Fredag morgen rakk Fellesforbundet å få arbeidere ved Bjerkreim Vindkraftanlegg organiserte slik at de står sterkere i kampen mot sosial dumping. Kontrakten med timelønn på 9,63 euro i timen har arbeiderne opplyst eksisterer overfor Fellesforbundet. Arbeidsbetingelsene for de som bygger Bjerkreim Vindkraftanlegg for Stavanger-selskapet Norsk Vind, er langt fra i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår. Aftenbladet har sett kontrakter med timelønn mellom 11 og 13 euro. Etter at Aftenbladet tok kontakt med Norsk Vind, tar selskapet grep for å ordne opp i vilkårene for de ansatte. Aftenbladet har fått se det fagforeningene sitter på av arbeidskotrakter. De ser slik ut: Utenlandske arbeidere – Dette er egentlig helt på trynet og en stygg sak, sier Roger Myklebust, leder i Fellesforbundet 176 Dalane Fagforening. Norsk Vind står som ansvarlig utbygger, mens det er det danske selskapet Fair Wind som er hyret inn til å montere vindmøllene. Fair Wind er et såkalt Nuf-selskap, norskregistrert utenlandsk foretak, med norsk kontoradresse, uten ansatte. Selskapet har hovedkontor i Vejle i Danmark. Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Fair Wind. Fair Wind har inngått arbeidsavtaler arbeidere, hvor timebetalingen er helt nede i 96 kroner timen. Jan Helge Vassbø, Rune Haaland og Marit Brevik fra aksjonsgruppen Motvind som hadde en markering i Bjerkreim fredag. Haaland snakker med Per Ove Skorpen i Norsk Vind som bedyrer at de skal følge norsk lov og er i kontakt med Arbeidstilsynet. Foto: Jon Ingemundsen Arbeiderne på vindkraftanlegget er fra ulike nasjoner. Blant disse nasjonene finner vi Litauen, Polen, Spania og Italia. Bjerkreim Vindkraftanlegg skal bestå av 70 vindmøller og skal settes i drift i 2020. Da vil det være blant landets største. Effekten av vindkraftproduksjonen fra anlegget er på 294 MW med en produksjon på 1000 Gwh, noe som tilsvarer forbruket til 55 000 husholdninger. Prosjektutvikler, bygge- og driftsansvarlig er Stavanger-selskapet Norsk Vind AS, mens selskapet Luxcara står som eier. – Toppen av isfjellet? I Norge er det ikke generell minstelønn, men i noen bransjer er det innført allmenngjøring av tariffavtaler for å hindre sosial dumping. Blant annet for å sikre at utenlandske arbeidstakere ikke får dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Både bygg og industriarbeid er blant bransjene hvor det er minstelønn. For byggfag er minstelønnen for ufaglærte med ett års bransjeerfaring på 196,50 kroner timen. For arbeidstakere under 18 år er den på 126,50 kroner timen. – Her er det allmenngjort en tariffavtale med absolutt krav om minstelønn. Dette er totalt brudd med norske lønns- og arbeidsvilkår og dreier seg slik vi ser det om arbeidslivskriminalitet, påpeker Myklebust. Med tanke på at Norsk Vind er involvert i en rekke store vindkraftverkutbygginger i Norge, lurer Myklebust og kollega Torgrim Førland på om saken i Bjerkreim bare er toppen av isfjellet, og at disse forholdene er gjennomgående for prosjekter hvor Norsk Vind er ansvarlig utbygger. Aksjonsgruppen Motvind aksjonerte utenfor vindkraftutbyggingen i bjerkreim fredag morgen. Her er Jan Helge Vassbø og Carl Omlie ved porten som fører inn til vindkraftutbyggingen. Foto: Jon Ingemundsen Etter dansk lov? – Norsk Vind ansvarlig I arbeidskontrakter kommer det også fram at kontraktene er utformet i henhold til dansk lovverk. Dette reagerer også Fellesforbundet på, men de er tydelige på at dette er noe Norsk Vind skulle