin erklærer nasjonal krise Skogbrannar i Sibir er ikkje uvanleg på denne tida av året, men omfanget i år er mykje større enn tidlegare. Eit område like stort som Belgia står no i flammar og Putin har erklært nasjonal krise i fem sibirske regionar, kan ein denne veka lese i storaviser som New York Times og Financial Times. Brannane kan observerast frå verdsrommet og røyken har ifølge NASA nådd både USA og Canada. Årsakene til skogbrannane er heilt klart klimarelaterte. Temperaturen i Sibir var i førre månad åtte gradar celsius varmare enn gjennomsnittet, meldar Inside Climate News. Klimakritikk mot Joe Biden Vi avsluttar i USA – og kampen om å bli demokratanes presidentkandidat i 2020. Onsdag kveld fann den andre tv-debatten mellom kandidatane stad og nettstaden Mother Jones publiserte like etter ein analyse av den delen av debatten som handla om klimapolitikk. Det same gjorde E&E News. Mannen som leiar meiningsmålingane, tidlegare visepresident Joe Biden, fekk hard kritikk for ambisjonsnivået på klimafeltet. Bidens klimaplan inneheld mellom anna lovnad om å doble havvindinvesteringane, bygge 500 000 ladestasjonar for elbilar, auke forskingsinnsatsen innan cleantech og fjerne subsidiar for fossil energi. Ifølge Washington-guvernør Jay Inslee er dette vel og bra, men alt for lite og alt for seint. Han var heller ikkje imponert over Bidens lovnad om umiddelbart å stille seg bak Paris-avtalen om han blei president. The Guardian er meir positiv i omtalen av Bidens innsats, sjølv om han fekk mange angrep under debatten. «At the end of it all, Biden was still standing. For sure, there was blood on the carpet and he could hardly pretend to casually brush dirt off his shoulder. But the former US vice-president’s supporters will be consoled that he survived the onslaught and avoided another flop like the first debates in Miami that could have seen support and donor money drain away.»

– Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en større del av det sterkt voksende havvindmarkedet. Derfor vil jeg innen kort tid invitere norsk leverandørindustri, næringsliv og andre relevante aktører til et eget møte om hvordan vi kan sikre at Norge tar en større del av dette markedet, opplyser statsminister Erna Solberg til NTB. Skepsisen er stor til vindkraftutbygging i lokalmiljøer rundt om i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene som er pekt ut som velegnet for vindkraft på land i nasjonal ramme. Siden Olje- og energidepartementet la forslaget ut på høring i april, har 17 kommuner svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene, skriver Klassekampen. Til VG sier statsministeren at hun forstår at mange ikke ønsker vindkraft i sitt lokalmiljø. Videreutvikling av norsk næringsliv Toppmøtet om havvind skal handle om ny- og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Statsministeren ønsker å se på hvordan man kan bruke kompetansen i Norge til å legge til rette for grønn vekst og skape flere lønnsomme jobber. Les også: Vil ikke etablere eget statlig selskap for havvind – Vi har allerede gjort en god del. Blant annet la vi i fjor fram en egen strategi for havvind, og rett før sommeren sendte vi på høring tre områder for havvind og endringer i havenergiloven. I tillegg har vi skrudd på og fylt opp det offentlige støtteapparatet slik at det er i stand til å støtte ulike deler av innovasjonsprosessen, sier Solberg. – Neste skritt er toppmøtet med næringslivet. – Må være mer enn gode intensjoner Arbeiderpartiets energi- og klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide sier det er gledelig at statsministeren begynner å se potensialet som ligger i norsk satsing på flytende havvind. Samtidig understreker han at en slik satsing må innebære mer enn gode intensjoner. – Skal Norge ta en ledende rolle på dette feltet, kreves et helhetlig løft der staten og norsk næringsliv spiller nært sammen. Aktive støttetiltak, langsiktig kapital, utlysning av områder, kloke skatteordninger samt forskning og utvikling er sentrale ingredienser i dette, skriver Eide i en epost til NTB.

Energifirmaet krever å få dekket sakskostnader tilknyttet kommunens byggestopp, påfølgende behandling hos Fylkesmannen og omgjøringsbegjæringen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det skriver Adresseavisen. Saken ble først omtalt av Hitra-Frøya. De 693.000 kronene er fordelt på 478.800 til klageprosessen og 214.200 i forbindelse med omgjøringsbegjæringen. – Frøya kommunes behandling av denne saken har vært klanderverdig. Til tross for at kommunen aldri har utfordret gyldigheten av konsesjonsvedtaket, har den forsøkt å stanse utbyggingen av vindkraftverket ved bruk av sin planmyndighet, skriver advokatfirmaet Thommesen AS i klagebrevet på vegne av Trønderenergi. Ordfører i Frøya, Berit Flåmo (Ap), hadde ikke sett kravet da Hitra-Frøya tok kontakt, og ønsket ikke å kommentere det nærmere. Forrige uke sa Trøndenergi at de vurderte søksmål mot enkeltpersoner etter at vindkraftmotstandere har arrangert gjentatte demonstrasjoner mot utbyggingen. Blant annet har nærgående demonstranter i byggeområdet gjort at arbeidet har blitt forsinket flere ganger, ifølge energifirmaet. Tidligere denne måneden tok personer seg inn i området der vindturbinene blir bygget. Ifølge NRK virket det som at målet var å dekke overvåkingskameraene med søppelsekker. Det skal den siste tiden ha vært flere slike episoder som har blitt anmeldt.

