Et av prosjektene som vurderes, er den mulige realiseringen av et nytt karbonfangstanlegg i tilknytning avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Olje- og energidepartementet har besluttet å gå videre med forprosjekter til to fullskala anlegg for fangst av CO2. Hvilke det blir, er det ventet at de vil legge fram i løpet av høsten. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud er ett anleggene som er med i diskusjonen. The post Kværner inngår samarbeid med energiselskap appeared first on SYSLA.

Vårens heteste politiske sak i Stortinget er kampen om iskanten i Barentshavet. Striden handler om hvor langt nord det skal være lov å drive olje- og gassutvinning i fremtiden. I løpet av våren skal klimaminister Sveinung Rotevatn (V) legge frem forslag for Stortinget om hvor grensen skal gå. Det skal skje etter anbefalingene fra Faglig Forum, som er regjeringens ekspertgruppe der mange direktorater og flere forskningsinstitusjoner deltar. – Blandes sammen I ekspertgruppens rapport fremkommer det to forskjellige syn på hvordan iskanten skal defineres. Det fremgår imidlertid ikke av rapporten hvem som har ment hva i ekspertgruppen. Men i den hemmelige dragkampen skal Oljedirektoratet – ifølge Aftenposten – ha gått inn for å ha iskanten lenger nord og dermed åpne større områder for petroleumsvirksomhet. Havforskningsinstituttet (HI). kritiserer nå hele prosessen om iskantsonen. Årsaken er at det ikke fremkommer tydelig nok hvilke entydige anbefalinger det vitenskapelige miljøet har kommet med, nemlig at iskantsonen bør trekkes sørover. – Slik dagens system fungerer, blir anbefalingene fra det naturvitenskapelige miljøet blandet sammen med innspill fra sektormyndigheter og forvaltning. Vi ønsker en tydeliggjøring av hva som er forskernes vurderinger. I tilfellet med Iskantsonen var det vanskelig å få frem at det var full enighet i det vitenskapelige miljøet om hvor iskantgrensen bør gå, sier Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved HI til BT. – Rotete debatt med uklare aktører I et brev til Miljødirektoratet skriver HI at debatten om iskanten har vært rotete med uklare aktører, og at det har hatt «negative konsekvenser for prosessens legitimitet og kredibilitet». «Det er uheldig at etatene selv skal vurdere effekter av egen sektor på marine økosystem», skriver de videre. Havforskningsinstituttet mener at definisjonen av den særlig verdifulle og sårbare iskantsonen må trekkes sørover. Forskernes begrunnelse er at iskantsonen er et sårbart, men rikt matkammer som er viktig for plankton, fisk, bunnlevende organismer, sjøfugl og sjøpattedyr i hele Barentshavet. – Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har gjennomført omfattende kartlegging av livet på sjøbunnen og de marine økosystemene, og hvordan disse kommer under press fra klimaendringer og mulige konsekvenser av oljevirksomhet. Vi har på grunnlag av dette gitt våre anbefalinger. Oljedirektoratet ønsket en annen definisjon av iskantsonen, men den bygger altså ikke på en naturfaglig vurdering, sier Taranger. Fakta Forlenge Lukke Forvaltningsplan Regjeringen skal som melding til Stortinget i 2020 legge frem revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Faglig forum for norske havområder og Den rådgivende gruppen for overvåking (Overvåkingsgruppen) er ansvarlige for å utarbeide det faglige grunnlaget. Sprikende definisjoner Oljedirektoratet har som hovedmål «å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning». I dag er iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er 15 prosent is i 30 prosent av dagene i april, basert på observasjoner gjort fra 1985 til 2014. Norsk Polarinstitutt og HI foreslår en ny definisjon av iskantsonen der man tar utgangspunkt i maksimal isutbredelse som innebærer 15 prosent isdekke i 0,5 prosent av tiden (i stedet for 30 prosent). Avgrensingen av iskantsonen vil da trekkes lenger sør enn i dag (se kart). De oransje linjene viser hvor iskanten lå alle dagene i april 2019. Blå linje viser hvor havforskere vil ha grensen for iskantsonen. Grønn linje viser alternativet som Oljedirektoratet ønsker, og som baserer seg isfrekvens 30 prosent av aprildagene 1988–2017. De grå feltene viser lisenser for petroleumsnæringen. (Kart og kilde: Havforskningsinstituttet). – Gjør som klimapanelet Blant partiene på Stortinget har både Venstre og SV allerede støttet den samme definisjonen som den havforskerne går inn for, mens det fortsatt er uklart hvor Ap og H mener grensen bør gå. Havforskningstituttet foreslår at arbeidet med særlig sårbare områder i fremtidige forvaltningsplaner bør følge fremgangsmåten til FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Les også: Troms Ap vil flytte iskanten sørover, men åpner for fortsatt oljevirksomhet I korte trekk går forslaget ut på at man får en etappevis prosess der forskermiljøet gjennomfører sine vitenskapelige vurderinger uten innblanding, etterfulgt av en høringsfase der både andre forskere og etater kan komme med sine innspill. Til slutt blir det avgjort hvilke innspill og kommentarer som blir tatt til følge, og det hele munner i et kunnskapsgrunnlag for myndighetene. – En slik prosess vil være ryddig og tydeliggjøre roller og ansvar mellom forskere og sektorinteresser, og gi de faglige vurderingene legitimitet og kredibilitet. Det vil selvfølgelig være legitimt for alle sektorer å jobbe for sine interesser, og til syvende og sist blir det en politisk avveining om hvordan ulike hensyn skal vektes, sier Taranger. Politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet har ikke vært tilgjengelig for kommentar torsdag ettermiddag. The post Havforskere: – Uklare aktører og svekket troverdighet om iskanten appeared first on SYSLA.