hatt ansvar for å avdekke. – Uansett hvordan vi vrir og vender på dette her, kommer ikke Norsk Vind utenom at de har på-se-plikt når det gjelder at arbeidskontrakter skal tilfredsstille norske lønns- og arbeidsvilkår. Det har de ikke gjort i denne sammenheng. Om dette skyldes forhold hos underentreprenøren eller i Norsk Vind spiller i denne sammenheng liten rolle, det er Norsk Vind som er ansvarlig for at en rekke arbeidere har blitt underbetalte. Her bør det også fremmes krav om full tilbakebetaling i henhold til det arbeiderne har krav på, understreker Torgrim Frøland. Norsk Vind er et Stavanger-basert selskap med hovedkontor på Tjensvoll i Stavanger. Det er Per Ove Skorpen som er daglig leder, mens en av gründerne bak selskapet er Rune Hersvik, som også står som mediekontakt. Rune Hersvik er medgründer og mediekontakt i Norsk Vind. Foto: Jon Ingemundsen Aftenbladet har stilt Rune Hersvik og Per Ove Skorpen flere spørsmål. Fra svarene kommer det ikke fram hvordan Norsk Vind AS kunne la dette skje eller om arbeidene vil stanse inntil det er ryddet opp i arbeidsforholdene for de underbetalte arbeiderne. Per Ove Skorpen svarer kort følgende i en e-post: «Vi setter veldig pris på at vi har blitt kontaktet om påståtte ulovligheter hos en leverandør som utfører arbeid på vårt vindkraftprosjekt. Vi er veldig opptatt av og stiller sterke krav om at norske lover og regler skal følges for både våre kontraktspartnere og deres underleverandører.» «Vi har som en del av vår påseplikt hatt dette temaet jevnlig oppe i møter med leverandørene. Vi ønsker nå å sikre en god gjennomgang av de faktiske forhold og avventer derfor videre kommentarer inntil vi har alle fakta på bordet.» Norsk Vind vil nå rydde opp Etter at Aftenbladet gjorde Norsk Vind oppmerksomme på saken, ble det fredag klokken 12.53 sendt ut en pressemelding om at selskapet vil ta grep overfor underleverandører som underbetaler fremmedarbeidere: «Fellesforbundets avdeling vil bli kalt inn til møte for å gjennomgå og diskutere ulovlighetene kan avsluttes slik at arbeiderne får utbetalt riktig lønn, inklusive etterbetalt tilgodehavende differanser for den tiden de har jobbet på anlegget». The post – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen appeared first on SYSLA.

I november ble det kjent at BKK danner et konsortium med Equinor, franske Air Liquide, rederiene Norled, Wilhelmsen og Viking Cruises. Havneeier Norsea Group, forskningsstiftelsen Norce og den maritime næringsklyngen NCE Maritime Cleantech er også med. Målet er å utvikle mulighetene til å forsyne maritim næring med flytende hydrogen i stor skala. I høst søkte prosjektet støtte fra Pilot-E-programmet. Fredag ble industrigruppen tildelt 33,5 millioner kroner i støtte for å bygge opp en komplett forsyningskjede for flytende hydrogen til den maritime industrien. Fakta Forlenge Lukke PILOT-E-programmet Et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. PILOT-E skal få frem nye, konkurransedyktige bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi. Prosjektet samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene i virkemiddelapparatet og innebærer høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering. PILOT-E skal redusere usikkerhet for bedrifter og gi dem bedre grunnlag for å planlegge – og dermed nå helt frem til markedet med nye løsninger. Prosjektet støttes av Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. Totalt delte Pilot-E-programmet ut 95 millioner kroner fordelt på