– Anleggsarbeidene er i rute, og skal være avsluttet innen utgangen av året. På nyåret i 2020 vil vindkraftverket produsere og levere strøm inn på nettet, sier kommunikasjonsansvarlig Henriette Sarah Holberg i Tonstad Vindpark til Fædrelandsvennen. Siden byggearbeidene startet i mars 2018, har flere hundre personer i kortere og lengre perioder arbeidet på anlegget. Det er Risa som har hovedentreprisen for selve utbygging, en kontrakt til en verdi av 400 millioner kroner. EY-undersøkelse: tempoet i det grønne skiftet går for sakte I disse dager starter transporten av vingene til vindturbinene fra Øye i Kvinesdal, der de ankom med båt. Før den 50 kilometer lange spesialtransporten med de 70 meter lange vingene kunne starte, har det blitt sprengt bort fjellknauser og rettet ut svinger langs fylkesveiene 465 og 42. 200 meter høye Transporten av de til sammen 153 vingene vil foregå om natten for å ikke hindre trafikken i for stor grad. Spesialtransporten vil bli eskortert av Statens vegvesen og politi. Tonstad Vindpark vil bestå av 51 vindturbiner, som på folkemunne ofte blir kalt vindmøller. Tårnene er 129 meter høye, og vingene 70 meter lange. Når vingene peker rett opp blir den totale høyden tett på 200 meter. Til sammenligning er hotell Caledonien i Kristiansand 43 meter høyt og domkirken 67 meter. Når vingene står rett opp vil de nå 200 meter over bakken. Foto: Torbjørn Witzøe Vei inn til vindturbinene Inne i området der turbinene skal stå, er det bygd til sammen 44 kilometer med vei, som har hardpakket grus som dekke. Det er også gravd kabelgrøfter mellom turbinene og en transformatorstasjon som inngår i vindkraftverket. Fra denne og fram til Ertsmyra ved Tonstad er det satt opp en ny 15 kilometer lang 132 kilovolts kraftlinje. Foreløpig er en tredjedel av de 51 fundamentene som turbintårnene skal festes til ferdige. Service- og transformatorbygg står også klart, og skal testkjøres i sommer. Samlet vil Tonstad Vindpark produsere 208 megawatt (1 MW er det samme som 1 million watt). Sagt på en annen måte vil kraften som kraftverket produserer tilsvare forbruket til 31.000 norske husholdninger. Fundamentene er festet i fjell med 80 bolter som er henholdsvis 8 og 12 meter lange. Ytterligere 224 bolter skal sørge for at tårnet står helt fast til fundamentet. Foto: Tonstad Vindpark Ja i kommunestyret I høringsprosessen for konsesjonssøknaden til Tonstad Vindpark sa et knapt flertall i Sirdal kommunestyre ja til planene. Ordfører Thor Jørgen Tjørhom var blant dem. – At grunneiere var positive fordi de ble sikret inntekter og fikk tilgang på anleggsveier var nok det som gjorde at kommunestyret sa ja. I utbyggingsfasen ville det også være stor aktivitet i kommunen og et boligområde har for eksempel fått gang- og sykkelvei som vern mot stor anleggstrafikk, sier Thor Jørgen Tjørhom. Det foreligger planer for ytterligere vindkraftutbygging i Sirdal, men det tror ordførere vil møte større motstand. – Sirdal har allerede ofret mye natur til energiproduksjon og kraftlinjer. Prinsipielt mener jeg det ville være bedre å effektivisere eksisterende vannkraftverk framfor å bygge flere vindturbiner i Norge. Jeg mener vi kan vente på at det utvikles gode løsninger for vindkraftverk til havs framfor å ofret mer uberørt natur, sier Thor Jørgen Tjørhom. Fort i svingene Sirdalsordføreren sier det har vært en utfordring at utbygger av Tonstad Vindpark har endret planene underveis, og at kommunen da har fått korte frister og begrensede muligheter til å komme med innspill. Han viser til at vindturbiner har blitt flyttet og at disse underveis har blitt 40–50 meter høyere enn det en først var forespeilet.

Det er rundt 185 ansatte ved fabrikken som produserer silisium til solceller i Kristiansand. – Jeg tror ikke det har gått opp for alle hvor brutalt dette er. Jeg sliter litt med å forstå det selv, sier hovedtillitsvalgt Jarl Valand til Fædrelandsvennen. Ifølge avisa har Elkem Solar/REC Solar Norway gått med et samlet underskudd på 5,7 milliarder kroner i tiårsperioden 2008–2017. Årsaken er lavere etterspørsel, blant annet fra Kina. I mars permitterte solcelleprodusenten 65 ansatte på Herøya i Porsgrunn i 26 uker. Rec Solar eies av Elkem ASA, og har produksjon på Herøya, Kristiansand og i Singapore.