I fjor høst måtte arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft på land utsettes mens regjeringen varslet en gjennomgang av hele konsesjonsprosessen. Behandlingen av nye konsesjoner ble også stanset. Nå varsler Bru at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) trolig kan starte behandlingen av 11 nye vindkraftkonsesjoner til sommeren, skriver Aftenposten. Les også: «Vi skal lytte til motvinden» – Regjeringen vil ha avsluttet sitt arbeid med dette før sommeren. Dersom saken krever lovendring og dermed stortingsbehandling, kan det ta litt lengre tid før vi har ferdig de nye konsesjonskravene, og vi gjenopptar behandlingen av konsesjonene, sier Bru til avisen. Regjeringen har tidligere varslet at kravene til konsesjonene blir skjerpet, blant annet ved strengere praksis for forlengelse av byggefrister og ved at fylkeskommunene skal konsulteres i vindkraftsaker. Les også: Uaktuelt å forlenge frist for vindkraft etter 2021 The post Regjeringen jobber for vindkraftavklaring før sommeren appeared first on SYSLA.

Brannene var i år ekstra store som følge av årelang tørke som knyttes til klimaendringene. Forskere har begynt å analysere data fra katastrofen, som ødela store områder sørøst i Australia, for å se om størrelsen på brannene kan henge sammen med økende temperaturer. I en spesialutgave av tidsskriftet Nature Climate Change undersøker australske forskere ulike årsaker til at omfanget er blitt så stort. En av studiene viser at mellom september 2019 og januar 2020 ble rundt 5,8 millioner hektar med løvtrær svidd av i delstatene New South Wales og Victoria. Det utgjør om lag 21 prosent av landets skogkledde område, noe som betyr at årets brannsesong er den mest ødeleggende noensinne. Vanligvis går under 2 prosent av Australias skog tapt i løpet av én brannsesong. – Sjokkerende mye – Halvveis gjennom våren 2019 forsto vi at en veldig stor del av den østlige australske skogen kan brenne ned i denne ene sesongen, sier Matthias Boer fra Hawkesbury Institute for the Environment ved Western Sydney University til nyhetsbyrået AFP. Han sier også at det var sjokkerende å oppdage at prosentandelen skog som brant i løpet av bare én sesong, var langt større enn snittet, også når det gjelder hvor mye skog som går tapt i skogbranner ellers i verden. Les også: «Australia nå – dette er hvordan klimaendringer ser ut» Tre år med tørke En annen studie tar for seg den tre år lange tørken i Australias Murray-Darling-basseng, et stort landbruksområde sørøst i landet, og sammenhengen med klimaendringene. Tørken gir mer næring til skogbranner og gjør det vanskeligere for skogene å hente seg inn igjen etter hver brann. Andrew King fra University of Melbourne og kollegene hans har sett på et fenomen kalt Indian Ocean Dipole (IOD), som har en direkte effekt på mengden nedbør i Australia og andre steder. Siden 2017 har store deler av Australia opplevd omfattende tørke, noe studien knytter til mangelen på negative IOD-hendelser – det vil si når havoverflaten er varmere enn normalt øst i Indiahavet samtidig som vannet i vest er kjøligere. Dette er hendelser som har pleid å føre til et skifte i værmønstrene, og som gjerne gir mer regn sørøst i Australia, men etter hvert som havtemperaturen øker, er negative IOD-hendelser blitt mer sjeldne. Les også: Store klimautslipp fra Australias branner Værfenomen blir mer sjeldent Da King og resten av teamet undersøkte nedbørsstatistikken, fant de at det vinteren 2016 var svært mye nedbør og en korresponderende negativ IOD-hendelse. Etter dette har det vært tre svært tørre vintre, hvorav alle er blant de ti tørreste vintre noensinne. – Med klimaendringene ligger det an til flere positive IOD-hendelser og færre negative. Det betyr at vi vil kunne forvente flere tørre sesonger i Australia og muligens verre tørkeperioder, sier King. Ifølge Matthias Boer vil klimaendringene utvilsomt gjøre Australia mer utsatt for skogbranner. Han ber regjeringen styrke brannberedskapen og iverksette «raske og effektive tiltak mot klimaendringene». The post Rapport: Brannene ødela en femdel av Australias skog appeared first on SYSLA.