fire prosjekter som skal utvikle utslippsfri teknologi. – Ambisiøse prosjekter Foruten den BKK-ledede industrigruppen, mottar også Flakk Gruppen og deres samarbeidspartnere støtte for maritime hydrogenløsninger. Til sammen stikker de to prosjektene av med nesten hele potten, til sammen 71 millioner kroner: Konsortiet ledet av BKK i Bergen mottar 33,5 millioner kroner for å utvikle en storskala forsyning for flytende hydrogen som er tenkt som et første skritt mot en nasjonal infrastruktur for hydrogen. Hellesylt Hydrogen Hub, ledet av Flakk Gruppen i Ålesund får 37,6 millioner kroner for utvikling og produksjon av hydrogen til nullutslippsferger- og cruiseskip i Geirangerfjorden. Enova omtaler de to prosjektene som ambisiøse og begrunner tildelingen med at de vil bidra til at hydrogen raskere kan tas i bruk i den maritim sektoren langs kysten. – Dette er en viktig dag for industrien og for maritim sektor. I Norge pågår det for tiden hydrogenprosjekter innenfor cruiseskip, offshorefartøy, ferge og hurtigbåt, men for å få fart på skipsfartens overgang til nullutslippsløsninger trenger vi å få opp en forsyningskjede for grønt hydrogen. Dette prosjektet gir dermed stort potensial for både industribygging og betydelige utslippsreduksjoner, sier konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland. Hvilken rolle kan hydrogen spille i det grønne skiftet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Det BKK-ledede prosjektet omfatter hele verdikjeden fra produksjon, lagring og transport av flytende hydrogen, til bruk om bord i Norled, Wilhelmsen og Viking Ocean Cruises sine fartøy. Prosjektet skal dessuten utvikle et nytt og fleksibelt distribusjons-konsept som også omfatter nullutslippsterminaler på NorSea sine baser for lagring og bunkring. Disse hydrogenterminalene vil også gjøre det mulig å forsyne busser og tungtransport. Industrigruppen har som mål å gjøre flytende hydrogen tilgjengelig for kommersiell skipsfart innen første kvartal 2024. Grønnere Geirangerfjord Også i Ålesund mottas tildelingen med jubel. – Vi er både stolte og glade for å ha blitt tildelt finansiering fra Pilot-E-ordningen slik at vi sammen med våre dedikerte og kompetente partnere kan utvikle, produsere og levere grønt hydrogen til bruk i den kjente verdensarvfjorden, sier Knut Flakk som er styreleder og eier av Flakk Gruppen. Hellesylt Hydrogen Hub er en industrigruppe ledet av Flakk Gruppen i Ålesund som ellers består av Hexagon Composites, Hyon, strømleverandøren Tafjord, skipsverftet fiskerstrand, Gexcon, forskningsinstituttet Sintef og Stranda kommune som sentrale samarbeidspartnere. En overgang til hydrogen for fergene som går mellom Hellesylt og Geiranger vil gi nullutslipp og redusere CO?-utslippene i Geirangerfjorden med 2370 tonn per år, skriver Flakk Gruppen i en pressemelding. Produksjonsanlegget vil også kunne levere hydrogen til lastebiler, busser og andre kjøretøy i regionen. Flakk Gruppen i Ålesund får 37,6 millioner kroner for utvikling og produksjon av hydrogen til nullutslippsferger- og cruiseskip i Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Arkivfoto: Halvard Alvik, NTB scanpix Flakk-prosjektet starter opp i januar 2020, med sikte på levering av grønt hydrogen senest i 2023. Foruten de to maritime hydrogenprosjektene, mottok også Skanska og BKK støtte for prosjekter som skal redusere de høye utslippene fra bygg- og anleggssektoren. The post Milliondryss til maritime hydrogenprosjekter appeared first on SYSLA.