Det er en stolt Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, som tar imot Aftenbladet på hovedkontoret på Forus. Den hvite t-skjorta med påskriften «I love NY» viser seg under den åpne glidelåsen i hettegenseren. – Men jeg har ikke sovet i den, altså, legger Eitrheim smilende til om t-skjorta han tok på seg i medieintervjuer torsdag kveld da det var klart at Equinor hadde vunnet fram i anbudskonkurransen om å få bygge havvindkraftverk sørøst for Long Island i delstaten New York. Equinor anslår at investeringene vil ligge på rundt 3 milliarder dollar, vel 25 milliarder norske kroner – eller et halvt Johan Castberg-budsjett. Sterk konkurranse Det var New York-guvernør Andrew Cuomo som torsdag forrige uke kunngjorde på en pressekonferanse at Equinor hadde vunnet fram i den tøffe konkurransen hvor også Shell og franske EDF hadde gitt anbud. Totalt skal New York bygge ut en vindkraftkapasitet på 1700 MW i denne omgang, noe som tilsvarer rundt 20 prosent av målet guvernør Cuomo har satt for havvindutbygginger. Samtidig som Equinor vant anbud, ble det også klart at en samarbeidskonstellasjon mellom danske Ørsted og Eversource skal bygge ut et vindkraftprosjekt med effekt på 880 MW. 25 milliarder kroner Mellom 60 og 80 vindmøller skal bygges, og de vil ha en ruvende høyde på 250 meter og vil stå på vanndyp på mellom 20 og 40 meter. Den installerte effekten vil være på 816 MW, og vindkraftverket vil kunne levere strøm til rundt 500 000 hjem. Til sammenligning har det største norske vindkraftverket – Roan Vindpark i Fosen i Trøndelag – en installert effekt på 255,6 MW. Her har vindturbinene en høyde på 87 meter. Equinors produksjon i USA vil, når den trolig starter opp mot slutten av 2024, være rundt tre ganger større. Utenfor kysten av New York skal Equinor bygge et stort vindkraftverk. Foto: Equinor Skryter av arbeidet Eitrheim berømmer alle i Equinor som har jobbet fram det gode anbudet og de som tidlig så denne muligheten da Equinor kjøpte lisensen for rundt 320 millioner kroner i 2016. Han mener Equinor nå kan høste gevinster av godt arbeid over tid, hvor selskapet trekker det beste ut av kompetansen det har innenfor olje og gass og over i vindkraft. – Jeg vil si at dette er et stort gjennombrudd for oss innenfor offshore vindkraft. Anlegget vi skal bygge er dobbelt så stort som det største vi har gjort til nå – Dudgeon i Storbritannia – og et av de største havvindprosjektene som skal bygges i verden de neste årene, sier Eitrheim og legger til: – Dessuten gir dette også muligheter videre. Langs hele østkysten av USA er det et mål om å få opp fornybarandelen og bygge ut havvind, vi ser store muligheter videre i USA, sier Eitrheim som mener at dette er et viktig steg på veien for Equinor for å være en av de ledende aktørene på havvind ute i verden. Når flytende havvindkraft på store dyp, langt fra land skal bygges ut, vil norsk kjernekompetanse kunne komme til sin rett. Her fra Equinors Hywind-anlegg utenfor kysten av Skottland. Foto: Jon Ingemundsen Selv om prosjektet Equinor skal i gang med utenfor kysten av New York vil bygge på kjent teknologi, hvor Norge tradisjonelt ikke vært framtredende, kan det også by på norske muligheter og kunnskapsutvikling. – Norske leverandører posisjonerer seg nå innenfor dette området, og jeg vil absolutt tro at det er muligheter for norsk industri. Det finnes knapt en mer kompetent offshoreklynge enn den vi har i Norge. I delstaten New York er det krav til lokalt innhold. Hovedkontraktene vil tilbys i et internasjonalt marked hvor norske leverandører er aktuelle, sier Eitrheim. Han opplyser at de store kontraktene vil komme i forbindelse med investeringsbeslutning i 2021. –Bygger viktig kunnskap For selv om Equinors prosjekt er kjent teknologi som bunnfaste havvindland som Danmark, Tyskland og Nederland og andre har spisskompetanse på, vil dette prosjektet bygge viktig norsk kompetanse mener Øyvind Isachsen i Norsk Vindkraftforening, Norwea. – Dette er veldig hyggelig, og nå kan vi bygge videre på den petromaritime kompetansen inn i fornybar. Transport, installasjon, tunge løft og det som går på logistikk er vi sterke på, men det Equinor skal i gang med bygger på kjent teknologi og er ikke veldig norsk. Først når de store flytende havvindprosjektene kommer i gang ute i verden, vil det store norske kompetansen komme til sin virkelige rett, sier Øyvind Isachsen, direktør i Norwea.