Det norske energiselskapet hadde lagt inn anbud om å bygge ut en vindpark med en kapasitet på 1.100 megawatt (MW) i et havområde selskapet leaser utenfor delstaten New Jersey, skriver Teknisk Ukeblad. I stedet ble det besluttet fredag at danskene får lisensen, som er den desidert største i USA så langt. Ørsted, som er verdensledende på havvind, kjøpte i fjor amerikanske Deepwater Wind, som har vunnet flere anbud i USA. Deepwater har blant annet bygget landets første havvindpark, Block Island. Equinor har to lisenser for utbygging av havvind i USA, og er med i konkurransen om å bygge ut en park på 800 MW utenfor New York. Energidepartementet i USA mener det kan bli bygget ut 22 gigawatt (22.000 MW) med havvind innen 2030. Bare i delstaten Massachusetts er det planer om utbygging av 9 gigawatt. Til sammenligning er Norges største vindkraftanlegg, Roan vindpark i Trøndelag, på 256 megawatt.

Forrige uke etterlyste byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (Ap), et statlig selskap for havvindsatsing. Statsminister Erna Solberg mener derimot ikke dette vil være nødvendig, og at det bør være opp til private aktører å utvikle teknologien videre for å få ned kostnadene. – Jeg mener ikke vi trenger et eget statlig selskap for dette. Vi må sørge for at det blir tilrettelagt for områder hvor det kan utvikles havvind, slik vi nå gjør når vi utlyser områder. Samtidig må det være privat kapital som er med på å ta risikoen for at det blir utviklet gode løsninger. Det må være flere som tror på det enn bare staten. – Ikke lønnsomt i dag Solberg understreker at det per dags dato ikke er lønnsomt med havvind i Norge, men at staten må sørge for gode rammebetingelser. – Det er private aktører som må ta valgene om de vil satse, sier Solberg til Sysla. – Hvem ser du for deg vil være interessert i å ta denne risikoen når teknologien fremdeles er såpass kostnadskrevende? – Det gjelder blant annet olje- og gasselskaper som ønsker flere ben å stå på i den fornybare energien. De har også en egeninteresse av å bygge ut denne teknologien, mener Solberg. Mest lønnsomt for oljesektoren Hun påpeker at det noen steder først og fremst vil være naturlig å knytte havvind opp mot eksisterende oljeaktivitet. – Det er et insentiv i olje- og gassbransjen for å få ned egne CO?-utslipp når prisene på kvotene går opp. Vi har sagt at CO?-avgiften kommer til å øke fra regjeringen sin side, det betyr at de må regne med et høyere prisbilde på sine CO?-utslipp. Å sørge for at olje- og gasselskapene går inn i disse prosjektene, er kanskje det viktigste vi gjør, sier Solberg. Norges største energiselskap, Equinor, er allerede i gang med å utvikle havvind for å elektrifisere sine egne felt. Hywind Tampen er Equinors første havvindprosjekt som skal sørge for fornybar energi i oljeproduksjonen. Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor har søkt om hele 2,5 milliarder kroner i støtte fra Enova. Tegning av hvordan Equinor ser for seg sin flytende havvindpark Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor For dyrt å levere til land Solberg understreker viktigheten av at olje- og energiselskaper som Equinor utvikler egne havvindprosjekter, og at det er slike prosjekter som kan bli lønnsomme i første omgang. – Det er viktig at oljesektoren ser på det, slik Equinor nå gjør. Da har utviklingen kapital i ryggen, samtidig som det også finnes en sluttbruker som gjør det fornuftig å sette i gang. Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland Hun mener det i dag vil være for dyrt å levere flytende havvind inn til land ettersom avstandene vil være for store. – Prisbildet og kostnadene med utbygging og selve strømoverføringen kan føre til at strømmen kan bli dyrere hvis den fraktes til land. Prisbildet, slik det er på kort sikt, tyder derfor på at store punktutslipp på norsk sokkel vil være det som først kan skape lønnsomhet, sier hun. Solberg tror teknologien som utvikles i Norge derimot kan benyttes andre steder hvor det vil være enklere å levere kraft til strømnettet eller til større