Michel valgte å ta opp spørsmålet på nytt etter at det ikke ble enighet om klimanøytralitet på toppmøtet i juni. Målet var at denne gangen skulle alle medlemslandene forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050. Det lyktes nesten, men Polen er fortsatt ikke om bord, bekrefter Sveriges statsminister Stefan Löfven overfor nyhetsbyrået TT. – Dette er likevel et veldig tydelig signal til omverdenen, sier Löfven, som håper Polen slutter seg til de andre medlemslandene om et halvt års tid. Polens statsminister Mateusz Morawiecki sier i en uttalelse at de vil nå klimamålene i «eget tempo». – Polen er unntatt fra kravet om å være klimanøytrale innen 2050. Vi vil nå det i vårt eget tempo. Disse forhandlingene var ikke enkle, men unntaket ble en del av konklusjonen, sier Morawiecki. På sitt første møte som EU-president klarte Charles Michel å få nesten alle medlemslandene til på forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB scanpix – Vårt felles mål – Ett land trenger fortsatt noe ekstra tid før de implementerer dette, og vi vil komme tilbake til dette på toppmøtet i juni neste år, sier EU-presidenten på en pressekonferanse etter at første møtedag er over. På direkte spørsmål bekreftet han kort tid etterpå at det var snakk om Polen. Michel fikk flere spørsmål om hvorfor han snakker om enighet og avtale når ikke alle landene var om bord. – Vi anser dette for å være vårt felles mål, men for ett medlemsland er det ikke mulig å forplikte seg nå. Men det er veldig viktig for EU å sende et sterkt budskap, utdypet Michel. Les også: BKK og Capeomega med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen Ambisjoner Han gjentok også at det er viktig med visse klare ambisjoner på klimafeltet og at unionen ønsker at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet. «I lys av den mest oppdaterte vitenskapen og behovet for å øke den globale klimainnsatsen støtter EU-rådet målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050, i tråd med Parisavtalen», heter det i konklusjonene fra møtet. Også her er unntaket for ett medlemsland tatt med, men uten å nevne Polen ved navn. Polen var også ett av de fire landene som ikke ville gå med nøytralitetsmålet ved toppmøtet for et halvt år siden. Også Tsjekkia og Ungarn har vært gjenstridige, men sluttet seg til planen denne gangen. Vil være rollemodell EU-kommisjonens nye leder Ursula von der Leyen var også med på møtet og pressekonferansen. Hun var glad for at stats- og regjeringssjefene stiller seg bak klimaambisjonene. – Vi er bestemt på å takle de destruktive klimaforandringene og gjøre dem til muligheter for EU. Nå er vi i front, og vi vil være en rollemodell på dette feltet, sier hun. Både Michel og von der Leyen tok over toppvervene 1. desember. De etterfølger henholdsvis Donald Tusk og Jean-Claude Juncker. Den siste tiden har det skjedd mye rundt havvind. Hvilken rolle Norge kan ta, og hvor stort havvind kan bli har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: ?b The post EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050 appeared first on SYSLA.