Besøket går over to dager fra tirsdag til onsdag, og både frø og klima står på agendaen. Tirsdag arrangeres det en stor konferanse der representanter for rundt 30 genbanker fra hele verden samles for å deponere frøprøver til det globale frøhvelvet på Svalbard. Frøhvelvet er allerede verdens største og har så langt lagret mer enn en million prøver. – Klimaendringer og en dramatisk nedgang i artsmangfoldet gjør det viktigere enn noensinne å bevare den genetiske variasjonen blant verdens matplanter, sier Solberg i en pressemelding i forkant av besøket. På plass er også flere medlemmer av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, deriblant Ghanas president Nanna Addo Dankwa Akufo-Addo, som leder gruppen sammen med Solberg. Les også: Statkraft sier nei til havvind Onsdag tar Solberg med seg FN-gruppen på båttur for å ta de raske klimaendringene på Svalbard nærmere i øyesyn. Besøket finner sted få dager etter at utenriksdepartementet i Russland beskyldte Norge for brudd på betingelsene i Svalbardtraktaten ved å legge for sterke begrensninger på russisk næringsaktivitet og vitenskapelig aktivitet på øygruppen. The post Erna Solberg tar FN-gjengen med til Svalbard appeared first on SYSLA.

– Økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å stoppe klimaendringene. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde, men halvparten av produksjonen har rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder, heter det blant annet i brevet, som er undertegnet LO, NHO, Energi Norge, Bellona, Zero og en rekke andre organisasjoner. – Det haster med å legge til rette for en videreutvikling av vannkraften, heter det videre i brevet. Skjerme for skatt For å stimulere til mer vannkraftproduksjon i Norge og oppgradering av eksisterende anlegg, presenteres to konkrete tiltak. Regjeringen bes skjerme normal avkastning i det enkelte kraftverk fra grunnrenteskatt. – Dette er et effektivt virkemiddel for å få modernisert norske vannkraftverk, står det i brevet. Les også: Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag Grunnrenteskatt er en skatt på ekstra overskudd et selskap får gjennom å få en eksklusiv rett til å utnytte fellesskapets naturressurser. Kraftbransjen selv mener det er innretningen av dagens grunnrenteskatt som hindrer investeringer. Vil beholde inntekter Det andre regjeringen bes gjøre, er å beholde ordninger som gir vertskommunene og -fylkene direkte inntekter fra vannkraften. Brevet til regjeringen vil bli overlevert til finansministeren ved første mulighet og kommer i kjølvannet av at regjeringen kunngjorde at den legger bort forslagene fra kraftskatteutvalget om endringer av vannkraftskatten onsdag. Utvalgets forslag om å ta fra kommunene de direkte inntektene møtte kraftig motbør. Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener at vannkraftsbeskatningen fungerer godt slik den er utformet i dag. – Utvalget har pekt på noen forbedringspunkter, men forslagene har ikke fått støtte i høringen. Dagens system oppfyller viktige krav til beskatning av en fellesressurs som gir grunnrente, og så vurderer vi innretningen på skattesystemet hvert år i statsbudsjettet, sier han i en kommentar til NTB. Fremdeles utfordring Kort etter kunngjøringen ba Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen sette i gang med å finne svaret kraftskatteutvalget skulle gi: Hvordan det skal bli lønnsomt å ruste opp kraftverkene. Energi Norge skriver i en epost til NTB at de støtter regjeringens beslutning om å droppe skatteforslagene, men understreker at å legge bort forslagene overhodet ikke løser vannkraftens skatteproblem. The post LO og NHO ber regjeringen om tiltak for vannkraft i Norge appeared first on SYSLA.