industriområder. Ikke redd Norge havner bakpå Valhammer uttalte i forrige uke til Sysla at han frykter at andre land komme Norge i forkjøpet, dersom det ikke satses mer fra høyeste hold. Han mener satsingen ellers er dømt til å mislykkes. Han får langt på vei støtte fra havvind-forsker Finn Gunnar Nielsen. Statsministeren deler ikke Valhammers bekymring. – Nei, jeg er ikke redd for at vi havner bakpå. Dette er ikke er et løp som bare Norge kan gjøre alene. Satsing på havvind må gjøres i flere land samtidig hvis det skal bli en del av løsningen på hvordan vi skal skaffe nok energi til verden. Norge har masse teknologi og kunnskap tilknyttet dette, men vi må passe på at det også er kommersiell interesse som også ser mulighetene og vurderer dette. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:   – Ingen storeksportør Solberg mener imidlertid ikke havvind kan antas å ha samme profitt som olje- og gassbransjen, og understreker at Norge først og fremst har teknologiske fortrinn som kan bli lønnsomme. – Da oljeproduksjonen startet skulle vi organisere noe vi allerede visste det var et økonomisk marked for og forhindre at superprofitten skulle gå ut av landet. Vi kan ikke regne med at havvind vil gi samme superprofitt som olje og gass. Jeg ser ikke for meg at Norge kommer til å bli en storeksportør av havvind, sier Solberg. Erna Solberg tror havvindutbygging kan gi mye arbeid til industrileverandører på Vestlandet. Foto: Alice Bratshaug Positivt for norsk leverandørindustri Hun understreker at havvindutviklingen fremdeles befinner seg på nyteknologisk grunn, men at norsk leverandørindustri er verdensledende når det gjelder utvikling av ny subsea-teknologi. – Norge er verdensledende på subsea og denne type aktiviteter ute på store havdyp, og det gjør at vi har en industri som kan levere til dette. Statsministeren mener havvind først og fremst kan gi mye arbeid for norske leverandører og skape ny teknologi som kan brukes i resten av verden. – Markedsavsetningen er imidlertid annerledes for vindkraften som produseres her, sier hun. Teknologiutvikling avgjørende – Hvordan ser du for deg at havvind skal bli mer lønnsomt dersom ikke staten har en sterkere rolle i den videre havvindsatsingen? – Jeg mener vi går aktivt inn når vi tilrettelegger for områder. Det er en kombinasjon mellom prisen på CO?-utslipp og teknologiutvikling som må til for å få ned kostnadene. Solberg påpeker at optimale plasseringer her blir viktig, for at strømmen som produseres raskt kan leveres til mottaksstedet. – Nå legger vi rammebetingelsene, men det er ikke sånn at vi skal kaste penger ut av vinduet. Hvis ikke dette blir lønnsomt, så blir det ikke lønnsomt. Først og fremst må vi utvikle teknologi som fungerer godt til havs slik at prisbildet går nedover. Equinor vil bygge elleve vindmøller som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm. Illustrasjon: Equinor Konfliktfylt også til havs Solberg tror ikke utbygging av havvindområder nødvendigvis vil bli mindre konfliktfylt enn landbasert vindkraftutbygging. Hun mener man vil stå ovenfor de samme arealkonfliktene, både med tanke på fiskeindustri, shipping og olje- og gassutvinning. – Alle de som nå sier at havvind er mindre konfliktfylt enn landbasert vindkraft kommer nok til å oppleve at de samme konfliktene også er til stede til havs. Vi har mye havrom, men det er kryssende interesser. Dette var konflikter vi for eksempel måtte diskutere i områdene som nå utlyses, sier Solberg. Les også: Vil bygge vindturbiner midt i fiskefelt Viktig for industriutviklingen Statsministeren ser ikke bort fra at havvind kan bli en av flere næringer som kan bli viktig for industriutviklingen på Vestlandet når oljen en gang tar slutt, men tror ikke det er noe som kan erstatte oljeindustrien alene. – Havvind er en av flere ting som kan bli viktig, men den teknologien som vi har utviklet tilknyttet olje- og gassleverandører er teknologi som kommer til å være viktig for alt som skal skje på havet. Vi vet også at mineralutvinning kan bli aktuelt i fremtiden, sier Solberg.