Planen er å erstatte gassturbiner på  oljeplattformene med strøm fra Samnanger i Hordaland.  Blir prosjektet gjennomført fullt ut, kan det gi et utslippskutt på i underkant av 5 millioner tonn CO2 per år,  ifølge initiativtakerne. Det tilsvarer ca 35 prosent av olje- og gassindustriens totale utslipp. BKK og CapeOmega har etablert et fellesselskap, Serene Onshore. Fredag vil dette selskapet levere en forhåndsmelding på en søknad om konsesjon for kraftforsyning til knutepunkteti nordlige Nordsjø. Serene, som den foreslåtte løsningen blir kalt, består av kabel med stor kapasitet som fra Samnanger til et knutepunkt i den nordlige delen av Nordsjøen. Herfra skal det trekkes kabler til olje- og gassinstallasjonene. Kostnadene er beregnet til 11 milliarder i første fase, og henholdsvis 7 og 8 milliarder i andre og tredje fase.  Planen er at CapeOmega vil stå for investeringene i infrastrukturen offshore, mens BKK blir med på eiersiden i anlegget på land. – Vi vil være interessert i å ta eneierandel i prosjeket på inntil 50 prosent, sier Gisle Eriksen, administrerende direktør i CapeOmega,til Sysla. Kan være i gang i 2024 – Elektrifisering gir raske og store kutt i klimagassutslipp sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK , i en pressemelding.  BKK  har som ambisjon å bli størst i Norge på elektrifisering. Flere operatører har allerede planer om å forsyne oljeplattformene med strøm fra land, og ifølge Hilland er de i gang med å diskutere ulike muligheter med dem. Ifølge Gisle Eriksen har CapeOmega og BKK jobbet sammen om Serene-prosjektet i et års tid.  Vinner de fram med sin løsning, kan første fase av prosjektet være i gang i 2024. F.v. Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer i CapeOmega. Arkivfoto: Tor Høvik   Les også: De omsetter for moilliarder, men hargått under raderen til de fleste. Nå forteller de sin historie. The post BKK og CapeOmega med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

– Dette er veldig bra signaler fra den nye Kommisjonen, sier Elvestuen på telefon fra klimaforhandlingene i Madrid. Ett forslag i den nye EU-planen er å heve EUs klimamål for 2030 til 50 eller 55 prosent. Norge støtter fullt og helt opp under en heving til 55 prosent og har ivret for dette i møter med EU, fastholder Elvestuen. – Dette er vi for. Og det vil påvirke Norge direkte, siden vi skal nå våre mål for 2030 sammen med EU, sier han til NTB. Ingebjørg Harto, direktør ved NHOs Brussel-kontor, berømmer EU-kommisjonen for høye ambisjoner i veikartet. Hun tror det også ligger muligheter for norsk næringsliv der. – Norske bedrifter og kompetansemiljøer er langt fremme innenfor en del av områdene som trekkes fram. Det gjelder både havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen, sier Harto. Også Bellonas førsteinntrykk er positivt. – EU-kommisjonen har gjort sin del av jobben, sier seniorrådgiver Olav Øye, som mener EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen har lagt lista høyt for medlemslandene. Hva havvind og den grønne omleggingen kan bety for norske oljeleverandører har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her: ? The post EUs klimagiv får norsk skryt appeared first on SYSLA.

Én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling. Det er bare noen av tiltakene EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen foreslår i «Europeisk grønn giv», det nye flaggskipet som skal sikre et utslippsnøytralt EU innen 2050. – Dette er Europas månelanding, sier von der Leyen. Ny giv Selve begrepet har hun stjålet fra USA, der en gruppe politikere fra Demokratene har foreslått en «grønn ny giv», inspirert av president Franklin D. Roosevelts reformprogram på 1930-tallet. Det handler om å dele ut kortene på nytt – derav «ny giv», eller «new deal», som det heter på engelsk. Noe av det første von der Leyen vil gjøre, er å legge fram et forslag til klimalov. Der vil hun lovfeste 2050-målet for å gjøre omstillingen til klimanøytralitet irreversibel. Lovforslaget kommer i mars 2020. Deretter skal klimamålet for 2030 i ilden. I dag har EU som mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Von der Leyens forslag er å skjerpe dette til 50 eller 55 prosent. Les også: Finansselskaper satser flere tusen milliarder på kull Nye pengebinger Satsingen koster. Bare å nå dagens klimamål vil ifølge EU-kommisjonens beregninger kreve investeringer på 260 milliarder euro ekstra i året. Nå trengs det enda mer. For å sikre penger vil von der Leyen ha på plass en ny