Utvalget foreslo en omlegging av skattesystemet for vannkraft. – Vi har gjennomgått utvalgets forslag, og vi har funnet ut at vi ikke kommer til å følge opp kraftverksbeskatningsutvalget. Hvis vi skal gjøre endringer, så tror vi ikke at det er grunnlaget. Endringene må eventuelt komme i de opprinnelige skatteoppleggene, sier statsminister Erna Solberg (H) til Adresseavisen. Vertskommunene ville miste rundt 3 milliarder kroner i inntekter fra vannkraftverkene med utvalgets forslag. Skatteinntektene skulle i stedet gå direkte til staten. Utvalgslederen, den tidligere NVE-sjefen Per Sanderud, påpekte imidlertid at staten kunne fordele disse pengene til kommunene igjen. – Ingen endringer Solberg gjør det klart at kommunene ikke trenger å være bekymret for å miste inntekter fra salg av konsesjonskraft og skatter. – Dette betyr at vi har lagt vekk hele forslaget fra utvalget, og i utgangspunktet ikke har tenkt å gjøre endringer, sier Solberg, som viser til at en stor del av høringsforslagene som kom inn var negative. Kraftskatteutvalget anbefalte å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene. Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier de har valgt å lytte til kommunene og næringen i saken. – En gledens dag Det er distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) strålende fornøyd med. – Dette er en gledens dag for distriktene. Inntektene betyr mye for kommunene hvor innbyggerne og de lokale myndighetene legger til rette for at naturressursene kan tas i bruk, sier hun til NTB. Hun syns ikke det er urettferdig at kraftinntektene ikke fordeles videre til andre kommuner, som ikke har vannkraftverk. – Vi har andre fordelingstiltak, men det avgjørende her er at man har tillit og ønsker å legge til rette for bruk av naturressurser, sier hun. Hofstad Helleland mener de samme prinsippene for skattlegging i vannkraften gjerne kan overføres til både vindkraft og havbruk. Men hun understreker at regjeringen kun har vurdert vannkraftbeskatningen denne gangen. – Vi har ikke tatt stilling til endringer verken for vindkraft eller oppdrett, presiserer hun. Lettelse i distriktene Leder Hanne Alstrup Velure i Utmarkskommunenes Sammenslutning er lettet over regjeringens avklaring. Sammenslutningen samarbeider med Landsforeningen for Vasskraftkommuner i paraplyorganisasjonen Naturressurskommunene. – Fremfor å fokusere på endring eller utradering av de lokale inntektsordninger på vannkraft som har vist seg å være en stor suksess både lokalt og nasjonalt, bør heller perspektivet være: Hvordan overføre de samme prinsippene til andre naturressurstyper, skriver Velure i en pressemelding. Velure er også lokalpolitiker for Høyre i Lesja og sitter i Høyres sentralstyre. Heller ikke vannkraftselskapene selv ønsket forslaget fra Sanderud-utvalget velkommen. Bransjeorganisasjonen Energi Norge har imidlertid etterlyst mindre endringer i dagens skatteregime som de mener vil gjøre det lønnsomt å ruste opp vannkraftverkene. Les også kommentar fra Hans K. Mjelva: Lettare å ruste opp gammal vasskraft enn å byggje nye vindmøller The post Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag appeared first on SYSLA.