– Næringslivet ser at å drive bærekraftig er en nødvendighet for å drive butikk fremover, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge. Haugli vil presentere en gladnyhet når han mandag deltar i Næringslivets klimakonferanse, initiert av klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) og statsminister Erna Solberg (H). På fire år har Innovasjon Norges grønne prosjekter, det vil si prosjekter som bidrar til å redusere utslipp, økt fra 27 til 49 prosent. – Det er en kraftig vekst på kort tid, men utfordringene er store og det går for sakte, erkjenner Haugli. Etterlyser internasjonal strategi Næringslivets klimakonferanse skal gi de ulike aktørene bedre samarbeidsmuligheter for å få til et grønt skifte. Flere klimarapporter har konkludert med at globale utslipp øker, og at store endringer må til for å få verden på rett kurs. – Vi trenger flere radikale innovasjoner, men det er ikke mulig innenfor det norske handlingsrommet alene. Det hjelper lite å ha verdensledende løsninger dersom ingen andre enn vi selv vet om dem. Vi må i nært samarbeid mellom næringslivet og myndighetene styrke arbeidet med eksport og internasjonalisering, sier Innovasjon Norge-sjefen. Elektrifiseringen av transportsektoren og byggebransjens økende bruk av bærekraftig treverk er norske eksempler til etterfølgelse, mener Haugli. Han håper at Innovasjon Norges nye tjeneste The Explorer, som er utviklet gjennom et samarbeid med næringslivet, skal bidra til økt eksport av norsk, grønn teknologi. – Går for sakte På konferansen vil konsulentselskapet EY presentere sin foreløpige undersøkelse av tempoet i det grønne skiftet i Norge. Det er ikke høyt nok, ifølge Hanne Thornam, som leder prosjektet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. – Mange bransjer etterspør flere konkrete krav og forbud fra myndighetenes side. For eksempel ønsker handelsnæringen forbud mot matkasting og avskoging, mens skog- og trebransjen ønsker krav til dokumentasjon av byggematerialers miljøpåvirkning. Undersøkelsen presenteres i sin helhet til høsten, men den foreløpige konklusjonen tyder på at næringslivet trenger økt forståelse av det grønne skiftet. Næringslivet ber også om at myndighetene styrker virkemiddelapparatet for å sikre nødvendig teknologiutvikling. – Det er to bransjer som ligger et hakk foran. Det er innenriks skipsfart hvor nye elferger og offshore supplybåter har vært drevet fram av offentlige virkemidler, mens finansbransjen selv har fått en økende forståelse av klimarisiko. Etterlyser felles måling av klimarisiko Sjefanalytiker for grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance, Thina Saltvedt, sier at det har blitt større bevissthet om klimarisiko i finanssektoren. – Men vi må bli bedre på å prise inn klimarisiko knyttet til klimaendringer slik at vi ikke overinvesterer i områder som blir ulønnsomme på sikt. Saltvedt mener næringslivet må finne en felles måte å måle og rapportere klimarisiko på, noe som også ble påpekt av regjeringens klimarisikoutvalg da de la fram sin rapport i desember 2018. Sjefanalytikeren mener også at finanssektoren må skaffe større innsikt i hvordan bedrifter og selskaper innretter sin drift og strategi i henhold til Parisavtalen, for å få et mer korrekt bilde av risikoen knyttet til klimaendringer bedriftene er eksponert mot. – Hvis vi ikke tar hensyn til klimarisiko i våre investerings- og finansieringsbeslutninger kan vi risikere at kapitalen rettes mot prosjekter som ikke blir lønnsomme på sikt i et lavutslippssamfunn, sier sjefanalytikeren.

Da Moss Rosenberg Verft vant kampen om byggingen av Statfjord B-dekket høsten 1978, tok det tradisjonsrike skipsverftet for alvor steget inn i oljealderen, skriver Aftenbladet. Verftet hadde lyktes med omstillingen og danket ut Stord Verft i kampen om kjempeplattformen som skulle bygges. Rosenberg ble en storspiller på oljeverftarenaen og leverte lave anbudspriser som sikret store oppdrag for oljebransjen i flere år framover, både med Statfjord B og C og Gullfaks-oppdrag på 1980-tallet. Den siste skipet fra Rosenberg ble levert i 1982 og markerte slutten på en epoke. Hør podkast om havvind: En ny tid Nå står den norske leverandørindustrien igjen ved et aldri så lite veiskille. Oljeutbyggingene er godt over middagshøyden, den internasjonale klimapolitikken har erkjent at utelukkende satsing på olje og gass ikke er veien ut av klimaproblemene, og det tvinger bransjen til å se i fornybare retninger og ha flere bein å stå på enn olje og gass. Sju ting du trenger å vite om havvind:  Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr For Rosenberg Worley på Buøy har det ført til at det for alvor bli sett på å bli en toneangivende aktør innenfor flytende havvind. Konseptet med Flexifloat som Rosenberg-ingeniør Einar Sundal står i spissen for, er lovende. – Vi har et eget konsept