investeringsplan for et bærekraftig Europa og et stort fond for rettferdig omstilling. Slik pengehjelp har vært helt avgjørende for å få kullavhengige land som Polen med på laget. Vurderer klimatoll Kommisjonspresidenten går også videre med sitt kontroversielle forslag om en ny klimatoll. Frykten er at den strenge klimapolitikken i EU skal føre til at industriproduksjon flyttes til andre deler av verden. Von der Leyen vurderer derfor en ny «karbongrensejusteringsmekanisme» for å hjelpe konkurranseutsatte sektorer. – Vi er ikke naive. Vi kommer til å beskytte industrien vår mot urettferdig konkurranse, sier en EU-kilde som uttaler seg anonymt om planene. Men tollen må være i samsvar med WTOs regelverk. Et alternativ kan derfor være å kreve kjøp av klimakvoter ved import av varer til EU. Kina har protestert kraftig og uttalt at klimatoll vil være alvorlig ødeleggende for innsatsen globalt. Lover ladestasjoner Et annet viktig spørsmål er transport. Her går von der Leyen inn for å utvide EUs kvotesystem til nye sektorer. EU-kommisjonen vil samtidig ha på plass én million ladestasjoner innen 2025, slik at alle kan kjøre elbil i EU uten å måtte bekymre seg for hvor neste stikkontakt er. Utslippskravene for personbiler skal dessuten presses ytterligere ned, og EU-kommisjonen vil fremme veiprising – en idé som allerede er blitt en het potet i Norge. Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Må konkretiseres Tiltakene i pakken vil nå bli konkretisert i løpet av 2020 og 2021. Det blir deretter opp til EUs medlemsland og EU-parlamentet å avgjøre hva som kan godtas. Ursula von der Leyen understreker for sin del at målet er å kutte utslipp, ikke arbeidsplasser. – Jeg er overbevist om at den gamle vekstmodellen, som bygger på fossile brensler og forurensning, er utdatert, sier hun. – Den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi. The post Her er EUs nye klimaplan appeared first on SYSLA.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i dag frem sin analyse av den omstridte kraftkabelen som skal sende strøm fra Vestlandet til utlandet. Konklusjonen er at kabelen er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Den gir høyere kraftpriser i Norge, høyere nettleie og medfører lokale miljøkonsekvenser i Hardanger, men ikke større enn at de er akseptable, konkluderte NVE-sjef Lund. Det er olje- og energidepartementet (OED) som endelig skal avgjøre konsesjonssøknaden fra det privatselskapet Northconnect. NVE har i to år jobbet med analysen etter bestilling fra NVE. Ikke alle tjener på kabelen Lund legger stor vekt på at kabelen er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. – Dette er et resultat som står seg også når vi endrer forutsetningene for utviklingen i kraftmarkedene fremover. Men det betyr ikke at alle vil tjene på at kabelen bygges. Norske strømpriser vil i årsgjennomsnitt gå opp 1-3 øre pr. kWh. Prisøkningen vil være sterkest i perioder når kraftprisen allerede er lav, som om sommeren og i år med mye vannkraftproduksjon, ifølge Lund. Overskudd på 8,5 milliarder Northconnect er en 1400 MW likestrømskabel som er planlagt mellom Sima innerst i Hardangerfjorden og Peterhead i Skottland. I NVEs analyse vil Northconnect gi et samfunnsøkonomisk overskudd på rundt 8,5 milliarder kroner over levetiden på 40 år. Analysen er basert på NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2019-2040. I tillegg er det gjennomført er rekke sensitivitetsanalyser for ulike utviklinger i kraftmarkedene fremover. Stat, fylker og kommuner tjener Northconnect vil medføre reduserte handelsinntekter på Statnetts utenlandskabler. NVE anslår at dette kan gi en økning av nettleien på rundt 0,4 øre pr. kWh. – Når prosjektet likevel er samfunnsøkonomisk lønnsomt i våre analyser, er det fordi gevinsten til de som tjener er høyere enn tapet til de som taper. En økning i kraftprisen øker verdien av norsk kraftproduksjon. Dette er inntekter som vil tilfalle norske kraftprodusenter, som i all hovedsak er eid av staten og norske kommuner og fylkeskommuner, sier Lund. Fakta Forlenge Lukke Konsesjonssøkt strømkabel mellom Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland Kabelen blir 655 kilometer lang og får en kapasitet på 1400 megawatt (MW) Investering anslått til cirka 1,7 millioner Euro (rundt 17 milliarder norske kroner) Prosjektet eies av kraftselskapene Agder Energi, Lyse, E-CO Energi og Vattenfall. KILDE: ENERGI NORGE The post Høyere strømpris med utenlandskabel fra Hardanger appeared first on SYSLA.