Mandag presenterte Nærings- og fiskeridepartementet hvem som får støtte gjennom «katapult-ordningen». Ordningen bidrar med økonomisk støtte til nasjonale testsentre over hele landet som skal hjelpe norske bedrifter å utvikle nye produkter. På den måten skal «katapult-sentrene» legge til rette for nyskapende og konkurransedyktige næringer i Norge. Totalt er det fem testsentre som til sammen får tildelt 130 millioner kroner. Flytende vindturbiner Sustainable Energy på Stord er et av sentrene som nå får 45 millioner kroner. Senteret tester fornybare energisystemer, og ble nylig valgt ut som testsenter for et større prosjekt med en ny type flytende vindturbiner i samarbeid med blant andre Shell. De nye vindturbinene er ventet å bli vesentlig billigere enn eksisterende løsninger, både på grunn av konstruksjonen, materialvalgene og enklere produksjons-, monterings- og installasjonsprosesser, ifølge testsenteret. Også testingen av brenselcellene til Eidesvik-skipet «Viking Energy», som skal bli verdens første utslippsfrie offshorefartøy, skal utføres ved senteret på Stord. I Bergen er Ocean Innovation tildelt støtte på 32 millioner kroner. Her tilbys blant annet utstyr til testing innen fiskebiologi og vannkvalitet. De tre resterende sentrene får 53 millioner kroner til sammen. Disse er lokalisert i Grimstad, Raufoss og Ålesund og tilbyr kompetanse henholdsvis innen materialutvikling, produksjonsteknologi og digitale verktøy. – Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø. Katapult-ordningen blir finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og håndteres av Siva i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. The post Fornybar-senter på Stord får 45 millioner kroner appeared first on SYSLA.

I 2017 solgte Statkraft seg ut av to britiske havvindprosjekter og er nå ute av alle slike prosjekter. Til Nationen sier Statkraft at de ikke har noen planer om å gå inn igjen. – Norge har et kraftoverskudd i lang tid fremover og har derfor ikke behov for denne kraften. Kombinert med det faktum at norske havområder i all hovedsak er for dype til bunnfaste løsninger, bør havvind utvikles i andre markeder, der det er behov for den fornybare kraften og kostnadene er lavere, sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft. De høye kostnadsnivåene er hovedutfordringen, sier han. – Kostnadsnivået for bunnfast havvind er rundt fire ganger så høyt som for landbasert, mens flytende havvind er fem til seks ganger så dyrt som landbasert vindkraft, sier Günther. Les også: Fiskere mener det er for lite kunnskap om effektene av havvindutbygging I 2017 vedtok Stortinget for tredje gang å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann, og Norge har de siste årene satset tungt på å utvikle teknologi for havvindmøller. Ifølge analyser kan dette gi opptil 128.400 årsverk og skape verdier for inntil 117 milliarder kroner. Günther er enig i at utviklingen av teknologi har noe for seg, men framholder at dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter. – Permanente subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres. Det vil bare svekke lønnsomheten til fornybar kraftproduksjon, ikke fremme den, advarer han. Hvor stort havvind kan bli i Norge har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre i spilleren under, eller der du lytter til podkast: ? The post Statkraft sier nei til havvind appeared first on SYSLA.

– Tyver har rett og slett skrudd ned hele panelet og klippet kablene, forteller regiondirektør Jan Morten Hansen i Kystverket Troms og Finnmark. Fyrlykta Karken inngår i merkingen for leia mellom Loppa og Sørøysundet i Finnmark. Den er et viktig sjømerke for trafikken mellom Hammerfest, Hasvik, hele Sørøya og Loppa. På ett år skjer det om lag 4.300 passeringer forbi den. Tyveriet har trolig skjedd i løpet av den siste måneden. Les også: Denne signalstasjonen skal drives på sol og vind – Tyveri og hærverk på slike navigasjonsinstallasjoner er heldigvis ikke noe vi opplever ofte. Det er trist at noen stjeler utstyr som vi bruker til å forebygge ulykker til sjøs, sier Hansen. Regiondirektøren legger til at Kystverkets solcellepaneler er tilpasset Kystverkets installasjoner. – De er ikke av en type med høy effekt, så det vil ikke være et lønnsomt tyveritokt å stjele dem, sier han. Kystverket eier og drifter rundt 21.000 sjømerker med og uten lys langs kysten vår. Les også: Bruker sol og vind for å måle skipstrafikken The post Stjal solcellepanel – fyrlykt i Finnmark gikk i svart appeared first on SYSLA.