vi jobber med som vi mener skal være et godt bidrag inn mot satsingen på havvind som er nå. I dag dreier det seg mye om veldig store flytende enheter. Vårt konsept er basert på enklere struktur med inntil ni vindmøller per flytende enhet, forklarer Jan T. Narvestad, direktør i Rosenberg Worley. Oppfinner Einar Sundal viser fram Flexifloat-konseptet mens markedsdirektør Ivar Sløveren følger med. Foto: Tommy Ellingsen – Store muligheter Omstillingsarbeidet til Rosenberg gir gode muligheter for tilskudd både i Norge og i EU. Rosenberg har i dag inne en søknad til Regionalt Forskningfond, svar på søknaden ventes i juni. Rosenberg har også planer om å søke penger gjennom ordninger i EU, her assisterer Norwegian Energy Solutions, NES, i søknadsprosessen. Her er det i beste fall snakk om tilskuddsbeløp på over 100 millioner kroner. “Norge bør satsa på flytande havvind” Rosenberg selv har, ifølge direktør Narvestad, satt av godt med ressurser til utviklingen av konseptet for flytende havvind, hvor neste steg er å få gjort de nødvendige verifikasjoner og beregninger for å demonstrere at løsningene kan brukes i praksis. – Hva er spesielt med løsningen deres? – Den viktigste driveren for oss er å redusere utbyggingskostnadene med denne modellen. Når du får samlet alle turbinene med tilkomst fra en enhet, vil du også kunne få kostnader for installasjon, forankring og vedlikehold, sier Narvestad som ikke ønsker å oppgi hvor mye penger Rosenberg har satt av til vindkraftprosjektet. Rosenberg omstilte seg til plattformbygging fra slutten av 1970-tallet. I 1983 møtte nye tider gamle tider. Her er Statfjord C under bygging mens pensjonist Andreas Jansen fra Kalhammaren kommer inn med dagens fangst. Foto: Øyvind Ellingsen Spiller på eksisterende kompetanse Narvestad påpeker at per i dag er ikke vindkraft viktig for Rosenberg – og ikke et steg eller overgang som tas i morgen – men satsingen er et klart signal fra Buøy-bedriften om å være med på utviklingen. Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland – Når det går så godt innenfor olje og gass som det nå gjør, må vi bruke anledningen til å se på nye områder som Rosenberg kan benytte sin kapasitet på. Vindkraft, og flytende havvind, er helt klart et område som er i vekst, og vår oppgave er å se på hvordan det er mulig å skape en fornuftig og god aktivitet på dette området, sier Narvestad Narvestad ser store muligheter innenfor flytende havvind på verdensbasis. For Rosenberg vil havvindprosjekter med prosjektering og gjennomføring av bygging og installasjon offshore være i samme kretsløp som verftet driver i dag innenfor olje og gass. Det er med andre ord gode muligheter å spille på og utvikle den kompetansen som finnes i bedrifter i dag. Etterlyser statlig selskap for havvindsatsing – Vi forventer at det innen få år vil være prosjekter på Rosenberg som er relatert til havvind. I Worley-systemet er det en klar strategi om å være med på den rivende utviklingen innenfor fornybar energi, og det er helt naturlig at Rosenberg melder seg på for å videreutvikle en industri rundt flytende havvind i Norge. Men først og fremst gjelder det nå at vi får testet ut at teknologien rundt konseptet vårt fungerer etter intensjonen, så får vi ta det videre derfra, sier Narvestad.

Selskapet har utviklet teknologi for produksjon av flytende drivstoff av biomasse. Råstoffet som benyttes i produksjonen, er fast trevirke som blant annet flis og sagspon. For å finansiere utviklingen har Avinor forpliktet seg til å kjøpe drivstoff som skal produseres i anlegget for til sammen 8 millioner kroner. Anlegget som skal bygges, vil bli plassert sentralt på Østlandet. Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene i Norge, mener at biodrivstoff er viktig dersom flytrafikken skal bli mer klimavennlig. – Jet biofuel er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Etableringen av et pilotanlegg er et viktig steg mot produksjon av bærekraftig jet biofuel i Norge, sier konserndirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor i en pressemelding.

Selskapet har utviklet teknologi for produksjon av flytende drivstoff av biomasse. Råstoffet som benyttes i produksjonen, er fast trevirke som blant annet flis og sagspon. For å finansiere utviklingen har Avinor forpliktet seg til å kjøpe drivstoff som skal produseres i anlegget for til sammen 8 millioner kroner. Anlegget som skal bygges, vil bli plassert sentralt på Østlandet. Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene i Norge, mener at biodrivstoff er viktig dersom flytrafikken skal bli mer klimavennlig. – Jet biofuel er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Etableringen av et pilotanlegg er et viktig steg mot produksjon av bærekraftig jet biofuel i Norge, sier konserndirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor i en pressemelding.