Selskapet skriver i en pressemelding at kjøpet ble fullført 10. desember. Equinor har nå en eierandel i alle de tre Baltyk-prosjektene for utbygging av havvind. – Oppkjøpet av Baltyk I styrker vår tilstedeværelse i Østersjøen. Med eierandeler i alle de tre prosjektene – Baltyk I, II og III – har vi nå mulighet til å bygge volum og skape verdier i det vi ser på som en viktig energiregion, sier Jens Økland, direktør for strategi og forretningsutvikling i Nye Energiløsninger i Equinor i meldingen. Baltyk I-lisensen gir tillatelse til utbygging av en havvindpark med kapasitet opptil 1560 MW, som Equinor vil eie halvparten av. Equinor vil lede forberedelsene til utbygging og eventuelle bygge- og driftsfaser. Det var i 2018 Equinor kjøpte en 50 prosent eierandel i havvindprosjektene Baltyk II og Baltyk III, som til sammen har en planlagt kapasitet på 1440 MW og potensial til å forsyne mer enn to millioner polske husholdninger med elektrisk kraft. Senere samme år valgte Equinor å utøve en opsjon om å kjøpe en 50 prosent eierandel i havvindprosjektet Baltyk I, og denne transaksjonen er nå fullført. The post Kjøper seg opp i polsk havvind appeared first on SYSLA.

På Postens området på Kokstad skal gründerverksemda Algaepro dyrka algar. Demoanlegget skal byggast i tilknyting til eit nytt forbrenningsanlegg der Bir skal brenna treavfall, og levera varmt vatn inn på BKKs fjernvarmenett. Algane skal fôrast med matavfall frå Bir og dessutan bruka CO? frå forbrenninga. Verksemda Algaepro AS er eit heileigd dotterselskap under Greentech Innovators AS. Bir kjøper seg no inn med 1,5 millionar kroner i Greentech Innovators, og skal i neste omgang bruka ti millionar kroner på anlegget for algeproduksjon. Ifølgje informasjonssjef i Bir, Eva Skjold, kan anlegget stå ferdig i 2022–23. Fakta Forlenge Lukke Bir-konsernet Eit av Noregs største renovasjonsselskap. Eigd av ni kommunar. Ansvarleg for avfallshandteringa for over 360.000 innbyggarar. Selskapet tilbyr også avfallsløysingar for næringslivet Kinderegg Ein engasjert algegründer, Ingmar Høgøy, forklarer at algedyrking, boss og forbrenning av trevirke er ein nær perfekt kombinasjon. Algane treng oppvarma vatn, og det får dei frå forbrenningsanlegget. Dei må ha mat, og då er biologisk avfall frå Bir beste sort. – Vi skal dessutan fora med avføring frå larveriet på Voss, seier Høgøy. Larvedyrkarane på Voss samarbeider alt med Bir om å bruka biologisk avfall som larvemat. Larveskiten blir i neste omgang finfint algefôr. ALGEPLANAR: Forskaren Hanna Böpple, Eva Skjold som er kommunikasjonssjef i Bir og gründer Ingmar Høgøy har tru på at algar kan bli industri. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Brukar klimagass Algane treng dessutan klimagassen CO?. Røyken frå forbrenningsanlegget skal gå direkte ned i algesuppa, som brukar CO? i ein fotosyntese som produserer oksygen. – I Bir er vi opptekne av sirkulærøkonomi, og i vår verdikjede er det store ressursar. Dette er slik sett eit perfekt prosjekt, seier økonomisjef i Bir, Ove Knudsen. Pilotanlegget på Kokstad skal produsera mellom 30 og 40 tonn algar i året. Algane blir fulle av omega-3, som i neste omgang kan bli fiskefôr. – Dermed kan oppdrettsnæringa til dømes kutta i importen av soya, seier algeentusiast Høgøy. Han dreg fram eit glas med eit knallgrønt pulver. Tørka algar. Det luktar litt tran og smakar sushi-sjøgras. EINCELLA: Skal ein få auga på enkeltindivid frå den knallgrøne mengda, må det mikroskop til. Algane kan sentrifugerast frå vatnet dei veks i og bli ein pasta eller tørkast til pulver. Hanna Böpple stiller inn mikroskopet medan Eva Skjold og Ingmar Høgøy følgjer med. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Norce forskar Algedyrkaren legg ikkje skjul på at timillionarsanlegget på Kokstad berre er første steg på vegen. Målet er oppskalering til storindustri. Gründeren ser for seg at lukka anlegg i sjø, som produserer fleire millionar tonn algar, er framtida på Vestlandet. For å få dette til trengst mykje kapital, men dette må også til for at algane skal få ein konkurransedyktig pris. Mykje av forskingsarbeidet på algar går føre seg i Norce i Bergen. Her jobbar forskingsassistent Hanna Böpple med knallgrøne algar som sirkulerer i kunstig lys. Miljøengasjement gjorde at den tyske studenten har satsa på algeforsking. No er ho med i eit prosjekt som forskar på algar i fiskefôr. – Vi har tilsett så seks prosent algar i laksefôret, og resultatet er lovande, seier Böpple. DYRKING: Norce dyrkar algar til forsking på Marineholmen. Dei forskar også ved eit større anlegg som Universitetet i Bergen har på Mongstad. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen – Menneskemat? Ho fortel at fisken blei raud i kjøtet og fekk mykje omega-3 av fôr som vart tilsett algen Nannochloropsis. Dette er også algen som skal dyrkast i anlegget på Kokstad. – Korleis kan de vera trygge på at det er denne algen, og ikkje ein giftig variant de får? – Dette blir ein monokultur i eit lukka system. Vi dyrkar opp den rette typen algar, slik at vi har eit sikkert utgangspunkt, seier Høgøy. Han fortel at ein viktig faktor i produksjonen av desse eincella organismane er å bruka rett type lys. – Kan algar også brukast direkte som menneskeføde? – Det kan dei, og dess lengre ned i næringskjeda vi kjem, dess betre er det, seier gründeren. Han trur algane til dømes vil ha ei stor framtid som fôr i oppdrett av muslingar og skjel. PROSESS: Slik illustrerer Bir anlegget på Postens tomt på Kokstad. Foto: Bir Problemløysing I prosjektet på Kokstad løyser Bir fleire problem. Så langt er trevirket, som selskapet samlar inn, blitt kverna opp og skipa ut til Sverige og Finland. Virket kan ikkje brennast i omnen i Rådalen, fordi den er konstruert for matavfall og mykje fukt. Med trevirke blir temperaturen for høg. No får verksemda nytta denne ressursen lokalt. I andre delar av landet blir det bygd biogassanlegg i tilknyting til avfallsplassar. Dette er ikkje eit alternativ for Bir, då jordbruket på Vestlandet ikkje har bruk for restproduktet som då oppstår. Dette kan jordbruket austpå nytta til gjødsel. Dermed er Bir på utkikk etter alternativ utnytting av biologisk avfall. No kan det altså bli algemat på Kokstad. The post Algar skal eta boss, reinsa røyk for CO? og bli til laksefôr appeared first on SYSLA.